Habakkuk 3:8

Norsk oversettelse av ASV1901

Var Herren misfornøyd med elvene? Var din vrede mot elvene, eller din harme mot havet, siden du red på dine hester, dine vogner til frelse?

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 68:17 : 17 Guds vogner er tjue tusen, ja, tusenvis på tusenvis; Herren er blant dem, som på Sinaifjellet, i helligdommen.
  • Sal 18:10 : 10 Han red på en kjerub og fløy; ja, han svevde på vindens vinger.
  • Sal 114:5 : 5 Hva er i veien med deg, hav, siden du flykter? Og med deg, Jordan, siden du snur tilbake?
  • Jes 19:1 : 1 Egypts byrde. Se, Herren rir på en rask sky og kommer til Egypt; og Egyptens avguder skal skjelve for hans nærvær, og hjertet til Egypt skal smelte i dens midte.
  • Jes 50:2 : 2 Hvorfor, når jeg kom, var det ingen der? Når jeg kalte, var det ingen som svarte? Er hånden min for kort til å gjenløse, eller har jeg ingen kraft til å befri? Se, ved mitt tilrop tørker jeg ut havet, jeg gjør elvene til en ørken: deres fisk blir stinkende fordi det ikke finnes vann, og de dør av tørst.
  • Hab 3:15 : 15 Du tråkket havet med dine hester, i de mektige vannas dyp.
  • Sal 104:3 : 3 Han som legger bjelkene i sitt kammer i vannene; som gjør skyene til sin vogn; som ferdes på vindens vinger.
  • Sal 114:3 : 3 Havet så det og flyktet, Jordan trakk seg tilbake.
  • 5 Mos 33:26-27 : 26 Ingen er som Gud, Jeshurun, som rir på himmelen for din hjelp, og med sin storhet på skyene. 27 Den evige Gud er din bolig, og under er de evige armer. Han drev fienden bort foran deg, og sa: Ødelegg.
  • Sal 68:4 : 4 Syng for Gud, syng lovsanger til hans navn; ban vei for ham som rir gjennom ørkenene; hans navn er Herren, juble foran ham.
  • Jos 3:16-17 : 16 at vannet som kom ovenfra, stod og reiste seg i en haug langt borte, ved Adam, byen som ligger ved siden av Saretan; og de som gikk ned mot Arabasjøen, Dødehavet, ble helt avskåret: og folket gikk over rett imot Jeriko. 17 Og prestene som bar Herrens paktsark stod fast på tørre bakken midt i Jordan, og hele Israel gikk over på tørre land, inntil hele nasjonen var trygt over Jordan.
  • 2 Mos 7:20 : 20 Og Moses og Aron gjorde slik som Herren hadde befalt; og han løftet opp staven og slo vannet i elven for faraos og hans tjeners ansikter, og alt vannet i elven ble til blod.
  • 2 Mos 14:21-22 : 21 Moses rakte ut hånden over havet; og Herren lot havet trekke seg tilbake med en sterk østavind hele natten, og gjorde havet til tørt land, og vannene ble delt. 22 Israels barn gikk midt gjennom havet på tørr grunn, og vannet var en mur for dem på høyre og venstre side.
  • Sal 45:4 : 4 Og i din majestet rir du frem med framgang, for sannhet, ydmykhet og rettferdighetens skyld: Og din høyre hånd skal lære deg fryktinngytende ting.
  • Mark 4:39 : 39 Han reiste seg, truet vinden, og sa til sjøen: Fred, vær stille. Vinden la seg, og det ble en dyp ro.
  • Åp 6:2 : 2 Og jeg så, og se, en hvit hest, og han som satt på den hadde en bue, og det ble gitt ham en krone, og han dro ut som seierherre for å seire.
  • Åp 16:12 : 12 Den sjette tømte sin skål på den store elven Eufrat; og vannet der tørket opp, for å bane vei for kongene fra Østen.
  • Åp 19:11 : 11 Og jeg så himmelen åpnet, og se, en hvit hest. Han som satt på den heter Trofast og Sannferdig, og han dømmer og fører krig med rettferdighet.
  • Åp 19:14 : 14 De himmelske hærer fulgte ham på hvite hester, kledd i fint lin, hvitt og rent.
  • Nah 1:4 : 4 Han truer havet og tørker det ut, og tørker opp alle elvene: Bashan blekner, og Karmel, og blomstene i Libanon visner.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 80%

    14Du gjennomboret hodene til hans krigere med deres egne staver; de kom som en virvelvind for å spre meg; deres glede var å utslette de fattige i hemmelighet.

    15Du tråkket havet med dine hester, i de mektige vannas dyp.

  • 79%

    9Din bue ble avdekket, med ed til stammene som et sikkert ord. Selah. Du kløvde jorden med elver.

    10Fjellene så deg og ble redde; vannets storm gikk forbi; dypet hevet sin røst, og løftet sine hender mot himmelen.

  • 7Jeg så teltene til Kusjan i nød; gardinene i Midians land skalv.

  • 12Du marsjerte gjennom landet i vrede; du tresket nasjonene i harme.

  • 73%

    16Vannet så deg, Gud, vannet så deg og ble redd: Dypene skalv også.

    17Skyene øste ut vann; himlene sendte ut en lyd: Dine piler fór i alle retninger.

    18Din tordens røst var i virvelvinden; lynene opplyste verden: Jorden skalv og ristet.

