Apostlenes gjerninger 22:2
Og da de hørte at han talte til dem på hebraisk, ble de enda mer stille. Og han sa,
Og da de hørte at han talte til dem på hebraisk, ble de enda mer stille. Og han sa,
Da de hørte at han talte til dem på hebraisk, ble de enda stillere. Og han sa:
Da de hørte at han talte til dem på hebraisk, ble det enda stillere. Og han sa:
Da de hørte at han talte til dem på hebraisk, ble det enda stillere. Og han sa:
Og da de hørte at han talte til dem på hebraisk, ble de enda mer stille; og han sier,
(Da de hørte at han talte til dem på hebraisk, ble de stille.)
Og da de hørte at han talte til dem på hebraisk, ble de stille, og han sa,
Da de hørte at han snakket til dem på hebraisk, ble de enda mer stille. Og han sa:
Og da de hørte at han talte til dem på hebraisk, ble de enda mer stille. Og han sa:
Da de hørte at han talte til dem på deres hebraiske språk, ble de enda roligere. Og han fortsatte,
Da de hørte at han talte til dem på hebraisk, ble de enda stillere. Og han sa:
Da de hørte at han talte med dem på hebraisk, ble de enda mer stille; og han sa:
Og da de hørte at han talte på hebraisk, ble de enda mer stille, og han sa:
Og da de hørte at han talte på hebraisk, ble de enda mer stille, og han sa:
Da de hørte at han talte til dem på hebraisk, ble de enda roligere, og han fortsatte å si:
When they heard that he was speaking to them in the Hebrew language, they became even more quiet, and he said:
Da de hørte at han talte til dem på hebraisk, ble de enda mer stille. Og han sa:
— Men der de hørte, at han talede til dem i det ebraiske Sprog, holdt de sig end mere stille. — Og han sagde:
(And when they heard that he spake in the Hebrew tongue to them, they kept the more silence: and he saith,)
(Og da de hørte at han talte til dem på hebraisk, ble de enda roligere, og han sa,
And when they heard that he spoke to them in the Hebrew language, they became even more silent. And he said,
And when they heard that he spake in the Hebrew tongue to them, they kept the more silence: and he saith,)
Da de hørte at han talte til dem på hebraisk, ble de enda roligere. Han sa,
Da de hørte at han talte til dem på hebraisk, ble det enda stillere. Og han sa,
Da de hørte ham tale på hebraisk, ble de enda roligere, og han sa,
And{G1161} when they heard{G191} that{G3754} he spake{G4377} unto them{G846} in the Hebrew{G1446} language,{G1258} they were{G3930} the more{G3123} quiet:{G2271} and{G2532} he saith,{G5346}
(And{G1161} when they heard{G191}{(G5660)} that{G3754} he spake{G4377}{(G5707)} in the Hebrew{G1446} tongue{G1258} to them{G846}, they kept{G3930}{(G5627)} the more{G3123} silence{G2271}: and{G2532} he saith{G5346}{(G5748)},)
Whe they hearde that he spake in ye Ebrue tonge to them they kept the moore silence. And he sayde:
Whan they herde that he spake vnto them in the Hebrue, they kepte the more sylence. And he sayde:
(And when they heard that he spake in the Hebrewe tongue to them, they kept the more silence, and he sayd)
(And when they heard that he spake in the Hebrue tongue to the, they kept ye more scilence. And he saith:)
(And when they heard that he spake in the Hebrew tongue to them, they kept the more silence: and he saith,)
When they heard that he spoke to them in the Hebrew language, they were even more quiet. He said,
and they having heard that in the Hebrew dialect he was speaking to them, gave the more silence, and he saith, --
And when they heard that he spake unto them in the Hebrew language, they were the more quiet: and he saith,
And, hearing him talking in the Hebrew language, they became the more quiet, and he said,
When they heard that he spoke to them in the Hebrew language, they were even more quiet. He said,
(When they heard that he was addressing them in Aramaic, they became even quieter.) Then Paul said,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Brødre og fedre, hør det forsvar som jeg nå gir dere.
39 Men Paulus sa: Jeg er en jøde fra Tarsus i Kilikia, en borger av ingen ubetydelig by. Jeg ber deg, la meg få tale til folket.
40 Da han hadde gitt ham tillatelse, sto Paulus på trappen og vinket til folket med hånden. Da det ble stille, talte han til dem på hebraisk og sa:
3 Jeg er en jøde, født i Tarsus i Kilikia, men oppvokst i denne byen, ved føttene til Gamaliel, og opplært etter fedrenes strenge lov, ivrig for Gud, slik dere alle er i dag.
4 Og de ble alle fylt med Den Hellige Ånd og begynte å tale på andre språk, alt etter som Ånden ga dem å tale.
5 Nå bodde det i Jerusalem fromme jøder fra alle folkeslag under himmelen.
6 Da denne lyden hørtes, samlet folk seg, og de ble forvirret fordi hver enkelt hørte dem tale på sitt eget språk.
7 De var helt forundret og sa: Er ikke alle disse som taler, galileere?
8 Hvordan kan vi da høre dem tale på vårt eget morsmål?
12 Da ble hele forsamlingen stille, og de lyttet mens Barnabas og Paulus fortalte om de tegn og under Gud hadde utført blant hedningene gjennom dem.
