Apostlenes gjerninger 24:20
Eller la disse menn selv si hvilken urett de fant da jeg sto foran rådet,
Eller la disse menn selv si hvilken urett de fant da jeg sto foran rådet,
Ellers får disse samme her si om de fant noe galt hos meg da jeg sto fram for rådet,
Eller la disse selv si om de fant noe lovbrudd hos meg da jeg sto fram for Rådet,
Eller la disse selv si om de fant noen urett hos meg da jeg sto foran rådet,
Eller la disse her selv si, hvis de har funnet noe ondsinnet i meg, mens jeg sto foran rådets møte,
Eller la disse si hvis de har funnet noe galt med meg, mens jeg står her for rådet.
Eller la disse her si, om de har funnet urett i meg, mens jeg stod foran rådet,
Eller la disse her si om de har funnet noen urett hos meg da jeg sto foran rådet,
Eller la disse selv si om de fant noe ondt i meg mens jeg stod for rådet,
Eller la disse selv si hvilke urett de fant da jeg stod fremfor rådet,
Ellers, la de som er til stede her si hva ondt de har funnet hos meg mens jeg sto foran rådet,
Eller la dem selv si, dersom de under mitt oppmøte for rådet har funnet at jeg gjorde noe galt.
Eller la disse som står her selv si hva galt de fant hos meg da jeg sto for Rådet,
Eller la disse som står her selv si hva galt de fant hos meg da jeg sto for Rådet,
Eller la dem selv si hva de fant da jeg sto for rådet,
Or let these men here state what wrongdoing they found in me when I stood before the Sanhedrin.
Eller la disse selv si hvilke lovbrudd de fant i meg da jeg sto for rådet.
Eller lad disse selv sige, om de have fundet nogen Uret hos mig, da jeg stod for Raadet;
Or else let these same here say, if they have found any evil doing in me, while I stood before the council,
Eller la disse her si dersom de fant noe galt i meg, mens jeg sto foran rådet,
Or else let those who are here say, if they found any wrongdoing in me, while I stood before the council,
Or else let these same here say, if they have found any evil doing in me, while I stood before the council,
Eller la disse selv si hvilken urett de fant hos meg da jeg sto framfor rådet,
Eller la disse mennene selv si hvilke urett jeg begikk da jeg sto foran rådet,
Eller la disse mennene her si hvilken urettferdighet de har sett hos meg da jeg sto foran Sanhedrinet,
Or else{G2228} let{G2036} these{G3778} men themselves{G846} say{G2036} what{G1487} wrong-doing{G92} they found{G2147} when I{G3450} stood{G2476} before{G1909} the council,{G4892}
Or else{G2228} let{G2036} these{G846} same{G3778} here say{G2036}{(G5628)}, if{G1536} they have found{G2147}{(G5627)} any{G1536} evil doing{G92} in{G1722} me{G1698}, while I{G3450} stood{G2476}{(G5631)} before{G1909} the council{G4892},
or els let these same here saye if they have founde eny evyll doinge in me whill I stonde here in ye counsell:
or els lett these same here saye, yf they haue founde eny vnrighteousnes in me, whyle I stonde here before ye councell:
Or let these themselues say, if they haue found any vniust thing in mee, while I stoode in the Council,
Or els let these same here say, yf they haue founde any euyll doyng in me, whyle I stande here in the counsell:
Or else let these same [here] say, if they have found any evil doing in me, while I stood before the council,
Or else let these men themselves say what injustice they found in me when I stood before the council,
or let these same say if they found any unrighteousness in me in my standing before the sanhedrim,
Or else let these men themselves say what wrong-doing they found when I stood before the council,
Or let these men here present say what wrongdoing was seen in me when I was before the Sanhedrin,
Or else let these men themselves say what injustice they found in me when I stood before the council,
Or these men here should tell what crime they found me guilty of when I stood before the council,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18 og mens jeg gjorde dette, fant de meg renset i tempelet, uten folkemengde eller opprør; men noen jøder fra Asia–
19 som burde vært her foran deg og anklaget meg, hvis de har noe mot meg.
21 bortsett fra denne ene uttalelsen, at jeg ropte stående blant dem: På grunn av oppstandelsen fra de døde blir jeg stående til retten foran dere i dag.
8 ved å kreve at hans anklagere skulle komme til deg. Av ham vil du, ved selv å undersøke ham, få kunnskap om alt vi anklager ham for.
9 Og jødene sluttet seg til anklagen, og bekreftet at dette var sant.
10 Da guvernøren ga tegn til Paulus om å tale, svarte Paulus: Da jeg vet at du i mange år har vært dommer for dette folket, framfører jeg med glede mitt forsvar.
11 Da du kan vite at det ikke er mer enn tolv dager siden jeg dro opp for å tilbe i Jerusalem:
12 og verken i tempelet fant de meg diskutere med noen eller egge opp en folkemengde, heller ikke i synagogene eller i byen.
13 De kan heller ikke bevise for deg de tingene de nå anklager meg for.
14 Men dette innrømmer jeg for deg, at etter den Vei som de kaller en sekt, slik tjener jeg mine fedres Gud, idet jeg tror på alt som er i samsvar med loven og profetene;
10 Men Paulus sa: «Jeg står for keiserens domstol, hvor jeg bør bli dømt. Jødene har jeg ikke gjort noe galt mot, som du også godt vet.»
11 «Hvis jeg nå er en lovbryter, og har gjort noe som fortjener dødsstraff, nekter jeg ikke å dø; men hvis ingen av de tingene de anklager meg for er sant, kan ingen gi meg opp til dem. Jeg anker til keiseren.»
