2 Krønikebok 7:3
Og alle Israels barn så på da ilden kom ned, og Herrens herlighet var over huset. De bøyde seg med ansiktet mot jorden på steingulvet, tilba, og takket Herren med ordene: «For han er god, for hans miskunn varer evig.»
Og alle Israels barn så på da ilden kom ned, og Herrens herlighet var over huset. De bøyde seg med ansiktet mot jorden på steingulvet, tilba, og takket Herren med ordene: «For han er god, for hans miskunn varer evig.»
Da alle Israels barn så hvordan ilden kom ned og Herrens herlighet over huset, bøyde de seg med ansiktet mot jorden på steingulvet, tilba og priste Herren og sa: For han er god; for hans miskunn varer evig.
Alle israelittene så at ilden kom ned og Herrens herlighet over tempelet. De bøyde seg med ansiktet til jorden på steingulvet, kastet seg ned og priste Herren: «Han er god, hans miskunn varer evig.»
Da alle israelittene så at ilden kom ned og Herrens herlighet var over huset, falt de på kne med ansiktet mot jorden på steingulvet. De tilba og lovet Herren: «For han er god, hans miskunn varer evig.»
Alle Israels barn så ilden falle, og Herrens herlighet var over huset. Da bøyde de seg med ansiktet mot jorden på steingulvet, tilbad Herren og lovpriste ham, for han er god, og hans miskunn varer til evig tid.
Da alle Israels barn så hvordan ilden kom ned og Herrens herlighet var over huset, bøyde de seg med ansiktene mot jorden på stenhellen og tilba og priste Herren og sa: "For Han er god; Hans miskunn varer til evig tid."
Og da hele Israels barn så hvordan ilden kom ned, og HERRENS herlighet var over huset, bøyde de seg med ansiktet mot bakken og tilbad, og lovpriste HERREN og sa: For han er god; for hans miskunn varer evig.
Da alle Israels barn så ilden falle ned og Herrens herlighet over huset, bøyde de seg med ansiktet mot jorden, tilba og takket Herren, for han er god og hans miskunn varer evig.
Da så alle Israels barn ilden falle ned og Herrens herlighet over huset. De bøyde seg med ansiktet mot jorden på steingulvet, tilba og lovet Herren, for han er god, og hans miskunnhet varer evig.
Og da alle israelittene så hvordan ilden kom ned og Herrens herlighet over tempelet, bøyde de seg med ansiktene mot jorden på steinbelegget og tilba, og priste Herren, idet de sa: For han er god, hans miskunn varer evig.
Da alle Israels barn så hvordan ilden steg ned og at Herrens herlighet dekket huset, falt de med ansiktene mot jorden på fortauet, tilba og lovpriste Herren, og sa: «For han er god; hans barmhjertighet varer evig.»
Og da alle israelittene så hvordan ilden kom ned og Herrens herlighet over tempelet, bøyde de seg med ansiktene mot jorden på steinbelegget og tilba, og priste Herren, idet de sa: For han er god, hans miskunn varer evig.
Alle Israels barn så hvordan ilden kom ned og Herrens herlighet hvilte over templet. De bøyde seg ned med ansiktet mot bakken på den flisebelagte golvflaten, tilbad og lovet Herren, for han er god, og hans miskunnhet varer til evig tid.
When all the Israelites saw the fire come down and the glory of the LORD on the temple, they bowed down with their faces to the ground on the pavement and worshiped, giving thanks to the LORD, saying, "He is good; His love endures forever."
Alle Israels barn så ilden komme ned og Herrens herlighet over huset. De falt ned med ansiktet mot jorden på steingulvet, tilba og takket Herren, for han er god, hans miskunn varer til evig tid.
Der alle Israels Børn saae Ilden nedfalde og Herrens Herlighed over Huset, da bøiede de sig ned med Ansigterne til Jorden mod Gulvet, og tilbade og takkede Herren, at han er god, at hans Miskundhed er evindelig.
