2 Samuelsbok 15:22

Norsk oversettelse av ASV1901

David sa til Ittai: "Gå og pass over." Så passerte Ittai fra Gat over, og alle hans menn, og alle de små barna som var med ham.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    23Hele landet gråt med høy røst da folket passerte; og også kongen passerte over Kedron-elven, og hele folket passerte over mot ødemarken.

    24Da kom også Sadok, og alle levittene med ham, og de bar Guds paktsark, og de satte ned Guds ark. Og Abiatar gikk opp, inntil alle folket hadde gått ut av byen.

  • 81%

    17Kongen dro ut, og hele folket fulgte ham, og de stanset i Bet-Merhak.

    18Alle hans tjenere passerte foran ham; og alle keretittene, peletittene og gittittene, seks hundre menn som fulgte ham fra Gat, gikk foran kongen.

    19Kongen sa da til Ittai fra Gat: "Hvorfor går du også med oss? Vend tilbake og bli hos kongen, for du er en utlending og i landflyktighet, vend tilbake til ditt sted."

    20Du kom jo bare i går, og i dag skal jeg få deg til å flakke omkring med oss? Når jeg selv må gå hvor jeg kan, vend tilbake og ta dine brødre med deg; måtte barmhjertighet og sannhet være med deg."

    21Ittai svarte kongen og sa: "Så sant Herren lever, og så sant min herre kongen lever, der hvor min herre kongen er, enten det er til død eller liv, der vil også din tjener være."

  • 78%

    20Absaloms tjenere kom til kvinnen i huset; og de sa: Hvor er Ahimaas og Jonathan? Kvinnen sa til dem: De har gått over bekken. Og da de lette og ikke kunne finne dem, vendte de tilbake til Jerusalem.

    21Da de var gått, kom de opp fra brønnen, og gikk og fortalte kong David; de sa til David: Stå opp, og dra raskt over vannet, for slik har Ahitofel rådet mot dere.

    22Så sto David opp, og alt folket som var med ham, og de gikk over Jordan: da det ble morgenlys, var det ingen av dem som ikke hadde gått over Jordan.

  • 75%

    2Og David sendte ut folket: en tredjedel under Joabs ledelse, en tredjedel under Abisjai, Serujas sønn og Joabs bror, og en tredjedel under Ittai fra Gat. Og kongen sa til folket, Jeg vil gå med dere også.

    3Men folket sa, Du skal ikke gå med, for om vi flykter, bryr de seg ikke om oss; heller ikke om halvparten av oss dør, vil de bry seg om oss; men du er verdt ti tusen av oss. Derfor er det bedre at du er klar til å hjelpe oss fra byen.

  • 24David kom til Mahanaim. Absalom krysset Jordan med alle Israels menn som var med ham.

  • 2David sto opp, og han og de seks hundre mennene som var med ham, dro til Akisj, sønnen av Maok, kongen av Gat.

  • 30David gikk oppover Oljeberget, gråtende mens han gikk oppover, med tildekket hode, og han gikk barfot. Og alle de som var med ham tildekket også sine hoder, og de gikk opp gråtende.

  • 72%

    17Det var tusen menn fra Benjamin med ham, og Siba, Sauls tjeners husstands tjener, med sine femten sønner og tjue tjenere; de krysset Jordan foran kongen.

    18En fergebåt kom over for å føre kongens hus over og gjøre det han ønsket. Shimei, Gers sønn, falt ned foran kongen da han hadde krysset Jordan.

  • 72%

    37La meg vende tilbake, så jeg kan dø i min egen by, ved min fars og mors grav. Men se, din tjener Kimham; la ham gå med min herre kongen, og gjør med ham hva som er godt i dine øyne.

    38Kongen svarte: Kimham skal gå over med meg, og jeg vil gjøre for ham det som synes godt for deg. Alt du ønsker av meg, skal jeg gjøre for deg.

    39Og alt folket gikk over Jordan, og kongen gikk over, og kongen kysset Barzillai og velsignet ham; og han vendte tilbake til sitt eget sted.

    40Så gikk kongen over til Gilgal, og Kimham gikk med ham. Hele Judas folk og også halve Israels folk hadde brakt kongen over.

  • 71%

    12Så vendte Davids unge menn om, gikk tilbake og fortalte ham alt dette.

    13David sa til sine menn: Spenn hvert mann sitt sverd! Så spente de hver sitt sverd, og David spente også sitt sverd; og omkring fire hundre mann fulgte David, mens to hundre ble igjen ved bagasjen.

  • 33David sa til ham: "Hvis du følger meg, vil du være til byrde for meg.

  • 16Nå, send raskt og fortell David, og si: Ikke bli her ved vadestedene i ørkenen i natt, men gå over, ellers blir kongen oppslukt og alt folket som er med ham.

  • 2Filisternes herrer marsjerte med hundre- og tusentall, og David og hans menn fulgte bak sammen med Akisj.

  • 70%

    14David sa til alle sine tjenere som var med ham i Jerusalem: "Reis dere, la oss flykte, ellers slipper ingen av oss unna Absalom. Skynd dere å dra, for han kan haste seg hit og føre ulykke over oss og slå byen med sverd."

    15Kongens tjenere sa til ham: "Se, dine tjenere er rede til å gjøre hva min herre kongen velger."

  • 20Men en av sønnene til Ahimelek, sønn av Ahitub, ved navn Abjatar, slapp unna og flyktet til David.

  • 21Da David kom til de to hundre mennene som var for svake til å følge ham og som ble igjen ved Besor-bekken, gikk de ut for å møte David og folket som var med ham. Da David nærmet seg folket, hilste han dem vennlig.

  • 15Så vendte kongen tilbake og kom til Jordan. Og Juda kom til Gilgal for å møte kongen og føre ham over Jordan.

  • 31Barzillai, gileaditten, kom ned fra Rogelim; han gikk over Jordan med kongen for å følge ham over.

  • 22David lot sin bagasje bli hos bagasjevokteren, løp til hæren, og hilste sine brødre.

  • 15Absalom og alle folket, Israels menn, kom til Jerusalem, og Ahitofel var med ham.

  • 1David dro derfor bort derfra og flyktet til hulen ved Adullam. Da brødrene hans og hele hans fars hus hørte det, dro de dit til ham.

  • 5Og kongen ga Joab og Abisjai og Ittai befaling og sa, Vær skånsom mot den unge mannen Absalom for min skyld. Og hele folket hørte da kongen befalte om Absalom.

  • 3Og David dro derfra til Mizpeh i Moab og sa til Moabs konge: La min far og min mor få komme og være hos dere til jeg vet hva Gud vil gjøre for meg.

  • 13Så gikk David over til den andre siden og stod på toppen av fjellet langt borte fra dem, med stor avstand mellom dem;

  • 4David sa til ham: Hvordan gikk det? Jeg ber deg, fortell meg. Han svarte: Folket har rømt fra slaget, mange er falt og døde, og Saul og hans sønn Jonatan er også døde.

  • 19David gikk opp i henhold til Gads ord, som Herren hadde befalt.

  • 2Da spurte David Herren og sa: «Skal jeg dra og slå disse filisterne?» Og Herren sa til David: «Dra og slå filisterne og frels Ke'ila.»

  • 15David spurte ham: "Vil du føre meg til denne røverbanden?" Han svarte: "Sverg for meg ved Gud at du verken vil drepe meg eller overlevere meg til min herre, så skal jeg føre deg til dem."

  • 11Og da hele folket hadde krysset over, krysset Herrens ark også over, og prestene, i folkets nærvær.

  • 9Kongen sa til ham: "Gå i fred." Så reiste han seg og dro til Hebron.

  • 29Abner og hans menn gikk hele natten gjennom ødemarken, krysset Jordan, gikk gjennom Bitron og kom til Mahanaim.

  • 16Og David gjorde som Gud befalte ham, og de slo filisternes hær fra Gibeon til Gezer.

  • 11Jonatan sa til David: Kom, la oss gå ut på marken. De gikk begge ut på marken.

  • 7Men vis vennlighet mot sønnene til Barsillai, gileaditten, og la dem spise ved ditt bord, for de støttet meg da jeg flyktet fra Absalom, din bror.

  • 2Alle Israels menn forlot David og fulgte Sjeba, sønn av Bikri. Men Judas menn holdt seg til sin konge, fra Jordan til Jerusalem.

  • 15Da David var i Edom, og Joab, hærføreren, hadde gått opp for å begrave de falne, hadde han slått i hjel hver mann i Edom.