Jeremia 41:7
Da de kom inn i midten av byen, drepte Ismael, sønn av Netanja, dem og kastet dem i brønnen, han og mennene som var med ham.
Da de kom inn i midten av byen, drepte Ismael, sønn av Netanja, dem og kastet dem i brønnen, han og mennene som var med ham.
Og da de kom inn midt i byen, drepte Ismael, Netanjas sønn, dem og kastet dem ned i brønnen, han og mennene som var med ham.
Men da de kom inn i byen, slaktet Jisjmael, Netanjas sønn, dem ved brønnen, han og mennene som var med ham.
Men da de kom inn i byen, slaktet Jisjmael, sønn av Netanja, dem og kastet dem ned i brønnen, han og de mennene som var med ham.
Da de kom til midten av byen, drepte Ismael, sønn av Netanja, dem og kastet dem ned i en brønn, han og mennene som var med ham.
Men da de kom inn i byen, drepte Ismael, sønn av Netanja, dem og kastet dem i brønnen, han og mennene som var med ham.
Og da de kom inn i byens midte, drepte Ismael, sønn av Nethania, dem, og kastet dem i brønnen, han og mennene som var med ham.
Men da de kom inn i byen, slaktet Ismael, Netanjas sønn, dem og kastet dem i en brønn, sammen med dem som var med ham.
Da de kom inn i byen, drepte Jisjmael, sønn av Netanja, dem og kastet dem ned i brønnen, han og mennene som var med ham.
Men da de kom inn i midten av byen, drepte Ismael, sønn av Netanja, dem og kastet dem ned i brønnen, han og de mennene som var med ham.
Da de trådte inn i byens midte, drepte Ismael, Nethaniasjs sønn, dem og kastet dem ned i gropen, sammen med mennene som var med ham.
Men da de kom inn i midten av byen, drepte Ismael, sønn av Netanja, dem og kastet dem ned i brønnen, han og de mennene som var med ham.
Men da de kom inn i byen, drepte Ismael, sønn av Netanja, dem og kastet dem i cisternen, han og de mennene som var med ham.
But when they came into the city, Ishmael son of Nethaniah and the men with him slaughtered them and threw them into a cistern.
Men da de kom inn i byen, slaktet Ismael, sønn av Netanja, dem ved hjelp av mennene som var med ham, og kastet dem ned i en brønn.
Og det skede, der de kom midt i Staden, da slagtede Ismael, Nethanjas Søn, dem (og kastede dem) i en Hule, han og de Mænd, som vare med ham.
And it was so, when they came into the midst of the city, that Ishmael the son of Nethaniah slew them, and cast them into the midst of the pit, he, and the men that were with him.
Og det skjedde, da de kom inn i byens midte, at Ismael, sønn av Netanja, drepte dem og kastet dem ned i brønnen, han og mennene som var med ham.
And it was so, when they came into the midst of the city, that Ishmael the son of Nethaniah killed them, and cast them into the midst of the pit, he, and the men who were with him.
And it was so, when they came into the midst of the city, that Ishmael the son of Nethaniah slew them, and cast them into the midst of the pit, he, and the men that were with him.
Men da de kom inn i byens midte, drepte Ismael, sønn av Netanja, dem, og kastet dem i en brønn, han og mennene som var med ham.
Men da de kom inn i byen, drepte Ismael, sønn av Netanja, dem midt i brønnen, han og mennene som var med ham.
Da de var kommet inn i byen, drepte Ismael, sønn av Netanja, og mennene som var med ham, dem og kastet deres kropper i en dyp brønn.
And when they came in the myddest off the cite, Ismael the sonne off Nathamas (with them that were sworne vnto him) slewe them, eue at the myddest off the pyt.
And when they came into the middes of the citie, Ishmael the sonne of Nethaniah slewe them, and cast them into the middes of the pit, he and the men that were with him.
And when they came in the middest of the citie, Ismael the sonne of Nathaniah, with them that were with hym, slue them euen at the middest of the pit.
And it was [so], when they came into the midst of the city, that Ishmael the son of Nethaniah slew them, [and cast them] into the midst of the pit, he, and the men that [were] with him.
It was so, when they came into the midst of the city, that Ishmael the son of Nethaniah killed them, [and cast them] into the midst of the pit, he, and the men who were with him.
And it cometh to pass, at their coming in unto the midst of the city, that Ishmael son of Nethaniah doth slaughter them, at the midst of the pit, he and the men who `are' with him.
And it was so, when they came into the midst of the city, that Ishmael the son of Nethaniah slew them, [and cast them] into the midst of the pit, he, and the men that were with him.
And when they came inside the town, Ishmael, the son of Nethaniah, and the men who were with him, put them to death and put their bodies into a deep hole.
It was so, when they came into the midst of the city, that Ishmael the son of Nethaniah killed them, [and cast them] into the midst of the pit, he, and the men who were with him.
But as soon as they were inside the city, Ishmael son of Nethaniah and the men who were with him slaughtered them and threw their bodies in a cistern.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Men ti menn blant dem sa til Ismael: Ikke drep oss, for vi har skjulte forråd på markene av hvete, bygg, olje og honning. Da sparte han dem og drepte dem ikke sammen med deres brødre.
9Brønnen som Ismael kastet alle likene av mennene som han hadde drept ved siden av Gedalja, var den som kong Asa hadde laget av frykt for kong Basja av Israel. Ismael, sønn av Netanja, fylte den med de drepte.
10Så tok Ismael til fange hele resten av folket som var i Mispa, også kongens døtre, og alle som var blitt etterlatt i Mispa, som Nebusaradan, sjefen for vaktene, hadde overgitt til Gedalja, sønn av Ahikam. Ismael, sønn av Netanja, tok dem til fange og dro av sted for å gå over til Ammonittene.
11Da Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne som var med ham, hørte om alt det onde som Ismael, sønn av Netanja, hadde gjort,
12tok de alle mennene og dro for å kjempe mot Ismael, sønn av Netanja, og de fant ham ved de store vannene i Gibeon.
13Da alt folket som var med Ismael så Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne som var med ham, ble de glade.
14Så vendte alle de som Ismael hadde tatt til fange fra Mispa tilbake og gikk til Johanan, sønn av Kareah.
15Men Ismael, sønn av Netanja, slapp unna Johanan med åtte menn og gikk til Ammonittene.
16Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne som var med ham, tok da med seg hele resten av folket som de hadde reddet fra Ismael, sønn av Netanja, fra Mispa, etter at han hadde drept Gedalja, sønn av Ahikam – krigsmennene, kvinnene, barna, og evnukkene som han hadde brakt tilbake fra Gibeon.
1I den syvende måneden skjedde det at Ismael, sønn av Netanja, sønn av Elisjama, av kongelig ætt og en av kongens ledende offiserer, kom med ti menn til Gedalja, sønn av Ahikam, i Mispa. Der spiste de sammen i Mispa.
2Da reiste Ismael, sønn av Netanja, seg sammen med de ti mennene som var med ham, og de slo Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, med sverdet og drepte ham, han som kongen av Babylon hadde gjort til guvernør over landet.
3Ismael drepte også alle jødene som var med Gedalja i Mispa, samt kaldeerne som ble funnet der, mennene i krigstjeneste.
4Neste dag, etter at han hadde drept Gedalja, visste ingen om det,
5da kom det menn fra Sikem, fra Sjilo, og fra Samaria, åtti menn, med skjegget barbert, klærne revet i stykker og med risper på kroppen. De hadde med seg grødeoffer og røkelse for å bringe til Herrens hus.
6Ismael, sønn av Netanja, gikk ut fra Mispa for å møte dem, mens han gråt hele veien; og da han møtte dem, sa han til dem: Kom til Gedalja, sønn av Ahikam.
25Men i den sjuende måneden kom Ismael, sønn av Netanja, sønn av Elisjama, av den kongelige slekt, sammen med ti menn, og drepte Gedalja, slik at han døde, og de jødene og kaldeerne som var med ham i Mispa.
7Da alle hærførerne som var i feltene, de og deres menn, hørte at kongen av Babylon hadde gjort Gedalja, sønn av Ahikam, til stattholder i landet, og hadde betrodd ham menn, kvinner og barn, og de fattigste i landet, dem som ikke var ført bort til Babylon;
8så kom de til Gedalja i Mispa, nemlig Ismael, sønn av Netanja, og Johanan og Jonatan, sønner av Koreah, og Seraja, sønn av Tankhumet, og sønnene av Efai, netofatitten, og Ja'azanja, sønn av ma'akathitten, de og deres menn.
13Dessuten kom Johanan, sønn av Koreah, og alle hærførerne som var i feltene, til Gedalja i Mispa,
14og sa til ham: Vet du at Baalis, kongen av Ammons barn, har sendt Ismael, sønn av Netanja, for å ta ditt liv? Men Gedalja, sønn av Ahikam, trodde dem ikke.
15Da talte Johanan, sønn av Koreah, til Gedalja i Mispa i hemmelighet og sa: La meg gå, jeg ber deg, og slå Ismael, sønn av Netanja, så ingen skal vite det: hvorfor skal han ta ditt liv, slik at alle jødene som er samlet hos deg skal bli spredt, og resten av Juda gå til grunne?
16Men Gedalja, sønn av Ahikam, sa til Johanan, sønn av Koreah, Du skal ikke gjøre dette; for du taler usant om Ismael.
18på grunn av kaldeerne; for de var redde for dem, fordi Ismael, sønn av Netanja, hadde drept Gedalja, sønn av Ahikam, som kongen av Babylon hadde utnevnt til guvernør over landet.
