Apostlenes gjerninger 5:29
Men Peter og apostlene svarte: Vi må adlyde Gud mer enn mennesker.
Men Peter og apostlene svarte: Vi må adlyde Gud mer enn mennesker.
Da svarte Peter og de andre apostlene: Vi må adlyde Gud mer enn mennesker.
Da svarte Peter og apostlene: En må lyde Gud mer enn mennesker.
Men Peter og apostlene svarte: Vi må lyde Gud mer enn mennesker.
Da svarte Peter og de andre apostlene og sa, Vi må lydige mot Gud mer enn mot mennesker.
Peter og de andre apostlene svarte: «Det er mer riktig å adlyde Gud enn mennesker.»
Da svarte Peter og de andre apostlene og sa: Vi bør adlyde Gud mer enn mennesker.
Peter og apostlene svarte: Man må adlyde Gud mer enn mennesker.
Da svarte Peter og de andre apostlene og sa: Vi burde adlyde Gud mer enn mennesker.
Men Peter og apostlene svarte: Man må lyde Gud mer enn mennesker.
Da svarte Peter og de andre apostlene: Vi må lyde Gud mer enn mennesker.
Da svarte Peter og de andre apostlene: «Vi må heller være lydige mot Gud enn mot mennesker.»
Da svarte Peter og de andre apostlene: «En skal adlyde Gud mer enn mennesker.»
Da svarte Peter og de andre apostlene: «En skal adlyde Gud mer enn mennesker.»
Men Peter og apostlene svarte: "Vi må lyde Gud mer enn mennesker.
But Peter and the apostles replied, 'We must obey God rather than men.'
Peter og apostlene svarte: «Vi må adlyde Gud mer enn mennesker.
Men Petrus og Apostlerne svarede og sagde: Man bør adlyde Gud mere end Menneskene.
Then Peter and the other apostles answered and said, We ought to obey God rather than men.
Da svarte Peter og de andre apostlene: Vi må adlyde Gud mer enn mennesker.
Then Peter and the other apostles answered and said, We ought to obey God rather than men.
Then Peter and the other apostles answered and said, We ought to obey God rather than men.
Men Peter og apostlene svarte: "Vi må adlyde Gud mer enn mennesker.
Peter og apostlene svarte: "En må lyde Gud mer enn mennesker.
Men Peter og apostlene svarte: Vi må lyde Gud mer enn mennesker.
But{G1161} Peter{G4074} and{G2532} the{G652} apostles{G652} answered{G611} and{G2532} said,{G2036} We{G3980} must{G1163} obey{G3980} God{G2316} rather{G3123} than{G2228} men.{G444}
Then{G1161} Peter{G4074} and{G2532} the other apostles{G652} answered{G611}{(G5679)} and said{G2036}{(G5627)}, We ought{G1163}{(G5748)} to obey{G3980}{(G5721)} God{G2316} rather{G3123} than{G2228} men{G444}.
Peter and the other Apostles answered and sayde: We ought moare to obey God then men.
But Peter and the Apostles answered, and sayde: We ought more to obeye God then men.
Then Peter and the Apostles answered, & sayd, We ought rather to obey God then men.
Then Peter and the other Apostles aunswered, and sayde: We ought more to obey God then men.
Then Peter and the [other] apostles answered and said, We ought to obey God rather than men.
But Peter and the apostles answered, "We must obey God rather than men.
And Peter and the apostles answering, said, `To obey God it behoveth, rather than men;
But Peter and the apostles answered and said, We must obey God rather than men.
But Peter and the Apostles, answering, said, We have to do the orders of God, not of man.
But Peter and the apostles answered, "We must obey God rather than men.
But Peter and the apostles replied,“We must obey God rather than people.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Så de sendte dem ut av rådet og la planer seg imellom.
16 Hva skal vi gjøre med disse mennene? For det er åpenbart for alle som bor i Jerusalem at et bemerkelsesverdig mirakel har skjedd ved dem, og vi kan ikke nekte for det.
17 Men for at det ikke skal spre seg videre blant folket, la oss true dem og befale dem å ikke tale til noen i dette navnet heretter.
18 De kalte dem inn igjen og befalte dem å ikke tale eller undervise i Jesu navn.
19 Men Peter og Johannes svarte dem: Døm selv om det er rett i Guds øyne å adlyde dere mer enn Gud.
20 For vi kan ikke la være å tale om det vi har sett og hørt.
21 Etter å ha truet dem ytterligere, lot de dem gå, fordi de ikke fant noen måte å straffe dem på på grunn av folket; for alle priste Gud for det som hadde skjedd.