15 da jeg var i Jerusalem, kom overprestene og de eldste blant jødene til meg og ba om dom over ham.
16 Jeg svarte at det ikke er romersk skikk å gi opp noen mann før den anklagede har fått stå ansikt til ansikt med sine anklagere og fått anledning til å forsvare seg mot anklagen.»
17 «Da de derfor var kommet sammen her, nølte jeg ikke, men på neste dag satte jeg meg på dommersetet og befalte at mannen skulle bringes frem.»
18 «Når anklagerne stod frem, fremsatte de ingen slik ondskap som jeg hadde antatt;
1 Paulus så fast på rådet og sa: Brødre, jeg har levd med god samvittighet for Gud frem til denne dag.
8 Mens Paulus forsvarte seg og sa: «Verken mot jødenes lov, eller mot tempelet, eller mot keiseren har jeg syndet i det hele tatt.»
1 Brødre og fedre, hør det forsvar som jeg nå gir dere.
28 Fordi jeg ønsket å finne ut grunnen til at de anklaget ham, førte jeg ham ned til deres råd.
29 Jeg fant at han ble anklaget for spørsmål om deres lov, men uten å ha gjort noe som fortjente dødsstraff eller lenker.
30 Da det ble kjent for meg at det var en sammensvergelse mot mannen, sendte jeg ham straks til deg og beordret hans anklagere å tale mot ham foran deg.
17 Det skjedde at tre dager senere samlet han de ledende blant jødene, og da de var kommet sammen, sa han til dem: Brødre, selv om jeg ikke har gjort noe mot folket eller fedrenes skikker, ble jeg overgitt som fange fra Jerusalem til romerne.
18 Da de hadde forhørt seg med meg, ønsket de å sette meg fri, fordi det ikke var noen dødsgrunn i meg.
19 Men da jødene motsa det, ble jeg tvunget til å anke til keiseren, ikke fordi jeg hadde noe å anklage mitt folk for.
27 Da de hadde ført dem fram, stilte de dem for rådet. Og ypperstepresten spurte dem,
14 og sa til dem: Dere førte denne mannen til meg som en som forfører folket. Se, jeg har forhørt ham foran dere og har ikke funnet noe skyld hos ham i det dere anklager ham for.
5 «La de som har myndighet blant dere bli med meg, og hvis det er noe galt med mannen, kan de anklage ham,» sa han.
2 Jeg anser meg heldig, kong Agrippa, at jeg i dag kan forsvare meg foran deg om alt det jødene anklager meg for:
9 Det ble stor oppstandelse, og noen av de skriftlærde på farisearens side sto opp og sa: Vi finner intet ondt i denne mannen; hva om en ånd eller en engel har talt til ham?
40 For vi er i fare for å bli anklaget for opprøret i dag, siden det ikke finnes noen grunn til det, og vi ikke kan gi noen forklaring på denne oppstandelsen.
16 Derfor øver jeg meg alltid på å ha en samvittighet uten anstøt mot Gud og mennesker.
4 De som sto der sa: Skjeller du ut Guds yppersteprest?
26 «Om hvem jeg ikke har noe bestemt å skrive til min herre. Derfor har jeg ført ham frem for dere, og spesielt for deg, kong Agrippa, for at jeg etter forhøret skal kunne ha noe å skrive.»
30 Da reiste kongen seg, og landshøvdingen, Bernike og de som satt med dem:
31 og da de gikk til side, talte de med hverandre, og sa: Denne mannen gjør ingenting som fortjener død eller lenker.
26 Kongen vet om disse tingene, derfor taler jeg åpent til ham. Jeg tror ikke noe av dette er skjult for ham, for dette har ikke skjedd i en kro.
20 «Og jeg, forvirret om hvordan jeg skulle undersøke disse tingene, spurte om han ville dra til Jerusalem og bli dømt der om disse sakene.»
12 De hisset opp folket, og de eldste og de skriftlærde, og grep ham, førte ham inn i rådet.
21 De sa til ham: Vi har verken mottatt brev fra Judea angående deg, eller har noen av brødrene kommet og rapportert eller sagt noe ondt om deg.
24 Og Festus sa: «Kong Agrippa, og alle menn som er til stede her sammen med oss, dere ser denne mannen, om hvem hele mengden av jøder har anmodet meg, både i Jerusalem og her, og ropte at han ikke burde leve lenger.»
19 Og jeg sa: Herre, de vet selv at jeg fengslet og slo i synagogene dem som trodde på deg.
20 Og da blodet til Stefanus, ditt vitne, ble utøst, sto jeg også der ved, ga min tilslutning og passet på klærne til dem som drepte ham.
20 Han svarte: Jødene har avtalt å be deg om å bringe Paulus ned til rådet i morgen, som om de ville finne ut mer nøyaktig om ham.
6 Og nå står jeg her for å bli dømt for håpet til løftet Gud ga til våre fedre;
3 Dette er mitt forsvar til dem som stiller spørsmål ved meg.
21 For denne grunnen grep jødene meg i tempelet og forsøkte å drepe meg.
22 Og de hørte på ham til dette ordet, og de løftet stemmene sine og sa: Bort med en slik mann fra jorden, for han er ikke verdig å leve.
16 Hva skal vi gjøre med disse mennene? For det er åpenbart for alle som bor i Jerusalem at et bemerkelsesverdig mirakel har skjedd ved dem, og vi kan ikke nekte for det.
35 sa han: Jeg vil høre deg fullt ut når dine anklagere også har kommet, og han beordret at han skulle holdes i Herodes' palass.