Forkynneren 3:8

Norsk oversettelse av ASV1901

en tid for å elske, og en tid for å hate; en tid for krig, og en tid for fred.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Luk 14:26 : 26 Hvis noen kommer til meg og ikke hater sin far, mor, kone, barn, brødre og søstre, ja, også sitt eget liv, kan han ikke være min disippel.
  • Ef 5:25 : 25 Menn, elsk deres hustruer slik som Kristus elsket menigheten og ga seg selv for den.
  • Ef 5:28-29 : 28 Menn skal også elske sine hustruer som sine egne kropper. Den som elsker sin hustru, elsker seg selv. 29 For ingen har noen gang hatet sitt eget kjøtt, men nærer og pleier det, som også Kristus gjør med menigheten.
  • Tit 2:4 : 4 at de kan lære de unge kvinnene å elske sine menn og elske sine barn,
  • Åp 2:2 : 2 Jeg kjenner dine gjerninger, ditt slit og din tålmodighet, og at du ikke kan tåle onde mennesker, og du har prøvd dem som kaller seg apostler, og de er det ikke, og du fant dem falske;
  • Ef 3:19 : 19 og å kjenne Kristi kjærlighet som overgår all kunnskap, for at dere kan bli fylt til hele Guds fylde.
  • 1 Mos 14:14-17 : 14 Da Abram hørte at hans bror var tatt til fange, stilte han opp sine trente menn, født i hans hus, tre hundre og atten, og forfulgte dem til Dan. 15 Og han delte styrkene sine om natten, han og tjenerne hans, og slo dem, og forfulgte dem helt til Hoba, som ligger på venstre side av Damaskus. 16 Han førte tilbake alle rikdommene, og også førte tilbake sin bror Lot, og hans eiendeler, og kvinnene, og folket. 17 Kongen av Sodoma kom for å møte ham etter at han hadde vendt tilbake fra seieren over Kedorlaomer og kongene som var med ham, i Sjave-dalen (som er Kongens dal).
  • Jos 8:1-9 : 1 Og Herren sa til Josva: Frykt ikke, og bli ikke forferdet: ta med deg alle krigerne, reis opp til Ai; se, jeg har gitt kongen av Ai i din hånd, folket hans og byen hans og landet hans. 2 Og du skal gjøre med Ai og kongen hennes som du gjorde med Jeriko og hennes konge: bare byttet og buskapen skal dere ta som krigsbytte til dere selv: legg et bakhold bak byen. 3 Så stod Josva opp, og alle krigerne, for å dra opp til Ai: og Josva valgte ut tretti tusen sterke krigere og sendte dem ut om natten. 4 Og han befalte dem, idet han sa: Se, dere skal ligge i bakhold mot byen, bak byen; gå ikke veldig langt fra byen, men vær alle klare: 5 og jeg, og alt folket som er med meg, vil nærme oss byen. Og det skal skje, når de kommer ut mot oss, som første gang, at vi vil flykte for dem; 6 og de vil komme ut etter oss, til vi har trukket dem vekk fra byen; for de vil si, De flykter for oss, som første gang: så vi vil flykte for dem; 7 og dere skal reise dere fra bakholdet, og ta byen: for Herren deres Gud vil gi den i deres hånd. 8 Og det skal være slik, når dere har tatt byen, at dere skal sette byen i brann; i samsvar med Herrens ord skal dere gjøre: se, jeg har befalt dere. 9 Og Josva sendte dem av sted; og de gikk til bakholdet, og ventet mellom Betel og Ai, på vestsiden av Ai: men Josva overnattet den natten blant folket. 