Apostlenes gjerninger 27:22
Men nå oppmuntrer jeg dere til å ta mot til dere, for ingen av dere skal miste livet, bare skipet skal gå tapt.
Men nå oppmuntrer jeg dere til å ta mot til dere, for ingen av dere skal miste livet, bare skipet skal gå tapt.
Men nå oppmuntrer jeg dere til å være ved godt mot. Ingen av dere skal miste livet; bare skipet går tapt.
Men nå oppfordrer jeg dere til å ha mot. Ingen av dere skal miste livet; bare skipet går tapt.
Men nå ber jeg dere ta mot til dere. Ingen av dere skal miste livet, men skipet går tapt.
Og nå oppmuntrer jeg dere til å være ved godt mot: for det skal ikke gå tapt en eneste sjel av dere, men bare skipet.
Og nå oppfordrer jeg dere til å være ved godt mot; for ingen av dere skal gå tapt, men bare skipet.
Og nå formaner jeg dere til å ha godt mot: for det skal ikke gå tapt et eneste liv blant dere, men bare skipet.
Men nå ber jeg dere om å være ved godt mot, for ingen av dere skal miste livet, bare skipet vil gå tapt.
Og nå formaner jeg dere til å være ved godt mot: for det skal ikke skje tap på noen manns liv blant dere, kun av skipet
Men nå ber jeg dere ta mot til dere, for ingen av dere vil miste livet; bare skipet vil gå tapt.
Men nå oppfordrer jeg dere til å være ved godt mot, for ingen av oss skal miste livet, bare skipet.
Og nå oppfordrer jeg dere til å være modige, for ingen av dere skal miste livet – kun skipet.
Men nå ber jeg dere å være ved godt mot; ingen av dere skal miste livet, men skipet går tapt.
Men nå ber jeg dere å være ved godt mot; ingen av dere skal miste livet, men skipet går tapt.
Men nå råder jeg dere til å være ved godt mot, for ingen av dere skal miste livet, men bare skipet vil gå tapt.
But now I urge you to take courage, because not one of you will lose your life; only the ship will be lost.
Men nå ber jeg dere om å være ved godt mot, for ingen av dere skal miste livet. Bare skipet vil gå tapt.
Og nu formaner jeg eder at være ved godt Mod; thi ingen Sjæl af eder skal omkomme, men alene Skibet.
And now I exhort you to be of good cheer: for there shall be no loss of any man's life among you, but of the ship.
Men nå oppfordrer jeg dere til å holde motet oppe, for ingen liv skal gå tapt, bare skipet.
And now I exhort you to take courage: for there shall be no loss of any man's life among you, but only of the ship.
And now I exhort you to be of good cheer: for there shall be no loss of any man's life among you, but of the ship.
Nå oppfordrer jeg dere til å være ved godt mot, for ingen av dere vil miste livet, bare skipet vil gå tapt.
Men nå oppfordrer jeg dere til å holde motet oppe, for ingen av dere skal miste livet – bare skipet skal gå tapt.
Nå ber jeg dere være ved godt mot, for ingen av dere skal miste livet, kun skipet blir ødelagt.
And{G2532} now{G3867} I exhort{G5209} you{G2114} to be of good cheer;{G580} for{G5590} there shall be{G1537} no{G2071} loss of{G1063} life{G3762} among{G5216} you,{G4133} but{G3588} [only] of the ship.{G4143}
And{G2532} now{G3569} I exhort{G3867}{(G5719)} you{G5209} to be of good cheer{G2114}{(G5721)}: for{G1063} there shall be{G2071}{(G5704)} no{G3762} loss{G580} of any man's life{G5590} among{G1537} you{G5216}, but{G4133} of the ship{G4143}.
And nowe I exhorte you to be of good chere. For ther shalbe no losse of eny mas lyfe amonge you save of the ship only.
And now I exhorte you to be of good cheare, for there shal none of oure lyues perishe, but the shippe onely.
But now I exhort you to be of good courage: for there shalbe no losse of any mans life among you, saue of the ship onely.
And nowe I exhort you to be of good chere: For there shalbe no losse of any mans lyfe among you, but of the shippe.
And now I exhort you to be of good cheer: for there shall be no loss of [any man's] life among you, but of the ship.
Now I exhort you to cheer up, for there will be no loss of life among you, but only of the ship.
and now I exhort you to be of good cheer, for there shall be no loss of life among you -- but of the ship;
And now I exhort you to be of good cheer; for there shall be no loss of life among you, but [only] of the ship.
But now, I say to you, be of good heart, for there will be no loss of life, but only of the ship.
Now I exhort you to cheer up, for there will be no loss of life among you, but only of the ship.
And now I advise you to keep up your courage, for there will be no loss of life among you, but only the ship will be lost.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 Der fant centurionen et skip fra Alexandria som skulle til Italia og satte oss om bord.
7 Vi seilte langsomt i mange dager, og med vanskeligheter nådde vi Knidus; siden vinden ikke tillot oss å fortsette, seilte vi under Kreta, ved Salmone.
8 Med stor anstrengelse kom vi til et sted som het God Havn, nær byen Lasea.
9 Da mye tid var gått, og seilasen nå var blitt farlig fordi fasten allerede var over, advarte Paulus dem
10 og sa: Menn, jeg ser at seilasen vil føre til skade og stort tap, ikke bare av lasten og skipet, men også av våre liv.
