Johannes 8:7
Da de fortsatte å spørre ham, rettet han seg opp og sa til dem: Den blant dere som er uten synd, kan kaste den første stenen på henne.
Da de fortsatte å spørre ham, rettet han seg opp og sa til dem: Den blant dere som er uten synd, kan kaste den første stenen på henne.
Da de fortsatte å spørre ham, rettet han seg opp og sa: Den av dere som er uten synd, han skal kaste den første steinen på henne.
Da de fortsatte å spørre ham, rettet han seg opp og sa til dem: Den av dere som er uten synd, skal kaste den første steinen på henne.
Da de fortsatte å spørre ham, rettet han seg opp og sa: Den av dere som er uten synd, skal kaste den første steinen på henne.
Da de fortsatte å spørre ham, rettet han seg opp og sa til dem: Den av dere som er uten synd, skal kaste den første steinen på henne.
Da de ble ved å spørre ham, reiste han seg opp og sa til dem: 'Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne.'
Så da de fortsatte å spørre ham, reiste han seg opp og sa til dem: Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne.
Da de fortsatte å spørre, rettet han seg opp og sa til dem: Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne.
Da de fortsatte å spørre ham, rettet han seg opp og sa til dem: Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne.
Da de fortsatte å spørre ham, rettet han seg opp og sa: "Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne."
Da de fortsatte å spørre ham, rettet han seg opp og sa til dem: "Den av dere som er uten synd, han kan kaste den første steinen på henne."
Da de fortsatte å spørre, reiste han seg opp og sa til dem: «Den blant dere som er uten synd, la ham først kaste en stein mot henne.»
Da de fortsatte å spørre ham, reiste han seg opp og sa til dem: «Den av dere som er uten synd, la ham først kaste stein på henne.»
Da de fortsatte å spørre ham, reiste han seg opp og sa til dem: «Den av dere som er uten synd, la ham først kaste stein på henne.»
Da de fortsatte å spørre ham, rettet han seg opp og sa til dem: "Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne."
When they kept pressing him for an answer, he straightened up and said to them, "Let anyone among you who is without sin be the first to throw a stone at her."
Da de fortsatte å spørre ham, rettet han seg opp og sa til dem: Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne.
Men der de bleve ved at spørge ham, reiste han sig op og sagde til dem: Den, som er syndeløs iblandt eder, kaste først Stenen paa hende.
So when they continued asking him, he lifted up himself, and said unto them, He that is without sin among you, let him first cast a stone at her.
Men da de fortsatte å spørre ham, rettet han seg opp og sa: Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne.
So when they continued asking him, he stood up and said to them, He that is without sin among you, let him first throw a stone at her.
So when they continued asking him, he lifted up himself, and said unto them, He that is without sin among you, let him first cast a stone at her.
Da de fortsatte å spørre ham, rettet han seg opp og sa til dem: "Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne."
Når de fortsatte å spørre ham, rettet han seg opp og sa til dem: 'Den blant dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne.'
Da de fortsatte å spørre ham, rettet han seg opp og sa til dem: Den som er uten synd blant dere, kan kaste den første steinen på henne.
And whyll they continued axynge him he lyfte him selfe vp and sayde vnto them: let him yt is amoge you wt out synne cast the fyrst stone at her.
Now whyle they contynued axynge him, he lift him self vp, and sayde vnto them: He that is amonge you without synne, let him cast the first stone at her.
And while they continued asking him, hee lift himselfe vp, and sayde vnto them, Let him that is among you without sinne, cast the first stone at her.
So, when they continued asking him, he lyft vp hym selfe, & sayde vnto them: Let hym that is among you without sinne, caste the first stone at her.
So when they continued asking him, he lifted up himself, and said unto them, ‹He that is without sin among you, let him first cast a stone at her.›
But when they continued asking him, he looked up and said to them, "He who is without sin among you, let him throw the first stone at her."
and when they continued asking him, having bent himself back, he said unto them, `The sinless of you -- let him first cast the stone at her;'
But when they continued asking him, he lifted up himself, and said unto them, He that is without sin among you, let him first cast a stone at her.
But when they went on with their questions, he got up and said to them, Let him among you who is without sin be the first to send a stone at her.
But when they continued asking him, he looked up and said to them, "He who is without sin among you, let him throw the first stone at her."
When they persisted in asking him, he stood up straight and replied,“Whoever among you is guiltless may be the first to throw a stone at her.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Så bøyde han seg ned igjen og skrev på bakken.
9Da de hørte dette, gikk de bort én etter én, begynner med de eldste. Jesus var alene igjen med kvinnen, hvor hun var, midt i mengden.
10Jesus rettet seg opp og sa til henne: Kvinne, hvor er de? Har ingen fordømt deg?
11Hun svarte: Ingen, Herre. Jesus sa: Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer fra nå av.
12Jesus talte igjen til dem og sa: Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.
13Fariseerne sa til ham: Du vitner om deg selv; ditt vitnesbyrd er ikke sant.
2Tidlig om morgenen kom han igjen til tempelet, og alle folket samlet seg om ham; han satte seg ned og begynte å undervise dem.