And when all the children of Israel saw how the fire came down, and the glory of the LORD upon the house, they bowed themselves with their faces to the ground upon the pavement, and worshipped, and praised the LORD, saying, For he is good; for his mercy endureth for ever.
Da hele Israel så hvordan ilden kom ned, og Herrens herlighet over huset, bøyde de seg med ansiktene mot jorden på brolegningen og tilba og priste Herren og sa: «For han er god; hans miskunn varer evig.»
And when all the children of Israel saw how the fire came down, and the glory of the LORD upon the house, they bowed with their faces to the ground on the pavement, and worshiped and praised the LORD, saying, For He is good; for His mercy endures forever.
And when all the children of Israel saw how the fire came down, and the glory of the LORD upon the house, they bowed themselves with their faces to the ground upon the pavement, and worshipped, and praised the LORD, saying, For he is good; for his mercy endureth for ever.
Alle Israels barn så på da ilden kom ned, og da Yahwehs herlighet var over huset; og de bøyde seg med ansiktet til jorden på steinhellen og tilba, og takket Yahweh, og sa: For han er god; for hans miskunnhet varer evig.
Og alle Israels barn så ilden stige ned og Herrens herlighet over huset. De bøyde seg med ansiktene mot jorden på steinbrolegningen og tilbad og priste Herren, for han er god, og hans miskunnhet varer til evig tid.
Og hele Israel så på mens ilden kom ned, og Herrens herlighet var på huset; og de bøyde seg ned på knærne, med ansiktet mot jorden, og tilba og priste Herren og sa: Han er god, for hans miskunn varer til evig tid.
And all the children{H1121} of Israel{H3478} looked{H7200} on, when the fire{H784} came down,{H3381} and the glory{H3519} of Jehovah{H3068} was upon the house;{H1004} and they bowed{H3766} themselves with their faces{H639} to the ground{H776} upon the pavement,{H7531} and worshipped,{H7812} and gave thanks{H3034} unto Jehovah,{H3068} [saying], For he is good;{H2896} for his lovingkindness{H2617} [endureth] for ever.{H5769}
And when all the children{H1121} of Israel{H3478} saw{H7200}{(H8802)} how the fire{H784} came down{H3381}{(H8800)}, and the glory{H3519} of the LORD{H3068} upon the house{H1004}, they bowed{H3766}{(H8799)} themselves with their faces{H639} to the ground{H776} upon the pavement{H7531}, and worshipped{H7812}{(H8691)}, and praised{H3034}{(H8687)} the LORD{H3068}, saying, For he is good{H2896}; for his mercy{H2617} endureth for ever{H5769}.
And all the children of Israel sawe the fyre fall downe, and the glory of the LORDE ouer the house: and they fell on their knees wt their faces to the grounde vpon the pauement, and worshipped, and gaue thankes vnto the LORDE, because he is gracious, and because his mercy endureth for euer.
And when all the children of Israel saw the fire, and the glory of the Lord come downe vpon the house, they bowed themselues with their faces to the earth vpon the pauement, and worshipped and praysed the Lord, saying, For he is good, because his mercy lasteth for euer.
And when al the children of Israel saw howe the fire and the glorie of the Lord came downe vpon the house, they fell downe flat vpon their faces to the earth vpon the pauement, and worshipped and confessed vnto the lord, That he is gracious, and that his mercie lasteth euer.
And when all the children of Israel saw how the fire came down, and the glory of the LORD upon the house, they bowed themselves with their faces to the ground upon the pavement, and worshipped, and praised the LORD, [saying], For [he is] good; for his mercy [endureth] for ever.
All the children of Israel looked on, when the fire came down, and the glory of Yahweh was on the house; and they bowed themselves with their faces to the ground on the pavement, and worshiped, and gave thanks to Yahweh, [saying], For he is good; for his loving kindness endures for ever.
