Da ble jernet, leiren, bronset, sølvet og gullet knust sammen, og ble som avfall fra treskingens gulv om sommeren, og vinden bar dem bort, så det ikke ble funnet noe spor av dem: Men steinen som slo bildet ble til et stort fjell som fylte hele jorden.
Da ble jernet, leiren, bronsen, sølvet og gullet knust på én gang og ble som agner på en treskeplass om sommeren. Vinden førte dem bort, så det ikke fantes spor etter dem. Men steinen som hadde truffet billedstøtten, ble til et stort fjell og fylte hele jorden.
Da ble jernet, leiren, bronsen, sølvet og gullet knust på én gang og ble som agner fra treskeplassene om sommeren. Vinden tok dem bort, og det var ikke spor igjen av dem. Men steinen som traff statuen, ble til et stort fjell og fylte hele jorden.
Da ble jernet, leiren, bronsen, sølvet og gullet knust på én gang og ble som agner fra treskeplassene om sommeren; vinden bar dem bort, og det fantes ikke spor etter dem. Men steinen som traff statuen, ble til et stort fjell og fylte hele jorden.
‘Da ble alt dette knust sammen, jernet, leiren, bronsen, sølvet og gullet, og ble som agner fra treskeplassene om sommeren; og vinden føk det bort så ingen steder ble funnet for dem. Men steinen som traff statuen, ble et stort fjell og fylte hele jorden.’
Da ble jernet, leiren, bronsen, sølvet og gullet knust sammen og ble som agn fra treskeplassene om sommeren, og vinden bar dem bort, slik at det ikke ble funnet noe sted for dem, og steinen som slo bildet ble til et stort fjell og fylte hele jorden.
Da ble jern, leire, bronse, sølv, og gull, knust til stykker sammen, og ble som avskrift fra sommerens treskeplasser; og vinden bar dem bort, slik at det ikke ble funnet noe sted for dem: og steinen som traff statuen ble et stort fjell, og fylte hele jorden.
Da ble jernet, leiren, bronsen, sølvet og gulvet knust sammen og ble som agner fra treskerplassen om sommeren. Vinden tok dem bort, og det ble ikke funnet noe spor av dem. Men steinen som rammet bildet, ble til et stort fjell og fylte hele jorden.
Da ble jernet, leiren, bronsen, sølvet og gullet knust sammen og ble som agner fra sommerens treskeplasser, og vinden førte dem bort, slik at ingen spor fantes etter dem. Men steinen som traff billedstøtten, ble et stort fjell og fylte hele jorden.
Da ble jernet, leiren, bronsen, sølvet og gullet knust til biter sammen, og ble som agner fra en treskeplass om sommeren; og vinden feide dem bort uten spor, mens steinen som traff billedstøtten ble et stort fjell og fylte hele jorden.
Da ble jern, leire, bronse, sølv og gull knust sammen, som agn fra en sommers kvern, og vinden feide dem bort slik at de ikke kunne samles. Steinen som slo ned på bildet, ble til et mektig fjell som fylte hele jorden.
Da ble jernet, leiren, bronsen, sølvet og gullet knust til biter sammen, og ble som agner fra en treskeplass om sommeren; og vinden feide dem bort uten spor, mens steinen som traff billedstøtten ble et stort fjell og fylte hele jorden.
Deretter ble jern, leire, bronse, sølv og gull knust sammen og ble som agner fra sommerens treskeplasser, og vinden førte dem bort så det ikke fantes spor etter dem. Men steinen som slo billedstøtten, ble et stort fjell og fylte hele jorden.
Then the iron, the clay, the bronze, the silver, and the gold were all crushed together and became like chaff from a summer threshing floor. The wind carried them away so that no trace of them was found. But the stone that struck the statue became a great mountain and filled the whole earth.
'Da ble jernet, leiren, bronsen, sølvet og gullet knust og ble som agner på treskeplassen om sommeren. Vinden tok dem bort så ingen plass ble funnet for dem. Men steinen som traff billedstøtten, ble til et stort fjell og fylte hele jorden.'
Da bleve Jernet, Leret, Kobberet, Sølvet og Guldet knuste tilsammen, og vare ligesom Avner af en Lo om Sommeren, og Vinden optog dem, og deres Sted blev aldeles ikke fundet; men den Steen, som slog til Billedet, blev til et stort Bjerg og opfyldte al Jorden.
