2 Korinterbrev 3:7
Men hvis dødens tjeneste, innskrevet og risset på steiner, kom med herlighet, slik at Israels barn ikke kunne se fast på ansiktet til Moses på grunn av herligheten i hans ansikt som var på vei bort,
Men hvis dødens tjeneste, innskrevet og risset på steiner, kom med herlighet, slik at Israels barn ikke kunne se fast på ansiktet til Moses på grunn av herligheten i hans ansikt som var på vei bort,
Men om dødens tjeneste, skrevet og inngravert på steintavler, kom med herlighet, så Israels barn ikke kunne feste blikket på ansiktet til Moses på grunn av glansen i ansiktet hans – den glansen som skulle forsvinne:
Når tjenesten som fører til død, med bokstaver hogd i stein, kom med herlighet, slik at israelittene ikke kunne feste blikket på ansiktet til Moses på grunn av glansen i ansiktet hans, en glans som ble borte,
Når tjenesten som fører til død, med bokstaver inngravert på steintavler, kom i herlighet, så Israels barn ikke kunne feste blikket på ansiktet til Moses på grunn av glansen i hans ansikt – en glans som ble borte –
Men hvis tjenesten for døden, skrevet og gravert på steiner, var herlig, slik at Israels barn ikke kunne se fast på Mooses' ansikt på grunn av den herlighet som ble borte,
Men dersom tjenesten med døden, skrevet med bokstaver på steiner, hadde ære, slik at Israels barn ikke kunne se på Mozes' ansikt på grunn av den æren som strålte fra hans ansikt; som ble tatt bort.
Men hvis døds-tjenesten, skrevet og inngravert i steiner, var herlig, slik at Israels barn ikke kunne se på Moses' ansikt på grunn av den kortvarige herligheten, som skulle bli borte,
Hvis bokstavens tjeneste, som resulterer i død og var inngravert på steiner, skjedde i herlighet slik at Israels barn ikke kunne se på ansiktet til Moses på grunn av hans ansikts herlighet, som likevel skulle forsvinne,
Men hvis dødens tjeneste, som var inngravert i steiner, var så herlig at Israels barn ikke kunne se fast på Moses sitt ansikt for herligheten i hans ansikt, hvilken herlighet som skulle forsvinne:
Hvis dødens tjeneste inngravert i stein kom i herlighet, så mye at Israels barn ikke kunne se inn i ansiktet til Moses på grunn av hans ansikts herlighet, som går bort,
Men hvis dødens tjeneste, inngravert i stein, var så herlig at Israels barn ikke kunne se fast på ansiktet til Moses på grunn av hans ansikts herlighet, som skulle opphøre,
Men om tjenesten under dødens pakt, skrevet og inngravert i steiner, var herlig, slik at Israels barn ikke kunne stirre uavbrutt på Moses’ ansikt på grunn av den praktfullheten i hans utstråling, en herlighet som likevel skulle bortfalle:
Men hvis dødens tjeneste, som var skrevet og inngravert på steiner, var så herlig at Israels barn ikke kunne se direkte på Moses’ ansikt på grunn av stråleglansen, som dog var en herlighet som skulle forsvinne,
Men hvis dødens tjeneste, som var skrevet og inngravert på steiner, var så herlig at Israels barn ikke kunne se direkte på Moses’ ansikt på grunn av stråleglansen, som dog var en herlighet som skulle forsvinne,
Om tjenesten som fører til død, som ble inngravert med bokstaver på stein, kom med slik herlighet at Israels barn ikke kunne se fast på Mose ansikt på grunn av hans ansikts forbigående glans,
If the ministry of death, carved in letters on stone, came with such glory that the Israelites could not look intently at Moses’ face because of its glory, which was passing away,
