Apostlenes Gjerninger 10:17
Mens Peter undret seg over hva synet han hadde sett, kunne bety, sto mennene som var sendt av Kornelius, og spurte om Simons hus og sto ved porten.
Mens Peter undret seg over hva synet han hadde sett, kunne bety, sto mennene som var sendt av Kornelius, og spurte om Simons hus og sto ved porten.
Mens Peter gikk og undret seg over hva synet han hadde sett, kunne bety, sto mennene som var sendt av Kornelius, etter å ha spurt seg fram til Simons hus, ved porten.
Mens Peter var i villrede med seg selv om hva synet han hadde sett, kunne bety, se, da sto mennene som var sendt av Kornelius, etter å ha spurt seg fram til Simons hus, ved porten
Mens Peter var i villrede om hva synet kunne bety, se, da stod mennene som var sendt av Kornelius, etter å ha spurt seg fram til Simons hus, ved porten
Mens Peter tvilte på seg selv om hva denne visjonen han hadde sett kunne bety, se, mennene som var sendt fra Kornelius, hadde spurt etter Simons hus og sto foran porten,
Mens Peter undret seg over hva synet kunne bety, se, de menn som var sendt fra Kornelius, spurte etter Simons hus og sto ved porten.
Mens Peter tvilte på hva denne visjonen kunne bety, se, mennene som var sendt fra Kornelius spurte etter Simon og stod ved porten,
Mens Peter undret seg over hva synet kunne bety, sto de mennene som Cornelius hadde sendt, utenfor porten. De hadde spurt seg fram til Simons hus.
Mens Peter var i tvil om hva synet, som han hadde sett, skulle bety, se, de menn som var sendt fra Kornelius hadde spurt etter Simons hus, og stod foran porten,
Mens Peter undret seg over hva synet kunne bety, kom mennene Kornelius hadde sendt, etter å ha spurt seg fram til Simons hus, og sto ved porten.
Mens Peter var i tvil med seg selv om hva dette synet han hadde sett skulle bety, se, mennene som var sendt fra Kornelius hadde spurt seg frem til Simons hus og stod ved porten.
Mens Peter undret seg over hva denne åpenbaringen kunne bety, så han at mennene sendt fra Kornelius hadde forhørt seg om Simons hus og sto utenfor porten.
Da Peter var i tvil med seg selv om hva dette synet han hadde sett skulle bety, se, da sto mennene som var sendt av Kornelius ved porten etter å ha spurt seg fram til Simons hus.
Da Peter var i tvil med seg selv om hva dette synet han hadde sett skulle bety, se, da sto mennene som var sendt av Kornelius ved porten etter å ha spurt seg fram til Simons hus.
Mens Peter undret seg over betydningen av synet, kom de mennene som var sendt av Kornelius, etter å ha undersøkt Simons hus, frem til porten.
While Peter was deeply perplexed about what the vision he had seen might mean, behold, the men who had been sent by Cornelius had asked for Simon’s house and stood at the gate.
Mens Peter undret seg over hva synet kunne bety, stod mennene som var sendt av Kornelius ved porten, etter å ha spurt seg frem til Simons hus.
Men der Petrus tvivlede ved sig selv om, hvad det Syn skulde være, som han havde seet, see, da stode de Mænd for Døren, som vare udsendte af Cornelius og havde opspurgt Simons Huus;
Now while Peter doubted in himself what this vision which he had seen should mean, behold, the men which were sent from Cornelius had made inquiry for Simon's house, and stood before the gate,
Mens Peter undret seg over hva synet kunne bety, se, da hadde mennene som Kornelius hadde sendt, spurt etter Simons hus og sto ved porten.
Now while Peter doubted in himself what this vision which he had seen meant, behold, the men who were sent from Cornelius had inquired for Simon's house, and stood before the gate,
Now while Peter doubted in himself what this vision which he had seen should mean, behold, the men which were sent from Cornelius had made enquiry for Simon's house, and stood before the gate,
Mens Peter undret seg over hva synet kunne bety, kom mennene sendt av Cornelius og spurte etter Simons hus, og de sto ved porten.
Mens Peter var i villrede om hva synet han hadde sett kunne bety, sto de mennene som var sendt fra Kornelius ved porten, etter å ha spurt seg fram til Simons hus.
Mens Peter undret seg over betydningen av synet, kom de mennene som var sendt av Kornelius, etter å ha funnet Simons hus, til porten.
Now{G1161} while{G5613} Peter{G4074} was much perplexed{G1280} in{G1722} himself{G1438} what{G5101} {G302} the vision{G3705} which{G3739} he had seen{G1492} might mean,{G1498} behold,{G2400} the men{G435} that{G3588} were sent{G649} by{G575} Cornelius,{G2883} having made inquiry{G1331} for Simon's{G4613} house,{G3614} {G2532} stood{G2186} before{G1909} the gate,{G4440}
Now{G1161} while{G5613} Peter{G4074} doubted{G1280}{(G5707)} in{G1722} himself{G1438} what{G5101} this vision{G3705} which{G3739} he had seen{G1492}{(G5627)} should mean{G302}{G1498}{(G5751)}, behold{G2400}{(G5628)}{G2532}, the men{G435} which{G3588} were sent{G649}{(G5772)} from{G575} Cornelius{G2883} had made enquiry{G1331}{(G5660)} for Simon's{G4613} house{G3614}, and stood{G2186}{(G5627)} before{G1909} the gate{G4440},
Whyle Peter mused in him selfe what this vision which he had sene meant beholde the men which were sent from Cornelius had made inquirance for Simons housse and stode before the dore.
But whyle Peter was combred in him selfe, what maner of vision this shulde be which he had sene, beholde, the men yt were sent from Cornelius, enquered after Simos house, and stode before the dore,
Nowe while Peter douted in himselfe what this vision which he had seene, meant, beholde, the men which were sent from Cornelius, had inquired for Simons house, and stoode at the gate,
Nowe whyle Peter doubted in hym selfe, what this vision whiche he hadde seene meant: beholde, the men whiche were sent from Cornelius, had made inquiraunce for Simons house, & stoode before the doore,
Now while Peter doubted in himself what this vision which he had seen should mean, behold, the men which were sent from Cornelius had made enquiry for Simon's house, and stood before the gate,
Now while Peter was very perplexed in himself what the vision which he had seen might mean, behold, the men who were sent by Cornelius, having made inquiry for Simon's house, stood before the gate,
And as Peter was perplexed in himself what the vision that he saw might be, then, lo, the men who have been sent from Cornelius, having made inquiry for the house of Simon, stood at the gate,
Now while Peter was much perplexed in himself what the vision which he had seen might mean, behold, the men that were sent by Cornelius, having made inquiry for Simon's house, stood before the gate,
Now while Peter was in doubt as to the purpose of this vision, the men who were sent by Cornelius, having made search for Simon's house, came to the door,
Now while Peter was very perplexed in himself what the vision which he had seen might mean, behold, the men who were sent by Cornelius, having made inquiry for Simon's house, stood before the gate,
Now while Peter was puzzling over what the vision he had seen could signify, the men sent by Cornelius had learned where Simon’s house was and approached the gate.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18 De ropte og spurte om Simon, som også kalles Peter, bodde der.
19 Mens Peter grunnet på synet, sa Ånden til ham: Se, tre menn leter etter deg.
20 Stå opp, gå ned og følg dem uten å tvile, for jeg har sendt dem.
21 Peter gikk ned til mennene og sa: Se, det er meg dere leter etter; hva er grunnen til at dere er kommet?
22 De sa: Kornelius, en offiser, en rettferdig mann som frykter Gud, og som er godt omtalt av hele det jødiske folket, ble advart av en hellig engel om å sende etter deg til sitt hus og høre dine ord.
23 Han inviterte dem inn og gav dem husly. Dagen etter sto han opp og dro med dem, og noen av brødrene fra Joppe fulgte med ham.
24 Dagen etter gikk de inn i Caesarea. Kornelius ventet på dem, og hadde samlet sammen sine slektninger og nære venner.
25 Da Peter kom inn, møtte Kornelius ham og falt ned for hans føtter og tilba ham.
26 Peter reiste ham opp og sa: Stå opp; jeg er også et menneske.
27 Mens han snakket med ham, gikk han inn og fant mange samlet.
10 Dette skjedde tre ganger, og alt ble deretter dratt opp igjen til himmelen.
11 Og se, straks sto tre menn foran huset der vi var, sendt fra Cæsarea til meg.
12 Og Ånden ba meg gå med dem uten å gjøre forskjell. Disse seks brødrene fulgte også med meg, og vi gikk inn i mannen hus.
13 Og han fortalte oss hvordan han hadde sett en engel stå i huset hans og si: Send til Joppe og hent Simon med tilnavnet Peter;
14 han skal tale ord til deg, ved hvilket du og hele ditt hus skal bli frelst.
