5 Mosebok 1:9
Og jeg sa til dere den gangen: Jeg makter ikke å bære omsorgen for dere alene.
Og jeg sa til dere den gangen: Jeg makter ikke å bære omsorgen for dere alene.
Og jeg sa til dere den gangen: Jeg makter ikke alene å bære dere.
Den gangen sa jeg til dere: Jeg makter ikke alene å bære dere.
På den tiden sa jeg til dere: Jeg kan ikke alene bære dere.
På den tiden sa jeg til dere: Jeg kunne ikke alene bære byrden av dere.
Og jeg talte til dere på den tiden og sa: Jeg kan ikke bære dere alene.
Og jeg sa til dere på den tiden: Jeg er ikke i stand til å bære dere alene:
På den tiden sa jeg til dere: Jeg kan ikke bære byrdene deres alene.
På den tiden sa jeg til dere: Jeg kan ikke bære dere alene.
Den gangen talte jeg til dere og sa: Jeg er ikke i stand til å bære dere alene.
Og jeg talte til dere den gangen og sa: Jeg er ikke i stand til å bære dere alene.
Den gangen talte jeg til dere og sa: Jeg er ikke i stand til å bære dere alene.
På den tiden sa jeg til dere: Jeg kan ikke bære hele byrden av dere alene.
At that time I said to you, 'I cannot carry you by myself alone.
På den tiden sa jeg til dere: Jeg kan ikke alene bære byrden av dere.
Da talede jeg til eder paa den samme Tid og sagde: Jeg kan ikke alene bære eder.
And I spake unto you at that time, saying, I am not able to bear you myself alone:
Og på den tiden sa jeg til dere: Jeg kan ikke bære dere alene.
And I spoke to you at that time, saying, I am not able to bear you myself alone:
And I spake unto you at that time, saying, I am not able to bear you myself alone:
På den tiden sa jeg til dere: Jeg kan ikke alene bære byrden av dere.
Og jeg sa til dere på den tiden: Jeg kan ikke bære ansvaret for dere alene.
På den tiden sa jeg til dere: Jeg kan ikke alene bære omsorgen for dere.
And I spake{H559} unto you at that time,{H6256} saying,{H559} I am not able{H3201} to bear{H5375} you myself alone:{H905}
And I spake{H559}{(H8799)} unto you at that time{H6256}, saying{H559}{(H8800)}, I am not able{H3201}{(H8799)} to bear{H5375}{(H8800)} you myself alone{H905}:
And I sayde vnto yov the same season: I am not able to bere you myselfe alone.
Then saide I vnto you at the same tyme: I am not able to beare you my self alone,
And I spake vnto you the same time, saying, I am not able to beare you my selfe alone:
And I spake vnto you in the same time, saying: I am not able to beare you my selfe alone.
¶ And I spake unto you at that time, saying, I am not able to bear you myself alone:
I spoke to you at that time, saying, I am not able to bear you myself alone:
`And I speak unto you at that time, saying, I am not able by myself to bear you;
And I spake unto you at that time, saying, I am not able to bear you myself alone:
At that time I said to you, I am not able to undertake the care of you by myself;
I spoke to you at that time, saying, "I am not able to bear you myself alone:
I also said to you at that time,“I am no longer able to sustain you by myself.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12 Hvordan kan jeg alene bære deres problemer, byrder og strider?
13 Velg kloke, forstandige og anerkjente menn fra deres stammer, så skal jeg sette dem til ledere over dere.
12 Har jeg unnfanget hele dette folket? Har jeg født dem, slik at du sier til meg: Bær dem i din favn som en sykepleier bærer et barn, til landet du sverget å gi deres fedre?
13 Hvor skal jeg få kjøtt til hele dette folket? For de gråter til meg og sier: Gi oss kjøtt å spise.
14 Jeg er ikke i stand til å bære hele dette folket alene, for det er for tungt for meg.
10 Herren deres Gud har gjort dere mange, og se, i dag er dere som stjernene på himmelen i mengde.
18 Og jeg befalte dere den gang alt dere skulle gjøre.
19 Så dro vi fra Horeb og gikk gjennom hele den store og fryktinngytende ørkenen som dere så, på vei til amorittenes fjellområde, slik Herren vår Gud befalte oss; og vi kom til Kadesj-Barnea.
20 Og jeg sa til dere: Dere er kommet til amorittenes fjellområde som Herren vår Gud gir oss.
42 Og Herren sa til meg: Si til dem, gå ikke opp og ikke kjemp, for jeg er ikke med dere, for da vil dere bli slått av fiendene deres.
43 Så talte jeg til dere, men dere hørte ikke; men dere var trassige mot Herrens befaling, handlet overmodig, og dro opp i fjellområdet.
29 Da sa jeg til dere: Vær ikke redde og frykt ikke for dem.
18 Du vil trette deg ut, både du og folket som er med deg, for oppgaven er for tung for deg. Du kan ikke klare det alene.
31 og i ørkenen, hvor du så at Herren din Gud bar deg, som en mann bærer sin sønn, på hele den veien dere gikk, til dere kom til dette stedet.
32 Likevel trodde dere ikke på Herren deres Gud,
33 som gikk foran dere på veien, for å se etter et sted å sette opp teltene deres, om natten i ild for å vise dere veien dere skulle gå, og i skyen om dagen.
34 Og Herren hørte ordene deres, ble vred og sverget:
5 (Jeg sto mellom Herren og dere på den tiden for å kunngjøre Herrens ord for dere, for dere var redde for ilden og gikk ikke opp på fjellet;) og sa:
2 Og Herren talte til meg og sa:
22 Dere kom alle til meg og sa: La oss sende menn foran oss, så de kan utforske landet for oss og bringe tilbake til oss ord om veien vi må gå opp, og om byene vi skal komme til.
23 Og dette behaget meg godt; og jeg valgte tolv menn blant dere, én mann for hver stamme.
37 Også på meg ble Herren vred på grunn av dere, og sa: Du skal heller ikke komme inn der.
23 Og da Herren sendte dere fra Kadesj-Barnea, og sa: Gå opp og besitt landet som jeg har gitt dere; da gjorde dere opprør mot Herrens, deres Guds, befaling, og dere trodde ham ikke, heller ikke hørte på hans røst.
24 Dere har vært opprørske mot Herren fra den dagen jeg kjente dere.
5 Ingen skal kunne stå imot deg alle dine levedager. Som jeg var med Moses, slik vil jeg være med deg; jeg svikter deg ikke og forlater deg ikke.
6 Vær modig og sterk, for du skal føre dette folket inn i landet som jeg lovet deres fedre å gi dem.
23 Og jeg bønnfalt Herren på den tiden og sa:
21 Videre ble Herren vred på meg for deres skyld, og sverget at jeg ikke skulle gå over Jordan, og at jeg ikke skulle komme inn i det gode landet, som Herren din Gud gir deg som arv.
22 Men jeg må dø i dette landet; jeg får ikke gå over Jordan. Men dere skal gå over og ta det gode landet i eie.
19 For jeg var redd for vreden og den sterke harmen som Herren var vred på dere for å ødelegge dere. Men Herren hørte også denne gangen på meg.
11 Og Herren sa til meg: Reis deg, led folket på veien så de kan gå inn og overta landet, som jeg har sverget til deres fedre å gi dem.
18 Og på den tiden befalte jeg dere og sa: Herren deres Gud har gitt dere dette landet til å eie det; dere skal gå opp bevæpnet foran deres brødre, Israels barn, alle tapre menn.
8 Se, jeg har lagt landet foran dere: Gå inn og ta det i besittelse, det landet som Herren sverget til deres fedre — Abraham, Isak og Jakob — at han ville gi dem og deres etterkommere.
17 at Herren talte til meg og sa:
9 Jeg reddet dere fra egypterne og fra alle som undertrykte dere, og jeg drev dem bort foran dere og gav dere deres land.
10 Og jeg sa til dere: Jeg er Herren deres Gud. Dere skal ikke frykte amortitts guder, i det landet dere bor. Men dere hørte ikke på min røst.
26 Men Herren var vred på meg for deres skyld og hørte ikke på meg. Herren sa til meg: Det er nok for deg; tal ikke mer til meg om denne saken.
10 Også førte jeg dere opp fra Egyptens land, og ledet dere i førti år i ørkenen, for å ta amorittenes land i eie.
16 slik du ønsket av Herren din Gud på Horeb på forsamlingens dag, da du sa: La meg ikke lenger høre Herrens, min Guds, stemme, og la meg ikke lenger se denne store ilden, for at jeg ikke skal dø.
17 Jeg vil komme ned og tale med deg der. Jeg vil ta av Ånden som er over deg og legge den på dem, så de kan bære folkets byrde med deg, så du ikke bærer den alene.
1 Og Herren talte til Moses og sa:
3 Til et land som flyter av melk og honning. Men jeg vil ikke dra opp med deg, for du er et stivnakket folk, så jeg ikke skulle fortære deg på veien.
26 Og Herren talte til Moses og Aron og sa:
8 Men mine brødre som dro opp sammen med meg fikk folkets hjerte til å smelte, men jeg fulgte Herren, min Gud, helhjertet.
9 For Herren har drevet store og mektige nasjoner bort for dere, og ingen har kunnet stå imot dere til denne dag.
15 Da sa han til ham: Hvis ditt nærvær ikke går med oss, så før oss ikke opp herfra.
26 Likevel ville dere ikke gå opp, men trosset Herrens, deres Guds, befaling.
27 Og dere knurret i teltene deres og sa: Fordi Herren hater oss, har han ført oss ut av Egyptens land, for å gi oss i amorittenes hender og ødelegge oss.
28 så landet hvorfra du førte oss ut ikke sier: 'Fordi Herren ikke var i stand til å føre dem inn i landet som han lovte dem, og fordi han hatet dem, har han ført dem ut for å drepe dem i ørkenen.'
13 Herren sa også til meg: Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk.