Galaterbrevet 2:11

Norsk oversettelse av ASV1901

Men da Kefas kom til Antiokia, motsatte jeg meg ham åpent, fordi han sto fordømt.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 15:1 : 1 Noen menn kom ned fra Judea og lærte brødrene: «Hvis dere ikke blir omskåret etter Moseloven, kan dere ikke bli frelst.»
  • 1 Tim 5:20 : 20 Dem som synder, irettesett for alles åsyn, slik at de andre også kan ha frykt.
  • Jak 3:2 : 2 For vi snubler alle på mange måter. Hvis noen ikke snubler i ord, er han en fullkommen mann, i stand til å holde hele kroppen i tømme også.
  • 1 Joh 1:8-9 : 8 Hvis vi sier at vi ikke har synd, bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss. 9 Hvis vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss fra all urettferdighet. 10 Hvis vi sier at vi ikke har syndet, gjør vi ham til en løgner, og hans ord er ikke i oss.
  • Jud 1:3 : 3 Mine kjære, mens jeg med stor iver ville skrive til dere om vår felles frelse, følte jeg meg tvunget til å skrive for å oppmuntre dere til å kjempe for den tro som en gang for alle er overgitt til de hellige.
  • Apg 15:30-35 : 30 Så ble de sendt avsted, og de kom til Antiokia, der de samlet menigheten og overleverte brevet. 31 Da de hadde lest det, gledet de seg over den trøst de fikk. 32 Judas og Silas, som også var profeter, oppmuntret og styrket brødrene med mange ord. 33 Etter å ha tilbrakt en tid der, ble de sendt med fred fra brødrene til dem som hadde sendt dem. 34 Men Silas bestemte seg for å bli der. 35 Paulus og Barnabas ble i Antiokia, der de underviste og forkynte Herrens ord sammen med mange andre.
  • Apg 15:37-39 : 37 Barnabas ønsket å ta med Johannes, som ble kalt Markus. 38 Men Paulus syntes det ikke var rett å ta med ham som hadde forlatt dem i Pamfylia, og ikke vært med på arbeidet. 39 Det oppstod skarp uenighet, så de skilte lag. Barnabas tok med seg Markus og seilte til Kypros,
  • Apg 23:1-5 : 1 Paulus så fast på rådet og sa: Brødre, jeg har levd med god samvittighet for Gud frem til denne dag. 2 Da befalte ypperstepresten Ananias de som sto ved ham å slå ham på munnen. 3 Paulus svarte da: Gud skal slå deg, du kalkede vegg! Du sitter her for å dømme meg etter loven, og befaler at jeg skal bli slått i strid med loven? 4 De som sto der sa: Skjeller du ut Guds yppersteprest? 5 Paulus sa: Jeg visste ikke, brødre, at han var yppersteprest. For det står skrevet: Du skal ikke tale ondt om en leder for ditt folk.
  • 2 Kor 5:16 : 16 Derfor kjenner vi nå ingen i det kjødelige lenger; selv om vi har kjent Kristus i det kjødelige, så kjenner vi ham ikke slik lenger.
  • 2 Kor 11:5 : 5 For jeg mener at jeg på ingen måte står tilbake for de fremste apostlene.
  • 2 Kor 11:21-28 : 21 Jeg taler til min egen skade, som om vi hadde vært svake. Men der noen er dristige (jeg taler i dårskap), er jeg også dristig. 22 Er de hebreere? Det er jeg også. Er de israelitter? Det er jeg også. Er de Abrahams ætt? Det er jeg også. 23 Er de Kristi tjenere? (Jeg taler som en gal) Jeg er det enda mer; i arbeid overmåte mye, i fengsler mye oftere, i slag helt ut av mål, i dødsfarer ofte. 24 Av jødene har jeg fem ganger fått førti slag minus ett. 25 Tre ganger ble jeg slått med stenger, én gang ble jeg steinet, tre ganger led jeg skipbrudd, jeg har vært en natt og en dag i dypet; 26 på reiser ofte, i farer på elver, i farer fra røvere, i farer fra mitt eget folk, i farer fra hedninger, i farer i byen, i farer i ørkenen, i farer på havet, i farer blant falske brødre; 27 i slit og anstrengelser, i nattevåk ofte, i sult og tørst, i faste ofte, i kulde og nakenhet. 28 Utenom alt annet, det som daglig presser meg, min bekymring for alle menighetene.
  • 2 Kor 12:11 : 11 Jeg har blitt en tosk; dere tvang meg, for jeg burde ha blitt hyllet av dere. For i ingenting er jeg mindre enn de fremste apostlene, selv om jeg er ingenting.
  • Gal 2:5 : 5 For dem ga vi ikke etter, ikke engang for en time, slik at evangeliets sannhet kunne bli værende hos dere.
  • Gal 2:7 : 7 Derimot, da de så at jeg var blitt betrodd med evangeliet for de uomskårne, slik som Peter med «evangeliet» for de omskårne,
  • Gal 2:9 : 9 og da de innså den nåden som var gitt til meg, ga Jakob, Kefas og Johannes, de som ble ansett som søyler, meg og Barnabas samfunns hånd, for at vi skulle gå til hedningene, og de til de omskårne.
  • Gal 2:14 : 14 Men da jeg så at de ikke gikk rett fram etter evangeliets sannhet, sa jeg til Kefas foran alle: Hvis du som er jøde lever som hedningene og ikke som jødene, hvorfor tvinger du da hedningene til å leve som jøder?
  • 2 Mos 32:21-22 : 21 Moses sa til Aron: Hva har dette folket gjort mot deg, siden du har påført dem denne store synden? 22 Aron svarte: La ikke min herres vrede flamme opp; du vet at folket er innstilt på ondt.
  • 4 Mos 20:12 : 12 Herren sa til Moses og Aron: «Fordi dere ikke trodde på meg og ikke helliget meg for Israels barn, skal dere ikke føre denne menigheten inn i landet jeg har gitt dem.»
  • Jer 1:17 : 17 Gjør deg derfor klar, stå opp, og tal til dem alt jeg befaler deg. Vær ikke redd for dem, så jeg ikke skal gjøre deg redd for dem.
  • Jona 1:3 : 3 Men Jona reiste seg for å flykte til Tarsis bort fra Herrens åsyn. Han dro ned til Jaffa, fant et skip som skulle til Tarsis, betalte billetten og gikk om bord for å dra med dem til Tarsis, bort fra Herrens åsyn.
  • Jona 4:3-4 : 3 Så nå, Herre, ta, jeg ber deg, mitt liv fra meg, for det er bedre for meg å dø enn å leve.» 4 Og Herren sa: «Har du rett til å være sint?»
  • Jona 4:9 : 9 Og Gud sa til Jona: «Har du rett til å være sint for planten?» Og han sa: «Jeg har rett til å være sint, til og med til døden.»
  • Matt 16:17-18 : 17 Jesus svarte ham: Salig er du, Simon, Jonas' sønn, for dette er ikke åpenbart deg av kjøtt og blod, men av min Far i himmelen. 18 Og jeg sier deg: Du er Peter, og på denne klippen vil jeg bygge min kirke, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den.
  • Matt 16:23 : 23 Men Jesus snudde seg og sa til Peter: Vik bak meg, Satan! Du vil føre meg til fall, for du tenker ikke på det som Gud vil, men på det som mennesker vil.
  • Apg 11:19 : 19 De som nå var spredt på grunn av forfølgelsen som kom etter Stefanus, reiste til Fønicia, Kypros og Antiokia, og talte ordet bare til jøder.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 79%