10 Og Josva reiste seg tidlig om morgenen, og samlet folket, og dro opp, han og Israels eldste, foran folket til Ai. 11 Og hele folket, også krigerne som var med ham, dro opp, og nærmet seg, og kom foran byen, og slo leir på nordsiden av Ai: og det var en dal mellom dem og Ai. 12 Og han tok omkring fem tusen menn, og satte dem i bakhold mellom Betel og Ai, på vestsiden av byen. 13 Så satte de folket, hele hæren som var nord for byen, og de som lå i bakhold, vest for byen; og Josva gikk den natten inn i midten av dalen. 14 Og det skjedde, da kongen av Ai så det, at de skyndte seg og stod opp tidlig, og byens menn gikk ut mot Israel til kamp, han og hele hans folk, på fastsatt tid, foran Araba; men han visste ikke at det var et bakhold mot ham bak byen. 15 Og Josva og hele Israel lot som de ble slått foran dem, og flyktet mot ørkenen. 16 Og alle folket som var i byen ble kalt sammen for å forfølge dem: og de forfulgte Josva, og ble trukket bort fra byen. 17 Og det var ikke igjen en mann i Ai eller Betel som ikke gikk ut etter Israel: og de lot byen stå åpen, og forfulgte Israel. 18 Og Herren sa til Josva: Rekk ut sverdet som er i din hånd mot Ai; for jeg vil gi den i din hånd. Og Josva rakte ut sverdet som var i hans hånd mot byen. 19 Og bakholdet reiste seg raskt fra sitt sted, og de løp straks han rakte ut hånden, og gikk inn i byen, og tok den; og de skyndte seg og satte byen i brann. 20 Og da mennene i Ai så seg tilbake, så de, og se, røyken fra byen steg opp til himmelen, og de hadde ingen kraft til å flykte verken hit eller dit: og folket som flyktet til ørkenen vendte seg tilbake mot forfølgerne. 21 Og da Josva og hele Israel så at bakholdet hadde tatt byen, og at røyken fra byen steg opp, vendte de om igjen, og slo mennene fra Ai. 22 Og de andre kom ut fra byen mot dem; så de var midt blant Israel, noen på denne siden, og noen på den andre siden: og de slo dem, så de ikke lot noen av dem bli igjen eller flykte. 23 Og kongen av Ai tok de levende, og førte ham til Josva. 24 Og det skjedde, da Israel hadde avsluttet med å drepe alle innbyggerne i Ai på marken, i ørkenen hvor de forfulgte dem, og de alle var falt for sverdets egg, til de alle var utslettet, at hele Israel vendte tilbake til Ai, og slo det med sverdets egg. 25 Og alle som falt den dagen, både menn og kvinner, var tolv tusen, alle mennene fra Ai. 26 For Josva trakk ikke tilbake hånden, som han hadde rakt ut sverdet med, før han fullstendig ødela alle innbyggerne i Ai. 27 Bare buskapen og byttet fra den byen tok Israel som krigsbytte til seg selv, i samsvar med Herrens ord som han bød Josva. 28 Så brente Josva Ai, og gjorde det om til en ruinhaug for alltid, en ødeleggelse, til denne dag. 29 Og kongen av Ai hang han på et tre til kvelds; og ved solnedgang befalte Josva, og de tok hans lik ned fra treet, og kastet det ved inngangen til byporten, og reiste der en stor steinhaug, til denne dag.
  • Jos 11:23 : 23 Så tok Josva hele landet, akkurat som Herren hadde sagt til Moses; og Josva ga det som arv til Israel etter deres stammefordelinger. Og landet fikk ro fra krig.
