2 Mosebok 33:23
Så vil jeg ta bort min hånd, og du skal se min rygg, men mitt ansikt skal ikke bli sett.
Så vil jeg ta bort min hånd, og du skal se min rygg, men mitt ansikt skal ikke bli sett.
Så tar jeg hånden min bort, og du skal få se meg bakfra; men mitt ansikt skal ikke bli sett.
Deretter tar jeg hånden bort, og du skal se meg bakfra; men mitt ansikt skal ikke ses.
Siden vil jeg ta hånden min bort, og du skal se meg bakfra, men mitt ansikt kan ikke ses.
Så vil Jeg ta bort Min hånd, og du skal se Min rygg, men Mitt ansikt kan ikke ses."
Så vil jeg ta bort min hånd, og du skal se min rygg, men mitt ansikt skal ikke sees.
Og jeg vil ta bort hånden min, og du skal se min baksiden, men mitt ansikt skal ikke bli sett.
Så vil jeg ta bort min hånd, og du skal se meg bakfra, men mitt ansikt kan ikke ses.
Deretter vil jeg ta bort min hånd, så du kan se meg bakfra. Men mitt ansikt kan ingen se.
Deretter vil jeg fjerne min hånd, og du skal se min rygg, men mitt ansikt skal ikke sees.
Når jeg trekker bort min hånd, skal du få se mine bakre sider, men mitt ansikt skal du ikke se.
Deretter vil jeg fjerne min hånd, og du skal se min rygg, men mitt ansikt skal ikke sees.
Deretter vil jeg ta bort hånden, og du skal se meg bakfra. Men mitt ansikt skal ingen se.»
Then I will remove My hand, and you will see My back; but My face must not be seen.'
Deretter vil jeg ta bort min hånd, og du skal se meg bakfra, men mitt åsyn kan ingen se.'
Og naar jeg borttager min Haand, da skal du see mig bag til; men mit Ansigt kan ikke sees.
And I will take away mine hand, and thou shalt see my back parts: but my face shall not be seen.
Og jeg vil ta bort hånden min, og du skal se min rygg, men mitt ansikt skal ikke ses.
And I will take away my hand, and you shall see my back parts: but my face shall not be seen.
And I will take away mine hand, and thou shalt see my back parts: but my face shall not be seen.
Så vil jeg ta bort min hånd, og du skal se min rygg, men mitt ansikt skal ikke ses.»
Så vil jeg ta bort min hånd, og du skal se min rygg, men mitt ansikt kan ikke sees.'
Da vil jeg ta bort min hånd, og du vil se min rygg; men mitt ansikt skal ikke sees.
and I will take{H5493} away my hand,{H3709} and thou shalt see{H7200} my back;{H268} but my face{H6440} shall not be seen.{H7200}
And I will take{H5493}{(H8689)} away mine hand{H3709}, and thou shalt see{H7200}{(H8804)} my back parts{H268}: but my face{H6440} shall not be seen{H7200}{(H8735)}.
And then I will take awaye myne hande, and thou shalt se my backe partes: but my face shall not be sene.
And whan I take awaye myne hande from the, thou shalt se my back partes, but my face shal not be sene.
After I will take away mine hande, & thou shalt see my backe parts: but my face shal not be seene.
And I wyll take away myne hande, and thou shalt see my backe partes: but my face shall not be seene.
And I will take away mine hand, and thou shalt see my back parts: but my face shall not be seen.
then I will take away my hand, and you will see my back; but my face shall not be seen."
and I have turned aside My hands, and thou hast seen My back parts, and My face is not seen.'
and I will take away my hand, and thou shalt see my back; but my face shall not be seen.
Then I will take away my hand, and you will see my back: but my face is not to be seen.
then I will take away my hand, and you will see my back; but my face shall not be seen."
Then I will take away my hand, and you will see my back, but my face must not be seen.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12 Og Moses sa til Herren: Se, du sier til meg: Før dette folket opp; men du har ikke latt meg vite hvem du vil sende med meg. Likevel har du sagt: Jeg kjenner deg ved navn, og du har funnet nåde for mine øyne.
13 Så jeg ber deg, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, vis meg dine veier, så jeg kan kjenne deg og fortsette å finne nåde for dine øyne. Tenk også på at dette folket er ditt folk.
14 Og han sa: Mitt nærvær skal gå med deg, og jeg vil gi deg hvile.
15 Da sa han til ham: Hvis ditt nærvær ikke går med oss, så før oss ikke opp herfra.
16 For hvordan skal det bli kjent at jeg har funnet nåde i dine øyne, jeg og ditt folk? Er det ikke ved at du går med oss, slik at vi skilles ut, jeg og ditt folk, fra alle folkene på jorden?
17 Og Herren sa til Moses: Jeg vil også gjøre det du har sagt, for du har funnet nåde for mine øyne, og jeg kjenner deg ved navn.
18 Da sa han: La meg få se din herlighet.
19 Og han sa: Jeg vil la all min godhet gå forbi deg og utroper Herrens navn foran deg; og jeg vil være nådig mot den jeg vil være nådig mot, og vise barmhjertighet mot den jeg vil vise barmhjertighet mot.
20 Og han sa: Du kan ikke se mitt ansikt, for intet menneske kan se meg og leve.
21 Og Herren sa: Se, det er et sted ved meg, og du skal stå på klippen.
22 Og det skal skje, mens min herlighet går forbi, at jeg vil sette deg i en klippespalte, og jeg vil dekke deg med min hånd til jeg har gått forbi.