23Da alle hærførerne og deres menn hørte at kongen av Babylon hadde gjort Gedalja til guvernør, kom de til ham i Mispa: Ismael, sønn av Netanja, Johanan, sønn av Kareah, Seraja, sønn av Tanhumet, Netofatitten, og Ja’azanja, sønn av Maakaten, de og deres menn.
4De skal falle døde i kaldeernes land og bli gjennomboret i hennes gater.
7Og han sa til dem: Gjør huset urent, fyll forgårdene med de drepte: Gå ut. Og de gikk ut og slo ned i byen.
23Og de hentet Uria ut fra Egypt og førte ham til Jojakim, kongen, som drepte ham med sverdet og kastet hans døde kropp i gravene til de vanlige folk.
24De tok ham og kastet ham i brønnen. Brønnen var tom, det var ikke vann i den.
3men Baruk, sønn av Neria, oppvigler deg mot oss for å overgi oss i kaldeernes hånd, så de kan drepe oss og føre oss som fanger til Babylon.
8Da samlet folkene seg mot ham fra alle kanter; de spente ut sitt nett over ham og fanget ham i sin felle.
14Og han sa: Ta dem levende. Dermed tok de dem levende, og drepte dem ved sauekarenes skur, førtito mann, og lot ingen bli igjen.
20Kom nå, la oss drepe ham og kaste ham i en av brønnene, og vi vil si at et villdyr har fortært ham, og vi skal se hva som blir av drømmene hans.
16Og folket de profeterer til, skal bli kastet ut på Jerusalems gater på grunn av hungersnøden og sverdet; og det skal ikke være noen til å begrave dem - hverken dem, deres koner, deres sønner, eller deres døtre: for jeg vil øse ut deres ondskap over dem.
7Og da brevet nådde dem, tok de kongens sønner og drepte dem, alle sytti, og la hodene deres i kurver og sendte dem til ham i Jisre'el.
21Gi derfor deres barn til hungersnød, overgi dem til sverdets makt; la deres koner bli barnløse og enker; la deres menn bli slått i hjel, og deres unge menn treffes av sverdet i kamp.
6Så tok de Jeremia og kastet ham i cisternen til Malkija, kongens sønn, som var i vaktgården. De senket Jeremia ned med tau. Men i cisternen var det ikke vann, bare gjørme, og Jeremia sank ned i gjørmen.
6Dere har økt antallet drepte i denne byen og fylt dens gater med de drepte.
7Derfor sier Herren Gud: De drepte som dere har lagt i byen, de er kjøttet, og byen er gryten; men dere skal bli ført ut av den.
11Da alle jødene som var i Moab, og blant Ammons barn, og i Edom, og som var i alle landene, hørte at kongen av Babylon hadde etterlatt en rest av Juda, og at han hadde satt Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, over dem;
39De grep ham, kastet ham ut av vingården og drepte ham.
7Og deretter, sier Herren, vil jeg overgi Sidkia, kongen av Juda, hans tjenere og folket, de som er igjen i denne byen fra pesten, fra sverdet og fra hungersnøden, til Nebukadressar, kongen av Babylon, og til deres fiender, og til de som søker deres liv: og han skal slå dem med sverdets egg; han skal ikke spare dem, heller ikke ha medlidenhet eller nåde.
5når folk kommer for å kjempe mot kaldeerne, og fylle dem med likene av dem jeg har drept i min vrede og harme, og for all deres ondskap har jeg skjult mitt ansikt for denne byen:
7Og de drepte Sidkias sønner foran øynene hans, stakk ut øynene på Sidkia, bandt ham med lenker og førte ham til Babylon.
9Herre konge, disse mennene har gjort urett i alt de har gjort mot profeten Jeremia, som de har kastet i cisternen; der vil han dø av sult, for det er ikke mer brød i byen.
25De rev ned byene, og på hver god jordbit kastet hver mann sin stein, og de fylte den. De stoppet alle vannkilder og felte alle gode trær, inntil bare i Kir-Hareset var steinene igjen; men slyngerne omringet den og slo den.
10Kongen av Babylon drepte Sidkias sønner foran øynene hans; han drepte også alle Judas fyrster i Ribla.
15Så åpnet de veien for henne; og hun gikk til inngangen til hesteporten til kongens hus, og der ble hun drept.
15Fyrstene ble sinte på Jeremia, slo ham og satte ham i fengsel i huset til skriveren Jonatan, for de hadde gjort det om til et fengsel.
6Da drepte kongen av Babylon Sidkias sønner i Ribla foran øynene hans; også drepte kongen av Babylon alle adelsmennene i Juda.
13Da han var ved Benjamins port, var det en vaktkaptein der som het Jirija, sønn av Selemja, sønn av Hananja; og han grep profeten Jeremia og sa: Du faller fra til kaldeerne.