  • 2 Sam 10:6-9 : 6 Da ammonittene så at de var blitt hatefulle for David, sendte de bud og leide syrerne fra Bet-Rehob og syrerne fra Soba, tjue tusen fotsoldater, og kongen av Maaka med tusen menn, og mennene fra Tob, tolv tusen. 7 Da David hørte om det, sendte han Joab og hele hæren av de militære mennene. 8 Og ammonittene kom ut og satte opp slagorden ved inngangen til porten, mens syrerne fra Soba og Rehob, og mennene fra Tob og Maaka, var for seg selv i marken. 9 Da Joab så at slaget var satt opp både foran og bak, valgte han ut noen av de beste mennene i Israel og stilte dem opp mot syrerne. 10 Resten av folket overlot han til sin bror Abisjai, og de stilte seg opp mot ammonittene. 11 Og han sa: Hvis syrerne er for sterke for meg, skal du hjelpe meg; men hvis ammonittene er for sterke for deg, vil jeg komme og hjelpe deg. 12 Vær modige og la oss kjempe tappert for vårt folk og for vår Guds byer. Og Herren vil gjøre det som er godt i hans øyne. 13 Så rykket Joab og folket som var med ham, fram for å kjempe mot syrerne, og de flyktet for ham. 14 Da ammonittene så at syrerne flyktet, rømte de også for Abisjai og gikk inn i byen. Så vendte Joab tilbake fra ammonittene og dro til Jerusalem. 15 Da syrerne så at de var blitt beseiret av Israel, samlet de seg sammen. 16 Og Hadarezer sendte bud og førte fram syrerne som var på den andre siden av elven. De kom til Helam med Sjobak, hærføreren for Hadarezers hær, i spissen. 17 Det ble fortalt til David, og han samlet hele Israel, dro over Jordan og kom til Helam. Og syrerne stilte seg opp mot David og kjempet mot ham. 18 Og syrerne flyktet for Israel, og David slo i hjel fra syrerne syv hundre av vognfolkene og førti tusen ryttere, og han slo Sjobak, hærføreren, slik at han døde der. 19 Da alle kongene, som var Hadarezers tjenere, så at de var blitt beseiret av Israel, sluttet de fred med Israel og tjente dem. Og syrerne våget ikke å hjelpe ammonittene mer.
  • 1 Kong 5:4 : 4 Men nå har Herren min Gud gitt meg fred på alle kanter; det er verken fiender eller onde hendelser.
  • 2 Krøn 19:2 : 2 Jehu, Hananis sønn, seeren, gikk ut for å møte ham og sa til kong Jehoshafat: Skal du hjelpe de ugudelige og elske dem som hater Herren? For dette kommer vrede over deg fra Herren.
  • 2 Krøn 20:1-9 : 1 Og det hendte etter dette at Moabs barn og Ammons barn, sammen med noen av ammonittene, kom for å kjempe mot Josjafat. 2 Da kom det noen og sa til Josjafat: Det kommer en stor hær mot deg fra det andre siden av havet fra Syria; og se, de er i Haseson-Tamar, som er En-Gedi. 3 Josjafat ble redd og bestemte seg for å søke Herren, og han utlyste en faste i hele Juda. 4 Og Juda samlet seg for å søke hjelp fra Herren; ja, fra alle Judas byer kom de for å søke Herren. 5 Josjafat sto i forsamlingen av Juda og Jerusalem i Herrens hus, foran den nye gården. 6 Og han sa: Herre, våre fedres Gud, er ikke du Gud i himmelen? Og er ikke du hersker over alle nasjonenes riker? I din hånd er det makt og styrke, slik at ingen kan stå imot deg. 7 Var det ikke du, vår Gud, som drev ut innbyggerne i dette landet foran ditt folk Israel, og ga det til Abrahams etterkommere, din venn, for alltid? 8 Og de bosatte seg der, og bygget deg en helligdom der for ditt navn, og sa: 9 Hvis ulykken kommer over oss, enten sverdet, dom, pest eller hungersnød, vil vi stå foran dette huset og foran deg, for ditt navn er i dette huset, og vi vil rope til deg i vår nød, og du vil høre og redde. 