Apostlenes gjerninger 13:46
Paulus og Barnabas talte frimodig og sa: Det var nødvendig at Guds ord først ble talt til dere. Men siden dere avviser det og dømmer dere selv uverdige til det evige liv, vender vi oss nå til hedningene.
Paulus og Barnabas talte frimodig og sa: Det var nødvendig at Guds ord først ble talt til dere. Men siden dere avviser det og dømmer dere selv uverdige til det evige liv, vender vi oss nå til hedningene.
Da tok Paulus og Barnabas frimodig til orde og sa: Det var nødvendig at Guds ord først skulle bli talt til dere. Men siden dere avviser det og dømmer dere selv uverdige til det evige livet, se, da vender vi oss til hedningene.
Da sa Paulus og Barnabas frimodig: Det var nødvendig at Guds ord først ble talt til dere. Men siden dere avviser det og ikke anser dere selv verdige til det evige livet, se, da vender vi oss til hedningene.
Da tok Paulus og Barnabas frimodig til orde og sa: «Det var nødvendig at Guds ord først ble talt til dere. Men siden dere avviser det og ikke anser dere selv verdige til det evige livet, se, så vender vi oss til hedningene.
Da ble Paul og Barnabas frimodige, og sa: «Det var nødvendig at Guds ord først skulle bli talt til dere; men ettersom dere avviser det og dømmer dere selv uverdige til evig liv, se, vi vender oss til folkeslagene.»
Men Paulus og Barnabas talte frimodig og sa: "Det var nødvendig at Guds ord først ble talt til dere; men siden dere avviser det, og ikke anser dere selv verdige til evig liv, se, vi vender oss til hedningene."
Da ble Paulus og Barnabas modige, og sa: Det var nødvendig at Guds ord først skulle bli talt til dere; men siden dere avviser det og dømmer dere selv uverdige til evig liv, se, vi vender oss til hedningene.
Da tok Paulus og Barnabas til motmæle og sa med frimodighet: «Det var nødvendig at Guds ord først ble talt til dere. Men siden dere avviser det og dømmer dere selv uverdige til det evige liv, vender vi oss nå til hedningene.
Da talte Paulus og Barnabas frimodig og sa: Det var nødvendig at Guds ord først skulle bli forkynt for dere, men siden dere forkaster det og dømmer dere selv uverdige til evig liv, vender vi oss nå til hedningene.
Paulus og Barnabas talte da frimodig og sa: 'Det var nødvendig at Guds ord først skulle bli talt til dere. Men siden dere avviser det og ikke anser dere verdig evig liv, se, vi vender oss til hedningene.'
Da talte Paulus og Barnabas frimodig og sa: Det var nødvendig at Guds ord først ble talt til dere, men siden dere avviser det og bedømmer dere selv uverdige til evig liv, se, vi vender oss til hedningene.
Da ble Paulus og Barnabas modige og sa: «Det var nødvendig at Guds ord først skulle forkynnes for dere, men nå som dere avviser det og anser dere selv som uverdige til evig liv, vender vi oss til hedningene.»
Da talte Paulus og Barnabas frimodig og sa: Det var nødvendig at Guds ord først ble talt til dere, men siden dere avviser det og bedømmer dere selv uverdige til evig liv, se, vi vender oss til hedningene.
Da sa Paulus og Barnabas frimodig: 'Det var nødvendig at Guds ord først ble talt til dere. Men siden dere avviser det og dømmer dere selv uverdige til det evige liv, går vi nå til folkeslagene.'
Then Paul and Barnabas spoke out boldly, saying, 'It was necessary that the word of God be spoken to you first. Since you reject it and do not consider yourselves worthy of eternal life, we are now turning to the Gentiles.'
Da sa Paulus og Barnabas frimodig: «Det var nødvendig at Guds ord først ble talt til dere. Men siden dere avviser det og ikke anser dere selv verdige til det evige liv, vender vi oss nå til hedningene.