And all the sons of Israel are looking on the descending of the fire, and the honour of Jehovah on the house, and they bow -- faces to the earth -- on the pavement, and do obeisance, and give thanks to Jehovah, for good, for to the age `is' His kindness.
And all the children of Israel looked on, when the fire came down, and the glory of Jehovah was upon the house; and they bowed themselves with their faces to the ground upon the pavement, and worshipped, and gave thanks unto Jehovah, [saying], For he is good; for his lovingkindness [endureth] for ever.
And all the children of Israel were looking on when the fire came down, and the glory of the Lord was on the house; and they went down on their knees, with their faces to the earth, worshipping and praising the Lord, and saying, He is good; for his mercy is unchanging for ever.
All the children of Israel looked on, when the fire came down, and the glory of Yahweh was on the house; and they bowed themselves with their faces to the ground on the pavement, and worshiped, and gave thanks to Yahweh, [saying], "For he is good; for his loving kindness endures for ever."
When all the Israelites saw the fire come down and the LORD’s splendor over the temple, they got on their knees with their faces downward toward the pavement. They worshiped and gave thanks to the LORD, saying,“Certainly he is good; certainly his loyal love endures!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11 De sang vekselsang og lovpriste og takket Herren og sa: For han er god, og hans miskunn varer til evig tid over Israel. Hele folket ropte høyt av glede da de lovpriste Herren, fordi grunnvollen til Herrens hus var lagt.
1 Da Salomo var ferdig med å be, kom det ild ned fra himmelen og fortærte brennofferet og ofrene, og Herrens herlighet fylte huset.
2 Prestene kunne ikke gå inn i Herrens hus, for Herrens herlighet fylte Herrens hus.
13 Det skjedde, da trompetblåserne og sangerne som én lød for å bli hørt med å prise og takke Herren; og da de løftet sin røst sammen med trompeter og cymbaler og musikkinstrumenter og priste Herren med ordene: Han er god; for hans miskunnhet varer evig, da ble huset fylt med en sky, Herrens hus,
14 slik at prestene ikke kunne stå for å tjene på grunn av skyen, for Herrens herlighet fylte Guds hus.
23 Og Moses og Aron gikk inn i møteteltet, og da de kom ut igjen, velsignet de folket, og Herrens herlighet åpenbarte seg for hele folket.
24 Og det kom ild fra Herren og fortærte brennofferet og fettet på alteret, og da hele folket så det, ropte de høyt og kastet seg ned på ansiktene sine.
4 Deretter ofret kongen og hele folket offer for Herren.
38 Da falt Herrens ild og fortærte brennofferet, veden, steinene og støvet, og slikket opp vannet i grøften.
39 Da hele folket så det, falt de på sitt ansikt og sa: Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!
1 Pris Herren, for han er god; Hans miskunn varer evig.
3 Kongen vendte ansiktet mot folket og velsignet hele Israels forsamling: og hele Israels forsamling sto.
17 Synet av Herrens herlighet var som en fortærende ild på toppen av fjellet for Israels barns øyne.
1 Lov Herren! Gi takk til Herren, for han er god; for hans miskunn varer evig.
34 Gi takk til Herren, for han er god, for hans miskunnhet varer evig.
29 Gi takk til Herren, for han er god; for hans miskunn varer evig.
31 Folket trodde, og da de hørte at Herren hadde besøkt Israels barn og sett deres nød, bøyde de seg ned og tilba.
10 Når prestene kom ut av det hellige stedet, fylte skyen Herrens hus.
11 Prestene kunne ikke stå der for å gjøre tjeneste på grunn av skyen, for Herrens herlighet fylte Herrens hus.
6 Prestene sto på sine plasser, og levittene med Herrens musikkinstrumenter, som kong David hadde laget for å takke Herren, for «hans miskunn varer evig», mens David lovpriste gjennom deres tjeneste. Prestene blåste i trompeter foran dem, og hele Israel sto.
