Apostlenes Gjerninger 7:26
Dagen etter viste han seg for dem mens de kranglet, og ville få dem til å forlike seg, og sa: Menn, dere er brødre! Hvorfor gjør dere hverandre urett?
Dagen etter viste han seg for dem mens de kranglet, og ville få dem til å forlike seg, og sa: Menn, dere er brødre! Hvorfor gjør dere hverandre urett?
Dagen etter viste han seg for dem mens de sloss, og han ville få dem til å bli forlikt og sa: Menn, dere er brødre; hvorfor gjør dere urett mot hverandre?
Neste dag kom han over noen som sloss; han forsøkte å få dem til å bli forlikt og sa: Menn, dere er brødre. Hvorfor gjør dere urett mot hverandre?
Neste dag kom han over dem mens de sloss, og han forsøkte å få dem til å bli forlikt og sa: Menn, dere er brødre; hvorfor gjør dere urett mot hverandre?
Og den neste dagen viste han seg for dem mens de stridte, og han ville sette dem sammen igjen, og sa: 'Menn, dere er brødre; hvorfor gjør dere urett mot hverandre?'
Den neste dagen viste han seg for dem mens de stridte, og han forsøkte å skape fred og sa: "Menn, dere er brødre; hvorfor gjør dere urett mot hverandre?"
Og neste dag viste han seg for dem mens de stred, og ønsket å forsonet dem, og sa: Mine herrer, dere er brødre; hvorfor gjør dere hverandre urett?
Dagen etter traff han noen som kranglet, og han prøvde å skape fred mellom dem og sa: Menn, dere er brødre; hvorfor gjør dere urett mot hverandre?
Og neste dag viste han seg for dem mens de kjempet, og ville forsone dem igjen, og sa, Herrer, dere er brødre; hvorfor gjør dere urett mot hverandre?
Neste dag kom han over noen som sloss, og han ville ha dem til å slutte med det, og sa: 'Dere er brødre! Hvorfor gjør dere urett mot hverandre?'.
Neste dag viste han seg for dem mens de kranglet, og ønsket å forsone dem, og sa: Sirs, dere er brødre; hvorfor gjør dere urett mot hverandre?
Neste dag viste han seg for dem mens de kjempet, og forsøkte å forene dem igjen med ordene: 'Mine herrer, dere er brødre – hvorfor behandler dere hverandre urett?'
Neste dag viste han seg for noen av dem som slåss, og forsøkte å forlike dem, idet han sa: «Menn, dere er brødre; hvorfor gjør dere urett mot hverandre?»
Neste dag viste han seg for noen av dem som slåss, og forsøkte å forlike dem, idet han sa: «Menn, dere er brødre; hvorfor gjør dere urett mot hverandre?»
Neste dag kom han til dem mens de sloss, og han prøvde å forlike dem ved å si: 'Menn, dere er brødre! Hvorfor gjør dere hverandre urett?'
The next day, he appeared to two of them as they were fighting and tried to reconcile them, saying, 'Men, you are brothers. Why are you hurting each other?'
Dagen etter viste han seg for dem da de sloss og ville forlike dem, idet han sa: 'Menn, dere er brødre; hvorfor gjør dere hverandre urett?'
Men den anden Dag traf han Nogle, som trættedes, og formanede dem til Fred, sigende: I Mænd! I ere Brødre; hvi gjøre I hverandre Uret?
And the next day he shewed himself unto them as they strove, and would have set them at one again, saying, Sirs, ye are brethren; why do ye wrong one to another?
Dagen etter viste han seg for dem mens de kranglet, og ville få dem til å bli forlikte, og sa: Menn, dere er brødre; hvorfor gjør dere urett mot hverandre?
And the next day he showed himself to them as they were quarreling, and would have set them at peace, saying, Men, you are brothers; why do you wrong one another?
And the next day he shewed himself unto them as they strove, and would have set them at one again, saying, Sirs, ye are brethren; why do ye wrong one to another?
Dagen etter viste han seg for dem mens de sloss, og oppmuntret dem til å slutte fred, og sa: 'Menn, dere er brødre. Hvorfor gjør dere hverandre urett?'
Neste dag viste han seg for dem mens de kranglet, og prøvde å få fred mellom dem, sier han: ‘Menn, dere er brødre; hvorfor gjør dere urett mot hverandre?’