Men Paulus og Barnabas talede frimodigen og sagde: Det var fornødent, at det Guds Ord skulde først tales for eder; men efterdi I forskyde det og agte eder selv ikke værdige til det evige Liv, see, saa vende vi os til Hedningerne;
Then Paul and Barnabas waxed bold, and said, It was necessary that the word of God should first have been spoken to you: but seeing ye put it from you, and judge yourselves unworthy of everlasting life, lo, we turn to the Gentiles.
Da talte Paulus og Barnabas med frimodighet, og sa: Det var nødvendig at Guds ord først ble forkynt for dere. Men siden dere forkaster det og dømmer dere selv uverdige til evig liv, vender vi oss mot hedningene.
Then Paul and Barnabas grew bold, and said, It was necessary that the word of God should first have been spoken to you: but since you reject it, and judge yourselves unworthy of everlasting life, behold, we turn to the Gentiles.
Then Paul and Barnabas waxed bold, and said, It was necessary that the word of God should first have been spoken to you: but seeing ye put it from you, and judge yourselves unworthy of everlasting life, lo, we turn to the Gentiles.
Paulus og Barnabas talte frimodig og sa: «Det var nødvendig at Guds ord først ble talt til dere. Men siden dere avviser det og dømmer dere selv uverdige til evig liv, se, vi vender oss til hedningene.
Paulus og Barnabas talte da frimodig og sa: 'Det var nødvendig at Guds ord først ble forkynt til dere. Men siden dere avviser det og ikke regner dere selv verdige til det evige livet, se, så vender vi oss til folkene;
Da talte Paulus og Barnabas uten frykt: ‘Det var nødvendig at Guds ord først ble talt til dere. Men siden dere avviser det og ikke anser dere verdige til evig liv, vender vi oss til hedningene.
And{G2532} Paul{G3972} and{G2532} Barnabas{G921} spake out boldly,{G3955} and said,{G2036} It was{G2258} necessary{G316} that the word{G3056} of God{G2316} should{G2980} first{G4412} be spoken{G2980} to you.{G5213} {G1161} Seeing{G1894} ye thrust{G683} it{G846} from you,{G683} and{G2532} judge{G2919} yourselves{G1438} unworthy{G514} {G3756} of eternal{G166} life,{G2222} lo,{G2400} we turn{G4762} to{G1519} the Gentiles.{G1484}
Then{G1161} Paul{G3972} and{G2532} Barnabas{G921} waxed bold{G3955}{(G5666)}, and said{G2036}{(G5627)}, It was{G2258}{(G5713)} necessary{G316} that the word{G3056} of God{G2316} should{G2980} first{G4412} have been spoken{G2980}{(G5683)} to you{G5213}: but{G1161} seeing{G1894} ye put{G683} it{G846} from you{G683}{(G5736)}, and{G2532} judge{G2919}{(G5719)} yourselves{G1438} unworthy{G3756}{G514} of everlasting{G166} life{G2222}, lo{G2400}{(G5628)}, we turn{G4762}{(G5743)} to{G1519} the Gentiles{G1484}.
Then Paul and Barnabas wexed bolde and sayde: it was mete that the worde of God shulde fyrst have bene preached to you. But seinge ye put it from you and thinke youre selfes onworthy of everlastinge lyfe: lo we turne to the gentyls.
But Paul and Barnabas waxed bolde, and sayde: It behoued first the worde of God to be spoken vnto you: but now that ye thrust it fro you, and counte youre selues vnworthy of euerlastinge life, lo, we turne to the Gentyles.
Then Paul and Barnabas spake boldly, and sayde, It was necessarie that the woorde of God shoulde first haue beene spoken vnto you: but seeing yee put it from you, and iudge your selues vnworthie of euerlasting life, loe, we turne to the Gentiles.
Then Paul and Barnabas wared bolde, and sayde: It was meete that the worde of God shoulde first haue ben spoken to you: but seeyng ye put it from you, and thynke your selues vnworthy of euerlastyng lyfe, loe, we turne to the Gentiles,
Then Paul and Barnabas waxed bold, and said, It was necessary that the word of God should first have been spoken to you: but seeing ye put it from you, and judge yourselves unworthy of everlasting life, lo, we turn to the Gentiles.