13 Da de var ferdige, svarte Jakob og sa: «Brødre, hør på meg!
19 Og jeg sa: Herre, de vet selv at jeg fengslet og slo i synagogene dem som trodde på deg.
20 Og da blodet til Stefanus, ditt vitne, ble utøst, sto jeg også der ved, ga min tilslutning og passet på klærne til dem som drepte ham.
33 Da de hørte dette, ble de såret i hjertet og ville drepe dem.
34 Men en i rådet stod frem, en fariseer ved navn Gamaliel, en lovlærer som var æret av hele folket, han ba om at mennene skulle bli satt ut en stund.
35 Og han sa til dem: Israels menn, se opp for hva dere har tenkt å gjøre med disse mennene.
20 Da de hørte dette, lovpriste de Gud. De sa til ham: Du ser, bror, hvor mange tusen jøder som har kommet til troen, og de er alle nidkjære for loven.
14 Da reiste Peter seg sammen med de elleve og talte med høy stemme: Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem, la dette være kjent for dere og hør nøye på mine ord.
9 Og de som var med meg så lyset, men hørte ikke røsten til ham som talte til meg.
11 kretensere og arabere, vi hører dem tale om Guds mektige gjerninger på våre egne språk.
12 Alle ble forbløffet, og forvirringen var stor. De spurte hverandre: Hva betyr dette?
22 Og de hørte på ham til dette ordet, og de løftet stemmene sine og sa: Bort med en slik mann fra jorden, for han er ikke verdig å leve.
23 Og mens de skrek og rev av seg klærne og kastet støv i luften,
7 Mennene som fulgte ham, sto målløse, for de hørte stemmen, men så ingen.
27 Da de hadde ført dem fram, stilte de dem for rådet. Og ypperstepresten spurte dem,
46 For de hørte dem tale med tunger og opphøye Gud. Da sa Peter:
17 Og det skjedde, at da jeg var vendt tilbake til Jerusalem og ba i templet, falt jeg i trance,
15 Etter lesningen av loven og profetene, sendte forstanderne av synagogen bud til dem og sa: Brødre, hvis dere har et oppmuntrende ord til folket, si det.
16 Da reiste Paulus seg, vinket med hånden og sa: Israels menn og dere som frykter Gud, lytt:
3 særlig fordi du er kunnskapsrik i alle de skikker og spørsmål som finnes blant jødene. Derfor ber jeg deg høre tålmodig på meg.
4 Alle jødene kjenner til min livsførsel fra ungdommen av, fra begynnelsen blant mitt eget folk og i Jerusalem;
29 og han talte frimodig i Herrens navn. Han snakket og diskuterte med de gresktalende jødene, men de forsøkte å ta livet av ham.
30 Da brødrene fikk vite dette, førte de ham til Cæsarea og sendte ham videre til Tarsus.
12 De hisset opp folket, og de eldste og de skriftlærde, og grep ham, førte ham inn i rådet.
14 Da de så mannen som var blitt helbredet stå med dem, kunne de ikke si noe imot det.
15 Så de sendte dem ut av rådet og la planer seg imellom.
5 Omskåret på den åttende dagen, av Israels folk, av Benjamins stamme, en hebreer av hebreerne; etter loven en fariseer.
22 Hva gjør vi nå? De vil uten tvil høre at du er kommet.
21 Alle som hørte ham, ble forundret og sa: «Er det ikke han som i Jerusalem ødela dem som påkalte dette navnet? Og var han ikke kommet hit for å føre dem bundet til yppersteprestene?»
21 For denne grunnen grep jødene meg i tempelet og forsøkte å drepe meg.
14 Og da vi alle falt til jorden, hørte jeg en røst som talte til meg på hebraisk: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det er hardt for deg å sparke mot brodden.
21 De sa til ham: Vi har verken mottatt brev fra Judea angående deg, eller har noen av brødrene kommet og rapportert eller sagt noe ondt om deg.
22 Men vi ønsker å høre fra deg hva du mener, for vi vet at denne sekten blir motsagt overalt.
20 Eller la disse menn selv si hvilken urett de fant da jeg sto foran rådet,
21 bortsett fra denne ene uttalelsen, at jeg ropte stående blant dem: På grunn av oppstandelsen fra de døde blir jeg stående til retten foran dere i dag.
54 Da de hørte dette, skar det dem i hjertet, og de bet tennene sammen mot ham.
35 sa han: Jeg vil høre deg fullt ut når dine anklagere også har kommet, og han beordret at han skulle holdes i Herodes' palass.
10 Men de var ikke i stand til å motstå den visdommen og Ånden som han talte med.
21 Da de hørte dette, gikk de ved daggry inn i templet og lærte. Men ypperstepresten og de som var med ham, kom og kalte rådet og hele Israels eldste sammen, og sendte bud til fengselet for å få dem brakt dit.
37 Da Paulus var på vei til å bli ført inn i borgen, sa han til kommandanten: Kan jeg få si noe til deg? Han sa: Kan du gresk?