Apostlenes gjerninger 27:22

Norsk oversettelse av ASV1901

Men nå oppmuntrer jeg dere til å ta mot til dere, for ingen av dere skal miste livet, bare skipet skal gå tapt.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 27:36 : 36 Da fikk de alle mot og tok selv også til seg mat.
  • Apg 27:25 : 25 Derfor, menn, ta mot til dere, for jeg tror Gud, at det skal gå slik som det ble sagt meg.
  • Apg 27:31 : 31 sa Paulus til centurionen og soldatene: Dersom ikke disse blir i skipet, kan dere ikke bli reddet.
  • Apg 27:34 : 34 Derfor ber jeg dere ta mat, for dette er til deres redning, for ikke et hår på hodet av noen av dere skal gå tapt.
  • Apg 27:44 : 44 De andre skulle følge, noen på planker og noen på flytende deler av skipet. Og slik ble det at alle berget seg trygt i land.
  • 2 Kor 1:4-6 : 4 som trøster oss i all vår trengsel, så vi kan trøste dem som er i all slags trengsel, med den trøst vi selv får fra Gud. 5 For som Kristi lidelser kommer rikelig til oss, slik har vi også rikelig trøst gjennom Kristus. 6 Om vi blir tynget av prøvelser, er det for deres trøst og frelse; om vi blir trøstet, er det for deres trøst, som gir tålmodighet til å tåle de samme lidelsene som vi også lider:
  • 2 Kor 4:8-9 : 8 Vi er presset fra alle kanter, men ikke knuget; vi er i tvil, men ikke fortvilet. 9 Vi blir forfulgt, men ikke forlatt; slått ned, men ikke ødelagt.
  • 1 Sam 30:6 : 6 David var svært bekymret fordi folket snakket om å steine ham; hele folket var bedrøvet, hver for sine sønner og døtre. Men David styrket seg i Herren sin Gud.
  • Esra 10:2 : 2 Og Sjechanja, sønn av Jehiel, en av Elams sønner, svarte og sa til Esra: Vi har syndet mot vår Gud, og har giftet oss med fremmede kvinner fra landets folkeslag. Men nå er det håp for Israel i denne saken.
  • Job 2:4 : 4 Og Satan svarte Herren og sa: Hud for hud, ja, alt en mann har vil han gi for sitt liv.
  • Job 22:29-30 : 29 Når de kaster deg ned, skal du si: Det er en opphøyelse, og han vil redde den ydmyke. 30 Han vil til og med utfri den som ikke er uskyldig; ja, han skal bli frelst ved dine rene hender.
  • Sal 112:7 : 7 Han frykter ikke for onde nyheter; hans hjerte er fast, fullt av tillit til Herren.
  • Jes 43:1-2 : 1 Men nå sier Herren, som skapte deg, Jakob, og som formet deg, Israel: Frykt ikke, for jeg har gjenløst deg; jeg har kalt deg ved ditt navn, du er min. 2 Når du går gjennom vannet, vil jeg være med deg, og gjennom elvene, de skal ikke oversvømme deg; når du går gjennom ilden, skal du ikke bli brent, og flammen skal ikke sette deg i brann.
  • Apg 23:11 : 11 Neste natt sto Herren ved ham og sa: Vær ved godt mot, for slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    6 Der fant centurionen et skip fra Alexandria som skulle til Italia og satte oss om bord.

    7 Vi seilte langsomt i mange dager, og med vanskeligheter nådde vi Knidus; siden vinden ikke tillot oss å fortsette, seilte vi under Kreta, ved Salmone.

    8 Med stor anstrengelse kom vi til et sted som het God Havn, nær byen Lasea.

    9 Da mye tid var gått, og seilasen nå var blitt farlig fordi fasten allerede var over, advarte Paulus dem

    10 og sa: Menn, jeg ser at seilasen vil føre til skade og stort tap, ikke bare av lasten og skipet, men også av våre liv.

    11 Men centurionen stolte mer på kapteinen og skipsrederen enn det Paulus sa.

    12 Og fordi havnen ikke var egnet til å overvintre i, var rådslaget at de skulle seile videre og forsøke å nå Føniks, en havn på Kreta som vender mot nordøst og sørøst, for å overvintre der.

    13 Da sørvinden blåste mildt, trodde de at de hadde oppnådd det de ønsket, så de heiste anker og seilte tett langs Kreta.

    14 Men kort etter slo en voldsom vind fra nordøst, kalt Euraquilo, ned på oss.

    15 Da skipet ble tatt av vinden og ikke kunne holde kursen, gav vi etter og ble drevet av gårde.

    16 Vi kom i le av en liten øy kalt Kauda, og med nød og neppe klarte vi å sikre livbåten.

    17 Etter å ha heist den opp, brukte de tauverk for å sikre skipet og fryktet for å bli drevet mot Syrteskjeret, senket de seilet, og slik ble vi drevet av gårde.

    18 Da stormen raste voldsomt, begynte de neste dag å kaste lasten over bord.

    19 Og den tredje dagen kastet de med egne hender skipets redskap ut i sjøen.

    20 Da hverken sol eller stjerner hadde vist seg på flere dager, og stormen fortsatte, hadde vi til slutt mistet alt håp om å bli reddet.

    21 Da det hadde vært lenge uten mat, sto Paulus fram blant dem og sa: Menn, dere burde ha lyttet til meg og ikke seilet fra Kreta, så dere hadde unngått denne skaden og tapet.

  • 82%

    23 Denne natten sto en engel fra den Gud jeg tilhører og tjener, ved min side

    24 og sa: Frykt ikke, Paulus; du må stå foran keiseren, og se, Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg.

    25 Derfor, menn, ta mot til dere, for jeg tror Gud, at det skal gå slik som det ble sagt meg.

    26 Men vi må strande på en eller annen øy.

    27 Da den fjortende natten kom, mens vi ble drevet rundt i Adriaterhavet, antok sjømennene ved midnatt at land nærmet seg.

  • 78%

    29 I frykt for å bli kastet på klippene slapp de fire ankre fra hekken og ønsket at det skulle bli dag.

    30 Mens sjømennene forsøkte å rømme fra skipet og hadde firet livbåten ned i sjøen under påskudd av å skulle slippe ankre fra forstavnen,

    31 sa Paulus til centurionen og soldatene: Dersom ikke disse blir i skipet, kan dere ikke bli reddet.

    32 Soldatene kuttet da tauene til livbåten og lot den drive av sted.

  • 74%

    36 Da fikk de alle mot og tok selv også til seg mat.

    37 Vi var til sammen 276 sjeler om bord på skipet.

    38 Da de hadde spist seg mette, kastet de hveten i sjøen for å lette skipet.

    39 Da det ble dag, kjente de ikke igjen landet, men de så en bukt med en strand, og de planla å sette skipet på land der om mulig.

    40 De kappet derfor ankrene og lot dem falle i sjøen, samtidig løsnet de roretauene, heiste fokkeseilet til vinden og satte kursen mot stranden.

    41 Men de støtte på et sted der to hav strømmet sammen, og de kjørte skipet på grunn. Forskibet satt fast og kunne ikke beveges, mens akterskipet brøt opp under bølgenes vold.

    42 Soldatene ville drepe fangene for at ingen skulle svømme bort og flykte.

    43 Men centurionen, som ville redde Paulus, hindret dem i å gjøre det og befalte at de som kunne svømme, skulle kaste seg først i sjøen og komme seg til land.

    44 De andre skulle følge, noen på planker og noen på flytende deler av skipet. Og slik ble det at alle berget seg trygt i land.

  • 11 Neste natt sto Herren ved ham og sa: Vær ved godt mot, for slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma.

  • 71%

    11 Så sa de til ham: Hva skal vi gjøre med deg, for at havet skal bli rolig for oss? For havet ble mer og mer stormfullt.

    12 Han sa til dem: Ta meg opp og kast meg i havet, da vil havet bli rolig for dere. For jeg vet at det er på grunn av meg denne store stormen har kommet over dere.

    13 Mennene rodde likevel hardt for å komme tilbake til land, men de klarte det ikke, for havet ble mer og mer stormfullt mot dem.

  • 34 Derfor ber jeg dere ta mat, for dette er til deres redning, for ikke et hår på hodet av noen av dere skal gå tapt.

  • 12 Og de førte den unge mannen levende tilbake, og de ble ikke lite oppmuntret.

  • 27 Men straks talte Jesus til dem og sa: Vær ved godt mot; det er jeg, frykt ikke.

  • 28 Men Paulus ropte med høy røst: Gjør deg selv ingen skade, for vi er alle her!

  • 10 Paulus gikk ned, bøyde seg over ham, tok ham i favn og sa: Ikke vær bekymret, for han lever.

  • 50 For de så ham alle og ble skremt. Men straks talte han til dem og sa: Vær ved godt mot! Det er meg, frykt ikke.

  • 38 sørget mest over hans ord om at de aldri mer skulle se hans ansikt. Så fulgte de ham til skipet.

  • 26 menn som har satt livet på spill for vår Herre Jesu Kristi navn.

  • 66%

    37 En stor storm av vind oppsto, og bølgene slo inn i båten, slik at den ble fylt.

    38 Men han lå bak i båten og sov på puten, og de vekket ham og sa til ham: Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?

  • 24 Og se, det oppstod en voldsom storm på sjøen, slik at båten dekket av bølgene; men han sov.

  • 28 og i intet skal dere la dere skremme av motstanderne; det er for dem et bevis på fortapelse, men på deres frelse, og det er fra Gud.