10 Og nå, se, Ammons barn og Moab og Seirs fjell, som du ikke lot Israel invadere da de kom ut av Egyptens land, men de gikk rundt dem og ødela dem ikke. 11 Se nå hvordan de belønner oss ved å komme for å drive oss ut av din eiendom, som du har gitt oss til Arv. 12 Vår Gud, vil ikke du dømme dem? For vi har ingen styrke mot denne store hæren som kommer mot oss, og vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg. 13 Og hele Juda sto foran Herren, med sine små barn, koner og barn. 14 Da kom Herrens ånd over Jahasiel, Sakarjas sønn, Benajas sønn, Jeiels sønn, Mattanjas sønn, levitten, en av Asafs sønner, midt i forsamlingen. 15 Og han sa: Hør, hele Juda og innbyggerne i Jerusalem, og du, konge Josjafat. Så sier Herren til dere: Frykt ikke, og bli ikke motløse på grunn av denne store hæren, for kampen er ikke deres, men Guds. 16 I morgen skal dere gå ned mot dem. De kommer opp ved stigningen til Sis, og dere vil finne dem ved enden av dalen, foran ørkenen Jeruel. 17 Dere trenger ikke å kjempe i denne kampen. Still dere opp, stå stille og se Herrens frelse med dere, Juda og Jerusalem. Frykt ikke, og bli ikke motløs. I morgen gå ut mot dem, for Herren er med dere. 18 Josjafat bøyde hodet med ansiktet mot jorden, og hele Juda og innbyggerne i Jerusalem falt ned foran Herren og tilba Herren. 19 Og levittene, av Kohats barn og av Korahs barn, reiste seg for å prise Herren, Israels Gud, med en veldig høy røst. 20 De stod opp tidlig om morgenen og dro ut i Tekoa-ørkenen. Da de dro ut, sto Josjafat og sa: Hør meg, Juda og Jerusalems innbyggere: Tro på Herren deres Gud, så skal dere bli grunnfestet; tro på hans profeter, så skal dere ha fremgang. 21 Og etter å ha rådslått med folket, utnevnte han noen som skulle synge for Herren og gi lovsang i hellig pynt når de gikk foran hæren og sa: Takk Herren, for hans miskunnhet varer evig. 22 Da de begynte å synge og prise, satte Herren bakhold mot Ammons barn, Moab og Seirs fjell, som kom mot Juda, og de ble slått. 23 For Ammons barn og Moab reiste seg mot innbyggerne i Seirs fjell for å totalt ødelegge og tilintetgjøre dem; og da de var ferdig med innbyggerne i Seir, hjalp de hverandre å ødelegge hverandre. 24 Og da Juda kom til vakttårnet i ørkenen, så de over folkemengden; og se, de lå som døde på jorden, ingen hadde kommet unna. 25 Og da Josjafat og hans folk kom for å ta byttet fra dem, fant de blant dem i overflod både rikdommer og lik og dyrebare smykker, som de tok av for seg selv, mer enn de kunne bære bort. De var tre dager om å ta byttet, så mye var det. 26 Og på den fjerde dagen samlet de seg i Beraka-dalen, for der priste de Herren: Derfor ble navnet på det stedet kalt Beraka-dalen, den dag i dag. 27 Så vendte de tilbake, hver mann av Juda og Jerusalem, og Josjafat i spissen for dem, for å dra tilbake til Jerusalem med glede; for Herren hadde gitt dem glede over deres fiender. 28 Og de kom til Jerusalem med harper, lyrer og trompeter til Herrens hus. 29 Og frykten for Gud var over alle rikene i landene da de hørte at Herren hadde kjempet mot Israels fiender. 30 Så var Josjafats rike i fred; for hans Gud ga ham ro på alle kanter.
  • Sal 139:21 : 21 Hater jeg ikke dem, Herre, som hater deg? Og avskyr jeg ikke dem som reiser seg mot deg?
  • Esek 16:8 : 8 Da jeg igjen gikk forbi deg og så på deg, var tiden kommet for kjærlighet. Jeg bredte kappen min over deg og dekket din nakenhet. Jeg sverget til deg og inngikk en pakt med deg, sier Herren Jehova, og du ble min.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Fork 3:1-7
    7 vers
    87%

    1 Alt har sin tid, og en tid for hver hensikt under himmelen:

    2 en tid for å bli født, og en tid for å dø; en tid for å plante, og en tid for å rive opp det som er plantet;

    3 en tid for å drepe, og en tid for å helbrede; en tid for å bryte ned, og en tid for å bygge opp;

    4 en tid for å gråte, og en tid for å le; en tid for å sørge, og en tid for å danse;

    5 en tid for å kaste bort steiner, og en tid for å samle steiner; en tid for å omfavne, og en tid for å avstå fra å omfavne;

    6 en tid for å lete, og en tid for å miste; en tid for å beholde, og en tid for å kaste bort;

    7 en tid for å rive i stykker, og en tid for å sy; en tid for å være stille, og en tid for å tale;

  • Fork 3:9-12
    4 vers
    75%

    9 Hva har han som arbeider ut av det han strever med?

    10 Jeg har sett det strevet Gud har gitt menneskene å engasjere seg med.

    11 Han har gjort alt vakkert i sin tid; også har han lagt evigheten i deres hjerte, likevel kan ikke mennesket forstå det verk Gud har gjort fra begynnelsen til slutten.

    12 Jeg vet at det ikke er noe bedre for dem enn å glede seg og gjøre godt så lenge de lever.

  • Fork 8:9
    73%

    9 Alt dette har jeg sett, og anvendt mitt hjerte på hvert verk som gjøres under solen: det er en tid der en mann har makt over en annen til hans ulykke.

  • Fork 3:15-17
    3 vers
    72%

    15 Det som er nå har vært før; og det som skal være har vært før; og Gud søker opp igjen det som er forsvunnet.

    16 Og videre så jeg under solen, på rettens sted, at ondskap var der; og på rettferdighetens sted, at ondskap var der.

    17 Jeg sa i mitt hjerte, Gud vil dømme den rettferdige og den onde; for det er en tid der for hver hensikt og for hver gjerning.

  • Fork 8:5-6
    2 vers
    71%

    5 Den som holder budet, skal ikke kjenne noe ondt; og en vis manns hjerte kjenner tid og dom.

    6 For enhver hensikt er det tid og dom, fordi menneskets elendighet er stor over ham.

  • Fork 9:1
    71%

    1 Alt dette la jeg på hjertet, for å utforske alt dette: At den rettferdige og den vise, og deres gjerninger, er i Guds hånd; om det er kjærlighet eller hat, vet mennesket ikke; alt ligger foran dem.

  • Sal 120:6-7
    2 vers
    67%

    6 Min sjel har lenge bodd hos dem som hater fred.

    7 Jeg er for fred, men når jeg taler, er de for krig.

  • Fork 2:17-18
    2 vers
    67%

    17 Så hatet jeg livet, fordi arbeidet som blir gjort under solen, var plagsomt for meg; for alt er forgjeves og jaging etter vind.

    18 Og jeg hatet alt mitt arbeid som jeg hadde arbeidet med under solen, og måtte gi fra meg til mennesket som skulle komme etter meg.

  • Fork 9:6
    67%

    6 Deres kjærlighet, hat og misunnelse er allerede forsvunnet, og for alltid har de ingen del i noe som gjøres under solen.

  • Fork 9:3
    67%

    3 Dette er en ondskap under solen, at det er én hendelse for alle: Også menneskesønnens hjerte er fullt av ondskap, og galskap er i deres hjerter mens de lever, og deretter går de til de døde.

  • Fork 7:14
    66%

    14 På velstandens dag nyt det gode, og på ulykkens dag, betrakt: Gud har gjort både det ene og det andre, for at mennesket ikke skal finne ut hva som kommer etter.

  • Fork 9:11-13
    3 vers
    66%

    11 Jeg vendte tilbake og så under solen, at løpet ikke er til de raske, heller ikke kampen til de sterke, heller ikke brød til de vise, heller ikke rikdom til de forståelsesfulle, heller ikke gunst til de dyktige; men tid og tilfelle kommer over dem alle.

    12 For mennesket vet heller ikke sin tid: som fiskene som fanges i det onde nettet, og som fuglene som fanges i snaren, slik blir menneskenes barn fanget i en ond tid, når det plutselig rammer dem.

