Apostlenes gjerninger 5:13
Men ingen andre våget å slutte seg til dem, selv om folket holdt dem høyt æret.
Men ingen andre våget å slutte seg til dem, selv om folket holdt dem høyt æret.
Av de andre våget ingen å slutte seg til dem, men folket hadde stor aktelse for dem.
Av de andre var det ingen som våget å slutte seg til dem; men folket holdt dem høyt i akt.
Ingen av de andre våget å slutte seg til dem, men folket satte dem høyt.
Og ingen av de andre turte å bli med dem: men folket hadde stor respekt for dem.
Ingen av de andre våget å bli med dem, men folket æret dem.
Og av de andre våget ingen å bli med dem: men folket æret dem.
Ingen andre våget å slutte seg til dem, men folket hadde stor aktelse for dem.
Ingen av de andre våget å slutte seg til dem, men folket holdt dem i ære.
Ingen andre våget å slutte seg til dem, men folket holdt dem i høy aktelse.
Ingen av de andre våget å slutte seg til dem, men folket holdt dem i høy aktelse.
Ingen andre våget å slutte seg til dem, men folket lovprisde dem
Av de andre våget ingen å slutte seg til dem, men folket hadde stor respekt for dem.
Av de andre våget ingen å slutte seg til dem, men folket hadde stor respekt for dem.
Ingen av de andre våget å slå seg sammen med dem, men folket hadde stor respekt for dem.
None of the others dared to join them, but the people held them in high esteem.
Ingen andre våget å slutte seg til dem, men folket holdt dem høyt i ære.
Men Ingen af de Andre turde holde sig til dem, men Folket gjorde meget af dem; —
And of the rest durst no man join himself to them: but the people magnified them.
Ingen andre våget å slutte seg til dem, men folket holdt dem høyt.
And of the rest no man dared join them, but the people esteemed them highly.
And of the rest durst no man join himself to them: but the people magnified them.
Ingen av de andre våget å slutte seg til dem, men folket æret dem.
Ingen andre våget å slutte seg til dem, men folket hadde stor respekt for dem.
De andre holdt seg unna i frykt, men folket holdt dem i ære.
But{G1161} of the rest{G3062} durst{G5111} no man{G3762} join himself{G2853} to them:{G846} howbeit{G235} the people{G2992} magnified{G3170} them;{G846}
And{G1161} of the rest{G3062} durst{G5111}{(G5707)} no man{G3762} join himself{G2853}{(G5745)} to them{G846}: but{G235} the people{G2992} magnified{G3170}{(G5707)} them{G846}.
And of other durst no man ioyne him selfe to them: neverthelater the people magnyfied them.
but of other there durst no man ioyne him self vnto the, neuertheles the people helde moch of them.
And of the other durst no man ioyne him selfe to them: neuerthelesse the people magnified them.
And of other durst no man ioyne hym selfe to them, neuerthelesse, the people magnified them.
And of the rest durst no man join himself to them: but the people magnified them.
None of the rest dared to join them, however the people honored them.
and of the rest no one was daring to join himself to them, but the people were magnifying them,
But of the rest durst no man join himself to them: howbeit the people magnified them;
The others, in fear, kept back from joining them: but the people made much of them;
None of the rest dared to join them, however the people honored them.
None of the rest dared to join them, but the people held them in high honor.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11 Og stor frykt kom over hele menigheten og alle som hørte om dette.
12 Mange tegn og under ble gjort blant folket av apostlenes hender, og de var alle samlet i Salomos søylegang.
14 Stadig flere trodde på Herren, store flokker både av menn og kvinner.
15 De bar til og med de syke ut på gatene og la dem på senger og bårer, slik at når Peter kom forbi, skulle i det minste skyggen hans falle på noen av dem.
16 Også fra byene rundt Jerusalem kom mange mennesker, de brakte med seg syke og de som var plaget av urene ånder, og alle ble helbredet.
42 De holdt trofast fast ved apostlenes lære og fellesskap, brødsbrytelsen og bønnene.
43 Det kom frykt over alle, og mange under og tegn ble gjort gjennom apostlene.
44 Alle de som trodde, var sammen og hadde alt felles.
3 Derfor ble de værende der lenge og talte frimodig i Herren, som bar vitnesbyrd om sitt nådens ord ved å gi tegn og under som ble gjort ved deres hender.
4 Men folkemengden i byen ble delt; noen holdt med jødene, og andre med apostlene.
5 Da det ble gjort et angrep både av hedningene og jødene sammen med deres ledere, for å mishandle dem og steine dem,
13 Da de så Peters og Johannes' frimodighet og skjønte at de var ulærte og vanlige menn, undret de seg. Og de gjenkjente at de hadde vært med Jesus.