Then was the iron, the clay, the brass, the silver, and the gold, broken to pieces together, and became like the chaff of the summer threshingfloors; and the wind carried them away, that no place was found for them: and the stone that smote the image became a great mountain, and filled the whole earth.
Da ble jernet, leiren, bronsen, sølvet, og gullet knust sammen og ble som agner fra sommerens treskeplass, og vinden bar dem bort, slik at ikke et sted kunne finnes for dem. Og steinen som traff bildet, ble et stort fjell og fylte hele jorden.
Then the iron, the clay, the bronze, the silver, and the gold were crushed together, and became like chaff from the summer threshing floors; and the wind carried them away, so that no trace of them was found: and the stone that struck the image became a great mountain and filled the whole earth.
Then was the iron, the clay, the brass, the silver, and the gold, broken to pieces together, and became like the chaff of the summer threshingfloors; and the wind carried them away, that no place was found for them: and the stone that smote the image became a great mountain, and filled the whole earth.
Deretter ble jernet, leiren, bronsen, sølvet og gullet knust sammen, ble som avfall fra sommerens treskeplasser; og vinden tok dem bort, så ingenting var å finne igjen: og steinen som traff bildet, ble et stort fjell, og fylte hele jorden.
Da ble jernet, leiren, bronset, sølvet og gullet knust samtidig, og de ble som agner fra en sommer treskeplass, og vinden bar dem bort, så det ikke ble funnet noe sted for dem. Og steinen som slo bildet, ble til et stort fjell og fylte hele jorden.
Deretter ble jernet, leiren, bronsen, sølvet og gullet knust sammen og ble som agner fra treskeplassen om sommeren; og vinden blåste dem bort så det ikke ble noen spor igjen av dem: og steinen som slo statuen ble et stort fjell som fylte hele jorden.
Then was the iron, the clay, the brass, the silver, and the gold, broken in pieces together, and became like the chaff of the summer threshing-floors; and the wind carried them away, so that no place was found for them: and the stone that smote the image became a great mountain, and filled the whole earth.
Then was the iron, the clay, the brass, the silver, and the gold, broken to pieces together, and became like the chaff of the summer threshingfloors; and the wind carried them away, that no place was found for them: and the stone that smote the image became a great mountain, and filled the whole earth.
then was the yron, the earth, the copper, the syluer and golde broken altogether in peces: and became like the chaffe off corne, that the wynde bloweth awaye from ye somer floores, that they ca nomore be foude. But the stone that smote the ymage, became a greate mountayne, which fulfylleth the whole earth:
Then was the yron, the clay, the brasse, the siluer and the golde broken all together, and became like the chaffe of the sommer floures, and the winde caryed them away, that no place was founde for them: and the stone that smote the image, became a great mountaine, and filled the whole earth.
Then was the iron, the clay, the brasse, the siluer and gold broken al together, & became like ye chaffe of sommer floores, and the winde caryed them away, that no place was found for them: & the stone that smote the image became a great mountayne, and filled the whole earth.
Then was the iron, the clay, the brass, the silver, and the gold, broken to pieces together, and became like the chaff of the summer threshingfloors; and the wind carried them away, that no place was found for them: and the stone that smote the image became a great mountain, and filled the whole earth.
Then was the iron, the clay, the brass, the silver, and the gold, broken in pieces together, and became like the chaff of the summer threshing floors; and the wind carried them away, so that no place was found for them: and the stone that struck the image became a great mountain, and filled the whole earth.
then broken small together have been the iron, the clay, the brass, the silver, and the gold, and they have been as chaff from the summer threshing-floor, and carried them away hath the wind, and no place hath been found for them: and the stone that smote the image hath become a great mountain, and hath filled all the land.
Then was the iron, the clay, the brass, the silver, and the gold, broken in pieces together, and became like the chaff of the summer threshing-floors; and the wind carried them away, so that no place was found for them: and the stone that smote the image became a great mountain, and filled the whole earth.
Then the iron and the earth, the brass and the silver and the gold, were smashed together, and became like the dust on the floors where grain is crushed in summer; and the wind took them away so that no sign of them was to be seen: and the stone which gave the image a blow became a great mountain, covering all the earth.
Then was the iron, the clay, the brass, the silver, and the gold, broken in pieces together, and became like the chaff of the summer threshing floors; and the wind carried them away, so that no place was found for them: and the stone that struck the image became a great mountain, and filled the whole earth.
Then the iron, clay, bronze, silver, and gold were broken in pieces without distinction and became like chaff from the summer threshing floors that the wind carries away. Not a trace of them could be found. But the stone that struck the statue became a large mountain that filled the entire earth.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31Du, konge, så, og se, en stor billedstøtte. Denne billedstøtten, som var mektig, og med sitt glimrende skinn, sto foran deg; og dens utseende var fryktelig.
32Denne bildestøtten hadde et hode av fint gull, brystet og armene var av sølv, magen og hoftene av bronse.
33Bena var av jern, føttene var delvis av jern og delvis av leire.
34Du så til en stein ble hogd ut, men ikke med menneskehender, og den traff bildestøttens føtter av jern og leire og slo dem i stykker.
36Dette er drømmen; og vi skal fortelle dens tolkning for kongen.
37Du, konge, er kongenes konge, til hvem himmelens Gud har gitt riket, makten, styrken og æren.
38Og hvorenn menneskenes barn bor, har han gitt markens dyr og himmelens fugler i din hånd, og har gjort deg til hersker over dem alle: Du er hodet av gull.
39Og etter deg skal et annet rike oppstå, mindre verdt enn ditt; og et tredje rike av bronse, som skal herske over hele jorden.
40Og det fjerde riket skal være sterkt som jern, for jern knuser og nedbryter alle ting; og som jern som knuser alt dette, skal det slå i stykker og knuse.
41Og når du så føttene og tærne, delvis av pottemakerleire og delvis av jern, skal det være et delt rike; men det skal ha noe av jernets styrke, ettersom du så jernet blandet med leiren.
42Og som tærne delvis var av jern og delvis av leire, så skal det være delvis sterkt og delvis skjørt.
43Og når du så jernet blandet med leire, de skal blande seg med mennesker, men de skal ikke holde sammen, slik jern ikke blandes med leire.
44Og i disse kongenes dager skal himmelens Gud opprette et rike som aldri skal bli ødelagt, og dette riket skal ikke bli overlatt til et annet folk; men det skal knuse i stykker og ødelegge alle disse rikene, og det skal stå for evig.
45Slik du så at en stein ble hogd ut av fjellet uten menneskehand, og at den knuste jernet, bronset, leiren, sølvet og gullet; den store Gud har gjort kjent for kongen hva som skal skje fremover: og drømmen er sikker, og tolkningen er pålitelig.
23Så han sa: Det fjerde dyret skal være et fjerde rike på jorden, som skal være forskjellig fra alle kongerikene, og skal oppsluke hele jorden og trampe den ned og knuse den.
19Da ønsket jeg å vite sannheten om det fjerde dyret, som var forskjellig fra alle de andre, overmåte fryktinngytende, med tenner av jern og klør av bronse, som oppslukte, knuste og trampet det som ble til overs med føttene.
22det er deg, konge, som har vokst og blitt sterk; for din storhet har vokst og når opp til himmelen, og ditt herredømme til jordens ender.
23Og at kongen så en vokter og en hellig komme ned fra himmelen og si: Hogg ned treet og ødelegg det; men la stubbens røtter bli igjen i jorden, med et bånd av jern og bronse, i markens friske gress, og la det bli vått av himmelens dugg, og ha sin del med markens dyr, inntil syv tider går over det;
24dette er tydningen, konge, og det er den Høyestes dom som er kommet over min herre kongen:
25at du skal drives bort fra menneskene, og din bolig skal være med markens dyr, og du skal spise gress som okser, og bli våt av himmelens dugg, og syv tider skal gå over deg, til du vet at Den Høyeste hersker i menneskenes rike, og gir det til hvem han vil.
20Treet som du så, som vokste og ble sterkt, og hvis høyde nådde himmelen, og som kunne sees av hele jorden;
22Hva angår det som ble brutt, og der fire trådte fram i deres sted, så skal fire riker stå opp fra nasjonen, men ikke med hans makt.
23I slutten av deres rike, når synderne har fylt sitt mål, skal en hardtsindet konge, dyktig i gåtefulle ord, stå opp.
7Etter dette så jeg i nattens syner, og se, et fjerde dyr, fryktinngytende og mektig, og veldig sterkt; det hadde store jernkjever; det oppslukte og knuste alt som ble til overs med føttene. Det var forskjellig fra alle de andre dyrene som hadde vært før det, og hadde ti horn.
4De drakk vin og hyllet gull-, sølv-, bronse-, jern-, tre- og steingudene.
5I samme time kom fingrene av en menneskehånd fram, og de skrev på kalken av veggen i kongens palass, over mot lysestaken. Kongen så hånden som skrev.
6Da ble kongens ansikt forandret, og tankene forstyrret ham, leddene i hoftene løsnet, og knærne slo mot hverandre.
2Jern blir hentet fra jorden, og kobber smeltes ut fra steinen.
17Disse store dyrene, som er fire, er fire konger som skal oppstå fra jorden.
24Derfor ble den delen av hånden sendt fram fra ham, og denne skriften ble innrisset.
31Mens ordene ennå var i kongens munn, falt det en stemme fra himmelen: Å, konge Nebukadnesar, til deg er det sagt: Riket er tatt fra deg.
32Og du skal bli drevet bort fra menneskene, og din bolig skal være med markens dyr; du skal spise gress som okser; og syv tider skal gå over deg, til du vet at Den Høyeste hersker i menneskenes rike, og gir det til hvem han vil.
5Kongen svarte og sa til kaldeerne: Det er gått fra meg; hvis dere ikke forteller meg drømmen og dens tolkning, skal dere hugges i stykker, og deres hus skal bli til en søppelhaug.
14Han ropte høyt og sa: Hogg ned treet og kutt av dets grener, rist av dets blader og spre dets frukt: la dyrene flykte fra under det og fuglene fra dets grener.
15Men la stubbens røtter bli igjen i jorden, med et bånd av jern og bronse, i markens friske gress; og la det bli vått av himmelens dugg og ha sin del med markens dyr i jordens gress:
10Det vokste seg stort helt opp til himmelens hær; og noen av hæren og av stjernene kastet det til jorden og trampet på dem.
4Den første var lik en løve og hadde ørnevinger. Jeg så til vingene ble revet av, og det ble løftet opp fra jorden og stilt på to føtter som et menneske; det fikk også et menneskehjerte.
28Men det finnes en Gud i himmelen som åpenbarer hemmeligheter, og Han har gjort kjent for kong Nebukadnesar hva som skal skje i de siste dager. Din drøm og visjonene i ditt hode på ditt leie, er slik:
21Og en mektig engel tok opp en stein som var lik en stor kvernstein, og kastet den i havet, og sa: «Slik skal Babylon, den store byen, bli kastet ned med voldsom kraft, og aldri mer bli funnet.»
20Og hver øy flyktet bort, og fjellene ble ikke funnet.
17Denne dommen er etter vokternes befaling, og etter de helliges ord, for at de levende skal vite at Den Høyeste hersker i menneskenes rike, og gir det til hvem han vil, og innsetter den ringeste blant mennesker over det.
18Denne drømmen så jeg, kong Nebukadnesar; og du, Beltsasar, forklar tydningen, for alle de vise menn i mitt rike er ikke i stand til å gjøre kjent tydningen for meg; men du er i stand, for de hellige guders ånd er i deg.
14Og himmelen forsvant som en bokrull når den rulles sammen, og hvert fjell og øy ble flyttet fra sine steder.
11Jeg så på den tiden på grunn av røsten av de store ordene som hornet talte; jeg så til dyret ble drept, og kroppen ble ødelagt og kastet i ild for å brennes.
44Den som faller på denne steinen skal bli knust, men den som den faller på, skal den knuse til støv.
4Men når han står opp, skal hans rike bli brutt opp og delt mot himmelens fire vinder, men ikke til hans etterkommere, og heller ikke etter det herredømme han hersket over. For hans rike skal bli rykket opp, til fordel for andre enn disse.
9Du skal knuse dem med jernstav; du skal knuse dem som en pottemakers kar.
1Nebukadnesar, kongen, laget en gullstatue som var seksti alen høy og seks alen bred. Han satte den opp på sletten Dura i provinsen Babylon.
10Dette var synene i mitt hode på min seng: Jeg så, og se, et tre i jordens midte; og høyden var stor.
2Mange av dem som sover i jordens støv skal våkne, noen til evig liv, og noen til skam og evig avsky.