    13 Jeg har også sett visdom under solen på denne måten, og det virket stort for meg:

  • Jak 3:18
    66%

    18 Rettferdighetens frukt blir sådd i fred for dem som skaper fred.

  • Fork 8:14
    66%

    14 Det er en tomhet som skjer på jorden, at det er rettferdige menn som får det etter de ondes gjerninger; igjen, det er onde menn som får det etter de rettferdiges gjerninger: Jeg sier at dette også er tomhet.

  • Fork 1:9-10
    2 vers
    66%

    9 Det som har vært, er det som skal være, og det som har blitt gjort, er det som skal gjøres; det er intet nytt under solen.

    10 Er det noe som kan sies: Se, dette er nytt? Det har eksistert i tidene før oss.

  • Jer 8:15
    65%

    15 Vi ventet på fred, men ingen godt kom; og for en tid av helbredelse, og se, redsel!

  • Amos 5:13
    65%

    13 Derfor skal den kloke tie i en slik tid; for det er en ond tid.

  • Sak 8:10
    65%

    10 For før de dagene var det ingen lønn for mennesker, ei heller for dyr. Ingen hadde fred fra fienden når de gikk ut eller kom inn, for jeg satte alle mennesker opp mot hverandre.

  • Fork 3:22
    65%

    22 Derfor så jeg at det ikke er noe bedre enn at mennesket gleder seg i sitt arbeid; for det er hans del: for hvem kan bringe ham tilbake for å se hva som skjer etter ham?

  • Fork 6:1
    65%

    1 Det er et onde jeg har sett under solen, og det er tungt for menneskene:

  • Fork 12:8
    65%

    8 Forgjeves, forgjeves, sier Forkynneren; alt er forgjeves.

  • 2 Tim 3:1
    65%

    1 Men vit dette, at i de siste dager skal vanskelige tider komme.

  • Ordsp 8:13
    65%

    13 Å frykte Herren er å hate det onde; stolthet, arroganse, og den onde vei, og den perverse munn, de hater jeg.

  • Fork 4:4
    65%

    4 Så så jeg alt arbeidet og all dyktig gjerning, at en mann blir misunt av sin nabo for dette. Dette er også tomhet og jag etter vind.

  • Fork 1:4
    65%

    4 Én generasjon går, og en annen kommer, men jorden står for alltid.

  • Fork 8:11
    65%

    11 Fordi dommen over en ond gjerning ikke blir utført raskt, derfor er menneskenes hjerte fullt ut bestemt på å gjøre ondt.

  • Fork 1:13
    65%

    13 Jeg satte mitt hjerte til å utforske og søke visdom om alt som gjøres under himmelen: det er en tung byrde Gud har lagt på menneskenes barn for at de skal plages med det.

  • Ordsp 10:12
    65%

    12 Hat vekker strid, men kjærlighet dekker over alle overtredelser.

  • Ordsp 8:36
    64%

    36 Men den som synder mot meg, skader sin egen sjel; alle de som hater meg, elsker døden.

  • Ordsp 17:17
    64%

    17 En venn elsker til enhver tid, og en bror fødes til trengsel.

  • Mika 4:3
    64%

    3 Han skal dømme mellom mange folk, og skifte rett for sterke folkeslag langt borte. De skal smi sine sverd om til plogskjær og sine spyd til vingårdskniver. Folk skal ikke løfte sverd mot folk, og de skal ikke lenger lære å føre krig.

  • Jes 2:4
    64%

    4 Han skal dømme mellom folkene og skifte rett for mange folkeslag. De skal smi sine sverd om til plogskjær og sine spyd til beskjæringskniver. Folk skal ikke løfte sverd mot folk, ikke mer skal de lære å føre krig.

  • 2 Krøn 15:5
    64%

    5 På den tiden var det ingen fred for de som gikk ut eller de som kom inn, men stor uro blant alle landets innbyggere.