14 Da de så mannen som var blitt helbredet stå med dem, kunne de ikke si noe imot det.
15 Så de sendte dem ut av rådet og la planer seg imellom.
16 Hva skal vi gjøre med disse mennene? For det er åpenbart for alle som bor i Jerusalem at et bemerkelsesverdig mirakel har skjedd ved dem, og vi kan ikke nekte for det.
17 Men for at det ikke skal spre seg videre blant folket, la oss true dem og befale dem å ikke tale til noen i dette navnet heretter.
10 og de gjenkjente ham som han som pleide å sitte og tigge ved den fagre tempelporten, og de var fulle av undring og forbauselse over det som hadde hendt ham.
11 Mens han holdt seg nær til Peter og Johannes, løp alle folk sammen til dem i Salomos søylegang, full av undring.
21 Etter å ha truet dem ytterligere, lot de dem gå, fordi de ikke fant noen måte å straffe dem på på grunn av folket; for alle priste Gud for det som hadde skjedd.
31 Da de hadde bedt, skalv stedet der de var samlet, og de ble alle fylt med Den Hellige Ånd og talte Guds ord med frimodighet.
32 Mengden av dem som trodde, var ett i hjerte og sinn, og ingen sa at noe av det han eide var sitt eget, men de hadde alt felles.
33 Og med stor kraft vitnet apostlene om Herrens Jesu oppstandelse, og stor nåde var over dem alle.
6 Mengden aktet enstemmig på det som ble sagt av Filip da de hørte og så de tegn han gjorde.
7 Guds ord spredte seg, og disiplene økte kraftig i antall i Jerusalem, og mange av prestene ble troende.
8 Stefanus, full av nåde og kraft, gjorde store undergjerninger og tegn blant folket.
18 Og med disse ordene klarte de med nød og neppe å hindre folket fra å ofre til dem.
46 Hver dag holdt de trofast sammen i tempelet, brøt brød i hjemmene og spiste maten med fryd og hjertets enfold.
47 De priste Gud og hadde tilslutning hos hele folket. Og Herren la daglig til menigheten de som ble frelst.
12 Da ble hele forsamlingen stille, og de lyttet mens Barnabas og Paulus fortalte om de tegn og under Gud hadde utført blant hedningene gjennom dem.
10 og de aktet alle på ham, fra den minste til den største, og sa: Denne mannen er Guds kraft som kalles stor.
11 Og de aktet på ham fordi han lenge hadde forbløffet dem med sine trolldomskunster.
4 Men mange av dem som hørte ordet, trodde, og antallet av mennene ble omkring fem tusen.
31 Menigheten i hele Judea, Galilea og Samaria hadde nå fred og ble styrket, og de vokste og levde i Herrens frykt og den Hellige Ånds trøst.
14 Da reiste Peter seg sammen med de elleve og talte med høy stemme: Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem, la dette være kjent for dere og hør nøye på mine ord.
21 Derfor må en av de mennene som fulgte oss hele den tiden Herren Jesus gikk inn og ut blant oss,
15 I de dagene sto Peter fram blant brødrene - en skare på omtrent et hundre og tjue personer var samlet - og sa:
17 Dette ble kjent for alle innbyggerne i Efesos, både jøder og grekere. Frykten kom over dem alle, og Herrens Jesu navn ble æret.
44 Og neste sabbat samlet nesten hele byen seg for å høre Guds ord.
40 Til dette godtok de, og de kalte apostlene inn igjen, slo dem og forbød dem å tale i Jesu navn, og lot dem gå.
41 De gikk da bort fra Rådets nærvær, glade for at de var blitt aktet verdige til å lide vanære for Navnets skyld.
4 Og noen av dem ble overbevist og sluttet seg til Paulus og Silas, og mange av de gudfryktige grekerne, og ikke få av de ledende kvinnene.
21 Og Herrens hånd var med dem, og mange trodde og vendte seg til Herren.
12 Alle ble forbløffet, og forvirringen var stor. De spurte hverandre: Hva betyr dette?
46 For de hørte dem tale med tunger og opphøye Gud. Da sa Peter:
26 Da gikk høvedsmannen med betjentene og hentet dem, men uten vold, for de fryktet folket, at de skulle bli steinet.
15 Ryktet om ham spredte seg enda mer, og store folkemengder samlet seg for å høre og bli helbredet fra sine sykdommer.
24 For han var en god mann, fylt med Den Hellige Ånd og tro, og mange folk ble lagt til Herren.
31 så folkemengden ble forundret da de så de stumme tale, de vanføre bli friske, de lamme gå, og de blinde se. Og de priste Israels Gud.
20 Herrens ord hadde slik stor fremgang og fikk overtaket.
26 Alle ble grepet av undring og de priste Gud. De ble fylt av frykt og sa: "Vi har sett utrolige ting i dag."