Apostlenes gjerninger 18:15
Men hvis det dreier seg om ord og navn og deres egen lov, skal dere se til det selv; jeg vil ikke være dommer over slike saker.»
Men hvis det dreier seg om ord og navn og deres egen lov, skal dere se til det selv; jeg vil ikke være dommer over slike saker.»
Men når det gjelder ord og navn og deres egen lov, så får dere ordne opp i det selv. Jeg vil ikke være dommer i slike saker.
Men er det spørsmål om ord og navn og deres egen lov, så får dere ordne opp selv; jeg vil ikke være dommer i slike saker.
Men er det spørsmål om ord og navn og deres egen lov, så får dere se til det selv. Jeg vil ikke være dommer i slike saker.»
Men hvis det gjelder ord og navn og deres lov, så ser dere til det; for jeg vil ikke være dommer i slike saker."
men dersom det er spørsmål om ord og navn og deres lov, så se selv til det! Jeg ønsker ikke å være dommer over disse ting."
Men hvis det er spørsmål om ord og navn, og deres lov, så døm selv; for jeg vil ikke være dommer i slike saker.'
men når det gjelder spørsmål om lære og navn og deres egen lov, må dere ta dere av det selv. Jeg vil ikke være dommer over slike ting."
Men hvis det gjelder spørsmål om ord og navn og deres lov, så ordne dere det selv; for jeg vil ikke være dommer over slike saker.
Men når det nå er spørsmål om læren og navn og deres egen lov, får dere ordne opp i det selv; jeg vil ikke være dommer i slike saker."
men hvis det er spørsmål om ord og navn og deres egen lov, må dere ta det opp selv; for jeg vil ikke være dommer over slike saker.'
Men hvis det kun gjelder spørsmål om ord, navn og deres lov, så ta selv hånd om det, for jeg vil ikke dømme i slike saker.»
Men når det gjelder spørsmål om ord, navn og deres egen lov, da får dere ordne opp i det selv; jeg vil ikke være dommer i slike saker.»
Men når det gjelder spørsmål om ord, navn og deres egen lov, da får dere ordne opp i det selv; jeg vil ikke være dommer i slike saker.»
Men hvis det er spørsmål om ord, navn eller deres lov, får dere se til det selv; jeg vil ikke være dommer over slike ting.'
'But if this is about questions of words, names, and your own law, see to it yourselves. I do not wish to be a judge of such matters.'
Men hvis det er spørsmål om ord og navn og deres lov, så får dere selv ta hånd om det. Jeg vil ikke være dommer over slike ting.»
men er det Spørgsmaal om en Lære og Navne og om den Lov, som I have, da seer selv til; thi jeg vil ikke være Dommer over disse Ting.
But if it be a question of words and names, and of your law, look ye to it; for I will be no judge of such matters.
Men hvis det er spørsmål om ord og navn og deres lov, må dere ordne opp i det selv; jeg vil ikke være dommer i slike saker.
But if it is a question of words and names and your own law, see to it yourselves; for I do not want to be a judge of such matters.'
But if it be a question of words and names, and of your law, look ye to it; for I will be no judge of such matters.
men når det gjelder spørsmål om ord og navn og deres egen lov, får dere ta dere av det selv. Jeg vil ikke være dommer i slike saker."
men hvis dette er spørsmål om ord og navn og deres lov, får dere se til det selv. Jeg vil ikke være dommer i slike saker."
men siden det dreier seg om ord, navn og deres egen lov, ta dere av det selv; jeg vil ikke være dommer i slike saker.
but{G1161} if{G1487} they are{G2076} questions{G2213} about{G4012} words{G3056} and{G2532} names{G3686} and{G2532} {G2596} your{G5209} own law,{G3551} look{G3700} to it yourselves;{G846} {G1063} I{G1473} am not{G3756} minded{G1014} to be{G1511} a judge{G2923} of these{G5130} matters.
But{G1161} if{G1487} it be{G2076}{(G5748)} a question{G2213} of{G4012} words{G3056} and{G2532} names{G3686}, and{G2532} of{G2596} your{G5209} law{G3551}, look ye{G3700}{(G5695)}{G846} to it; for{G1063} I{G1473} will be{G1014}{(G5736)}{G1511}{(G5750)} no{G3756} judge{G2923} of such{G5130} matters.
but yf it be a question of wordes or of names or of youre lawe loke ye to it youre selves. For I wilbe no iudge in soche maters
but yf it be a question of wordes, and of names, and of ye lawe amoge you, loke ye to it youre selues, I thinke not to be iudge there ouer.
