Jeremia 41:6
Ismael, sønn av Netanja, gikk ut fra Mispa for å møte dem, mens han gråt hele veien; og da han møtte dem, sa han til dem: Kom til Gedalja, sønn av Ahikam.
Ismael, sønn av Netanja, gikk ut fra Mispa for å møte dem, mens han gråt hele veien; og da han møtte dem, sa han til dem: Kom til Gedalja, sønn av Ahikam.
Ismael, Netanjas sønn, gikk ut fra Mispa for å møte dem; han gråt hele veien mens han gikk. Da han møtte dem, sa han til dem: Kom til Gedalja, Ahikams sønn.
Jisjmael, Netanjas sønn, gikk da ut fra Mispa for å møte dem, mens han gikk og gråt. Da han møtte dem, sa han til dem: Kom til Gedalja, Ahikams sønn.
Jisjmael, sønn av Netanja, gikk ut fra Mispa for å møte dem, mens han gikk og gråt. Da han møtte dem, sa han til dem: Kom til Gedalja, Ahikams sønn.
Ismael, sønn av Netanja, gikk ut fra Mispa for å møte dem med gråt. Da han kom til dem, sa han: 'Kom til Gedalja, sønn av Ahikam.'
Ismael, sønn av Netanja, gikk ut fra Mispa for å møte dem, og mens han gikk, gråt han. Da han møtte dem, sa han til dem: Kom til Gedalja, sønn av Ahikam.
Og Ismael, sønn av Nethania, gikk ut fra Mispa for å møte dem, gråtende hele veien; og da han møtte dem, sa han til dem: Kom til Gedalja, sønn av Ahikam.
Ismael, Netanjas sønn, gikk ut fra Mispa for å møte dem mens han gråt sårt; og da han møtte dem, sa han til dem: Kom til Gedalja, Akikams sønn!
Jisjmael, sønn av Netanja, gikk ut fra Mispa for å møte dem, mens han gikk og gråt. Da han møtte dem, sa han til dem: 'Kom til Gedalja, sønn av Ahikam.'
Ismael, sønn av Netanja, gikk ut fra Mispa for å møte dem, gråtende mens han gikk. Da han møtte dem, sa han til dem, Kom til Gedalja, sønn av Ahikam.
Og Ismael, Nethaniasjs sønn, gikk ut fra Mizpa for å møte dem, og gråt hele veien; da han møtte dem, sa han: "Kom til Gedaliaj, Ahikams sønn."
Ismael, sønn av Netanja, gikk ut fra Mispa for å møte dem, gråtende mens han gikk. Da han møtte dem, sa han til dem, Kom til Gedalja, sønn av Ahikam.
Ismael, sønn av Netanja, gikk ut fra Mispa for å møte dem, gående og gråtende. Da han møtte dem, sa han til dem: «Kom til Gedalja, sønn av Ahikam.»
Ishmael son of Nethaniah went out from Mizpah to meet them, weeping as he went. When he met them, he said to them, 'Come to Gedaliah son of Ahikam.'
Ismael, sønn av Netanja, kom dem i møte fra Mispa, mens han gikk og gråt. Da han møtte dem, sa han til dem: «Kom til Gedalja, sønn av Ahikam.»
Og Ismael, Nethanjas Søn, gik ud mod dem af Mizpa, gik flux og græd; og det skede, der han mødte dem, da sagde han til dem: Kommer til Gedalja, Ahikams Søn!
And Ishmael the son of Nethaniah went forth from Mizpah to meet them, weeping all along as he went: and it came to pass, as he met them, he said unto them, Come to Gedaliah the son of Ahikam.
Og Ismael, sønn av Netanja, gikk ut fra Mispa for å møte dem, gråtende mens han gikk; og da han møtte dem, sa han til dem: Kom til Gedalja, sønn av Ahikam.
And Ishmael the son of Nethaniah went forth from Mizpah to meet them, weeping as he went: and it came to pass, as he met them, he said to them, Come to Gedaliah the son of Ahikam.
And Ishmael the son of Nethaniah went forth from Mizpah to meet them, weeping all along as he went: and it came to pass, as he met them, he said unto them, Come to Gedaliah the son of Ahikam.
