Habakkuk 3:8
Var Herren misfornøyd med elvene? Var din vrede mot elvene, eller din harme mot havet, siden du red på dine hester, dine vogner til frelse?
Var Herren misfornøyd med elvene? Var din vrede mot elvene, eller din harme mot havet, siden du red på dine hester, dine vogner til frelse?
Var HERREN harm på elvene? Var din vrede mot elvene, din harme mot havet, siden du red på dine hester og dine frelsesvogner?
Var du harm på elvene, Herre? Var din vrede mot elvene, din harme mot havet, siden du red på dine hester, dine vogner til frelse?
Var det mot elvene, Herre, at din vrede flammet? Var din harme mot elvene, ditt raseri mot havet, siden du red på dine hester, på dine frelsesvogner?
Var du vred på elvene, Herre? Var din vrede rettet mot elvene, eller mot havet? Du rir på hester, i dine vogner som fører til frelse.
Var Herren vred på elvene? Var din vrede mot elvene, din forbitrelse mot havet, da du red på dine hester, dine frelsesvogner?
Var du vred på elvene? Var din harme rettet mot dem? Var din vrede rettet mot havet, da du red på hestene dine og frelsesvognene dine?
Var du harm på elvene, Herre? Var din vrede rettet mot elvene? Var din harme mot havet da du red på dine hester, på din frelsende vogn?
Var det mot elvene, HERRE, at din vrede flammet opp? Var din harme mot elvene, din vrede mot havet, da du red på dine hester, dine frelsesvogner?
Var Herren vred på elvene? Var din harme mot elvene? Var din vrede mot havet, da du red på dine hester og dine vogner til frelse?
Var Herren misfornøyd med elvene? Var din vrede rettet mot elvene? Var din raseri mot havet, at du red på dine hester og frelsens stridsvogner?
Var Herren vred på elvene? Var din harme mot elvene? Var din vrede mot havet, da du red på dine hester og dine vogner til frelse?
Var Herren harm på elvene? Var det mot elvene din vrede, eller mot havet din harme, da du red på dine hester, på dine vogners frelse?
Was the LORD angry with the rivers? Was Your wrath against the streams? Was Your rage against the sea when You rode with Your horses, Your victorious chariots?
Ble Herren vred på elvene? Var din vrede mot elvene, din harme mot havet, da du red på dine hester, dine vogner til frelse?
Mon Herrens (Vrede) var optændt imod Floderne? mon din Vrede var imod Floderne? mon din Grumhed var imod Havet? der du foer paa dine Heste, dine Vogne vare til Frelse.
Was the LORD displeased against the rivers? was thine anger against the rivers? was thy wrath against the sea, that thou didst ride upon thine horses and thy chariots of salvation?
Var Herren sint på elvene? Var din vrede rettet mot elvene? Var din harme mot havet da du red på dine hester og dine frelsesvognene?
Was the LORD displeased against the rivers? Was Your anger against the rivers? Was Your wrath against the sea, that You rode upon Your horses and Your chariots of salvation?
Was the LORD displeased against the rivers? was thine anger against the rivers? was thy wrath against the sea, that thou didst ride upon thine horses and thy chariots of salvation?
Var Herren misfornøyd med elvene? Var din vrede mot elvene, eller din harme mot havet, siden du red på dine hester, på dine frelsens vogner?
Var det mot elvene, Herre, du var vred? Var din vrede mot elvene? Var din harme mot havet? For du rir på dine hester – dine frelsens vogner.
Var din vrede flammet mot elvene? Var du sint på havet, siden du red på dine hester, på dine frelsens stridsvogner?
Was Jehovah{H3068} displeased{H2734} with the rivers?{H5104} Was thine anger{H639} against the rivers,{H5104} Or thy wrath{H5678} against the sea,{H3220} That thou didst ride{H7392} upon thy horses,{H5483} Upon thy chariots{H4818} of salvation?{H3444}
Was the LORD{H3068} displeased{H2734}{(H8804)} against the rivers{H5104}? was thine anger{H639} against the rivers{H5104}? was thy wrath{H5678} against the sea{H3220}, that thou didst ride{H7392}{(H8799)} upon thine horses{H5483} and thy chariots{H4818} of salvation{H3444}?
