Jobs bok 38:10

Norsk oversettelse av ASV1901

og satte en grense for det, og satte stenger og porter,

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 104:9 : 9 Du satte en grense som de ikke kan krysse, så de ikke skal dekke jorden igjen.
  • Jer 5:22 : 22 Frykter dere ikke meg? sier Herren. Skal dere ikke skjelve foran mitt åsyn, som har satt sand som grense for havet, med en evig forordning, slik at det ikke kan overskride den? Og selv om bølgene bruser, kan de ikke seire; selv om de brøler, kan de ikke overskride det.
  • Job 26:10 : 10 Han har beskrevet en grense over vannenes overflate, til grensene mellom lys og mørke.
  • Sal 33:7 : 7 Han samler havets vann som i en haug, han legger de store dyp i forrådshus.
  • 1 Mos 1:9-9 : 9 Gud sa: "Vannet under himmelen samle seg på ett sted, så det tørre land kan komme til syne." Og slik ble det. 10 Gud kalte det tørre land Jord, og vannmengdene kalte han Hav. Gud så at det var godt.
  • 1 Mos 9:15 : 15 og jeg vil huske min pakt, som er mellom meg og dere og hver levende skapning av alt kjød; og vannene skal aldri mer bli en flom for å ødelegge alt kjød.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 80%

    8Eller hvem stengte havet inne med porter, da det brøt fram som ut av mors liv,

    9da jeg kledde det med skyer og svøpte det i tett mørke,

  • 79%

    11og sa: Hit skal du komme, men ikke lenger, her skal dine stolte bølger brytes?

    12Har du befalt morgenen siden dine dager begynte? Har du vist morgenrøden dens plass?

    13Så den kan gripe tak i jordens kanter, og de onde bli ristet ut av den?

  • 8Han har murt igjen min vei så jeg ikke kan komme frem, Og satt mørke på mine stier.

  • 76%

    27Da han etablerte himlene, var jeg der; da han satte en krets over dypet,

    28da han styrket himlene ovenfor, da dypets kilder ble faste,

    29da han ga havet sin grense, så vannet ikke skulle overtre hans bud, da han fastsatte jordens grunnvoller;

  • 10Han har beskrevet en grense over vannenes overflate, til grensene mellom lys og mørke.

  • 74%

    6Han har latt meg bo i mørke steder, som de som lenge har vært døde.

    7Han har murt meg inne så jeg ikke kan gå ut; han har gjort min lenke tung.

    8Ja, når jeg roper og ber om hjelp, stenger han bønnen min ute.

    9Han har stengt mine veier med tilhugget stein; han har gjort mine stier kronglete.

  • 73%

    23som jeg har spart til tider med nød, til dagene med krig og kamp?

    24Hvilken vei fordeles lyset, eller østvinden spres over jorden?

    25Hvem har gravd en kanal for regnflommen, en vei for lynet og tordenen,

  • 73%

    4Hvor var du da jeg la jordens grunnvoller? Fortell, hvis du har forstand.

    5Hvem bestemte målene på den, vet du det? Eller hvem strakte målesnoren over den?

    6På hva ble dens grunnvoller satt fast? Eller hvem la hjørnesteinen,

  • 26Da han laget en lov for regnet, og en vei for tordens lyn;

  • 14Se, han river ned, og det kan ikke bygges opp igjen; han stenger en mann inne, og det er ingen åpning.

  • 9Du satte en grense som de ikke kan krysse, så de ikke skal dekke jorden igjen.

  • 72%

    15De ondes lys holdes tilbake, og den opphøyede armen er brutt.

    16Har du kommet til havets kilder? Eller har du vandret i avgrunnens dyp?

    17Er dødens porter blitt avslørt for deg? Eller har du sett dødsskyggens porter?

  • 16For han har brutt ned bronseportene, og skåret jernskrankene i stykker.

  • 30Vannet skjuler seg og stivner som stein, og dypets overflate fryser.

  • 71%

    19Hvor er veien dit lyset bor? Og mørket, hvor har det sitt sted,

    20så du kan føre det til grensene og forstå veiene til dets hus?

  • 10Hvis han går forbi og stenger inne og sammenkaller til dom, hvem kan da hindre ham?

  • 11Han har vendt mine veier til side og revet meg i stykker; han har gjort meg øde.

  • 38når støvet hardner og klumpene kleber seg fast?

  • 24Jeg har gravd opp og drukket ukjent vann, og med sålene av mine føtter vil jeg tørke ut alle elvene i Egypt.

  • 18Kan du med ham bre ut himmelen, som er sterk som et smeltet speil?

  • 11Han setter mine føtter i stokken, og han vokter alle mine veier.

  • 8Han alene utspenner himmelen og vandrer på havets bølger;

  • 12Er jeg et hav eller et sjøuhyre, siden du setter vakt over meg?

  • 6Jeg sank ned til fjellenes bunn; jorden med sine låser stengte meg inne for alltid. Men du førte livet mitt opp fra avgrunnen, Herre min Gud.

  • 8Dine hender formet meg og skapte meg, helt rundt omkring; likevel ødelegger du meg.

  • 2Jeg vil gå foran deg og gjøre de ujevne stedene jevne; jeg vil knuse dørene av bronse og hogge istykker jernbommene.

  • 34Kan du heve din stemme til skyene, så overfloden av vann dekker deg?

  • 22Frykter dere ikke meg? sier Herren. Skal dere ikke skjelve foran mitt åsyn, som har satt sand som grense for havet, med en evig forordning, slik at det ikke kan overskride den? Og selv om bølgene bruser, kan de ikke seire; selv om de brøler, kan de ikke overskride det.

  • 10Jeg sa: I midten av mine dager skal jeg gå inn i dødsrikets porter. Jeg er berøvet resten av mine år.

  • 16Da ble sjøkildene synlige, verdenskraftfundamentene avdekket, Ved Herrens tilrettevisning, Ved pusten fra hans nesebor.

  • 8Han binder vannene i sine tette skyer, og skyen revner ikke under dem.

  • 8Vil du ugyldiggjøre min dom? Vil du dømme meg feil for å rettferdiggjøre deg selv?

  • 12Jeg hadde det godt, og han knuste meg; Ja, han har tatt meg i nakken og slått meg i stykker: Han har også satt meg opp som sitt mål.

  • 11Han binder bekkene så de ikke renner; og det som er skjult, bringer han frem i lyset.

  • 15Du lot kilder og bekker strømme; du tørket opp store elver.