Apostlenes gjerninger 13:36
For David, etter å ha tjent Guds vilje i sin egen tid, sovnet inn, ble forent med sine fedre og så fordervelse.
For David, etter å ha tjent Guds vilje i sin egen tid, sovnet inn, ble forent med sine fedre og så fordervelse.
For David sovnet inn etter at han i sin tid hadde tjent Guds råd, han ble lagt til sine fedre og så forråtnelse.
For David sovnet inn etter å ha tjent Guds plan i sin egen generasjon; han ble lagt til sine fedre og så forråtnelsen.
For David sovnet inn etter at han i sin egen generasjon hadde tjent Guds plan; han ble lagt til sine fedre og så forråtnelse.
For David, etter at han hadde tjent sin egen generasjon etter Guds vilje, sovnet inn, og ble lagt til sine fedre, og så fordervelse.
For David, etter å ha tjent sitt eget slektsfolk i sin egen tid, gikk til hvile og ble lagt til sine fedre og fikk se fordervelse.
For David, etter at han hadde tjent sin egen generasjon etter Guds vilje, sovnet inn, og ble lagt hos sine fedre og så fordervelse.
«For David, etter at han hadde tjent Guds råd i sin tid, sovnet inn og ble lagt hos sine forfedre, og så forråtnelse;»
For David, etter at han hadde tjent sin egen generasjon ved Guds vilje, sovnet inn, og ble lagt til sine fedre, og så fordervelse.
David, som tjente Guds hensikt i sin egen tid, sovnet inn, ble samlet til sine fedre og så forråtnelse.
For David, etter at han hadde tjent sitt eget slektledd etter Guds vilje, sovnet hen, ble lagt til hvile hos sine fedre og så fordervelse.
For David, som hadde tjent sin generasjon etter Guds vilje, sovnet inn og ble lagt til sine forfedre, og han opplevde forråtnelse:
For da David hadde tjent sin samtid etter Guds vilje, sovnet han inn, ble samlet til sine fedre og så forråtnelse.
For da David hadde tjent sin samtid etter Guds vilje, sovnet han inn, ble samlet til sine fedre og så forråtnelse.
For David, etter at han i sin egen tid hadde tjent Guds vilje, sovnet inn og ble lagt til sine fedre og så fordervelse.
For David, after he had served God’s purpose in his own generation, fell asleep, was buried with his ancestors, and saw decay.
For David tjente Guds plan og vilje i sin egen generasjon, og så sovnet han inn, ble lagt hos sine fedre og så fordervelse.
Thi David, der han havde i sin Livstid tjent Guds Raadslutning, sov hen og blev henlagt til sine Fædre, og saae Forraadnelse;
For David, after he had served his own generation by the will of God, fell on sleep, and was laid unto his fathers, and saw corruption:
For David, etter å ha tjent Gud i sin generasjon, sov inn, ble forent med sine fedre, og så fordervelse.
For David, after he had served his own generation by the will of God, fell asleep, and was laid to his fathers, and saw corruption:
For David, after he had served his own generation by the will of God, fell on sleep, and was laid unto his fathers, and saw corruption:
For David, etter at han hadde tjent Guds vilje i sin egen tid, sovnet inn og ble lagt til sine fedre og så fordervelse.
David, etter å ha tjent Gud i sin generasjon, sovnet inn, ble lagt til sine fedre og så forderv,
David, etter at han hadde tjent Guds vilje i sin levetid, sovnet inn, ble lagt til sine fedre og så fordervelse.
For{G1063} David,{G1138} after he had in his own{G2398} generation{G1074} served{G5256} the counsel{G1012} of God,{G2316} fell asleep,{G2837} and{G2532} was laid{G4369} unto{G4314} his{G846} fathers,{G3962} and{G2532} saw{G1492} corruption:{G3303}
For{G1063}{G3303} David{G1138}, after he had served{G5256}{(G5660)} his own{G2398} generation{G1074} by the will{G1012} of God{G2316}, fell on sleep{G2837}{(G5681)}, and{G2532} was laid{G4369}{(G5681)} unto{G4314} his{G846} fathers{G3962}, and{G2532} saw{G1492}{(G5627)} corruption{G1312}:
Howbe it David after he had in his tyme fulfilled the will of God he slepte and was layde with his fathers and sawe corrupcion.
