2 Samuel 12:16
David søkte derfor Gud for barnets skyld, og David fastet og gikk inn og lå på jorden hele natten.
David søkte derfor Gud for barnets skyld, og David fastet og gikk inn og lå på jorden hele natten.
David ba Gud for barnet; han fastet, gikk inn og lå hele natten på jorden.
David søkte Gud for gutten. Han fastet strengt, gikk inn og tilbrakte natten mens han lå på jorden.
David ba til Gud for barnet; han fastet og gikk inn og tilbrakte natten liggende på jorden.
David søkte Gud for gutten. Han fastet strengt og dro inn i huset og lå på jorden om natten.
David ba til Gud for barnet, og han fastet og gikk inn og la seg på jorden hele natten.
Derfor ba David Gud for barnet; og David fastet og gikk inn og lå hele natten på jorden.
David ba til Gud for barnet. Han fastet strengt og tilbrakte natten liggende på jorden.
David ba til Gud for barnet. Han fastet strengt, og når han kom hjem, lå han hele natten på bakken.
David ba derfor til Gud for barnet, og David fastet og gikk inn og lå hele natten på jorden.
David bad derfor til Gud for barnet; han fastet og lå hele natten på jorden.
David ba derfor til Gud for barnet, og David fastet og gikk inn og lå hele natten på jorden.
David ba til Gud for barnet. Han fastet, gikk inn og lå hele natten på bakken.
David pleaded with God for the child. He fasted and spent the nights lying on the ground in sackcloth.
David søkte Gud for guttenes skyld. Han fastet strengt og gikk inn og lå hele natten på jorden.
Og David søgte Gud for Drengen, og David fastede meget og gik ind og blev Natten over, og laae paa Jorden.
David therefore besought God for the child; and David fasted, and went in, and lay all night upon the earth.
David søkte derfor Gud for barnets skyld, og David fastet, gikk inn og lå hele natten på jorden.
David therefore pleaded with God for the child; and he fasted, and went in, and lay all night on the ground.
David therefore besought God for the child; and David fasted, and went in, and lay all night upon the earth.
David ba derfor til Gud for barnet; han fastet og lå natten igjennom på jorden.
David søkte Gud for barnet, og David fastet strengt. Han gikk inn og la seg på jorden hele natten.
Så ba David til Gud for barnet. Han fastet strengt og lå på jorden hele natten.
David{H1732} therefore besought{H1245} God{H430} for the child;{H5288} and David{H1732} fasted,{H6684} and went in,{H935} and lay{H7901} all night{H3885} upon the earth.{H776}
David{H1732} therefore besought{H1245}{(H8762)} God{H430} for the child{H5288}; and David{H1732} fasted{H6684}{(H8799)}{H6685}, and went in{H935}{(H8804)}, and lay{H7901}{(H8804)} all night{H3885}{(H8804)} upon the earth{H776}.
And Dauid besoughte God for the childe, and fasted, and wente in, and laie all nighte vpon the earth.
Dauid therefore besought God for the childe, and fasted and went in, and lay all night vpon the earth.
Dauid therefore besought God for the childe, and fasted, and went in, & laye all night vpon the earth.
David therefore besought God for the child; and David fasted, and went in, and lay all night upon the earth.
David therefore begged God for the child; and David fasted, and went in, and lay all night on the earth.
and David seeketh God for the youth, and David keepeth a fast, and hath gone in and lodged, and lain on the earth.
David therefore besought God for the child; and David fasted, and went in, and lay all night upon the earth.
So David made prayer to God for the child; and he took no food day after day, and went in and, stretching himself out on the earth, was there all night.
David therefore begged God for the child; and David fasted, and went in, and lay all night on the earth.
Then David prayed to God for the child and fasted. He would even go and spend the night lying on the ground.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17 De eldste i hans hus kom opp til ham og sto ved hans side for å reise ham opp fra jorden, men han ville ikke, heller ikke spiste han brød med dem.
18 På den syvende dagen døde barnet. Davids tjenere fryktet å fortelle ham at barnet var dødt, for de sa: Se, mens barnet ennå levde, talte vi til ham og han ville ikke høre vår stemme; hvordan kan vi da fortelle ham at barnet er dødt? Han vil gjøre noe galt.
19 Men da David så at hans tjenere hvisket sammen, forsto David at barnet var dødt. David sa til sine tjenere: Er barnet dødt? Og de sa: Han er død.
20 Da reiste David seg fra jorden, vasket seg, salvet seg og skiftet klær. Han gikk inn i Herrens hus og tilba. Så gikk han til sitt eget hus, og når han ba om det, satte de brød frem for ham, og han spiste.
21 Da sa hans tjenere til ham: Hva er det du har gjort? Du fastet og gråt for barnet mens det levde, men da barnet var dødt, reiste du deg og spiste brød.
22 Han sa: Mens barnet levde, fastet jeg og gråt, for jeg sa: Hvem vet om ikke Herren gir meg nåde, så barnet får leve?
23 Men nå er han død; hvorfor skulle jeg faste? Kan jeg bringe ham tilbake igjen? Jeg skal gå til ham, men han vil ikke vende tilbake til meg.
24 David trøstet sin kone Batsyba, og han gikk inn til henne og lå med henne. Hun fødte en sønn, og han ga ham navnet Salomo. Og Herren elsket ham.
13 Da sa David til Natan: Jeg har syndet mot Herren. Og Natan sa til David: Herren har også tatt bort din synd; du skal ikke dø.
14 Men fordi du ved denne gjerning har latt Herrens fiender få anledning til å spotte, skal også barnet som blir født deg, dø.
15 Deretter dro Natan til sitt hus. Og Herren slo barnet som Urias kone hadde født David, så det ble veldig sykt.
8 David sa til Uria: Gå hjem og vask føttene dine. Uria forlot kongens hus, og det ble sendt en gave fra kongen etter ham.
9 Men Uria sov ved inngangen til kongens hus sammen med alle sin herres tjenere og gikk ikke hjem.
10 Da de fortalte David at Uria ikke hadde gått hjem, sa David til Uria: Har du ikke kommet fra en reise? Hvorfor gikk du ikke hjem?
11 Uria svarte David: Arken, Israel og Juda bor i telt; min herre Joab og min herres tjenere ligger i leiren på marken. Skulle da jeg gå hjem for å spise, drikke og ligge med min kone? Så sant du lever, og så sant din sjel lever, jeg vil ikke gjøre det.
12 David sa til Uria: Bli her i dag også, så vil jeg la deg dra i morgen. Så ble Uria i Jerusalem den dagen og den neste.
13 David kalte ham til seg, og han spiste og drakk hos ham, og David gjorde ham full. Om kvelden gikk han ut for å legge seg blant sin herres tjenere, men han gikk ikke hjem.
14 Om morgenen skrev David et brev til Joab og sendte det med Uria.
11 Da grep David tak i klærne sine og rev dem i stykker, og det gjorde også alle mennene som var med ham.
12 De sørget, gråt og fastet til kvelden for Saul og hans sønn Jonatan, for Herrens folk og for Israel, fordi de var falt for sverdet.
31 Da reiste kongen seg og rev i stykker sine klær og la seg på bakken; og alle hans tjenere sto med klærne revet i stykker.
26 Da Uria, hennes mann, var død, sørget Uria's kone over mannen sin.
27 Da sørgetiden var over, sendte David bud etter henne og tok henne hjem til seg. Hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det David hadde gjort, mishaget Herren.
35 Hele folket kom for å få David til å spise mat mens det ennå var dag, men David sverget: «Måtte Gud gjøre slik mot meg og mer også, om jeg smaker mat eller noe annet før solen går ned.»
19 Og denne kvinnens barn døde om natten fordi hun lå på det.
20 Så sto hun opp ved midnatt og tok min sønn fra siden av meg mens din tjenerinne sov, og la ham i sitt fang, og la sitt døde barn i mitt fang.
20 Tjeneren tok ham og bar ham til moren. Gutten satt på fanget hennes til middagstid, og da døde han.
30 David gikk oppover Oljeberget, gråtende mens han gikk oppover, med tildekket hode, og han gikk barfot. Og alle de som var med ham tildekket også sine hoder, og de gikk opp gråtende.
3 David sendte bud og spurte om kvinnen. En sa: Er ikke dette Batseba, datteren til Eliam, kona til Uria, hetitten?
4 David sendte budbringerne sine, og hun kom til ham, og han lå med henne (for hun hadde renset seg fra sin urenhet). Så vendte hun tilbake til huset sitt.
5 Kvinnen ble gravid og sendte bud til David og sa: Jeg er med barn.
6 David sendte beskjed til Joab: Send meg Uria, hetitten. Og Joab sendte Uria til David.
17 David talte til Herren da han så engelen som slo folket, og sa: Se, jeg har syndet, og jeg har handlet dårlig; men hva har disse sauene gjort? La din hånd, jeg ber deg, være mot meg og mot min fars hus.
20 Så ropte han til Herren og sa: «Herre min Gud, har du også ført ulykke over denne enken jeg bor hos, ved å la hennes sønn dø?»
8 David sa til Gud: Jeg har syndet stort ved å gjøre dette, men ta nå bort din tjeners misgjerning, for jeg har handlet veldig uklokt.
10 Så sov David med sine fedre og ble gravlagt i Davids by.
34 Han la seg over gutten, munnen mot munnen, øynene mot øynene, hendene mot hendene. Så bøyde han seg over gutten, og guttens kropp ble varm.
25 David bygde der et alter for Herren og ofret brennoffer og fredsoffer. Så lot Herren seg formilde for landet, og pesten ble stanset i Israel.
41 Straks som gutten var gått, reiste David seg fra sør, falt på sitt ansikt til jorden og bøyde seg tre ganger. De kysset hverandre og gråt sammen, helt til David gråt høyt.
1 Kong David var nå gammel og opp i årene, og de dekket ham med klær, men han ble ikke varm.
17 David holdt denne klagesangen over Saul og over Jonatan, hans sønn.
3 Men samme natt kom Guds ord til Natan og sa:
16 David løftet øynene og så Herrens engel stå mellom himmel og jord, med et løftet sverd i hånden, rettet mot Jerusalem. Da falt David og de eldste, kledd i sekkestrie, på sine ansikter.
11 Da David sto opp om morgenen, kom Herrens ord til profeten Gad, Davids seer, og sa:
31 David sa til Joab og hele folket som var med ham: «Riv klærne deres, ta på dere sekkestrie, og sørg foran Abner.» Og kong David fulgte båren.
28 Da svarte kong David: Kall til meg Batseba! Hun kom inn for kongen og sto foran ham.
21 Da David kom til Ornan, så Ornan David, gikk ut fra treskeplassen og bøyde seg for David med ansiktet mot jorden.
32 Da Elisja kom inn i huset, så han gutten ligge død på sengen hans.
13 Men når de var syke, bar jeg sekkestrie og plaget min sjel med faste; mine bønner kom tilbake til meg selv.
37 Men Absalom flyktet, og dro til Talmai, Ammihurs sønn, kongen av Gesjur. Og David sørget over sin sønn hver dag.