Jeremia 41:13
Da alt folket som var med Ismael så Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne som var med ham, ble de glade.
Da alt folket som var med Ismael så Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne som var med ham, ble de glade.
Da alt folket som var hos Ismael, så Johanan, Kareas sønn, og alle hærførerne som var med ham, ble de glade.
Da alt folket som var hos Jisjmael fikk se Johanan, Kareas sønn, og alle hærførerne som var med ham, ble de glade.
Da alt folket som var hos Jisjmael, så Johanan, sønn av Karea, og alle hærførerne som var med ham, ble de glade.
Da folkene som var med Ismael, så Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne som var med ham, ble de glade.
Da hele folket som var med Ismael, så Johanan, sønn av Kareas, og alle lederne for troppene som var med ham, ble de glade.
Det skjedde at da hele folket som var med Ismael så Johanan, sønn av Kareah, og alle kapteinene for styrkene som var med ham, ble de glade.
Da alt folket som var med Ismael så Johanán, Kareaks sønn, og alle hærførerne som var med ham, ble de glade.
Da alt folket som var med Jisjmael så Johanan, sønn av Kareah, og alle hærenes ledere som var med ham, ble de glade.
Da alle folket som var med Ismael så Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne som var med ham, ble de glade.
Da alle folket som var med Ismael så Johanan, Kareahs sønn, og de militære lederne som fulgte med ham, ble de glade.
Da alle folket som var med Ismael så Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne som var med ham, ble de glade.
Da alt folket som var med Ismael, så Johanan, sønn av Kareah, og alle hærens høvdinger som var med ham, ble de glade.
When all the people with Ishmael saw Johanan son of Kareah and all the army commanders with him, they were glad.
Da alle folket som var med Ismael, så Johanan, sønn av Kareah, og alle krigshøvdingene som var med ham, ble de glade.
Og det skede, der alt Folket, som var hos Ismael, saae Johanan, Kareachs Søn, og alle Høvedsmændene for Hærene, som vare hos ham, da bleve de glade.
Now it came to pass, that when all the people which were with Ishmael saw Johanan the son of Kareah, and all the captains of the forces that were with him, then they were glad.
Og det skjedde, da alle som var med Ismael, så Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne som var med ham, ble de glade.
Now it came to pass, that when all the people who were with Ishmael saw Johanan the son of Kareah, and all the captains of the forces who were with him, then they were glad.
Now it came to pass, that when all the people which were with Ishmael saw Johanan the son of Kareah, and all the captains of the forces that were with him, then they were glad.
Det skjedde at da alle folkene som var med Ismael så Johanan, sønn av Kareah, og alle hærkapteinene som var med ham, ble de glade.
Og da alt folket som var med Ismael så Johanan, sønn av Kareah, og alle troppshøvdingene som var med ham, ble de glade.
Da alle menneskene som var med Ismael så Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne med ham, ble de glade.
Now it came to pass that, when all the people{H5971} that were with Ishmael{H3458} saw{H7200} Johanan{H3110} the son{H1121} of Kareah,{H7143} and all the captains{H8269} of the forces{H2428} that were with him, then they were glad.{H8055}
Now it came to pass, that when all the people{H5971} which were with Ishmael{H3458} saw{H7200}{(H8800)} Johanan{H3110} the son{H1121} of Kareah{H7143}, and all the captains{H8269} of the forces{H2428} that were with him, then they were glad{H8055}{(H8799)}.
Now when all the people, whom Ismael led captyue, sawe Iohana ye sonne off Carea and all the other captaynes off the hooste, they were glad.
Nowe when all the people whom Ishmael caryed away captiue, sawe Iohanan the sonne of Kareah, and all the captaines of the hoste, that were with him, they were glad.
Nowe when all the people whom Ismael led captiue, sawe Iohanan the sonne of Careah, and all the other captaynes of the hoast, they were glad.
Now it came to pass, [that] when all the people which [were] with Ishmael saw Johanan the son of Kareah, and all the captains of the forces that [were] with him, then they were glad.
Now it happened that, when all the people who were with Ishmael saw Johanan the son of Kareah, and all the captains of the forces who were with him, then they were glad.
And it cometh to pass, when all the people who `are' with Ishmael see Johanan son of Kareah, and all the heads of the forces who `are' with him, that they rejoice.
Now it came to pass that, when all the people that were with Ishmael saw Johanan the son of Kareah, and all the captains of the forces that were with him, then they were glad.
Now when all the people who were with Ishmael saw Johanan, the son of Kareah, and all the captains of the forces with him, then they were glad.
Now it happened that, when all the people who were with Ishmael saw Johanan the son of Kareah, and all the captains of the forces who were with him, then they were glad.
When all the people that Ishmael had taken captive saw Johanan son of Kareah and all the army officers with him, they were glad.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 Ismael, sønn av Netanja, gikk ut fra Mispa for å møte dem, mens han gråt hele veien; og da han møtte dem, sa han til dem: Kom til Gedalja, sønn av Ahikam.