But if it bee a question of woordes, and names, and of your Lawe, looke yee to it your selues: for I will be no iudge of those things.
But yf it be a question of wordes and names, or of your lawe, loke ye to it your selues: for I wyll be no iudge of such matters.
But if it be a question of words and names, and [of] your law, look ye [to it]; for I will be no judge of such [matters].
but if they are questions about words and names and your own law, look to it yourselves. For I don't want to be a judge of these matters."
but if it is a question concerning words and names, and of your law, look ye yourselves `to it', for a judge of these things I do not wish to be,'
but if they are questions about words and names and your own law, look to it yourselves; I am not minded to be a judge of these matters.
But if it is a question of words or names or of your law, see to it yourselves; I will not be a judge of such things.
but if they are questions about words and names and your own law, look to it yourselves. For I don't want to be a judge of these matters."
but since it concerns points of disagreement about words and names and your own law, settle it yourselves. I will not be a judge of these things!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11 Så ble han der i et år og seks måneder, og underviste dem i Guds ord.
12 Da Gallio var prokonsul i Akaia, reiste jødene seg i enighet mot Paulus og førte ham for domstolen,
13 og sa: «Denne mannen overtaler folk til å dyrke Gud i strid med loven.»
14 Da Paulus skulle åpne munnen, sa Gallio til jødene: «Om det virkelig var snakk om en forbrytelse eller ondskap, dere jøder, ville jeg hatt grunn til å lytte til dere.
16 Og han jaget dem fra domstolen.
17 Da tok de alle fatt i Sosthenes, synagogeforstanderen, og slo ham foran domstolen. Men Gallio brydde seg ikke om dette.
36 Siden dette er udiskutabelt, bør dere holde dere rolige og ikke gjøre noe overilet.
37 Dere har brakt hit disse mennene som verken har røvet templer eller blasfemert vår gudinne.
38 Hvis da Demetrius og hans fagforeningsfolk har et klagemål mot noen, så er rettssalene åpne, og det er prokonsuler; la dem anklage hverandre.
39 Men hvis dere ønsker å ta opp andre spørsmål, må det avklares i en lovlig forsamling.
40 For vi er i fare for å bli anklaget for opprøret i dag, siden det ikke finnes noen grunn til det, og vi ikke kan gi noen forklaring på denne oppstandelsen.
20 «Og jeg, forvirret om hvordan jeg skulle undersøke disse tingene, spurte om han ville dra til Jerusalem og bli dømt der om disse sakene.»
21 «Men da Paulus anket om å bli holdt i forvaring for at keiseren skulle avgjøre, befalte jeg at han skulle holdes til jeg kunne sende ham til keiseren.»
8 Mens Paulus forsvarte seg og sa: «Verken mot jødenes lov, eller mot tempelet, eller mot keiseren har jeg syndet i det hele tatt.»
9 Men Festus, som ønsket å gjøre jødene til lags, svarte Paulus: «Vil du reise opp til Jerusalem og bli dømt der om disse tingene for meg?»
10 Men Paulus sa: «Jeg står for keiserens domstol, hvor jeg bør bli dømt. Jødene har jeg ikke gjort noe galt mot, som du også godt vet.»
11 «Hvis jeg nå er en lovbryter, og har gjort noe som fortjener dødsstraff, nekter jeg ikke å dø; men hvis ingen av de tingene de anklager meg for er sant, kan ingen gi meg opp til dem. Jeg anker til keiseren.»
3 Men for meg betyr det veldig lite om jeg blir dømt av dere eller av menneskers bedømmelse; ja, jeg dømmer ikke engang meg selv.
4 For jeg vet ikke om noe imot meg selv, men derfor er jeg ikke rettferdiggjort: det er Herren som dømmer meg.
15 da jeg var i Jerusalem, kom overprestene og de eldste blant jødene til meg og ba om dom over ham.
16 Jeg svarte at det ikke er romersk skikk å gi opp noen mann før den anklagede har fått stå ansikt til ansikt med sine anklagere og fått anledning til å forsvare seg mot anklagen.»