    19Din vei var i havet, og dine stier i de store vann, og dine fotspor ble ikke kjent.

  • 73%

    5Hva er i veien med deg, hav, siden du flykter? Og med deg, Jordan, siden du snur tilbake?

    6Dere fjell, hvorfor hopper dere som værer, og dere åser, som lam?

  • 71%

    7Og i din storslåtte herlighet omstyrter du dem som reiser seg mot deg: Du sender ut din vrede, den fortærer dem som halm.

    8Og med pusten av dine nesebor hopet vannet seg opp, bølgene stod opprett som en haug; dypet stivnet i havets midte.

    9Fienden sa: Jeg vil forfølge, jeg vil innhente, jeg vil dele byttet; min lyst skal bli tilfredsstilt på dem; jeg vil dra mitt sverd, min hånd skal tilintetgjøre dem.

  • 10Er det ikke du som tørket opp havet, det store dypets vann; som gjorde havets dybder til en vei for de gjenløste å krysse over?

  • 19For Faraos hester gikk inn med hans vogner og med hans ryttere i havet, og Herren førte vannet tilbake over dem; men Israels barn gikk på tørr grunn midt i havet.

  • 3Havet så det og flyktet, Jordan trakk seg tilbake.

  • 22Da stampet hestens hover på grunn av de sterke hestors galopp.

  • 4Og det han gjorde mot Egypts hær, mot deres hester og vogner, hvordan han lot vannet i Rødehavet renne over dem mens de forfulgte dere, og hvordan Herren ødela dem den dag i dag.

  • 4Herre, da du dro ut fra Seir, da du gikk fram fra Edoms mark, skalv jorden, også himlene dryppet, ja skyene dryppet vann.

  • 26Og Herren sa til Moses: «Strekk ut hånden over havet, så vannet vender tilbake over egypterne, over deres vogner og ryttere.»

  • 4Han truer havet og tørker det ut, og tørker opp alle elvene: Bashan blekner, og Karmel, og blomstene i Libanon visner.

  • 13Han som ledet dem gjennom dypene, som en hest i ørkenen, så de ikke snublet?

  • 19Har du gitt hesten dens styrke? Har du kledd dens hals med flagrende man?

  • 15Du lot kilder og bekker strømme; du tørket opp store elver.

  • 6Ved din irettesettelse, du Jakobs Gud, er både vogn og hest falt i dyp søvn.

  • 3Flommene har løftet seg, Å Herre, flommene har løftet sin røst; flommene løfter sine bølger.

  • 9Stig opp, dere hester, og sett vogner i fart; og la de sterke menn gå ut: Kusj og Put, som håndterer skjoldet; og Ludim, som håndterer og spenner buen.

  • 3Selv om vannet bruser og skummer, og fjellene skjelver i sitt stolte vesen. Sela.

  • 23Egypterne forfulgte dem, og gikk etter dem inn i midten av havet med alle Faraos hester, vogner og ryttere.

  • 6Han gjorde havet tørt, de gikk gjennom elven til fots; der gledet vi oss i ham.

  • 7Da skalv og skaket jorden; fjellenes grunnvoller skalv og ristet, fordi han var harm.

  • 13Du delte havet med din styrke; du knuste hodene til havuhyrene i vannet.

  • 1Da sang Moses og Israels barn denne sangen til Herren, og sa: «Jeg vil synge for Herren, for han har triumfert herlig: Hesten og rytteren kastet han i havet.»

  • 15Se ned fra himmelen, og se fra din hellighets og herlighets bolig: Hvor er din iver og dine mektige gjerninger? Ditt hjertes lengsel og din medlidenhet holdes tilbake fra meg.

  • 5Hvis du har løpt med fotfolk, og de har utmattet deg, hvordan skal du da kunne løpe med hester? Selv om du er trygg i et fredelig land, hvordan vil du klare deg ved Jordans stolthet?

  • 21Og Miriam svarte dem: «Syng for Herren, for han har triumfert herlig; hesten og rytteren kastet han i havet.»

  • 15Da ble vannstrømmene synlige, og jordens grunnvoller ble blottlagt, ved din trussel, Herre, ved vinden fra din neses pust.

  • 11Du delte havet foran dem, så de gikk gjennom sjøens midte på tørr grunn; og de som forfulgte dem kastet du i dypet som en stein i de veldige vannene.

  • 2Lyden av svøpen, lyden av hjul som bråker, hester som traver, vogner som raser av gårde,

  • 7Din vrede ligger tungt på meg, Og du har plaget meg med alle dine bølger. Selah.

  • 8Da ristet jorden og skalv, himmelfundamentene bevet og ble rystet, for han var vred.

  • 3Herrens stemme er over vannene: herlighetenes Gud tordner, Herren er over de store vann.

  • 16Så sier Herren, som gjør vei i havet og sti i de mektige vannene,

  • 9Du hersker over havets stolthet; når bølgene reiser seg, stiller du dem.

  • 4Faraos vogner og hans hær kastet han i havet; hans utvalgte befaler sank i Rødehavet.

  • 3Da du gjorde redselsfulle ting vi ikke ventet, steg du ned, og fjellene skalv i ditt nærvær.

  • 14Derfor står det i boken om Herrens kriger: Vaheb i Sufa, og dalene til Arnon,

  • 21Men der vil Jehova være med oss i herlighet, et sted med brede elver og bekker, der ingen båter med årer skal seile, heller ingen mektige skip skal passere.