    12 For før noen kom fra Jakob, spiste han sammen med hedningene; men da de kom, trakk han seg tilbake og skilte seg fra dem, i frykt for de omskårne.

    13 Og de andre jødene hyklet også sammen med ham, slik at til og med Barnabas ble revet med av deres hykleri.

    14 Men da jeg så at de ikke gikk rett fram etter evangeliets sannhet, sa jeg til Kefas foran alle: Hvis du som er jøde lever som hedningene og ikke som jødene, hvorfor tvinger du da hedningene til å leve som jøder?

  • 79%

    2 Da Peter kom opp til Jerusalem, begynte de som holdt på omskjærelsen å diskutere med ham,

    3 og sa: Du gikk inn til uomskårne menn og spiste med dem.

    4 Men Peter begynte å forklare saken for dem i detalj, og sa:

  • 73%

    16 for å åpenbare sin Sønn i meg, så jeg kunne forkynne ham blant hedningene, konfererte jeg ikke med kjøtt og blod,

    17 og heller ikke dro jeg opp til Jerusalem til dem som var apostler før meg, men jeg dro til Arabia og vendte deretter tilbake til Damaskus.

    18 Deretter, tre år senere, dro jeg opp til Jerusalem for å besøke Kefas, og jeg ble hos ham i femten dager.

    19 Men jeg så ingen andre av apostlene, bare Jakob, Herrens bror.

  • 73%

    6 Men fra dem som ble ansett for å være noe (hva de enn var, betyr ingenting for meg; Gud gjør ikke forskjell på folk), de som var ansett, tilføyde ingenting til meg.

    7 Derimot, da de så at jeg var blitt betrodd med evangeliet for de uomskårne, slik som Peter med «evangeliet» for de omskårne,

    8 for han som virket i Peter for aposteltjenesten blant de omskårne, virket også i meg for de uomskårne,

    9 og da de innså den nåden som var gitt til meg, ga Jakob, Kefas og Johannes, de som ble ansett som søyler, meg og Barnabas samfunns hånd, for at vi skulle gå til hedningene, og de til de omskårne.

    10 Deres eneste ønske var at vi skulle huske på de fattige, noe jeg også ivrig ønsket å gjøre.

  • 5 For jeg mener at jeg på ingen måte står tilbake for de fremste apostlene.

  • 17 Når Gud ga dem den samme gave som oss, da vi trodde på Herren Jesus Kristus, hvem var da jeg, at jeg kunne stå imot Gud?

  • 14 Da reiste Peter seg sammen med de elleve og talte med høy stemme: Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem, la dette være kjent for dere og hør nøye på mine ord.

  • 69%

    21 Deretter dro jeg til områdene i Syria og Kilikia.

    22 Og jeg var fortsatt ukjent av ansikt for menighetene i Judea som er i Kristus.

  • 68%

    32 Han talte dette åpent. Peter tok ham til side og begynte å irettesette ham.

    33 Men han snudde seg, så disiplene sine og irettesatte Peter, og sa, Gå bak meg, Satan; for du har ikke tanke for det som hører Gud til, men det som hører mennesker til.

  • 68%

    25 Da Peter kom inn, møtte Kornelius ham og falt ned for hans føtter og tilba ham.

    26 Peter reiste ham opp og sa: Stå opp; jeg er også et menneske.

    27 Mens han snakket med ham, gikk han inn og fant mange samlet.

  • Gal 2:1-4
    4 vers
    68%

    1 Etter fjorten år dro jeg igjen opp til Jerusalem sammen med Barnabas, og jeg tok også med meg Titus.

    2 Jeg dro opp etter en åpenbaring og la fram for dem evangeliet som jeg forkynner blant hedningene, men i hemmelighet for dem som hadde anseelse, for at jeg ikke skulle løpe, eller ha løpt, forgjeves.

    3 Men ikke engang Titus, som var med meg, ble tvunget til å bli omskåret, selv om han var greker.

    4 Dette på grunn av de falske brødrene som hadde sneket seg inn for å spionere på vår frihet i Kristus Jesus, for å gjøre oss til slaver.

  • 22 Ryktene om dem nådde menigheten i Jerusalem, og de sendte Barnabas til Antiokia.

  • 2 Selv etter å ha lidd og blitt dårlig behandlet i Filippi, som dere vet, fikk vi likevel mot i vår Gud til å forkynne Guds evangelium for dere midt i mye motstand.

  • 15 I de dagene sto Peter fram blant brødrene - en skare på omtrent et hundre og tjue personer var samlet - og sa:

  • 12 Men det jeg gjør, det vil jeg fortsette med, for å avskjære anledning fra dem som ønsker en anledning; slik at de, i det de roser seg, også kan bli funnet å være som vi er.

  • 2 Ja, jeg ber om at jeg ikke trenger å vise mot når jeg er til stede, med den tilliten jeg har til å være dristig mot noen som mener at vi lever etter kjødet.

  • 67%

    6 Apostlene og de eldste kom sammen for å vurdere denne saken.

    7 Etter mye diskusjon reiste Peter seg og sa til dem: «Brødre, dere vet at Gud for en tid siden valgte ut meg blant dere til å bringe hedningene evangeliets ord, slik at de skulle tro.

  • 19 Men Peter og Johannes svarte dem: Døm selv om det er rett i Guds øyne å adlyde dere mer enn Gud.

  • 13 For på hvilken måte har dere blitt mindre enn de andre menighetene, bortsett fra at jeg selv ikke har vært en byrde for dere? Tilgi meg dette feilgrepet.

  • 29 Men Peter sa til ham: Selv om alle andre blir gjort forlegne, vil ikke jeg.

  • 29 Men Peter og apostlene svarte: Vi må adlyde Gud mer enn mennesker.

  • 16 Peter fortsatte å banke, og da de åpnet, så de ham og ble forskrekket.

  • 15 Vokt deg også for ham, for han har sterkt imot våre ord.

  • 11 Da Peter kom til seg selv, sa han: Nå vet jeg for visst at Herren har sendt sin engel og fridd meg fra Herodes' hånd og fra alt det jødefolket ventet.

  • 11 Og siden jeg ikke kunne se på grunn av det strålende lyset, ble jeg ledet av hånden til de som var med meg, og kom til Damaskus.

  • 18 Siden mange roser seg etter kjødet, vil jeg også rose meg.

  • 2 Da det oppstod stor uenighet og disputt mellom dem og Paulus og Barnabas, besluttet brødrene at Paulus og Barnabas, sammen med noen andre, skulle dra opp til Jerusalem for å drøfte dette med apostlene og de eldste.

  • 58 Litt etter var det en annen som så ham og sa: Du er også en av dem. Peter svarte: Mann, det er jeg ikke.

  • 6 Vi søkte ikke ære fra mennesker, verken fra dere eller andre, selv om vi som Kristi apostler kunne ha krevd autoritet.

  • 55 De tente en ild midt på gårdsplassen og satte seg omkring den. Peter satt blant dem.

  • 8 Da sa Peter, fylt av Den Hellige Ånd, til dem: Dere folkets ledere og eldste,