Paul and Barnabas spoke out boldly, and said, "It was necessary that God's word should be spoken to you first. Since indeed you thrust it from you, and judge yourselves unworthy of eternal life, behold, we turn to the Gentiles.
And speaking boldly, Paul and Barnabas said, `To you it was necessary that first the word of God be spoken, and seeing ye do thrust it away, and do not judge yourselves worthy of the life age-during, lo, we do turn to the nations;
And Paul and Barnabas spake out boldly, and said, It was necessary that the word of God should first be spoken to you. Seeing ye thrust it from you, and judge yourselves unworthy of eternal life, lo, we turn to the Gentiles.
Then Paul and Barnabas without fear said, It was necessary for the word of God to be given to you first; but because you will have nothing to do with it, and have no desire for eternal life, it will now be offered to the Gentiles.
Paul and Barnabas spoke out boldly, and said, "It was necessary that God's word should be spoken to you first. Since indeed you thrust it from you, and judge yourselves unworthy of eternal life, behold, we turn to the Gentiles.
Both Paul and Barnabas replied courageously,“It was necessary to speak the word of God to you first. Since you reject it and do not consider yourselves worthy of eternal life, we are turning to the Gentiles.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
47 For slik har Herren befalt oss: Jeg har satt deg til et lys for hedningene, for at du skal bli til frelse til jordens ytterste ende.
48 Da hedningene hørte dette, ble de glade og æret Guds ord, og så mange som var bestemt til evig liv, kom til tro.
49 Herrens ord spredte seg over hele området.
50 Men jødene oppviglet de gudfryktige kvinne av høy rang og byens ledende menn, og vakte en forfølgelse mot Paulus og Barnabas, og drev dem bort fra sine landområder.
51 Men de ristet støvet av sine føtter mot dem, og dro til Ikonium.
15 som både drepte Herren Jesus og profetene, og drev oss ut; de behaget ikke Gud og er imot alle mennesker,
16 ved å hindre oss i å tale til hedningene slik at de kan bli frelst; for å fylle opp sine synder alltid. Men vreden er kommet over dem i sin helhet.
20 men forkynte først for dem i Damaskus og Jerusalem, og deretter for hele Judea og for hedningene, at de skulle omvende seg til Gud og gjøre gjerninger som var omvendelsen verd.
14 Men da apostlene Barnabas og Paulus hørte dette, rev de klærne av seg og sprang ut blant folket og ropte:
15 Menn, hvorfor gjør dere dette? Vi er også mennesker med de samme lidelser som dere, og vi forkynner dere det gode budskapet om å vende dere fra disse tomme tingene til den levende Gud, han som skapte himmelen og jorden, havet og alt som er i dem.
42 Da de gikk ut, ba de om å få høre disse ordene også neste sabbat.
43 Da forsamlingen var oppløst, fulgte mange av jødene og gudfryktige proselytter etter Paulus og Barnabas, som talte til dem og oppfordret dem til å fortsette i Guds nåde.
44 Og neste sabbat samlet nesten hele byen seg for å høre Guds ord.
45 Da jødene så folkemengdene, ble de fylt av misunnelse og motsa det som ble sagt av Paulus, og spottet.
28 La det derfor være kjent for dere at denne Guds frelse er sendt til hedningene, og de vil høre.
14 Men da jeg så at de ikke gikk rett fram etter evangeliets sannhet, sa jeg til Kefas foran alle: Hvis du som er jøde lever som hedningene og ikke som jødene, hvorfor tvinger du da hedningene til å leve som jøder?
19 Derfor mener jeg at vi ikke bør skape vanskeligheter for de hedninger som vender seg til Gud.
7 Han var hos prokonsul Sergius Paulus, en forstandig mann. Han kalte til seg Barnabas og Saulus og ønsket å høre Guds ord.
6 Da de motarbeidet ham og spottet, ristet han klærne sine og sa til dem: «Deres blod komme over deres egne hoder; jeg er fri. Fra nå av vil jeg gå til hedningene.»
10 Og evangeliet må først forkynnes for alle folkeslag.
21 Og han sa til meg: Gå, for jeg skal sende deg langt av sted, til hedningene.
22 Og de hørte på ham til dette ordet, og de løftet stemmene sine og sa: Bort med en slik mann fra jorden, for han er ikke verdig å leve.
