1 Mosebok 25:29
Jakob kokte en gryte. Esau kom inn fra marken, og han var veldig sliten.
Jakob kokte en gryte. Esau kom inn fra marken, og han var veldig sliten.
Jakob kokte en gryte. Esau kom fra marken, og han var utmattet.
En gang kokte Jakob en stuing, og Esau kom inn fra marken, utslitt.
En gang kokte Jakob en stuing; Esau kom inn fra marken, helt utmattet.
En dag kokte Jakob en linserett, og Esau kom fra marken, sliten.
Jakob kokte en suppe, og Esau kom hjem fra marken, og han var sliten.
Og Jakob kokte en gryte; og Esau kom fra marken, og han var utslitt:
Jakob hadde laget en rett, og Esau kom fra markene, utmattet.
En gang kokte Jakob en linsegryte, Esau kom fra marken, utslitt.
Og Jakob kokte en gryte, og Esau kom inn fra marken, og han var utslitt.
En dag lagde Jakob en gryte med stuing, og da Esau kom fra marken, var han utmattet.
Og Jakob kokte en gryte, og Esau kom inn fra marken, og han var utslitt.
En gang laget Jakob en gryterett. Esau kom inn fra marken, trett og sliten.
One day when Jacob was cooking stew, Esau came in from the field, exhausted.
29 En dag kokte Jakob en gryte, og Esau kom utslitt hjem fra marken.
Og Jakob havde beredt en Ret, og Esau kom fra Marken og var træt.
And Jacob sod potta: and Esau came from the field, and he was faint:
Jakob tilberedte en lapskaus, og Esau kom inn fra marken og var trøtt.
And Jacob boiled stew, and Esau came from the field, and he was faint.
And Jacob sod pottage: and Esau came from the field, and he was faint:
Jakob kokte en stuing. Esau kom fra marken og var meget sulten.
Jakob laget en gryte, og Esau kom inn fra marken, trett.
En dag laget Jakob en suppe da Esau kom hjem, utmattet av sult fra marken;
And Jacob{H3290} boiled{H2102} pottage:{H5138} and Esau{H6215} came{H935} in from the field,{H7704} and he was faint:{H5889}
And Jacob{H3290} sod{H2102}{(H8686)} pottage{H5138}: and Esau{H6215} came{H935}{(H8799)} from the field{H7704}, and he was faint{H5889}:
Iacob sod potage and Esau came from the feld and was fai
And Iacob dight a meace of meate. The came Esau from the felde, and was weery,
Nowe Iaakob sod pottage, and Esau came from the fielde and was wearie.
Iacob sodde pottage, and Esau came from the fielde, and was fayntie:
¶ And Jacob sod pottage: and Esau came from the field, and he [was] faint:
Jacob boiled stew. Esau came in from the field, and he was famished.
And Jacob boileth pottage, and Esau cometh in from the field, and he `is' weary;
And Jacob boiled pottage: and Esau came in from the field, and he was faint:
And one day Jacob was cooking some soup when Esau came in from the fields in great need of food;
Jacob boiled stew. Esau came in from the field, and he was famished.
Now Jacob cooked some stew, and when Esau came in from the open fields, he was famished.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30 Esau sa til Jakob: «La meg få spise noen av den røde gryten, for jeg er utmattet.» Derfor ble han kalt Edom.
31 Jakob sa: «Selg meg førstefødselsretten din.»
32 Esau sa: «Se, jeg holder på å dø. Hva nytte har jeg av førstefødselsretten?»
33 Jakob sa: «Sverg til meg først.» Han sverget til ham, og solgte førstefødselsretten sin til Jakob.
34 Jakob gav Esau brød og linsegryte. Han spiste og drakk, sto opp og gikk. Slik foraktet Esau førstefødselsretten sin.
25 Den første kom ut rød og hårete som en kappe. De kalte ham Esau.
26 Så kom hans bror ut, og hans hånd holdt fast i Esaus hæl. Han ble kalt Jakob. Isak var seksti år gammel da hun fødte dem.
27 Guttene vokste opp. Esau ble en dyktig jeger, en mann av marken. Jakob var en rolig mann som holdt seg i teltene.
28 Isak elsket Esau, for han spiste av hans vilt. Rebekka elsket Jakob.
30 Det skjedde, så snart Isak var ferdig å velsigne Jakob, og Jakob knapt hadde gått ut fra sin far Isaks nærvær, at Esau, hans bror, kom fra jakten.
31 Han laget også en velsmakende rett og brakte den til sin far. Han sa til sin far: Reis deg, min far, og spis av viltet til din sønn, så din sjel kan velsigne meg.
4 Og lag meg en velsmakende rett, slik jeg elsker, og bring den til meg så jeg kan spise, og min sjel kan velsigne deg før jeg dør.
5 Rebekka hørte da Isak talte til Esau, sin sønn. Esau gikk ut på marken for å fange vilt og bringe det.
6 Rebekka talte til Jakob, sin sønn, og sa: Se, jeg hørte din far tale til Esau, din bror, og si:
7 Bring meg vilt, og lag meg en velsmakende rett, så jeg kan spise og velsigne deg for Herren før jeg dør.
19 Jakob sa til sin far: Jeg er Esau, din førstefødte; jeg har gjort som du bad meg. Reis deg, sitt ned og spis av viltet mitt, så du kan velsigne meg.
14 Han gikk og hentet dem, og brakte dem til sin mor. Hans mor lagde en velsmakende rett, slik hans far elsket.
15 Rebekka tok de fineste klærne til Esau, sin eldste sønn, som hun hadde i huset, og satte dem på Jakob, sin yngste sønn.
25 Han sa: Bring det nærmere meg, og jeg vil spise av viltet ditt, så min sjel kan velsigne deg. Han brakte det til ham, og han spiste. Han brakte også vin, og han drakk.
17 Hun ga den velsmakende maten og brødet hun hadde tilberedt i Jakobs hånd.
41 Esau hatet Jakob på grunn av velsignelsen hans far hadde gitt ham. Esau sa i sitt hjerte: Dagene for min fars sorg er nær. Da vil jeg drepe min bror Jakob.
42 Rebekka fikk høre ordene til Esau, hennes eldste sønn. Hun sendte bud etter Jakob, sin yngste sønn, og sa til ham: Se, din bror Esau trøster seg med tanken på å drepe deg.
33 Isak ble sterkt grepet av frykt og sa: Hvem da er det som har fanget vilt og brakt meg det? Jeg har spist alt før du kom, og jeg har velsignet ham. Ja, han skal være velsignet.
36 Esau sa: Er det ikke med rette han heter Jakob? For han har sviktet meg disse to gangene. Han tok fra meg førstefødselsretten min, og se, nå har han tatt min velsignelse. Han sa: Har du ikke spart en velsignelse for meg?
22 Jakob gikk nærmere Isak, sin far. Han følte på ham og sa: Stemmen er Jakobs stemme, men hendene er Esaus hender.