7 Jeg vil nevne Herrens kjærlighet og Herrens pris, alt det Herren har gitt oss, den store godhet mot Israels hus, som han har gitt dem etter sin nåde og overfloden av sin kjærlighet.
29 Da brennofferet var fullført, knelte kongen og alle med ham i tilbedelse.
30 Kongen Hiskia og fyrstene befalte levittene å synge lovsanger til Herren med Davids og seeren Asafs ord. De sang lovsanger med glede, bøyde seg og tilba.
1 Takk Herren, for han er god; for hans miskunn varer evig.
18 Josjafat bøyde hodet med ansiktet mot jorden, og hele Juda og innbyggerne i Jerusalem falt ned foran Herren og tilba Herren.
6 Himmelen forkynner hans rettferdighet, og alle folk ser hans herlighet.
1 Gi takk til Herren, for han er god; for hans miskunn varer evig.
2 Israel skal nå si: Hans miskunn varer evig.
3 Arons hus skal nå si: Hans miskunn varer evig.
3 Og den ene ropte til den andre: Hellig, hellig, hellig er Herren, hærskarenes Gud; hele jorden er full av hans herlighet.
6 Og Esra velsignet Herren, den store Gud. Og hele folket svarte: Amen, Amen, mens de løftet opp hendene; og de bøyde hodene og tilbad Herren med ansiktene mot jorden.
3 Lovsyng Herren, for Herren er god; syng lovsanger til hans navn, for det er skjønt.
14 Og kongen vendte sitt ansikt mot hele Israels forsamling og velsignet dem, mens hele Israels forsamling sto.
2 For hans kjærlighet er stor mot oss; og Herrens sannhet varer evig. Lovsyng Herren.
36 Lovet være Herren, Israels Gud, fra evighet til evighet. Da sa alt folket: Amen, og priste Herren.
6 Moses og Aron gikk bort fra menighetens nærvær til inngangen til møteteltet og falt ned på sine ansikter. Herrens herlighet viste seg for dem.
10 Men hele menigheten truet med å steine dem. Da viste Herrens herlighet seg i sammenkomstens telt for alle Israels barn.
11 Og førte Israel ut fra dem; for hans miskunn varer evig.
14 og han sa: Å, Herre, Israels Gud, det finnes ingen Gud som deg, i himmelen eller på jorden; du som holder pakten og barmhjertigheten med dine tjenere, de som vandrer for deg av hele sitt hjerte;
10 Og hele folket så skystøtten stå ved inngangen til teltet, og hele folket reiste seg og tilba, hver ved inngangen til sitt telt.
27 Ære og majestet er foran ham, styrke og glede finnes der han er.
2 Velsignet være Herrens navn fra nå og for alltid.
3 Fra soloppgang til solnedgang skal Herrens navn lovprises.
27 Så sto prestene, levittene, opp og velsignet folket. Deres røst ble hørt, og deres bønn nådde hans hellige sted, til himmelen.
8 Moses bøyde seg raskt til jorden og tilba.
5 Levittene, Jeshua, Kadmiel, Bani, Hashabneja, Sherebja, Hodia, Shebanja og Petaja, sa: Reis deg og pris Herren din Gud fra evighet til evighet; og velsignet være ditt herlige navn, opphøyd over all velsignelse og lov.
27 Velsignet være Herren, våre fedres Gud, som har lagt en slik tanke som dette i kongens hjerte, for å forskjønne Herrens hus som er i Jerusalem;
20 David sa til hele forsamlingen: Nå, velsign Herren deres Gud. Og hele forsamlingen velsignet Herren, deres fedres Gud, og bøyde hodene og tilba Herren og kongen.
3 Hans gjerning er full av ære og majestet, og hans rettferdighet varer evig.
10 De så Israels Gud, og under hans føtter var det som et gulv av safirsten, og som selve himmelen i klarhet.