20 Bare ikke gjør to ting mot meg, da vil jeg ikke skjule meg for ditt ansikt:
21 Trekk din hånd langt fra meg, og la ikke din frykt gjøre meg redd.
8 Se, jeg går framover, men han er ikke der; og bakover, men jeg kan ikke oppfatte ham.
9 På venstre side, når han virker, men jeg kan ikke se ham; Han skjuler seg på høyre side, så jeg ikke kan se ham.
28 Da sa farao til ham: Gå bort fra meg! Vokt deg, se meg ikke mer, for den dagen du ser meg, skal du dø.
29 Moses sa: Som du sier! Jeg skal ikke se deg mer.
17 Da skal min vrede flammes opp mot dem den dagen, og jeg vil forlate dem og skjule mitt ansikt for dem, og de skal bli fortært, og mange ulykker og trengsler skal ramme dem. Da skal de si den dagen: Er ikke disse ulykkene kommet over oss fordi vår Gud ikke er blant oss?
18 Og jeg vil helt sikkert skjule mitt ansikt den dagen på grunn av alt det onde de har gjort, ved å vende seg til andre guder.
4 Da Herren så at han gikk nærmere for å se, ropte Gud til ham fra midten av busken og sa: Moses, Moses. Og han svarte: Her er jeg.
5 Gud sa: Kom ikke nærmere! Ta sandalene av føttene dine, for stedet du står på er hellig grunn.
6 Og han fortsatte: Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Da skjulte Moses ansiktet sitt, for han var redd for å se på Gud.
27 Han, som jeg skal se på min side, Og mine øyne skal se ham, og ikke som en fremmed. Mitt hjerte er forbrent i meg.
12 Herren dømme mellom meg og deg, og Herren hevne meg på deg, men min hånd skal ikke være over deg.
13 Som det gamle ordtaket sier: Fra de onde kommer ondt; men min hånd skal ikke være over deg.
33 Da Moses var ferdig med å tale til dem, la han et slør over ansiktet.
34 Men når Moses gikk inn for Herrens åsyn for å tale med ham, tok han sløret av til han gikk ut. Og når han kom ut, talte han til Israels barn alt det som var blitt befalt.
35 Og Israels barn så Moses' ansikt, at huden på Moses' ansikt skinte. Og Moses la sløret over ansiktet sitt igjen, til han gikk inn for å tale med Herren.
7 Se, min frykt skal ikke skremme deg, heller ikke skal min hånd tynge deg.
8 Øyet til den som ser meg, skal ikke mer skue meg; dine øyne skal være på meg, men jeg skal ikke være til.
17 Herren sa: Skal jeg skjule for Abraham det jeg gjør,
8 med ham taler jeg ansikt til ansikt, klart og tydelig, ikke i gåtefulle ord; og han ser Herrens skikkelse. Hvorfor var dere da ikke redde for å tale mot min tjener, mot Moses?
32 Jeg er dine fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Da skalv Moses og våget ikke å se.
3 Din nakenhet skal avdekkes, ja, din skam skal sees: jeg vil ta hevn og vil ikke spare noen.
11 Jeg vil lære dere om Guds håndverk; det som er hos Den Allmektige vil jeg ikke holde skjult.
28 Som utseendet til regnbuen i skyen på en regnværsdag, slik var utseendet til glansen rundt omkring. Dette var utseendet til likheten av Herrens herlighet. Og da jeg så det, falt jeg ned på mitt ansikt, og jeg hørte en røst som talte.
20 Da vil jeg strekke ut min hånd og slå Egypt med alle mine underverker som jeg vil gjøre i dens midte; og etter det vil han la dere gå.
12 Han svarte: For jeg vil være med deg, og dette skal være tegnet for deg om at jeg har sendt deg: Når du har ført folket ut av Egypt, skal dere tilbe Gud på dette fjellet.
20 Og han sa: Jeg vil skjule mitt ansikt for dem, jeg vil se hva deres ende vil bli; for de er en meget fordervet generasjon, barn i hvem det ikke er trofasthet.
12 Jeg vil ikke tie om hans lemmer, hans mektige styrke eller hans skjønne skapning.
3 Til et land som flyter av melk og honning. Men jeg vil ikke dra opp med deg, for du er et stivnakket folk, så jeg ikke skulle fortære deg på veien.
3 Ingen må komme opp sammen med deg, og ingen må heller synes noe sted på fjellet. Verken sauer eller storfe må beite i nærheten av fjellet.
10 Han svarte: Se, jeg oppretter en pakt: Jeg vil gjøre undergjerninger foran hele ditt folk, som ikke har vært gjort på hele jorden eller i noe folk. Hele folket du er blant skal se Herrens gjerning, for det er noe fryktinngytende jeg gjør med deg.
30 Jakob kalte stedet Pniel, for han sa: Jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og ennå har jeg beholdt livet.
5 Jeg hadde hørt om deg med øret, men nå har mitt øye sett deg.
24 Hvorfor skjuler du ditt ansikt, og holder meg for din fiende?
17 Da sa han til ham: Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, så gi meg et tegn på at det er du som taler med meg.
8 Da du sa, Søk mitt ansikt, svarte mitt hjerte til deg: Ditt ansikt, Herre, vil jeg søke.
11 Se, han går forbi meg, men jeg ser ham ikke; han drar videre, men jeg merker det ikke.
5 Du omslutter meg bakfra og forfra, og du legger din hånd på meg.