Wast thou not angrie (o LORDE) in the waters? was not thy wrath in the floudes, and thy displeasure in the see? yes, whe thou sattest vpon thine horse, and when thy charettes had the victory.
Was the Lorde angry against the riuers? Or was thine anger against the floods? Or was thy wrath against the sea, that thou diddest ride vpon thine horses? Thy charets brought saluation.
Was the Lorde angry against the riuers? or was thyne anger against the floodes? or was thy wrath against the sea, that thou diddest ryde vpon thy horses? thy charets brought saluation.
Was the LORD displeased against the rivers? [was] thine anger against the rivers? [was] thy wrath against the sea, that thou didst ride upon thine horses [and] thy chariots of salvation?
Was Yahweh displeased with the rivers? Was your anger against the rivers, Or your wrath against the sea, That you rode on your horses, On your chariots of salvation?
Against rivers hath Jehovah been wroth? Against rivers `is' Thine anger? Against the sea `is' Thy wrath? For Thou dost ride on Thy horses -- Thy chariots of salvation?
Was Jehovah displeased with the rivers? Was thine anger against the rivers, Or thy wrath against the sea, That thou didst ride upon thy horses, Upon thy chariots of salvation?
Was your wrath burning against the rivers? were you angry with the sea, that you went on your horses, on your war-carriages of salvation?
Was Yahweh displeased with the rivers? Was your anger against the rivers, or your wrath against the sea, that you rode on your horses, on your chariots of salvation?
Was the LORD mad at the rivers? Were you angry with the rivers? Were you enraged at the sea? Such that you would climb into your horse-drawn chariots, your victorious chariots?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14 Du gjennomboret hodene til hans krigere med deres egne staver; de kom som en virvelvind for å spre meg; deres glede var å utslette de fattige i hemmelighet.
15 Du tråkket havet med dine hester, i de mektige vannas dyp.
9 Din bue ble avdekket, med ed til stammene som et sikkert ord. Selah. Du kløvde jorden med elver.
10 Fjellene så deg og ble redde; vannets storm gikk forbi; dypet hevet sin røst, og løftet sine hender mot himmelen.
7 Jeg så teltene til Kusjan i nød; gardinene i Midians land skalv.
12 Du marsjerte gjennom landet i vrede; du tresket nasjonene i harme.
16 Vannet så deg, Gud, vannet så deg og ble redd: Dypene skalv også.
17 Skyene øste ut vann; himlene sendte ut en lyd: Dine piler fór i alle retninger.
18 Din tordens røst var i virvelvinden; lynene opplyste verden: Jorden skalv og ristet.
19 Din vei var i havet, og dine stier i de store vann, og dine fotspor ble ikke kjent.
5 Hva er i veien med deg, hav, siden du flykter? Og med deg, Jordan, siden du snur tilbake?
6 Dere fjell, hvorfor hopper dere som værer, og dere åser, som lam?
7 Og i din storslåtte herlighet omstyrter du dem som reiser seg mot deg: Du sender ut din vrede, den fortærer dem som halm.
8 Og med pusten av dine nesebor hopet vannet seg opp, bølgene stod opprett som en haug; dypet stivnet i havets midte.
9 Fienden sa: Jeg vil forfølge, jeg vil innhente, jeg vil dele byttet; min lyst skal bli tilfredsstilt på dem; jeg vil dra mitt sverd, min hånd skal tilintetgjøre dem.
10 Er det ikke du som tørket opp havet, det store dypets vann; som gjorde havets dybder til en vei for de gjenløste å krysse over?
19 For Faraos hester gikk inn med hans vogner og med hans ryttere i havet, og Herren førte vannet tilbake over dem; men Israels barn gikk på tørr grunn midt i havet.
3 Havet så det og flyktet, Jordan trakk seg tilbake.
22 Da stampet hestens hover på grunn av de sterke hestors galopp.
4 Og det han gjorde mot Egypts hær, mot deres hester og vogner, hvordan han lot vannet i Rødehavet renne over dem mens de forfulgte dere, og hvordan Herren ødela dem den dag i dag.
4 Herre, da du dro ut fra Seir, da du gikk fram fra Edoms mark, skalv jorden, også himlene dryppet, ja skyene dryppet vann.
26 Og Herren sa til Moses: «Strekk ut hånden over havet, så vannet vender tilbake over egypterne, over deres vogner og ryttere.»
4 Han truer havet og tørker det ut, og tørker opp alle elvene: Bashan blekner, og Karmel, og blomstene i Libanon visner.
13 Han som ledet dem gjennom dypene, som en hest i ørkenen, så de ikke snublet?
19 Har du gitt hesten dens styrke? Har du kledd dens hals med flagrende man?
15 Du lot kilder og bekker strømme; du tørket opp store elver.
6 Ved din irettesettelse, du Jakobs Gud, er både vogn og hest falt i dyp søvn.
3 Flommene har løftet seg, Å Herre, flommene har løftet sin røst; flommene løfter sine bølger.
9 Stig opp, dere hester, og sett vogner i fart; og la de sterke menn gå ut: Kusj og Put, som håndterer skjoldet; og Ludim, som håndterer og spenner buen.
3 Selv om vannet bruser og skummer, og fjellene skjelver i sitt stolte vesen. Sela.
23 Egypterne forfulgte dem, og gikk etter dem inn i midten av havet med alle Faraos hester, vogner og ryttere.
6 Han gjorde havet tørt, de gikk gjennom elven til fots; der gledet vi oss i ham.
7 Da skalv og skaket jorden; fjellenes grunnvoller skalv og ristet, fordi han var harm.
13 Du delte havet med din styrke; du knuste hodene til havuhyrene i vannet.
1 Da sang Moses og Israels barn denne sangen til Herren, og sa: «Jeg vil synge for Herren, for han har triumfert herlig: Hesten og rytteren kastet han i havet.»
15 Se ned fra himmelen, og se fra din hellighets og herlighets bolig: Hvor er din iver og dine mektige gjerninger? Ditt hjertes lengsel og din medlidenhet holdes tilbake fra meg.
5 Hvis du har løpt med fotfolk, og de har utmattet deg, hvordan skal du da kunne løpe med hester? Selv om du er trygg i et fredelig land, hvordan vil du klare deg ved Jordans stolthet?
21 Og Miriam svarte dem: «Syng for Herren, for han har triumfert herlig; hesten og rytteren kastet han i havet.»
15 Da ble vannstrømmene synlige, og jordens grunnvoller ble blottlagt, ved din trussel, Herre, ved vinden fra din neses pust.
11 Du delte havet foran dem, så de gikk gjennom sjøens midte på tørr grunn; og de som forfulgte dem kastet du i dypet som en stein i de veldige vannene.
2 Lyden av svøpen, lyden av hjul som bråker, hester som traver, vogner som raser av gårde,
7 Din vrede ligger tungt på meg, Og du har plaget meg med alle dine bølger. Selah.
8 Da ristet jorden og skalv, himmelfundamentene bevet og ble rystet, for han var vred.
3 Herrens stemme er over vannene: herlighetenes Gud tordner, Herren er over de store vann.
16 Så sier Herren, som gjør vei i havet og sti i de mektige vannene,
9 Du hersker over havets stolthet; når bølgene reiser seg, stiller du dem.
4 Faraos vogner og hans hær kastet han i havet; hans utvalgte befaler sank i Rødehavet.
3 Da du gjorde redselsfulle ting vi ikke ventet, steg du ned, og fjellene skalv i ditt nærvær.
14 Derfor står det i boken om Herrens kriger: Vaheb i Sufa, og dalene til Arnon,
21 Men der vil Jehova være med oss i herlighet, et sted med brede elver og bekker, der ingen båter med årer skal seile, heller ingen mektige skip skal passere.