For Dauid, whan he in his tyme had serued the wyll of God, he fell a slepe, and was layed by his fathers, & sawe corrupcion.
Howbeit, Dauid after hee had serued his time by the counsell of God, hee slept, and was laid with his fathers, and sawe corruption.
For Dauid, after he had serued his tyme, by the wyll of God fell on slepe, and was layde vnto his fathers, and sawe corruption:
For David, after he had served his own generation by the will of God, fell on sleep, and was laid unto his fathers, and saw corruption:
For David, after he had in his own generation served the counsel of God, fell asleep, and was laid with his fathers, and saw decay.
for David, indeed, his own generation having served by the will of God, did fall asleep, and was added unto his fathers, and saw corruption,
For David, after he had in his own generation served the counsel of God, fell asleep, and was laid unto his fathers, and saw corruption:
Now David, having done God's work for his generation, went to sleep, and was put with his fathers, and his body came to destruction:
For David, after he had in his own generation served the counsel of God, fell asleep, and was laid with his fathers, and saw decay.
For David, after he had served God’s purpose in his own generation, died, was buried with his ancestors, and experienced decay,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
37 Men han som Gud reiste opp, så ikke fordervelse.
33 at Gud har oppfylt dette for våre barn ved å reise Jesus opp; som det også er skrevet i den andre salmen: Du er min Sønn, i dag har jeg født deg.
34 Når det gjelder at han reiste ham opp fra de døde, for å aldri mer vende tilbake til fordervelse, har han sagt: Jeg vil gi dere Davids hellige og faste løfter.
35 Derfor sier han også i en annen salme: Du skal ikke la din Hellige se fordervelse.
10 Så sov David med sine fedre og ble gravlagt i Davids by.
29 Brødre, jeg kan trygt si til dere om patriarken David, at han både døde og ble begravet, og hans grav er hos oss den dag i dag.
30 Fordi han var en profet og visste at Gud med en ed hadde lovt ham å sette en av hans etterkommere på tronen,
31 forutså han og talte om Messias' oppstandelse at han ikke ble forlatt i dødsriket, og hans kropp ikke så forråtnelse.
9 Så han skulle fortsatt leve alltid, Så han ikke skulle se fordervelsen.
28 Og han døde i høy alder, mett av dager, rikdom og ære, og Salomo, hans sønn, regjerte i hans sted.
9 Derfor er mitt hjerte glad, og min ære fryder seg. Også mitt kjød skal bo trygt.
10 For du vil ikke overlate min sjel til dødsriket; du vil ikke la din hellige se forråtnelse.
24 Men Gud reiste ham opp, etter å ha løst dødens piner fordi det ikke var mulig for ham å holdes ved den.
25 For David sier om ham: Jeg har alltid sett Herren for mitt ansikt, for han er ved min høyre hånd, for at jeg ikke skal rokkes.
26 Derfor ble mitt hjerte glad og min tunge jublet; ja, også min kropp skal bo i håp.
27 For du vil ikke forlate min sjel i dødsriket og heller ikke la din Hellige se forråtnelse.
34 For David steg ikke opp til himmelen, men han sier selv: Herren sa til min Herre: Sett deg ved min høyre hånd,
30 En avkom skal tjene ham; De skal fortelles om Herren til kommende generasjoner.
16 De begravde ham i Davids by blant kongene, fordi han hadde gjort godt i Israel, overfor Gud og hans hus.
29 Da de hadde oppfylt alt som var skrevet om ham, tok de ham ned fra korset og la ham i en grav.
30 Men Gud reiste ham opp fra de døde.
12 Når dine dager er fullført, og du sover med dine fedre, skal jeg oppreise din ætt etter deg, den som skal utgå fra deg, og jeg vil etablere hans kongedømme.