7 Da de kom inn i midten av byen, drepte Ismael, sønn av Netanja, dem og kastet dem i brønnen, han og mennene som var med ham.
8 Men ti menn blant dem sa til Ismael: Ikke drep oss, for vi har skjulte forråd på markene av hvete, bygg, olje og honning. Da sparte han dem og drepte dem ikke sammen med deres brødre.
9 Brønnen som Ismael kastet alle likene av mennene som han hadde drept ved siden av Gedalja, var den som kong Asa hadde laget av frykt for kong Basja av Israel. Ismael, sønn av Netanja, fylte den med de drepte.
10 Så tok Ismael til fange hele resten av folket som var i Mispa, også kongens døtre, og alle som var blitt etterlatt i Mispa, som Nebusaradan, sjefen for vaktene, hadde overgitt til Gedalja, sønn av Ahikam. Ismael, sønn av Netanja, tok dem til fange og dro av sted for å gå over til Ammonittene.
11 Da Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne som var med ham, hørte om alt det onde som Ismael, sønn av Netanja, hadde gjort,
12 tok de alle mennene og dro for å kjempe mot Ismael, sønn av Netanja, og de fant ham ved de store vannene i Gibeon.
14 Så vendte alle de som Ismael hadde tatt til fange fra Mispa tilbake og gikk til Johanan, sønn av Kareah.
15 Men Ismael, sønn av Netanja, slapp unna Johanan med åtte menn og gikk til Ammonittene.
16 Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne som var med ham, tok da med seg hele resten av folket som de hadde reddet fra Ismael, sønn av Netanja, fra Mispa, etter at han hadde drept Gedalja, sønn av Ahikam – krigsmennene, kvinnene, barna, og evnukkene som han hadde brakt tilbake fra Gibeon.
11 Da alle jødene som var i Moab, og blant Ammons barn, og i Edom, og som var i alle landene, hørte at kongen av Babylon hadde etterlatt en rest av Juda, og at han hadde satt Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, over dem;
12 så vendte alle jødene tilbake fra alle steder hvor de var fordrevet, og kom til Juda, til Gedalja, til Mispa, og sanket inn mye vin og sommerfrukt.
13 Dessuten kom Johanan, sønn av Koreah, og alle hærførerne som var i feltene, til Gedalja i Mispa,
14 og sa til ham: Vet du at Baalis, kongen av Ammons barn, har sendt Ismael, sønn av Netanja, for å ta ditt liv? Men Gedalja, sønn av Ahikam, trodde dem ikke.
15 Da talte Johanan, sønn av Koreah, til Gedalja i Mispa i hemmelighet og sa: La meg gå, jeg ber deg, og slå Ismael, sønn av Netanja, så ingen skal vite det: hvorfor skal han ta ditt liv, slik at alle jødene som er samlet hos deg skal bli spredt, og resten av Juda gå til grunne?
16 Men Gedalja, sønn av Ahikam, sa til Johanan, sønn av Koreah, Du skal ikke gjøre dette; for du taler usant om Ismael.
23 Da alle hærførerne og deres menn hørte at kongen av Babylon hadde gjort Gedalja til guvernør, kom de til ham i Mispa: Ismael, sønn av Netanja, Johanan, sønn av Kareah, Seraja, sønn av Tanhumet, Netofatitten, og Ja’azanja, sønn av Maakaten, de og deres menn.
4 Og nå, se, jeg løser deg i dag fra lenkene som er på hendene dine. Hvis du synes det er godt å komme med meg til Babylon, så kom, og jeg vil ta vel vare på deg; men hvis det ikke synes deg godt å komme med meg til Babylon, så la det være: Se, hele landet ligger foran deg; hvor det synes godt og riktig for deg å gå, dit kan du gå.
5 Så mens han ennå ikke hadde dratt tilbake, sa han: Gå da til Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, som kongen av Babylon har gjort til stattholder over byene i Juda, og bli hos ham blant folket; eller gå hvor det synes deg best å gå. Så ga øversten for livvakten ham mat og en gave, og lot ham gå.
6 Så dro Jeremia til Gedalja, sønn av Ahikam, til Mispa, og bodde hos ham blant folket som var igjen i landet.
7 Da alle hærførerne som var i feltene, de og deres menn, hørte at kongen av Babylon hadde gjort Gedalja, sønn av Ahikam, til stattholder i landet, og hadde betrodd ham menn, kvinner og barn, og de fattigste i landet, dem som ikke var ført bort til Babylon;
8 så kom de til Gedalja i Mispa, nemlig Ismael, sønn av Netanja, og Johanan og Jonatan, sønner av Koreah, og Seraja, sønn av Tankhumet, og sønnene av Efai, netofatitten, og Ja'azanja, sønn av ma'akathitten, de og deres menn.
9 Og Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, sverget til dem og deres menn, og sa: Frykt ikke for å tjene kaldeerne: bo i landet, og tjen kongen av Babylon, så skal det gå dere vel.