Ismael, sønn av Netanja, gikk ut fra Mispa for å møte dem, mens han gråt hele veien. Da han møtte dem, sa han til dem: Kom til Gedalja, sønn av Ahikam.
Ismael, sønn av Netanja, gikk ut fra Mispa for å møte dem, mens han gikk gråtende, og da han møtte dem, sa han til dem: ‘Kom til Gedalja, sønn av Ahikam.’
Og Ismael, sønn av Netanja, gikk ut fra Mispa for å møte dem. Han gikk gråtende på veien og møtte dem og sa: Kom til Gedalja, sønn av Akikam.
And Ishmael{H3458} the son{H1121} of Nethaniah{H5418} went forth{H3318} from Mizpah{H4709} to meet{H7125} them, weeping{H1058} all along{H1980} as he went:{H1980} and it came to pass, as he met{H6298} them, he said{H559} unto them, Come{H935} to Gedaliah{H1436} the son{H1121} of Ahikam.{H296}
And Ishmael{H3458} the son{H1121} of Nethaniah{H5418} went forth{H3318}{(H8799)} from Mizpah{H4709} to meet{H7125}{(H8800)} them, weeping{H1058}{(H8802)} all along{H1980}{(H8800)} as he went{H1980}{(H8802)}: and it came to pass, as he met{H6298}{(H8800)} them, he said{H559}{(H8799)} unto them, Come{H935}{(H8798)} to Gedaliah{H1436} the son{H1121} of Ahikam{H296}.
And Ismael the sonne of Nathamas went forth of Masphat wepinge, to mete them. Now whe he met them, he sayde: Go youre waye to Godolias the sonne of Ahicam.
And Ishmael the sonne of Nethaniah went forth from Mizpah to meete them, weeping as he went: and when he met them, he said vnto them, Come to Gedaliah the sonne of Ahikam.
And Ismael the sonne of Nathaniah went foorth of Mispa weepyng, to meete them: Nowe when he met them, he sayde, Go your way to Gedaliah the sonne of Ahicam.
And Ishmael the son of Nethaniah went forth from Mizpah to meet them, weeping all along as he went: and it came to pass, as he met them, he said unto them, Come to Gedaliah the son of Ahikam.
Ishmael the son of Nethaniah went forth from Mizpah to meet them, weeping all along as he went: and it happened, as he met them, he said to them, Come to Gedaliah the son of Ahikam.
And Ishmael son of Nethaniah goeth forth to meet them, from Mizpah, going on and weeping, and it cometh to pass, at meeting them, that he saith unto them, `Come in unto Gedaliah son of Ahikam.'
And Ishmael the son of Nethaniah went forth from Mizpah to meet them, weeping all along as he went: and it came to pass, as he met them, he said unto them, Come to Gedaliah the son of Ahikam.
And Ishmael, the son of Nethaniah, went out from Mizpah with the purpose of meeting them, weeping on his way: and it came about that when he was face to face with them he said, Come to Gedaliah, the son of Ahikam.
Ishmael the son of Nethaniah went forth from Mizpah to meet them, weeping all along as he went: and it happened, as he met them, he said to them, Come to Gedaliah the son of Ahikam.
Ishmael son of Nethaniah went out from Mizpah to meet them. He was pretending to cry as he walked along. When he met them, he said to them,“Come with me to meet Gedaliah son of Ahikam.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7 Da de kom inn i midten av byen, drepte Ismael, sønn av Netanja, dem og kastet dem i brønnen, han og mennene som var med ham.
8 Men ti menn blant dem sa til Ismael: Ikke drep oss, for vi har skjulte forråd på markene av hvete, bygg, olje og honning. Da sparte han dem og drepte dem ikke sammen med deres brødre.
9 Brønnen som Ismael kastet alle likene av mennene som han hadde drept ved siden av Gedalja, var den som kong Asa hadde laget av frykt for kong Basja av Israel. Ismael, sønn av Netanja, fylte den med de drepte.
10 Så tok Ismael til fange hele resten av folket som var i Mispa, også kongens døtre, og alle som var blitt etterlatt i Mispa, som Nebusaradan, sjefen for vaktene, hadde overgitt til Gedalja, sønn av Ahikam. Ismael, sønn av Netanja, tok dem til fange og dro av sted for å gå over til Ammonittene.