17 «Da de derfor var kommet sammen her, nølte jeg ikke, men på neste dag satte jeg meg på dommersetet og befalte at mannen skulle bringes frem.»
18 «Når anklagerne stod frem, fremsatte de ingen slik ondskap som jeg hadde antatt;
15 Dere dømmer etter kjødet; jeg dømmer ingen.
10 Da guvernøren ga tegn til Paulus om å tale, svarte Paulus: Da jeg vet at du i mange år har vært dommer for dette folket, framfører jeg med glede mitt forsvar.
28 Fordi jeg ønsket å finne ut grunnen til at de anklaget ham, førte jeg ham ned til deres råd.
29 Jeg fant at han ble anklaget for spørsmål om deres lov, men uten å ha gjort noe som fortjente dødsstraff eller lenker.
21 ved å innføre skikker som det ikke er tillatt for oss som romere å motta eller praktisere.
17 Det skjedde at tre dager senere samlet han de ledende blant jødene, og da de var kommet sammen, sa han til dem: Brødre, selv om jeg ikke har gjort noe mot folket eller fedrenes skikker, ble jeg overgitt som fange fra Jerusalem til romerne.
18 Da de hadde forhørt seg med meg, ønsket de å sette meg fri, fordi det ikke var noen dødsgrunn i meg.
19 Men da jødene motsa det, ble jeg tvunget til å anke til keiseren, ikke fordi jeg hadde noe å anklage mitt folk for.
1 Hvordan våger noen av dere, når dere har en sak mot en annen, å gå til domstolene fremfor de urettferdige, og ikke til de hellige?
5 «La de som har myndighet blant dere bli med meg, og hvis det er noe galt med mannen, kan de anklage ham,» sa han.
6 Etter at han hadde oppholdt seg hos dem i ikke mer enn åtte eller ti dager, dro han ned til Cæsarea; og dagen etter satte han seg på dommersetet og befalte at Paulus skulle føres frem.
4 Hvis dere må dømme saker som angår dette livet, setter dere da dem til å dømme som ikke er ansett i menigheten?
5 Jeg sier dette for å vekke skam hos dere. Kan det virkelig ikke finnes én vis mann blant dere som kan avgjøre mellom sine brødre?
57 Og hvorfor dømmer dere ikke selv hva som er rett?
20 Eller la disse menn selv si hvilken urett de fant da jeg sto foran rådet,
21 bortsett fra denne ene uttalelsen, at jeg ropte stående blant dem: På grunn av oppstandelsen fra de døde blir jeg stående til retten foran dere i dag.
6 Da de motarbeidet ham og spottet, ristet han klærne sine og sa til dem: «Deres blod komme over deres egne hoder; jeg er fri. Fra nå av vil jeg gå til hedningene.»
31 Pilatus sa til dem: Ta ham dere, og døm ham etter deres lov. Jødene sa til ham: Det er ikke lov for oss å avsi dødsdom.
8 ved å kreve at hans anklagere skulle komme til deg. Av ham vil du, ved selv å undersøke ham, få kunnskap om alt vi anklager ham for.
6 og sa til dommerne: Tenk over hva dere gjør, for dere dømmer ikke for mennesker, men for Herren, og han er med dere i dommen.
12 For hva har jeg med å dømme dem som er utenfor? Dømmer dere ikke dem som er innenfor?
3 særlig fordi du er kunnskapsrik i alle de skikker og spørsmål som finnes blant jødene. Derfor ber jeg deg høre tålmodig på meg.
14 Men han sa til ham, Mann, hvem har satt meg som dommer eller skifter over dere?
19 Derfor mener jeg at vi ikke bør skape vanskeligheter for de hedninger som vender seg til Gud.
26 «Om hvem jeg ikke har noe bestemt å skrive til min herre. Derfor har jeg ført ham frem for dere, og spesielt for deg, kong Agrippa, for at jeg etter forhøret skal kunne ha noe å skrive.»
3 Paulus svarte da: Gud skal slå deg, du kalkede vegg! Du sitter her for å dømme meg etter loven, og befaler at jeg skal bli slått i strid med loven?
19 Men Peter og Johannes svarte dem: Døm selv om det er rett i Guds øyne å adlyde dere mer enn Gud.