Hvis tjenesten som førte til død, med bokstaver skrevet på steintavler, kom med slik herlighet at Israels barn ikke kunne se fast på ansiktet til Moses på grunn av herligheten i hans ansikt, som ble borte,
Men dersom den dødbringende Bogstavs Tjeneste, som var indgraven i Stene, skede i Herlighed, saa at Israels Børn ikke kunde betragte Mose Ansigt formedelst hans Ansigts Herlighed, som dog skulde forsvinde,
But if the ministration of death, written and engraven in stones, was glorious, so that the children of Israel could not stedfastly behold the face of Moses for the glory of his countenance; which glory was to be done away:
Hvis tjenesten som fører til død, ved bokstaver gravert på steiner, var så herlig at Israels barn ikke kunne se ufravendt på ansiktet til Moses på grunn av glansen, som nå forsvinner,
But if the ministry of death, written and engraved on stones, was glorious, so that the children of Israel could not steadily behold the face of Moses because of the glory of his countenance; which glory was to be done away:
But if the ministration of death, written and engraven in stones, was glorious, so that the children of Israel could not stedfastly behold the face of Moses for the glory of his countenance; which glory was to be done away:
Men om tjenesten som førte til død, skrevet med inngraveringer på steiner, kom med herlighet, slik at Israels barn ikke kunne se fast på ansiktet til Moses på grunn av glansen i hans ansikt, som ble borte,
Hvis dødens tjeneste, som ble hogget i steinbokstaver, kom i herlighet, slik at Israels barn ikke kunne se fast på Mose ansikt på grunn av glansen som snart skulle bort,
For hvis tjenesten av loven, som gir død, innskrevet på steintavler, kom med herlighet, slik at Israels barn måtte vende øynene bort fra Moses' ansikt på grunn av stråleglansen, en herlighet som bare var i en tid:
But{G1161} if{G1487} the ministration{G1248} of death,{G1722} written,{G1121} [and] engraven{G1795} on{G1722} stones,{G3037} came{G1096} with{G1722} glory,{G1391} so that{G5620} the children{G5207} of Israel{G2474} could{G1410} not{G3361} look{G816} stedfastly upon{G1519} the face{G4383} of Moses{G3475} for{G1223} the glory{G1391} of his{G846} face;{G4383} which{G3588} [glory] was passing away:{G2673}
But{G1161} if{G1487} the ministration{G1248} of death{G2288}, written{G1722}{G1121} and engraven{G1795}{(G5772)} in{G1722} stones{G3037}, was{G1096}{(G5675)} glorious{G1722}{G1391}, so{G5620} that the children{G5207} of Israel{G2474} could{G1410}{(G5738)} not{G3361} stedfastly behold{G816}{(G5658)} the face{G1519}{G4383} of Moses{G3475} for{G1223} the glory{G1391} of his{G846} countenance{G4383}; which{G3588} glory was to be done away{G2673}{(G5746)}:
Yf the ministracion of deeth thorow the letters figured in stones was glorious so yt the chyldren of Israel coulde not beholde the face of Moses for the glory of his countenauce (which glory neverthelesse is done awaye)
But yf the mynistracion yt kylleth thorow the letter, and was figured in stones, was glorious, so that the childre of Israel mighte not beholde the face of Moses, for ye clearnesse of his countenauce, (which glory neuertheles is done awaye)
If then the ministration of death written with letters and ingrauen in stones, was glorious, so that the children of Israel coulde not beholde the face of Moses, for the glorie of his countenance (which glorie is done away.)