Neste dag dukket han opp blant dem mens de kranglet, og han forsøkte å forsone dem, og sa: Menn, dere er brødre; hvorfor gjør dere urett mot hverandre?
And{G5037} the day{G2250} following{G1966} he appeared{G3700} unto them{G846} as they strove,{G3164} and{G2532} would have set{G4900} them{G846} at{G1519} one{G1515} again,{G4900} saying,{G2036} Sirs,{G435} ye{G5210} are{G2075} brethren;{G80} why{G2444} do ye wrong{G91} one to another?{G240}
And{G5037} the next{G1966}{(G5752)} day{G2250} he shewed himself{G3700}{(G5681)} unto them{G846} as they strove{G3164}{(G5736)}, and{G2532} would have set{G4900}{(G5656)} them{G846} at{G1519} one again{G1515}, saying{G2036}{(G5631)}, Sirs{G435}, ye{G5210} are{G2075}{(G5748)} brethren{G80}; why{G2444} do ye wrong{G91}{(G5719)} one to another{G240}?
And the next daye he shewed him selfe vnto the as they strove and wolde have set the at one agayne sayinge: Syrs ye are brethren why hurte ye one another?
And on the nexte daye he shewed himself vnto them as they stroue together, and wolde haue set them at one agayne, and sayde: Syrs, ye are brethren, why hurte ye one another?
And the next day, he shewed himselfe vnto them as they stroue, and woulde haue set them at one againe, saying, Syrs, ye are brethren: why doe ye wrong one to another?
And the next day he shewed hym selfe vnto them as they stroue, and woulde haue set them at one agayne, saying: Sirs, ye are brethren, why do ye wrong one to another?
And the next day he shewed himself unto them as they strove, and would have set them at one again, saying, Sirs, ye are brethren; why do ye wrong one to another?
"The day following, he appeared to them as they fought, and urged them to be at peace again, saying, 'Sirs, you are brothers. Why do you wrong one another?'
`On the succeeding day, also, he shewed himself to them as they are striving, and urged them to peace, saying, Men, brethren are ye, wherefore do ye injustice to one another?
And the day following he appeared unto them as they strove, and would have set them at one again, saying, Sirs, ye are brethren; why do ye wrong one to another?
And the day after, he came to them, while they were having a fight, and would have made peace between them, saying, Sirs, you are brothers; why do you do wrong to one another?
"The day following, he appeared to them as they fought, and urged them to be at peace again, saying, 'Sirs, you are brothers. Why do you wrong one another?'
The next day Moses saw two men fighting, and tried to make peace between them, saying,‘Men, you are brothers; why are you hurting one another?’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
27 Men han som gjorde sin neste urett, skjøv ham bort og sa: Hvem har satt deg til leder og dommer over oss?
28 Vil du drepe meg slik du drepte egypteren i går?
24 Da han så en som ble mishandlet, forsvarte han ham og gjengjeldte den undertrykte ved å drepe egypteren.
25 Han trodde at hans brødre ville forstå at Gud ville gi dem frelse ved hans hånd, men de forstod det ikke.
13 Den neste dagen gikk han ut igjen og se, to hebreere sloss. Han sa til den som gjorde urett: Hvorfor slår du din neste?
6 Men i stedet går bror til domstol mot bror, og det foran vantro?
7 Nei, allerede er det en mangel hos dere at dere har søksmål mot hverandre. Hvorfor ikke heller tåle urett? Hvorfor ikke heller bli bedratt?
8 Men nei, dere gjør selv urett og bedrar, og det brødrene deres.
7 Det oppsto strid mellom Abrams gjetere og Lots gjetere, og kanaaneerne og perisittene bodde da i landet.
8 Abram sa til Lot: La det ikke være strid mellom oss, eller mellom mine gjetere og dine; for vi er brødre.
6 Israel sa: Hvorfor gjorde dere så vondt mot meg ved å fortelle mannen at dere hadde en bror?
7 De svarte: Mannen spurte nøye om oss og vårt folk og sa: Lever deres far fortsatt? Har dere en bror? Vi svarte etter hva han spurte om. Hvordan kunne vi vite at han ville si: Ta med deres bror ned hit?