11 Men centurionen stolte mer på kapteinen og skipsrederen enn det Paulus sa.
12 Og fordi havnen ikke var egnet til å overvintre i, var rådslaget at de skulle seile videre og forsøke å nå Føniks, en havn på Kreta som vender mot nordøst og sørøst, for å overvintre der.
13 Da sørvinden blåste mildt, trodde de at de hadde oppnådd det de ønsket, så de heiste anker og seilte tett langs Kreta.
14 Men kort etter slo en voldsom vind fra nordøst, kalt Euraquilo, ned på oss.
15 Da skipet ble tatt av vinden og ikke kunne holde kursen, gav vi etter og ble drevet av gårde.
16 Vi kom i le av en liten øy kalt Kauda, og med nød og neppe klarte vi å sikre livbåten.
17 Etter å ha heist den opp, brukte de tauverk for å sikre skipet og fryktet for å bli drevet mot Syrteskjeret, senket de seilet, og slik ble vi drevet av gårde.
18 Da stormen raste voldsomt, begynte de neste dag å kaste lasten over bord.
19 Og den tredje dagen kastet de med egne hender skipets redskap ut i sjøen.
20 Da hverken sol eller stjerner hadde vist seg på flere dager, og stormen fortsatte, hadde vi til slutt mistet alt håp om å bli reddet.
21 Da det hadde vært lenge uten mat, sto Paulus fram blant dem og sa: Menn, dere burde ha lyttet til meg og ikke seilet fra Kreta, så dere hadde unngått denne skaden og tapet.
23 Denne natten sto en engel fra den Gud jeg tilhører og tjener, ved min side
24 og sa: Frykt ikke, Paulus; du må stå foran keiseren, og se, Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg.
25 Derfor, menn, ta mot til dere, for jeg tror Gud, at det skal gå slik som det ble sagt meg.
26 Men vi må strande på en eller annen øy.
27 Da den fjortende natten kom, mens vi ble drevet rundt i Adriaterhavet, antok sjømennene ved midnatt at land nærmet seg.
29 I frykt for å bli kastet på klippene slapp de fire ankre fra hekken og ønsket at det skulle bli dag.
30 Mens sjømennene forsøkte å rømme fra skipet og hadde firet livbåten ned i sjøen under påskudd av å skulle slippe ankre fra forstavnen,
31 sa Paulus til centurionen og soldatene: Dersom ikke disse blir i skipet, kan dere ikke bli reddet.
32 Soldatene kuttet da tauene til livbåten og lot den drive av sted.
36 Da fikk de alle mot og tok selv også til seg mat.
37 Vi var til sammen 276 sjeler om bord på skipet.
38 Da de hadde spist seg mette, kastet de hveten i sjøen for å lette skipet.
39 Da det ble dag, kjente de ikke igjen landet, men de så en bukt med en strand, og de planla å sette skipet på land der om mulig.
40 De kappet derfor ankrene og lot dem falle i sjøen, samtidig løsnet de roretauene, heiste fokkeseilet til vinden og satte kursen mot stranden.
41 Men de støtte på et sted der to hav strømmet sammen, og de kjørte skipet på grunn. Forskibet satt fast og kunne ikke beveges, mens akterskipet brøt opp under bølgenes vold.
42 Soldatene ville drepe fangene for at ingen skulle svømme bort og flykte.
43 Men centurionen, som ville redde Paulus, hindret dem i å gjøre det og befalte at de som kunne svømme, skulle kaste seg først i sjøen og komme seg til land.
44 De andre skulle følge, noen på planker og noen på flytende deler av skipet. Og slik ble det at alle berget seg trygt i land.
11 Neste natt sto Herren ved ham og sa: Vær ved godt mot, for slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma.
11 Så sa de til ham: Hva skal vi gjøre med deg, for at havet skal bli rolig for oss? For havet ble mer og mer stormfullt.
12 Han sa til dem: Ta meg opp og kast meg i havet, da vil havet bli rolig for dere. For jeg vet at det er på grunn av meg denne store stormen har kommet over dere.
13 Mennene rodde likevel hardt for å komme tilbake til land, men de klarte det ikke, for havet ble mer og mer stormfullt mot dem.
34 Derfor ber jeg dere ta mat, for dette er til deres redning, for ikke et hår på hodet av noen av dere skal gå tapt.
12 Og de førte den unge mannen levende tilbake, og de ble ikke lite oppmuntret.
27 Men straks talte Jesus til dem og sa: Vær ved godt mot; det er jeg, frykt ikke.
28 Men Paulus ropte med høy røst: Gjør deg selv ingen skade, for vi er alle her!
10 Paulus gikk ned, bøyde seg over ham, tok ham i favn og sa: Ikke vær bekymret, for han lever.
50 For de så ham alle og ble skremt. Men straks talte han til dem og sa: Vær ved godt mot! Det er meg, frykt ikke.
38 sørget mest over hans ord om at de aldri mer skulle se hans ansikt. Så fulgte de ham til skipet.
26 menn som har satt livet på spill for vår Herre Jesu Kristi navn.
37 En stor storm av vind oppsto, og bølgene slo inn i båten, slik at den ble fylt.
38 Men han lå bak i båten og sov på puten, og de vekket ham og sa til ham: Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?
24 Og se, det oppstod en voldsom storm på sjøen, slik at båten dekket av bølgene; men han sov.
28 og i intet skal dere la dere skremme av motstanderne; det er for dem et bevis på fortapelse, men på deres frelse, og det er fra Gud.