17 Når Gud ga dem den samme gave som oss, da vi trodde på Herren Jesus Kristus, hvem var da jeg, at jeg kunne stå imot Gud?
18 Og da de hørte dette, tidde de, priste Gud og sa: Da har Gud gitt også hedningene omvendelse til liv.
19 De som nå var spredt på grunn av forfølgelsen som kom etter Stefanus, reiste til Fønicia, Kypros og Antiokia, og talte ordet bare til jøder.
10 Hvorfor vil dere da stille Gud på prøve ved å legge et åk på disiplene, som verken våre fedre eller vi har klart å bære?
11 Men vi tror at vi blir frelst ved Herren Jesu nåde, på samme måte som de.»
12 Da ble hele forsamlingen stille, og de lyttet mens Barnabas og Paulus fortalte om de tegn og under Gud hadde utført blant hedningene gjennom dem.
15 Etter lesningen av loven og profetene, sendte forstanderne av synagogen bud til dem og sa: Brødre, hvis dere har et oppmuntrende ord til folket, si det.
16 Da reiste Paulus seg, vinket med hånden og sa: Israels menn og dere som frykter Gud, lytt:
26 Brødre, barn av Abrahams familie, og dere blant folkene som frykter Gud, til oss er dette frelsens ord sendt.
7 Etter mye diskusjon reiste Peter seg og sa til dem: «Brødre, dere vet at Gud for en tid siden valgte ut meg blant dere til å bringe hedningene evangeliets ord, slik at de skulle tro.
36 Noen dager senere sa Paulus til Barnabas: «La oss vende tilbake og besøke brødrene i hver by der vi har forkynt Herrens ord, for å se hvordan de har det.»
27 Da de kom dit, samlet de menigheten og fortalte alt Gud hadde gjort med dem, og hvordan han hadde åpnet troens dør for hedningene.
17 jeg vil utfri deg fra folket og fra hedningene, som jeg sender deg til,
19 Men Peter og Johannes svarte dem: Døm selv om det er rett i Guds øyne å adlyde dere mer enn Gud.
9 For de forteller selv om hvordan vi kom til dere, og hvordan dere vendte dere til Gud fra avguder for å tjene den levende og sanne Gud,
6 ble de klar over det og flyktet til byene i Lykaonia, Lystra og Derbe, og området rundt.
1 Nå hørte apostlene og brødrene i Judea at også hedningene hadde mottatt Guds ord.
10 Da han hadde sett synet, forsøkte vi straks å dra til Makedonia, da vi konkluderte med at Gud hadde kalt oss for å forkynne evangeliet for dem.
2 Selv etter å ha lidd og blitt dårlig behandlet i Filippi, som dere vet, fikk vi likevel mot i vår Gud til å forkynne Guds evangelium for dere midt i mye motstand.
19 Da han hadde hilst på dem, fortalte han i detalj om alt Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.
24 Vi har hørt at noen har utgått fra oss og skapt uro blant dere med sine ord, og det uten at vi har gitt dem noen befaling.
1 Noen menn kom ned fra Judea og lærte brødrene: «Hvis dere ikke blir omskåret etter Moseloven, kan dere ikke bli frelst.»
2 Men de ulydige jødene hisset opp sinnene hos hedningene og gjorde dem fiendtlige mot brødrene.
21 Da de hadde forkynt evangeliet i den byen og gjort mange til disipler, vendte de tilbake til Lystra, Ikonium og Antiokia.
22 Ryktene om dem nådde menigheten i Jerusalem, og de sendte Barnabas til Antiokia.
26 'Gå til dette folket og si: Med hørsel skal dere høre, men ikke forstå; og med syn skal dere se, men ikke oppfatte.
17 For tiden er kommet da dommen skal begynne med Guds hus; og hvis den begynner med oss, hva skal da enden bli for dem som ikke er lydige mot Guds evangelium?
3 Menigheten sørget for at de ble sendt avsted, og de reiste gjennom både Fønikia og Samaria og fortalte om hedningenes omvendelse, noe som brakte stor glede til alle brødrene.