Yf the ministration of death, through the letters figured in stones, was in glorie, so that the chyldren of Israel coulde not beholde the face of Moyses, for the glorie of his countenaunce, whiche glorie is done away:
But if the ministration of death, written [and] engraven in stones, was glorious, so that the children of Israel could not stedfastly behold the face of Moses for the glory of his countenance; which [glory] was to be done away:
But if the service of death, written engraved on stones, came with glory, so that the children of Israel could not look steadfastly on the face of Moses for the glory of his face; which was passing away:
and if the ministration of the death, in letters, engraved in stones, came in glory, so that the sons of Israel were not able to look stedfastly to the face of Moses, because of the glory of his face -- which was being made useless,
But if the ministration of death, written, [and] engraven on stones, came with glory, so that the children of Israel could not look stedfastly upon the face of Moses for the glory of his face; which [glory] was passing away:
For if the operation of the law, giving death, recorded in letters on stone, came with glory, so that the eyes of the children of Israel had to be turned away from the face of Moses because of its glory, a glory which was only for a time:
But if the service of death, written engraved on stones, came with glory, so that the children of Israel could not look steadfastly on the face of Moses for the glory of his face; which was passing away:
The Greater Glory of the Spirit’s Ministry But if the ministry that produced death– carved in letters on stone tablets– came with glory, so that the Israelites could not keep their eyes fixed on the face of Moses because of the glory of his face(a glory which was made ineffective),
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8 hvordan skulle ikke da Åndens tjeneste være med herlighet?
9 For hvis fordømmelsens tjeneste hadde herlighet, hvor mye mer vil ikke rettferdighetens tjeneste overgå i herlighet?
10 For faktisk har det som var gjort herlig ikke vært så i denne sammenheng, på grunn av den herligheten som overgår.
11 For hvis det som forgår var med herlighet, mye mer er det som forblir i herlighet.
12 Siden vi da har et slikt håp, bruker vi stor frimodighet i tale,
13 og vi er ikke som Moses som la et slør over ansiktet sitt, slik at Israels barn ikke skulle se fast på slutten av det som forgikk.
14 Men deres sinn ble forherdet. For helt til denne dag ved lesningen av den gamle pakt forblir det samme sløret, uten at det er avslørt for dem at det er opphevet i Kristus.
15 Men likevel, til denne dag, når Moses blir lest, ligger et slør over deres hjerte.
16 Men når det vender seg til Herren, blir sløret tatt bort.
6 Han har også gjort oss tilstrekkelige som tjenere for en ny pakt; ikke av bokstaven, men av ånden. For bokstaven slår i hjel, men ånden gjør levende.
2 Dere er vårt brev, skrevet i våre hjerter, kjent og lest av alle mennesker.
3 Det blir gjort klart at dere er et brev fra Kristus, betjent av oss, skrevet ikke med blekk, men med den levende Guds Ånd; ikke på steintavler, men på tavler av kjøtthjerter.
33 Da Moses var ferdig med å tale til dem, la han et slør over ansiktet.
34 Men når Moses gikk inn for Herrens åsyn for å tale med ham, tok han sløret av til han gikk ut. Og når han kom ut, talte han til Israels barn alt det som var blitt befalt.
35 Og Israels barn så Moses' ansikt, at huden på Moses' ansikt skinte. Og Moses la sløret over ansiktet sitt igjen, til han gikk inn for å tale med Herren.
18 Men vi alle, med utilslørt ansikt, ser som i et speil Herrens herlighet, blir forvandlet til det samme bildet, fra herlighet til herlighet, akkurat som ved Herrens Ånd.
6 Men nå er vi løst fra loven, ved at vi er døde for det som holdt oss fanget, så vi tjener i Åndens nyhet og ikke i bokstavens gammelhet.
7 Hva skal vi si da? Er loven synd? Slett ikke. Likevel hadde jeg ikke kjent synden uten ved loven; for jeg hadde ikke visst om begjæringen uten at loven sa: Du skal ikke begjære.
29 Da Moses kom ned fra Sinaifjellet med de to vitnesbyrdstablene i hånden, visste han ikke at huden på ansiktet hans skinte etter at han hadde talt med Herren.
30 Da Aron og alle Israels barn så Moses, se, huden på hans ansikt skinte. Og de var redde for å nærme seg ham.
10 Men hele menigheten truet med å steine dem. Da viste Herrens herlighet seg i sammenkomstens telt for alle Israels barn.