11 Da Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne som var med ham, hørte om alt det onde som Ismael, sønn av Netanja, hadde gjort,
12 tok de alle mennene og dro for å kjempe mot Ismael, sønn av Netanja, og de fant ham ved de store vannene i Gibeon.
13 Da alt folket som var med Ismael så Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne som var med ham, ble de glade.
14 Så vendte alle de som Ismael hadde tatt til fange fra Mispa tilbake og gikk til Johanan, sønn av Kareah.
15 Men Ismael, sønn av Netanja, slapp unna Johanan med åtte menn og gikk til Ammonittene.
16 Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne som var med ham, tok da med seg hele resten av folket som de hadde reddet fra Ismael, sønn av Netanja, fra Mispa, etter at han hadde drept Gedalja, sønn av Ahikam – krigsmennene, kvinnene, barna, og evnukkene som han hadde brakt tilbake fra Gibeon.
4 Og nå, se, jeg løser deg i dag fra lenkene som er på hendene dine. Hvis du synes det er godt å komme med meg til Babylon, så kom, og jeg vil ta vel vare på deg; men hvis det ikke synes deg godt å komme med meg til Babylon, så la det være: Se, hele landet ligger foran deg; hvor det synes godt og riktig for deg å gå, dit kan du gå.
5 Så mens han ennå ikke hadde dratt tilbake, sa han: Gå da til Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, som kongen av Babylon har gjort til stattholder over byene i Juda, og bli hos ham blant folket; eller gå hvor det synes deg best å gå. Så ga øversten for livvakten ham mat og en gave, og lot ham gå.
6 Så dro Jeremia til Gedalja, sønn av Ahikam, til Mispa, og bodde hos ham blant folket som var igjen i landet.
7 Da alle hærførerne som var i feltene, de og deres menn, hørte at kongen av Babylon hadde gjort Gedalja, sønn av Ahikam, til stattholder i landet, og hadde betrodd ham menn, kvinner og barn, og de fattigste i landet, dem som ikke var ført bort til Babylon;
8 så kom de til Gedalja i Mispa, nemlig Ismael, sønn av Netanja, og Johanan og Jonatan, sønner av Koreah, og Seraja, sønn av Tankhumet, og sønnene av Efai, netofatitten, og Ja'azanja, sønn av ma'akathitten, de og deres menn.
9 Og Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, sverget til dem og deres menn, og sa: Frykt ikke for å tjene kaldeerne: bo i landet, og tjen kongen av Babylon, så skal det gå dere vel.
1 I den syvende måneden skjedde det at Ismael, sønn av Netanja, sønn av Elisjama, av kongelig ætt og en av kongens ledende offiserer, kom med ti menn til Gedalja, sønn av Ahikam, i Mispa. Der spiste de sammen i Mispa.
2 Da reiste Ismael, sønn av Netanja, seg sammen med de ti mennene som var med ham, og de slo Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, med sverdet og drepte ham, han som kongen av Babylon hadde gjort til guvernør over landet.
3 Ismael drepte også alle jødene som var med Gedalja i Mispa, samt kaldeerne som ble funnet der, mennene i krigstjeneste.
4 Neste dag, etter at han hadde drept Gedalja, visste ingen om det,
5 da kom det menn fra Sikem, fra Sjilo, og fra Samaria, åtti menn, med skjegget barbert, klærne revet i stykker og med risper på kroppen. De hadde med seg grødeoffer og røkelse for å bringe til Herrens hus.
23 Da alle hærførerne og deres menn hørte at kongen av Babylon hadde gjort Gedalja til guvernør, kom de til ham i Mispa: Ismael, sønn av Netanja, Johanan, sønn av Kareah, Seraja, sønn av Tanhumet, Netofatitten, og Ja’azanja, sønn av Maakaten, de og deres menn.
18 på grunn av kaldeerne; for de var redde for dem, fordi Ismael, sønn av Netanja, hadde drept Gedalja, sønn av Ahikam, som kongen av Babylon hadde utnevnt til guvernør over landet.