3Da kom de skriftlærde og fariseerne med en kvinne som var grepet i ekteskapsbrudd. De stilte henne frem,
4og sa til ham: Mester, denne kvinnen er grepet i ekteskapsbrudd, på fersk gjerning.
5I loven befalte Moses oss å steine slike kvinner. Hva sier du?
6Dette sa de for å sette ham på prøve, slik at de kunne ha noe å anklage ham for. Men Jesus bøyde seg ned og skrev med fingeren på bakken.
59Da tok de opp steiner for å kaste på ham, men Jesus skjulte seg og gikk ut av tempelet.
46Hvem av dere kan påvise at jeg har synd? Hvis jeg sier sannhet, hvorfor tror dere meg ikke?
37Og se, en kvinne i byen, en synderinne, som fikk høre at han satt til bords i fariseerens hus, brakte en alabastkrukke med salve.
38Og hun sto ved hans føtter bak ham, gråt, og begynte å væte føttene hans med tårer. Hun tørket dem med håret sitt, kysset hans føtter og salvet dem med salve.
39Da fariseeren som hadde innbudt ham så dette, sa han til seg selv: Hadde denne mannen vært en profet, ville han ha visst hvem og hva slags kvinne dette er som rører ved ham, at hun er en synderinne.
40Jesus svarte og sa til ham: Simon, jeg har noe å si deg. Og han sa: Mester, tal.
48Så sa han til henne: Dine synder er tilgitt.
1Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt.
31Jødene tok da igjen opp steiner for å steine ham.
32Jesus svarte dem: Jeg har vist dere mange gode gjerninger fra Faderen; for hvilken av disse gjerningene steiner dere meg?
27I det samme kom disiplene hans. De undret seg over at han snakket med en kvinne, men ingen sa: Hva søker du? eller: Hvorfor snakker du med henne?
32Han så seg omkring for å se den som hadde gjort dette.
51Dømmer vår lov et menneske før man har hørt fra ham selv og vet hva han gjør?
34De svarte og sa til ham: Du har alltid levd i synd, og likevel underviser du oss? Og de kastet ham ut.
7Hvorfor taler denne mannen slik? Han spotter. Hvem kan tilgi synder uten Gud?
8Straks forsto Jesus i sin ånd at de tenkte slik i seg selv, og han sa til dem: Hvorfor tenker dere slike ting i deres hjerter?
5da skal du føre den mannen eller kvinnen som har gjort denne onde gjerningen, ut til portene dine, enten mannen eller kvinnen; og du skal steine dem til døde med steiner.
24Døm ikke etter utseendet, men døm en rettferdig dom.
18Han sa til ham: Hvilke? Jesus svarte: Du skal ikke drepe, du skal ikke begå ekteskapsbrudd, du skal ikke stjele, du skal ikke bære falsk vitnesbyrd,
37Døm ikke, så skal dere heller ikke bli dømt; fordøm ikke, så skal dere ikke bli fordømt; tilgi, så skal dere bli tilgitt.
1Derfor, du er uten unnskyldning, du menneske som dømmer, hvem du enn er. For når du dømmer andre, fordømmer du deg selv, siden du som dømmer gjør det samme.
6Da han sa til dem: Det er jeg, rygget de tilbake og falt til jorden.
7Igjen spurte han dem: Hvem leter dere etter? De sa: Jesus fra Nasaret.
17Kvinnen svarte: Jeg har ingen mann. Jesus sa til henne: Du har rett når du sier: Jeg har ingen mann.
11For han som sa: Du skal ikke bedra, sa også: Du skal ikke drepe. Hvis du ikke bedrar, men dreper, er du blitt en lovbryter.
41Jesus sa til dem: Hvis dere var blinde, ville dere ikke ha synd; men siden dere sier: Vi ser, da blir deres synd værende.
7En kvinne fra Samaria kom for å hente vann. Jesus sa til henne: Gi meg noe å drikke.
34Jesus svarte dem: Sannelig, sannelig sier jeg dere: Hver den som gjør synd, er syndens trell.
15Dere dømmer etter kjødet; jeg dømmer ingen.
19Ga ikke Moses dere loven? Men ingen av dere holder loven. Hvorfor søker dere å drepe meg?
27Dere har hørt at det er sagt: Du skal ikke drive hor.
28Men jeg sier dere: Enhver som ser på en kvinne for å begjære henne, har allerede begått hor med henne i sitt hjerte.
43Simon svarte og sa: Jeg antar den som han ettergav mest. Han sa til ham: Du har dømt riktig.
44Og han vendte seg mot kvinnen og sa til Simon: Ser du denne kvinnen? Jeg kom inn i ditt hus. Du ga meg ikke vann til føttene mine, men hun har vætet mine føtter med sine tårer og tørket dem med sitt hår.
29De reiste seg, drev ham ut av byen og førte ham til kanten av den åsen byen var bygd på, for å kaste ham utfor.
30Men han gikk midt gjennom dem og dro sin vei.
5Hyklere, ta først bjelken ut av ditt eget øye, så vil du se klart nok til å ta flisen ut av din brors øye.
8Hvis vi sier at vi ikke har synd, bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss.
13Men dem som er utenfor, dømmer Gud. Fjern den onde mannen fra dere selv.