Apostlenes gjerninger 11:18
Og da de hørte dette, tidde de, priste Gud og sa: Da har Gud gitt også hedningene omvendelse til liv.
Og da de hørte dette, tidde de, priste Gud og sa: Da har Gud gitt også hedningene omvendelse til liv.
Da de hørte dette, tidde de stille og priste Gud og sa: Så har Gud også gitt hedningene omvendelse som fører til liv.
Da de hørte dette, slo de seg til ro og priste Gud og sa: Så har altså Gud også gitt hedningene omvendelsen til livet.
Da de hørte dette, ble de stille. De priste Gud og sa: Så har altså Gud også gitt hedningene omvendelse til liv.
Da de hørte dette, ble de stille, og glorifiserte Gud, og sa: Så har Gud også gitt hedningene omvendelse til liv.
Da de hørte dette, ble de stille, og de priste Gud og sa: "Så har Gud også gitt folkeslagene omvendelse til liv."
Da de hørte dette, holdt de fred, og ga Gud ære, idet de sa: Da har Gud også gitt hedningene omvendelse til liv.
Da de hørte dette, falt de til ro og lovpriste Gud og sa: Så har Gud også gitt hedningene omvendelse til livet.
Da de hørte dette, slo de seg til ro, og de priste Gud og sa: Så har da Gud også gitt hedningene omvendelse til livet.
Da de hørte dette, roet de seg og priste Gud, og sa: Så har Gud også gitt hedningene omvendelse som fører til liv.
Da de hørte dette, ga de seg til ro og priste Gud, og sa: Så har Gud også gitt hedningene omvendelse til liv.
Da de hørte dette, forble de stille og priset Gud, og sa: «Da har Gud også gitt hedningene omvendelse som fører til liv.»
Da de hørte dette, tidde de stille og priste Gud, og sa: «Så har Gud altså også gitt hedningene omvendelsen som fører til liv.»
Da de hørte dette, tidde de stille og priste Gud, og sa: «Så har Gud altså også gitt hedningene omvendelsen som fører til liv.»
Da de hørte dette, ble de stille og priste Gud, og sa: Så har Gud også til hedningene gitt omvendelse til liv.
When they heard this, they became silent and glorified God, saying, 'So then, God has granted repentance leading to life even to the Gentiles.'
Da de hørte dette, ble de rolige og priste Gud og sa: 'Så har Gud altså også gitt hedningene omvendelse til liv.'
Men der de hørte dette, bleve de rolige, og lovede Gud og sagde: Saa haver Gud og givet Hedningerne Omvendelse til Livet.
When they heard these things, they held their pee, and glorified God, saying, Then hath God also to the Gentiles granted repentance unto life.
Da de hørte dette, roet de seg og priste Gud, og sa: Så har Gud også gitt omvendelse til liv til hedningene.
When they heard these things, they held their peace and glorified God, saying, Then God has also granted to the Gentiles repentance unto life.
When they heard these things, they held their peace, and glorified God, saying, Then hath God also to the Gentiles granted repentance unto life.
Da de hørte dette, ble de stille og priste Gud, og sa: «Så også til hedningene har Gud gitt omvendelse til liv!»
Da de hørte dette, ble de stille og priste Gud. De sa: «Så har Gud også gitt hedningene omvendelse til liv.»
Og da de hørte dette, sa de ikke mer, men gav Gud ære og sa: Da har Gud også gitt hedningene anledning til omvendelse, så de kan ha liv.
And when{G1161} they heard{G191} these things,{G5023} they held their peace,{G2270} and{G2532} glorified{G1392} God,{G2316} saying,{G3004} Then{G686} to the Gentiles{G1484} also{G2532} hath{G1325} God{G2316} granted{G1325} repentance{G3341} unto{G1519} life.{G2222}
When{G1161} they heard{G191}{(G5660)} these things{G5023}, they held their peace{G2270}{(G5656)}, and{G2532} glorified{G1392}{(G5707)} God{G2316}, saying{G3004}{(G5723)}, Then{G686} hath{G1325} God{G2316} also{G2534} to the Gentiles{G1484} granted{G1325}{(G5656)} repentance{G3341} unto{G1519} life{G2222}.
when they hearde this they helde their peace and gloryfied God sayinge: then hath God also to the gentyls graunted repentaunce vnto lyfe.
Whan they herde this, they helde their peace, and praysed God, and sayde: Then hath God also to the Heithen graunted repentaunce vnto life.
When they heard these things, they helde their peace, and glorified God, saying, Then hath God also to the Gentiles graunted repentance vnto life.
When they hearde these thynges, they helde their peace, and glorified God, saying: Then hath God also to ye Gentiles, graunted repentaunce vnto lyfe.
When they heard these things, they held their peace, and glorified God, saying, Then hath God also to the Gentiles granted repentance unto life.
When they heard these things, they held their peace, and glorified God, saying, "Then God has also granted to the Gentiles repentance to life!"
And they, having heard these things, were silent, and were glorifying God, saying, `Then, indeed, also to the nations did God give the reformation to life.'
And when they heard these things, they held their peace, and glorified God, saying, Then to the Gentiles also hath God granted repentance unto life.
And hearing these things they said nothing more, but gave glory to God, saying, Then to the Gentiles as to us has God given a change of heart, so that they may have life.
When they heard these things, they held their peace, and glorified God, saying, "Then God has also granted to the Gentiles repentance to life!"
When they heard this, they ceased their objections and praised God, saying,“So then, God has granted the repentance that leads to life even to the Gentiles.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17 Når Gud ga dem den samme gave som oss, da vi trodde på Herren Jesus Kristus, hvem var da jeg, at jeg kunne stå imot Gud?
1 Nå hørte apostlene og brødrene i Judea at også hedningene hadde mottatt Guds ord.
48 Da hedningene hørte dette, ble de glade og æret Guds ord, og så mange som var bestemt til evig liv, kom til tro.
20 men forkynte først for dem i Damaskus og Jerusalem, og deretter for hele Judea og for hedningene, at de skulle omvende seg til Gud og gjøre gjerninger som var omvendelsen verd.
28 La det derfor være kjent for dere at denne Guds frelse er sendt til hedningene, og de vil høre.
11 Men vi tror at vi blir frelst ved Herren Jesu nåde, på samme måte som de.»
12 Da ble hele forsamlingen stille, og de lyttet mens Barnabas og Paulus fortalte om de tegn og under Gud hadde utført blant hedningene gjennom dem.
13 Da de var ferdige, svarte Jakob og sa: «Brødre, hør på meg!
27 Da de kom dit, samlet de menigheten og fortalte alt Gud hadde gjort med dem, og hvordan han hadde åpnet troens dør for hedningene.
29 For Guds gaver og kall er uten anger.
30 For slik som dere tidligere var ulydige mot Gud, men nå har oppnådd barmhjertighet ved deres ulydighet,
31 slik har også disse nå vært ulydige, for at de også skal oppnå barmhjertighet ved den barmhjertighet som er vist dere.
32 For Gud har lukket alle inne i ulydighet, for å kunne vise barmhjertighet mot alle.
24 og de priste Gud for det som hadde skjedd med meg.
44 Mens Peter ennå talte disse ordene, falt Den hellige ånd på alle som hørte ordet.
45 Og de troende av jødisk herkomst ble forundret, alle som kom med Peter, fordi Den hellige ånds gave også ble utøst over hedningene.
46 For de hørte dem tale med tunger og opphøye Gud. Da sa Peter:
7 Etter mye diskusjon reiste Peter seg og sa til dem: «Brødre, dere vet at Gud for en tid siden valgte ut meg blant dere til å bringe hedningene evangeliets ord, slik at de skulle tro.
8 Gud, som kjenner hjertene, gav dem vitnesbyrd ved å gi dem Den Hellige Ånd, på samme måte som oss.
23 Da han kom dit og så Guds nåde, gledet han seg og oppmuntret dem alle til å forbli trofaste mot Herren av hele sitt hjerte.
37 Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: Brødre, hva skal vi gjøre?
38 Og Peter sa til dem: Omvend dere, og bli døpt, hver og en av dere, i Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, og dere skal få Den Hellige Ånds gave.
19 Derfor mener jeg at vi ikke bør skape vanskeligheter for de hedninger som vender seg til Gud.
46 Paulus og Barnabas talte frimodig og sa: Det var nødvendig at Guds ord først ble talt til dere. Men siden dere avviser det og dømmer dere selv uverdige til det evige liv, vender vi oss nå til hedningene.
10 Men herlighet, ære og fred for hver den som gjør det gode, først jøde, så greker.
19 Da han hadde hilst på dem, fortalte han i detalj om alt Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.
20 Da de hørte dette, lovpriste de Gud. De sa til ham: Du ser, bror, hvor mange tusen jøder som har kommet til troen, og de er alle nidkjære for loven.
21 Etter å ha truet dem ytterligere, lot de dem gå, fordi de ikke fant noen måte å straffe dem på på grunn av folket; for alle priste Gud for det som hadde skjedd.
3 Menigheten sørget for at de ble sendt avsted, og de reiste gjennom både Fønikia og Samaria og fortalte om hedningenes omvendelse, noe som brakte stor glede til alle brødrene.
4 Da de kom til Jerusalem, ble de tatt imot av menigheten, apostlene og de eldste, og de fortalte om alt som Gud hadde gjort gjennom dem.
9 og for at hedningene skal prise Gud for hans barmhjertighet; som det står skrevet: Derfor vil jeg lovsynge deg blant hedningene, og synge ditt navn.
30 Hva skal vi da si? At hedningene, som ikke jaget etter rettferdighet, har oppnådd rettferdighet, nemlig den rettferdighet som er av tro,
16 ved å hindre oss i å tale til hedningene slik at de kan bli frelst; for å fylle opp sine synder alltid. Men vreden er kommet over dem i sin helhet.
11 Jeg sier da: Snublet de for å falle? Slett ikke! Men ved deres fall kom frelsen til hedningene, for å gjøre dem nidkjære.
21 og vitnet både for jøder og grekere om omvendelse til Gud og tro på vår Herre Jesus Kristus.
30 De tider av uvitenhet har Gud nå oversett, men nå befaler han alle mennesker overalt å omvende seg,
19 De som nå var spredt på grunn av forfølgelsen som kom etter Stefanus, reiste til Fønicia, Kypros og Antiokia, og talte ordet bare til jøder.
20 Men noen av dem, menn fra Kypros og Kyrene, som kom til Antiokia, talte også til grekerne og forkynte Herren Jesus.
21 Og Herrens hånd var med dem, og mange trodde og vendte seg til Herren.
29 Eller er Gud bare jødenes Gud? Er han ikke også hedningenes Gud? Jo, også hedningenes;
14 han skal tale ord til deg, ved hvilket du og hele ditt hus skal bli frelst.
15 Og mens jeg begynte å tale, falt Den Hellige Ånd på dem, akkurat som på oss i begynnelsen.
43 Da forsamlingen var oppløst, fulgte mange av jødene og gudfryktige proselytter etter Paulus og Barnabas, som talte til dem og oppfordret dem til å fortsette i Guds nåde.
3 Derfor ble de værende der lenge og talte frimodig i Herren, som bar vitnesbyrd om sitt nådens ord ved å gi tegn og under som ble gjort ved deres hender.
18 Og med disse ordene klarte de med nød og neppe å hindre folket fra å ofre til dem.
21 Og han sa til meg: Gå, for jeg skal sende deg langt av sted, til hedningene.
31 Og han sa: Kornelius, din bønn er hørt, og dine almisser er blitt husket for Guds åsyn.
31 Ham har Gud opphøyet med sin høyre hånd til å være fyrste og frelser, for å gi Israel omvendelse og syndenes tilgivelse.
6 Da de motarbeidet ham og spottet, ristet han klærne sine og sa til dem: «Deres blod komme over deres egne hoder; jeg er fri. Fra nå av vil jeg gå til hedningene.»
15 Menn, hvorfor gjør dere dette? Vi er også mennesker med de samme lidelser som dere, og vi forkynner dere det gode budskapet om å vende dere fra disse tomme tingene til den levende Gud, han som skapte himmelen og jorden, havet og alt som er i dem.