6 For Gud, som sa: Lys skal skinne fram fra mørket, har latt det skinne i våre hjerter, for å gi kunnskapens lys om Guds herlighet i Jesu Kristi ansikt.
7 Men vi har denne skatten i leirkar, for at den overveldende kraften skal være fra Gud og ikke fra oss selv.
5 de tjener en avbildning og skygge av de himmelske ting, slik Moses ble advart av Gud da han skulle lage tabernaklet: "Se til," sa han, "at du gjør alt etter det forbildet som ble vist deg på fjellet."
6 Men nå har han fått en så mye høyere tjeneste, fordi han også er mellommann i en bedre pakt, som er grunnlagt på bedre løfter.
7 For hvis den første pakten hadde vært uten feil, ville det ikke vært behov for en ny.
13 Har da det som var godt, blitt død for meg? På ingen måte. Men synden gjorde dette, slik at den kunne bli åpenbart som synd ved å forvolde meg død gjennom det som var godt; slik at synden kunne bli overmåte syndig ved budet.
16 Herrens herlighet hvilte på Sinai-fjellet, og skyen dekket det i seks dager. Og på den syvende dagen ropte han til Moses fra skyen.
17 Synet av Herrens herlighet var som en fortærende ild på toppen av fjellet for Israels barns øyne.
38 Dette er han som var i menigheten i ørkenen sammen med engelen som talte til ham på Sinai-fjellet, og sammen med våre fedre, og han mottok levende ord for å gi til oss.
10 Og budet, som var ment å gi liv, viste seg å gi meg død.
12 Så døden virker i oss, men livet i dere.
6 Og Moses sa: Dette er det som Herren har befalt dere å gjøre, så skal Herrens herlighet åpenbare seg for dere.
13 Når han sier: "En ny pakt," har han gjort den første gammel. Og det som blir gammelt og eldes, er nær ved å forsvinne.
17 For loven ble gitt ved Moses; nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus.
1 Derfor, siden vi har denne tjenesten, fordi vi har fått miskunn, mister vi ikke motet.
2 Og han ble forvandlet foran dem; ansiktet hans skinte som solen, og klærne hans ble hvite som lyset.
3 Og se, Moses og Elia viste seg for dem og snakket med ham.
18 Og han ga til Moses, da han var ferdig med å tale med ham på Sinaifjellet, vitnesbyrdets to tavler, tavler av stein, skrevet med Guds finger.
20 For de kunne ikke bære det som ble befalt: Om til og med et dyr rører ved fjellet, skal det steines.
21 Og så fryktinngytende var synet at Moses sa: Jeg frykter meget og er meget forskrekket.
3 Og selv om vårt evangelium er tildekket, er det tildekket for dem som går fortapt.
18 For en tidligere befaling er blitt opphevet på grunn av dens svakhet og nytteløshet
3 La oss ikke gi noen grunn til anstøt i noe, så vår tjeneste ikke blir klandret.
21 Er loven da mot Guds løfter? På ingen måte! For hvis en lov var blitt gitt som kunne gi liv, da ville rettferdigheten virkelig komme av loven.
28 Den som avviser Mose lov, dør uten nåde ved to eller tre vitner:
3 For han er blitt ansett som verdig til mer ære enn Moses, i samme grad som den som bygger huset har mer ære enn selve huset.
1 Loven har bare en skygge av de gode ting som skal komme, ikke selve tingenes vesen. Derfor kan de samme ofrene som ofres år etter år aldri gjøre dem som trer frem fullkomne.
17 For vår letthet av trengsel, som er for et øyeblikk, virker for oss i overmål en evig tyngde av herlighet.
12 Vi anbefaler ikke oss selv igjen til dere, men gir dere anledning til å rose dere av oss, så dere kan ha noe å svare dem som roser seg av det ytre, og ikke av hjertet.