7 Da Josef så sine brødre, kjente han dem igjen, men han gjorde seg fremmed for dem og snakket strengt til dem. Og han sa til dem: Hvor kommer dere fra? De sa: Fra Kanaans land for å kjøpe mat.
8 Og Josef kjente igjen sine brødre, men de kjente ikke ham.
21 Og de sa til hverandre: Vi er skyldige med tanke på vår bror, for vi så hans sjels nød da han bønnfalt oss, men vi ville ikke høre. Derfor har denne nøden kommet over oss.
26 Juda sa til sine brødre: Hva tjener det til å drepe vår bror og skjule hans blod?
27 Kom, la oss selge ham til ismaelittene, og ikke legg hånd på ham; for han er vår bror, vårt kjøtt og blod. Og hans brødre lyttet til ham.
24 Så sendte han brødrene sine av sted, og de dro; og han sa til dem: Se til at dere ikke krangler på veien.
4 Hans brødre så at deres far elsket ham mer enn alle hans brødre, og de hatet ham og kunne ikke tale vennlig til ham.
7 De sa til ham: Hvorfor sier min herre slike ord? Det er langt fra dine tjenere å gjøre slikt.
4 Josef sa til brødrene sine: Kom nærmere til meg, jeg ber dere. Så kom de nærmere. Og han sa: Jeg er Josef, broren deres, som dere solgte til Egypt.
8 Hans brødre sa til ham: Skal du virkelig herske over oss? Eller skal du virkelig sitte som herre over oss? De hatet ham enda mer for drømmene hans og for ordene hans.
17 Så skal dere si til Josef: Tilgi dine brøders overtredelse og synd, for det onde de har gjort mot deg. Vi ber deg nå om å tilgi dine fars Guds tjenere. Da de talte til ham, gråt Josef.
13 Og en fra mengden sa til ham, Mester, si til min bror at han skal dele arven med meg.
14 Men han sa til ham, Mann, hvem har satt meg som dommer eller skifter over dere?
9 Klag ikke på hverandre, brødre, så dere ikke skal bli dømt: se, dommeren står for dørene.
18 De så ham på lang avstand, og før han kom nær dem, planla de å drepe ham.
13 Og andre gangen gjorde Josef seg kjent for sine brødre, og enheten mellom Josefs slekt og Farao ble kjent.
3 Hans brødre sa derfor til ham: Dra herfra og gå til Judea, så disiplene dine også kan se de gjerningene du gjør.
12 Så selv om jeg skrev til dere, skrev jeg ikke for hans skyld som gjorde urett, eller for hans skyld som led urett, men for at dere kunne åpenbare deres iver for oss for Guds åsyn.
2 Åpne hjertene deres for oss: vi har ikke gjort noen urett, vi har ikke ødelagt noen, vi har ikke utnyttet noen.
5 Dagen etter samlet lederne, de eldste og de skriftlærde seg i Jerusalem.
17 Det skjedde at tre dager senere samlet han de ledende blant jødene, og da de var kommet sammen, sa han til dem: Brødre, selv om jeg ikke har gjort noe mot folket eller fedrenes skikker, ble jeg overgitt som fange fra Jerusalem til romerne.
4 Men da de hadde gått ut av byen og ikke var langt unna, sa Josef til forvalteren sin: Stå opp, følg etter mennene! Når du tar dem igjen, si til dem: Hvorfor har dere gjengjeldt godt med ondt?
17 «Da de derfor var kommet sammen her, nølte jeg ikke, men på neste dag satte jeg meg på dommersetet og befalte at mannen skulle bringes frem.»
24 Da de ti andre hørte dette, ble de sinte på de to brødrene.
24 Og han vendte seg fra dem og gråt; og han kom tilbake til dem igjen og snakket med dem, og tok Simeon fra dem og bandt ham for deres øyne.
11 Tal ikke ille om hverandre, brødre. Den som taler ille om en bror eller dømmer sin bror, taler ille om loven og dømmer loven. Hvis du dømmer loven, er du ikke en lovens gjører, men en dommer.
6 Din tjenestekvinne hadde to sønner, og de kjempet sammen ute på marken. Ingen var der for å skille dem, og den ene slo den andre og drepte ham.
3 Da sa Juda til ham: Mannen advarte oss sterkt og sa: Dere skal ikke få se mitt ansikt hvis ikke deres bror er med.