13 Dessuten kom Johanan, sønn av Koreah, og alle hærførerne som var i feltene, til Gedalja i Mispa,
14 og sa til ham: Vet du at Baalis, kongen av Ammons barn, har sendt Ismael, sønn av Netanja, for å ta ditt liv? Men Gedalja, sønn av Ahikam, trodde dem ikke.
15 Da talte Johanan, sønn av Koreah, til Gedalja i Mispa i hemmelighet og sa: La meg gå, jeg ber deg, og slå Ismael, sønn av Netanja, så ingen skal vite det: hvorfor skal han ta ditt liv, slik at alle jødene som er samlet hos deg skal bli spredt, og resten av Juda gå til grunne?
16 Men Gedalja, sønn av Ahikam, sa til Johanan, sønn av Koreah, Du skal ikke gjøre dette; for du taler usant om Ismael.
25 Men i den sjuende måneden kom Ismael, sønn av Netanja, sønn av Elisjama, av den kongelige slekt, sammen med ti menn, og drepte Gedalja, slik at han døde, og de jødene og kaldeerne som var med ham i Mispa.
11 Da alle jødene som var i Moab, og blant Ammons barn, og i Edom, og som var i alle landene, hørte at kongen av Babylon hadde etterlatt en rest av Juda, og at han hadde satt Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, over dem;
4 Budbringerne kom til Gibea, der Saul bodde, og sa disse ordene til folket. Da løftet hele folket sin røst og gråt.
5 Saul kom fra marken bak oksene, og han sa: Hva er det folk gråter for? De fortalte ham da ordene fra mennene i Jabesj.
9 Og Herrens ord kom til meg, og sa:
6 mennene, kvinnene, barna og kongens døtre, og alle som Nebuzaradan, øversten over livvakten, hadde latt bli hos Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, og Jeremia profeten, og Baruk, sønn av Neria;
1 Da kom alle lederne for hærene, og Johanan, sønn av Kareah, og Jesanja, sønn av Hosaia, og hele folkemengden fra den minste til den største, nærmere,
4 I de dager og på den tiden, sier Herren, skal Israels barn komme, de og Judas barn sammen; de skal gå gråtende på sin vei og søke Herren sin Gud.
8 Så kalte han Johanan, sønn av Kareah, og alle lederne for hærene som var med ham, og hele folkemengden fra den minste til den største,
9 og sa til dem: Så sier Herren, Israels Gud, han som dere sendte meg til for å framstille deres bønn for ham:
1 Og Sjefatja, Mattans sønn, og Gedalja, Pashhurs sønn, og Jukal, Sjelemja sønn, og Pashhur, Malkijas sønn, hørte ordene som Jeremia talte til hele folket og sa:
18 og la dem haste og fremføre en klagesang for oss, så våre øyne kan flomme over av tårer, og våre øyelokk renne av vann.
36 Og det skjedde, så snart han hadde gjort slutt på å snakke, at se, kongens sønner kom, og de ropte og gråt; og kongen og alle hans tjenere gråt også sterkt.
13 Da han var ved Benjamins port, var det en vaktkaptein der som het Jirija, sønn av Selemja, sønn av Hananja; og han grep profeten Jeremia og sa: Du faller fra til kaldeerne.
2 Juda sørger, og portene der visner hen, de sitter i svarte klær på bakken; og ropet fra Jerusalem stiger opp.
61 Og Jeremia sa til Seraja: Når du kommer til Babel, så se til at du leser alle disse ordene,
12 Og på den dagen kalte Herren, hærskarenes Gud, til gråt og sorg, til skallethet og å kne sulle på seg sekkestrie.
14 Herrens ord kom til meg, og sa:
3 og for å tale til prestene i Herrens hærskarehus og til profetene og spørre: Skal jeg gråte i den femte måneden og avstå som jeg har gjort i så mange år?
14 Derfor sendte alle fyrstene Jehudi, sønn av Netanja, sønn av Sjellemja, sønn av Kusi, til Baruk og sa: Ta med deg rullen som du har lest for folkets ører, og kom hit. Så tok Baruk, sønn av Neria, rullen med seg og kom til dem.
21 Det skjedde i det tolvte året av vår fangenskap, i den tiende måneden, på den femte dagen i måneden, at en som hadde sluppet unna fra Jerusalem, kom til meg og sa: Byen er nedslått.