11 Herren har sverget en sann ed til David; Han vil ikke fraskrive seg den: Av din kropps frukt vil jeg sette på din trone.
22 Da han hadde avsatt ham, reiste han opp David til å være deres konge, om ham har han vitnet: Jeg har funnet David, sønn av Isai, en mann etter mitt hjerte, som skal gjøre min vilje.
1 Da tiden nærmet seg for David til å dø, ga han sin sønn Salomo en befaling, og sa:
11 Og det skal skje når dine dager er fulle og du går til dine fedre, at jeg vil oppreise din ætt etter deg, en av dine sønner; og jeg vil grunnfeste hans kongedømme.
43 Salomo gikk til hvile med sine fedre og ble begravet i sin far Davids by. Og Rehabeam, hans sønn, ble konge etter ham.
10 Og David sa: Så sant Herren lever, Herren skal slå ham, eller hans dag kommer når han skal dø, eller han drar ut i strid og omkommer.
18 Alle nasjonenes konger, alle sammen, hviler i herlighet, hver i sitt eget hus.
9 Men de skal tjene Herren sin Gud, og David sin konge, som jeg vil reise opp for dem.
31 Og Salomo døde, og han ble gravlagt i byen til David, sin far: og Rehabeam, hans sønn, ble konge etter ham.
12 Slik legger mennesket seg ned og står ikke opp: Før himlene ikke mer er, skal de ikke våkne, ei heller blir de vekket fra søvnen.
1 Nå var David gammel og mett av dager; og han gjorde Salomo, sin sønn, til konge over Israel.
36 David selv sa ved Den Hellige Ånd: Herren sa til min Herre: Sett deg ved min høyre hånd, til jeg legger dine fiender som skammel for dine føtter.
39 Jeg vil for dette ydmyke Davids ætt, men ikke for alltid.
15 David kalte på en av de unge mennene og sa: Gå mot ham og hugg ham ned. Han slo ham, så han døde.
1 Dette er de siste ordene til David. David, sønn av Isai, sier, han som ble opphøyd av Gud, Den salvede av Jakobs Gud, og den kjente salmedikteren i Israel:
16 Nå derfor, å Herre, Israels Gud, hold ditt løfte til din tjener David, min far, som du lovet ham, og sa: Det skal ikke mangle en mann for deg til å sitte på Israels trone, hvis bare dine barn tar seg i akt for sin vei, så de vandrer i min lov, slik som du har vandret for meg.
39 Og kong David lengtet etter å gå ut til Absalom; for han var trøstet etter Amnon, da han så at han var død.
4 Hans ånde går ut, han vender tilbake til sin jord; den samme dagen går hans planer til grunne.
6 Du vil forlenge kongens liv; hans år skal være som mange generasjoner.
25 For David sa: Herren, Israels Gud, har gitt hvile til sitt folk; og han bor i Jerusalem for alltid.
12 Så tok David spydet og vannkrukken fra Sauls hode, og de kom seg bort. Ingen så det, ingen visste det, og ingen våknet; for de sov alle, fordi en dyp søvn fra Herren hadde falt over dem.
17 David holdt denne klagesangen over Saul og over Jonatan, hans sønn.
4 David var tretti år gammel da han ble konge, og han regjerte i førti år.
70 Han utvalgte David, sin tjener, og tok ham fra fårefoldene;
18 På den syvende dagen døde barnet. Davids tjenere fryktet å fortelle ham at barnet var dødt, for de sa: Se, mens barnet ennå levde, talte vi til ham og han ville ikke høre vår stemme; hvordan kan vi da fortelle ham at barnet er dødt? Han vil gjøre noe galt.
1 Kong David var nå gammel og opp i årene, og de dekket ham med klær, men han ble ikke varm.
5 Da sendte David sendebud til mennene fra Jabesj i Gilead og sa til dem: Velsignet være dere av Herren, for dere har vist denne kjærligheten mot deres herre, Saul, ved å begrave ham.
42 Slik er også oppstandelsen fra de døde. Det er sådd i forgjengelighet; det er oppreist i uforgjengelighet: