Forkynneren 1:17
Jeg la mitt hjerte på å lære visdom og å lære galskap og dårskap: jeg forstod at også dette er jagen etter vind.
Jeg la mitt hjerte på å lære visdom og å lære galskap og dårskap: jeg forstod at også dette er jagen etter vind.
Jeg vendte mitt hjerte til å kjenne visdom, og til å kjenne galskap og dårskap. Jeg skjønte at også dette er jag etter vind.
Jeg vendte mitt hjerte til å kjenne visdom og å kjenne galskap og dårskap. Jeg skjønte at også dette er jag etter vind.
Jeg vendte mitt hjerte til å kjenne visdom og til å kjenne galskap og dårskap. Jeg forsto at også dette er jag etter vind.
Så ga jeg mitt hjerte til å kjenne visdom samt galskap og dårskap. Jeg forstod at også dette var å jage etter vind.
Og jeg satte mitt hjerte til å kjenne visdom, og til å kjenne galskap og dårskap: Jeg innså at også dette er å jage etter vind.
Og jeg ga mitt hjerte til å forstå visdom, og til å kjenne galskap og dårskap; jeg så at dette også er en plagsom byrde.
Jeg ga meg til å forstå visdom, forstå dårskap og galskap; jeg innså også at dette er et jag etter vind.
Jeg dedikerte meg til å kjenne visdom og også dårskap og dumhet; jeg forsto at dette også er jag etter vind.
Jeg viet hjertet mitt til å kjenne visdom, og å kjenne galskap og dårskap; jeg innså at dette også er jag etter vind.
Jeg vendte mitt hjerte til å forstå visdom, og til å kjenne på galskap og dårskap; jeg innså at også dette er en plage for sjelen.
Jeg viet hjertet mitt til å kjenne visdom, og å kjenne galskap og dårskap; jeg innså at dette også er jag etter vind.
Og jeg vendte min oppmerksomhet til å forstå visdom, også galskap og dårskap. Jeg skjønte at også dette er å jakte etter vind.
Then I set my heart to understand wisdom, as well as madness and folly, but I learned that this too is a chasing after the wind.
Jeg satte mitt hjerte til å kjenne visdom og til å kjenne galskap og dårskap. Jeg innså at også dette er jag etter vind.
Og jeg gav mit Hjerte til at forstaae Viisdom og at forstaae Galenskab og Daarlighed; jeg fornam, at dette var ogsaa Aandsfortærelse.
And I gave my heart to know wisdom, and to know madness and folly: I perceived that this also is vexation of spirit.
Jeg satte meg for å forstå visdom, galskap og dårskap: jeg merket at også dette er en jakt etter vind.
And I set my heart to know wisdom, and to know madness and folly: I perceived that this also is a striving after wind.
And I gave my heart to know wisdom, and to know madness and folly: I perceived that this also is vexation of spirit.
Jeg la mitt hjerte til for å kjenne visdom, og for å kjenne galskap og dårskap. Jeg skjønte at også dette var et jag etter vind.
Og jeg gav mitt hjerte til å kjenne visdom, og å kjenne galskap og dårskap; men jeg innså at dette også er å jakte på vinden.
Jeg viet mitt hjerte til å få kunnskap om visdom og dårskaps veier. Og jeg så at også dette var jag etter vind.
And I applied{H5414} my heart{H3820} to know{H3045} wisdom,{H2451} and to know{H3045} madness{H1947} and folly:{H5531} I perceived{H3045} that this{H1571} also was a striving{H7475} after wind.{H7307}
And I gave{H5414}{(H8799)} my heart{H3820} to know{H3045}{(H8800)} wisdom{H2451}, and to know{H3045}{(H8800)} madness{H1947} and folly{H5531}: I perceived{H3045}{(H8804)} that this{H1571} also is vexation{H7475} of spirit{H7307}.
for there vnto I applyed my mynde: yt I might knowe what were wy?dome & vnderstodinge, what were error & foolishnes. And I perceaued yt this also was but a vexacion of mynde:
And I gaue mine heart to knowe wisdome and knowledge, madnes and foolishnes: I knew also that this is a vexation of the spirit.
Yea, my heart had great experience of wisdome & knowledge: for thervnto I applied my mynde, that I myght knowe what were wisdome and vnderstandyng, what were errour and foolishnesse: and I perceaued that this was also but a vexation of mynde.
And I gave my heart to know wisdom, and to know madness and folly: I perceived that this also is vexation of spirit.
I applied my heart to know wisdom, and to know madness and folly. I perceived that this also was a chasing after wind.
And I give my heart to know wisdom, and to know madness and folly: I have known that even this `is' vexation of spirit;
And I applied my heart to know wisdom, and to know madness and folly: I perceived that this also was a striving after wind.
And I gave my heart to getting knowledge of wisdom, and of the ways of the foolish. And I saw that this again was desire for wind.
I applied my heart to know wisdom, and to know madness and folly. I perceived that this also was a chasing after wind.
So I decided to discern the benefit of wisdom and knowledge over foolish behavior and ideas; however, I concluded that even this endeavor is like trying to chase the wind!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23 Alt dette har jeg prøvd gjennom visdom: Jeg sa, Jeg vil være vis; men det var langt fra meg.
24 Det som er, er langt borte og dypt, dypt; hvem kan finne det ut?
25 Jeg snudde meg, og mitt hjerte var viet til å kjenne, utforske og søke visdom og forklaring, og til å vite at ugudelighet er dårskap, og dårskap er galskap.
12 Jeg, Prekeren, var konge over Israel i Jerusalem.
13 Jeg satte mitt hjerte til å utforske og søke visdom om alt som gjøres under himmelen: det er en tung byrde Gud har lagt på menneskenes barn for at de skal plages med det.
14 Jeg har sett alle verk som blir gjort under solen, og se, alt er forgjeves og jagen etter vind.
15 Det som er krumt, kan ikke rettes, og det som mangler, kan ikke telles.
16 Jeg talte med mitt eget hjerte og sa: Se, jeg har fått stor visdom ovenfor alle som var før meg i Jerusalem; ja, mitt hjerte har fått stor erfaring i visdom og kunnskap.
18 For med stor visdom kommer stor sorg; og den som øker sin kunnskap, øker sin smerte.
9 Så ble jeg stor, og økte mer enn alle som var før meg i Jerusalem; også beholdt jeg min visdom med meg.
10 Og alt hva mine øyne ønsket, nektet jeg dem ikke; jeg holdt ikke mitt hjerte fra noen glede, for mitt hjerte gledet seg over alt mitt arbeid; og dette var min del av alt mitt arbeid.
11 Så betraktet jeg alle de gjerninger som mine hender hadde gjort, og det arbeid jeg hadde strevet med å utføre; og se, alt var forgjeves og jaging etter vind, og det var ingen vinning under solen.
12 Jeg vendte meg til å se visdom og galskap og dårskap. For hva kan mennesket gjøre som kommer etter kongen? Det som er gjort lenge før.
13 Da så jeg at visdom er bedre enn dårskap, liksom lys er bedre enn mørke.
14 Den klokes øyne er i hans hode, men dåren går i mørket; likevel merket jeg at den samme skjebne rammer dem alle.
15 Da sa jeg i mitt hjerte: Som det går med dåren, slik vil det også gå med meg; hvorfor var jeg da mer vis? Da sa jeg i mitt hjerte at også dette er forgjeves.
16 For både av den kloke og av dåren er det ikke noe minne for evig; i de kommende dager vil alt være lenge glemt. Og hvordan dør den kloke som dåren!
17 Så hatet jeg livet, fordi arbeidet som blir gjort under solen, var plagsomt for meg; for alt er forgjeves og jaging etter vind.
1 Jeg sa til meg selv: Kom nå, jeg vil prøve deg med glede; nyt dermed fornøyelse. Men se, også dette var forgjeves.
2 Jeg sa om latteren: Det er galskap, og om gleden: Hva gjør den?
3 Jeg undersøkte i mitt hjerte hvordan jeg kunne glede mitt legeme med vin, samtidig som mitt hjerte ledet meg med visdom, for å holde fast ved tåpelighet, inntil jeg kunne se hva som var godt for menneskene å gjøre under himmelen alle deres livs dager.
4 Jeg gjorde store verk; jeg bygde meg hus, jeg plantet meg vingårder.
19 Og hvem vet om han vil være en vis mann eller en dåre? Likevel vil han få herredømme over alt mitt arbeid, som jeg har strevet med og vist meg vis under solen. Også dette er forgjeves.
20 Derfor vendte jeg meg til å legge mitt hjerte i fortvilelse over alt arbeidet som jeg hadde strevd med under solen.
21 For det er en mann hvis arbeid er med visdom, med kunnskap og med dyktighet; likevel skal han overlate det til en annen som ikke har strevd med det. Dette er også forgjeves og et stort onde.
22 Hva har mennesket av alt sitt arbeid, og av det strevet hans hjerte har under solen?
16 Da jeg anvendte hjertet mitt til å kjenne visdom, og til å se virksomheten som blir gjort på jorden (for det er også dem som hverken dag eller natt sover med øynene sine),
17 så skuedde jeg all Guds gjerning, at mennesket ikke kan finne ut hva som gjøres under solen: hvor mye en mann enn strever for å finne det, kan han likevel ikke finne det; ja, selv om en klok mann tenker å kjenne det, vil han ikke være i stand til å finne det.
2 Forgjeves, alt er forgjeves, sier Prekeren; alt er forgjeves og tomhet.
3 Hva har mennesket igjen for all sin strev under solen?
25 For hvem kan spise, eller hvem kan ha glede, mer enn jeg?
26 For til den mannen som behager Gud, gir Han visdom og kunnskap og glede; men til synderen gir Han strev for å samle og hope opp, for å gi til den som behager Gud. Også dette er forgjeves og jaging etter vind.
13 Jeg har også sett visdom under solen på denne måten, og det virket stort for meg:
4 Så så jeg alt arbeidet og all dyktig gjerning, at en mann blir misunt av sin nabo for dette. Dette er også tomhet og jag etter vind.
8 For hva har den vise mer enn dåren? Hva har den fattige som vet å omgås de levende?
9 Bedre er det å se med øynene enn at begjæret flakker; også dette er meningsløst og et jag etter vind.
7 Igjen vendte jeg tilbake og så tomhet under solen.
8 Forgjeves, forgjeves, sier Forkynneren; alt er forgjeves.
1 Alt dette la jeg på hjertet, for å utforske alt dette: At den rettferdige og den vise, og deres gjerninger, er i Guds hånd; om det er kjærlighet eller hat, vet mennesket ikke; alt ligger foran dem.
4 De vises hjerte er i sørgehuset, men dårers hjerte er i gledeslandet.
18 Jeg sa i mitt hjerte, det er for menneskenes skyld, at Gud vil prøve dem, og at de skal se at de selv er som dyrene.
16 Da jeg tenkte på dette, var det for smertefullt for meg,
2 For å kjenne visdom og oppdragelse, for å forstå kloke ord;
3 Menneskets dårskap ødelegger hans vei, og hans hjerte er urolig mot Herren.
2 En dåre har ingen glede av å forstå, men ønsker bare å uttrykke sitt eget hjerte.
12 Jeg vet at det ikke er noe bedre for dem enn å glede seg og gjøre godt så lenge de lever.
9 Alt dette har jeg sett, og anvendt mitt hjerte på hvert verk som gjøres under solen: det er en tid der en mann har makt over en annen til hans ulykke.
10 Jeg har sett det strevet Gud har gitt menneskene å engasjere seg med.
3 Dette er en ondskap under solen, at det er én hendelse for alle: Også menneskesønnens hjerte er fullt av ondskap, og galskap er i deres hjerter mens de lever, og deretter går de til de døde.
11 Siden det er mange ting som øker tomhet, hva har mennesket bedre av det?