1 Det var en mann i Caesarea, ved navn Kornelius, en offiser av den enheten som heter den italienske enheten.
2 Han var en gudfryktig mann, og en som fryktet Gud med hele sitt hus, som ga mye almisser til folket og alltid ba til Gud.
3 Han så tydelig i et syn, omkring den niende time på dagen, en Guds engel komme inn til ham og si til ham: Kornelius.
4 Og han festet blikket på ham, ble forskrekket og sa: Hva er det, Herre? Og han sa til ham: Dine bønner og dine almisser er blitt husket for Guds åsyn.
5 Og nå, send menn til Joppe og hent en, ved navn Simon, som også kalles Peter.
6 Han bor hos en garver som også heter Simon, og huset hans ligger ved sjøen.
7 Og da engelen som talte til ham, hadde gått bort, kalte han på to av sine tjenere og en gudfryktig soldat som alltid var hos ham.
8 Og etter å ha forklart dem alt, sendte han dem til Joppe.
9 Dagen etter, da de var på reise og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be, omkring den sjette time.
10 Og han ble sulten og ønsket noe å spise. Men mens de gjorde klart, falt han i en transe.
11 Han så himmelen åpen og et slags kar som kom ned, som et stort laken, senket ned til jorden etter de fire hjørnene.
12 I det var alle slags firbente dyr og krypdyr på jorden og himmelens fugler.
13 Og en stemme lød til ham: Reis deg, Peter; slakt og spis.
14 Men Peter sa: Aldri, Herre; for jeg har aldri spist noe alminnelig eller urent.
15 Og en røst kom til ham igjen, for annen gang: Hva Gud har renset, skal ikke du kalle urent.
16 Dette skjedde tre ganger, og straks ble karet tatt opp til himmelen.
29 Derfor kom jeg uten innvendinger da jeg ble bedt om det. Så jeg spør hvorfor dere har sendt etter meg.
30 Kornelius sa: For fire dager siden, på denne timen, var jeg i den niende bønnestund i mitt hus; og se, en mann sto foran meg i skinnende klær.
31 Og han sa: Kornelius, din bønn er hørt, og dine almisser er blitt husket for Guds åsyn.
32 Send derfor til Joppe og tilkall Simon, som også kalles Peter; han bor i huset til Simon, en garver, ved sjøen.
16 Peter fortsatte å banke, og da de åpnet, så de ham og ble forskrekket.
4 Men Peter begynte å forklare saken for dem i detalj, og sa:
5 Jeg var i byen Joppe og ba, og i et syn så jeg noe komme ned som en stor duk, senket fra himmelen i fire hjørner; det kom helt ned til meg.
6 Da jeg stirret på det, så jeg og så jordens firbente dyr, ville dyr, krypende - og himmelens fugler.
7 Og jeg hørte også en stemme si til meg: Reis deg, Peter; slakt og spis.
9 Han gikk ut og fulgte etter, men visste ikke at det engelen gjorde, var virkelig; han trodde han så et syn.
10 Da de kom forbi den første og andre vakt, kom de til jerngitteret som førte ut til byen; det åpnet seg for dem av seg selv. De gikk ut og fortsatte nedover en gate, og straks forlot engelen ham.
11 Da Peter kom til seg selv, sa han: Nå vet jeg for visst at Herren har sendt sin engel og fridd meg fra Herodes' hånd og fra alt det jødefolket ventet.
44 Mens Peter ennå talte disse ordene, falt Den hellige ånd på alle som hørte ordet.
45 Og de troende av jødisk herkomst ble forundret, alle som kom med Peter, fordi Den hellige ånds gave også ble utøst over hedningene.
46 For de hørte dem tale med tunger og opphøye Gud. Da sa Peter:
14 Da hun kjente igjen Peters stemme, åpnet hun ikke porten av glede, men løp inn og fortalte at Peter sto foran porten.
18 Da det ble dag, ble det stor uro blant soldatene om hva som hadde skjedd med Peter.
7 Etter mye diskusjon reiste Peter seg og sa til dem: «Brødre, dere vet at Gud for en tid siden valgte ut meg blant dere til å bringe hedningene evangeliets ord, slik at de skulle tro.
10 og de gjenkjente ham som han som pleide å sitte og tigge ved den fagre tempelporten, og de var fulle av undring og forbauselse over det som hadde hendt ham.