1 I den syvende måneden skjedde det at Ismael, sønn av Netanja, sønn av Elisjama, av kongelig ætt og en av kongens ledende offiserer, kom med ti menn til Gedalja, sønn av Ahikam, i Mispa. Der spiste de sammen i Mispa.
2 Da reiste Ismael, sønn av Netanja, seg sammen med de ti mennene som var med ham, og de slo Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, med sverdet og drepte ham, han som kongen av Babylon hadde gjort til guvernør over landet.
3 Ismael drepte også alle jødene som var med Gedalja i Mispa, samt kaldeerne som ble funnet der, mennene i krigstjeneste.
4 Neste dag, etter at han hadde drept Gedalja, visste ingen om det,
4 Så adlød ikke Johanan, sønn av Kareah, og alle hærens høvedsmenn og hele folket Herrens røst om å bli i Juda land.
5 Men Johanan, sønn av Kareah, og alle hærens høvedsmenn tok hele restene av Juda som var vendt tilbake fra alle nasjonene hvor de hadde blitt drevet bort, for å bo i Juda land;
6 mennene, kvinnene, barna og kongens døtre, og alle som Nebuzaradan, øversten over livvakten, hadde latt bli hos Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, og Jeremia profeten, og Baruk, sønn av Neria;
8 Så kalte han Johanan, sønn av Kareah, og alle lederne for hærene som var med ham, og hele folkemengden fra den minste til den største,
18 på grunn av kaldeerne; for de var redde for dem, fordi Ismael, sønn av Netanja, hadde drept Gedalja, sønn av Ahikam, som kongen av Babylon hadde utnevnt til guvernør over landet.
1 Da kom alle lederne for hærene, og Johanan, sønn av Kareah, og Jesanja, sønn av Hosaia, og hele folkemengden fra den minste til den største, nærmere,
25 Men i den sjuende måneden kom Ismael, sønn av Netanja, sønn av Elisjama, av den kongelige slekt, sammen med ti menn, og drepte Gedalja, slik at han døde, og de jødene og kaldeerne som var med ham i Mispa.
26 Da stod hele folket, både små og store, og hærførerne og dro til Egypt, for de fryktet kaldeerne.
1 Og Sjefatja, Mattans sønn, og Gedalja, Pashhurs sønn, og Jukal, Sjelemja sønn, og Pashhur, Malkijas sønn, hørte ordene som Jeremia talte til hele folket og sa:
13 Da han var ved Benjamins port, var det en vaktkaptein der som het Jirija, sønn av Selemja, sønn av Hananja; og han grep profeten Jeremia og sa: Du faller fra til kaldeerne.
13 Så sendte Nebuzaradan, øverstkommanderende for vakten, og Nebushasban, Rabsaris, og Nergal-sareser, Rab-mag, og alle de høyeste offiserene til kongen av Babylon;
14 de sendte og hentet Jeremia ut av vaktgården og overlot ham til Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, for at han skulle føre ham hjem; så bodde han blant folket.
27 Så vendte de tilbake, hver mann av Juda og Jerusalem, og Josjafat i spissen for dem, for å dra tilbake til Jerusalem med glede; for Herren hadde gitt dem glede over deres fiender.
1 Da det skjedde at Jeremia hadde avsluttet å tale til hele folket alle ordene fra Herren deres Gud, som Herren deres Gud hadde sendt ham til dem, ja, alle disse ordene,
25 Hele Juda-forsamlingen, prestene, levittene og hele forsamlingen som kom fra Israel, og de fremmede som kom fra Israels land og bodde i Juda, gledet seg.
1 Ordet som kom til Jeremia fra Herren, etter at Nebuzaradan, øversten for livvakten, hadde latt ham gå fra Rama, da han hadde tatt ham som fange blant alle fangene fra Jerusalem og Juda, som ble ført bort til Babylon.
16 Jødene hadde lys og glede, fryd og ære.
36 Hele folket la merke til det, og det behaget dem; som alt kongen gjorde, behaget hele folket.
43 Og de bar store offer den dagen, og gledet seg. For Gud hadde fått dem til å glede seg med stor glede; også kvinnene og barna gledet seg. Så Jerusalems glede ble hørt langt borte.
11 Og det skjedde at da kaldeerhæren hadde trukket seg bort fra Jerusalem på grunn av faraos hær,
1 Ånden løftet meg opp, og brakte meg til østre porten av Herrens hus, som vender mot øst. Der så jeg femogtyve menn ved inngangen til porten, og blant dem så jeg Jaasanja, sønn av Assur, og Pelatja, sønn av Benaja, folkets fyrster.
61 Og Jeremia sa til Seraja: Når du kommer til Babel, så se til at du leser alle disse ordene,
9 De sa til budbringerne som kom: Dette skal dere si til mennene i Jabesj i Gilead: I morgen, når solen er het, skal dere få frelse. Budbringerne gikk og fortalte dette til mennene i Jabesj, og de ble glade.