25 Da kom en og kunngjorde for dem: Se, mennene som dere satte i fengsel, står i templet og lærer folket.
26 Da gikk høvedsmannen med betjentene og hentet dem, men uten vold, for de fryktet folket, at de skulle bli steinet.
27 Da de hadde ført dem fram, stilte de dem for rådet. Og ypperstepresten spurte dem,
28 Vi forbød strengt dere å lære i dette navnet, og se, dere har fylt Jerusalem med deres lære, og vil bringe denne mannens blod over oss.
30 Våre fedres Gud reiste opp Jesus, som dere drepte ved å henge ham på et tre.
7 De stilte dem midt imellom seg og spurte: Med hvilken makt, eller i hvilket navn, har dere gjort dette?
8 Da sa Peter, fylt av Den Hellige Ånd, til dem: Dere folkets ledere og eldste,
9 når vi i dag blir forhørt for en god gjerning mot en lam mann, ved hvilke midler denne mannen er blitt helbredet,
38 Og nå sier jeg dere: Hold dere unna disse mennene og la dem være, for dersom dette råd eller verk er av mennesker, vil det bli til intet.
39 Men hvis det er av Gud, vil dere ikke kunne ødelegge dem; for da kan det hende dere ville bli funnet å kjempe mot Gud.
40 Til dette godtok de, og de kalte apostlene inn igjen, slo dem og forbød dem å tale i Jesu navn, og lot dem gå.
41 De gikk da bort fra Rådets nærvær, glade for at de var blitt aktet verdige til å lide vanære for Navnets skyld.
37 Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: Brødre, hva skal vi gjøre?
14 Da reiste Peter seg sammen med de elleve og talte med høy stemme: Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem, la dette være kjent for dere og hør nøye på mine ord.
32 Og vi er vitner om disse ting, så også Den Hellige Ånd, som Gud har gitt til dem som adlyder ham.
33 Da de hørte dette, ble de såret i hjertet og ville drepe dem.
35 Og han sa til dem: Israels menn, se opp for hva dere har tenkt å gjøre med disse mennene.
20 Han sa til dem: Men dere, hvem sier dere at jeg er? Peter svarte: Guds Messias.
5 Noen fra fariseernes parti, som hadde kommet til tro, reiste seg og sa: «De må omskjæres og pålegges å holde Moseloven.»
6 Apostlene og de eldste kom sammen for å vurdere denne saken.
7 Etter mye diskusjon reiste Peter seg og sa til dem: «Brødre, dere vet at Gud for en tid siden valgte ut meg blant dere til å bringe hedningene evangeliets ord, slik at de skulle tro.
27 Da svarte Peter og sa til ham: Se, vi har forlatt alt og fulgt deg; hva skal vi da ha?
18 De grep apostlene og satte dem i det offentlige fengselet.
19 Men en Herrens engel åpnet fengselets dører om natten, førte dem ut og sa:
20 Gå og stå fremme i templet og tal til folket alle disse livets ord.
21 Da de hørte dette, gikk de ved daggry inn i templet og lærte. Men ypperstepresten og de som var med ham, kom og kalte rådet og hele Israels eldste sammen, og sendte bud til fengselet for å få dem brakt dit.
28 Da sa Peter: Se, vi har forlatt alt vårt og fulgt deg.
29 Og nå, Herre, se til deres trusler, og gi dine tjenere å tale ditt ord med all frimodighet,
46 For de hørte dem tale med tunger og opphøye Gud. Da sa Peter:
47 Kan noen nekte vannet, slik at disse ikke skulle bli døpt, som har fått Den hellige ånd liksom vi?
13 Underordne dere under enhver menneskelig ordning for Herrens skyld, enten det er kongen, som den høyeste,
5 Peter sa til Jesus: Rabbi, det er godt for oss å være her; la oss lage tre hytter, én til deg, én til Moses og én til Elia.
30 De svarte: Hadde han ikke vært en forbryter, hadde vi ikke overgitt ham til deg.
26 Peter reiste ham opp og sa: Stå opp; jeg er også et menneske.
12 Da Peter så det, talte han til folket: Israels menn, hvorfor undrer dere dere over dette? Og hvorfor stirrer dere på oss, som om det var ved vår egen kraft eller fromhet vi fikk ham til å gå?
13 Abrahams, Isaks og Jakobs Gud, våre fedres Gud, har herliggjort sin tjener Jesus, som dere overga og fornektet for Pilatus, da han hadde bestemt seg for å løslate ham.
15 og drepte livets høvding; men Gud oppreiste ham fra de døde, det er vi vitner om.
12 Det finnes ikke frelse i noen annen; for det finnes ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved.
16 Folket svarte og sa: Aldri skal vi forlate Herren for å tjene andre guder,
68 Simon Peter svarte ham: Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord.
15 I de dagene sto Peter fram blant brødrene - en skare på omtrent et hundre og tjue personer var samlet - og sa:
28 Peter begynte å si til ham: Se, vi har forlatt alt og fulgt deg.
29 Men Peter sa til ham: Selv om alle andre blir gjort forlegne, vil ikke jeg.