Jona 2:7

Norsk oversettelse av ASV1901

Da min sjel vansmektet i meg, mintes jeg Herren, og min bønn nådde deg, til ditt hellige tempel.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Krøn 30:27 : 27 Så sto prestene, levittene, opp og velsignet folket. Deres røst ble hørt, og deres bønn nådde hans hellige sted, til himmelen.
  • Sal 11:4 : 4 Herren er i sitt hellige tempel; Herrens trone er i himmelen; hans øyne ser, hans blikk prøver menneskenes barn.
  • Sal 18:6 : 6 I min nød kalte jeg på Herren, og jeg ropte til min Gud: Han hørte min stemme fra sitt tempel, og mitt rop nådde hans ører.
  • Sal 65:4 : 4 Salig er den du utvelger og lar komme nær, så han kan bo i dine forgårder. Vi skal mettes av ditt hus' godhet, ditt hellige tempel.
  • Sal 77:10-11 : 10 Og jeg sa: Dette er min sykdom; men jeg vil minnes de år da den Høyes høyre hånd grep inn. 11 Jeg vil omtale Herrens gjerninger; for jeg vil minnes dine underverk fra gammel tid.
  • Sal 143:5 : 5 Jeg husker de gamle dager; jeg grunner på alt ditt verk; jeg tenker på dine henders arbeid.
  • Jona 2:4 : 4 Da sa jeg: Jeg er fordrevet fra dine øyne; Likevel vil jeg se igjen mot ditt hellige tempel.
  • Mika 1:2 : 2 Hør, alle folk: lytt, jord, med alt som er på den! La Herren Gud være vitne mot dere, Herren fra sitt hellige tempel.
  • Hab 2:20 : 20 Men Herren er i sitt hellige tempel: la hele jorden tie for ham.
  • 2 Kor 1:9-9 : 9 Ja, vi hadde selv dødsdommen i oss, for at vi ikke skulle stole på oss selv, men på Gud som oppvekker de døde: 10 Han som fridde oss fra så stor en død, og fremdeles vil frie oss; vi har satt vårt håp til at han også i fremtiden vil frie oss;
  • Hebr 12:3 : 3 Tenk på ham som holdt ut slik motstand fra syndere, slik at dere ikke blir trette og mister motet.
  • Jes 50:10 : 10 Hvem blant dere frykter Herren og adlyder hans tjener? Den som vandrer i mørket og ikke har lys, la ham stole på Herrens navn og holde seg til sin Gud.
  • Klag 3:21-26 : 21 Dette kommer jeg i hu; derfor har jeg håp. 22 Det er på grunn av Herrens miskunnhet at vi ikke er fortært, fordi hans medfølelse tar aldri slutt. 23 Den er ny hver morgen; stor er din trofasthet. 24 Herren er min del, sier min sjel; derfor vil jeg håpe på ham. 25 Herren er god mot dem som venter på ham, mot sjelen som søker ham. 26 Det er godt at en mann håper og stille venter på Herrens frelse.
  • Sal 119:81-83 : 81 KAPH. Min sjel længter etter din frelse, men jeg håper på ditt ord. 82 Mine øyne svikter mens jeg venter på ditt ord og spør: Når vil du trøste meg? 83 For jeg er blitt som en skinneflaske i røyken, men jeg glemmer ikke dine forskrifter.
  • Sal 20:7 : 7 Noen stoler på vogner, og noen på hester, men vi vil påkalle Herrens, vår Guds, navn.
  • Sal 22:14 : 14 Jeg er utøst som vann, alle mine knokler er i ulage; Mitt hjerte er som voks, det smelter i mitt indre.
  • Sal 27:13 : 13 Jeg hadde sviktet, hvis jeg ikke hadde trodd at jeg skulle se Herrens godhet i de levendes land.
  • Sal 42:5 : 5 Hvorfor er du nedtrykt, min sjel, og urolig i meg? Sett ditt håp til Gud, for jeg skal ennå prise ham for hans frelse.
  • Sal 42:11 : 11 Hvorfor er du nedtrykt, min sjel? Hvorfor er du urolig i meg? Sett ditt håp til Gud, for jeg skal ennå prise ham, min frelses Gud og min frelse.
  • Sal 43:5 : 5 Hvorfor er du nedslått, min sjel? Og hvorfor er du urolig i meg? Sett ditt håp til Gud; for jeg skal ennå prise ham, min frelses lys og min Gud.
  • 1 Sam 30:6 : 6 David var svært bekymret fordi folket snakket om å steine ham; hele folket var bedrøvet, hver for sine sønner og døtre. Men David styrket seg i Herren sin Gud.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    2 Og han sa: Jeg ropte til Herren i min nød, og han svarte meg; Fra dødsrikets dyp ropte jeg, og du hørte min stemme.

    3 Du kastet meg i havets dyp, i havets hjerte, og strømmen omga meg; Alle dine brenninger og bølger slo over meg.

    4 Da sa jeg: Jeg er fordrevet fra dine øyne; Likevel vil jeg se igjen mot ditt hellige tempel.

    5 Vannet omsluttet meg helt til sjelen; dypet omga meg; Tare var viklet rundt hodet mitt.

    6 Jeg sank ned til fjellenes bunn; jorden med sine låser stengte meg inne for alltid. Men du førte livet mitt opp fra avgrunnen, Herre min Gud.

  • 81%

    6 Dødens bånd omfavnet meg; Dødens feller kom mot meg.

    7 I min nød kalte jeg på Herren; ja, jeg ropte til min Gud: Og han hørte min stemme fra sitt tempel, Og min rop nådde hans ører.

  • 6 I min nød kalte jeg på Herren, og jeg ropte til min Gud: Han hørte min stemme fra sitt tempel, og mitt rop nådde hans ører.

  • 8 Jeg ropte til deg, Herre; til Herren bad jeg inderlig:

  • 77%

    2 På nødens dag søkte jeg Herren: Min hånd var utstrakt om natten og ga seg ikke; min sjel nektet å trøstes.

    3 Jeg minnes Gud, og jeg er urolig; jeg klager, og min ånd er overveldet. Sela.

  • 76%

    4 Dette minnes jeg når jeg utøser min sjel: hvordan jeg gikk i toget og førte folket til Guds hus med jubel og lovsang, en folkemengde som feiret høytid.

    5 Hvorfor er du nedtrykt, min sjel, og urolig i meg? Sett ditt håp til Gud, for jeg skal ennå prise ham for hans frelse.

    6 Min Gud, min sjel er nedtrykt i meg. Derfor minnes jeg deg fra Jordans land, fra Hermons fjell, fra fjellet Mizar.

    7 Dyp kaller på dyp ved lyden av dine fossefall, alle dine brenninger og bølger skyller over meg.

  • 4 Da påkalte jeg Herrens navn: Å Herre, jeg ber deg, fri min sjel.

  • 75%

    2 Herre, min Gud, jeg ropte til deg, og du helbredet meg.

    3 Herre, du har ført min sjel opp fra dødsriket; du har holdt meg i live så jeg ikke skulle gå ned i graven.

  • 75%

    20 Min sjel har dem fortsatt i minne, og den er nedtynget i meg.

    21 Dette kommer jeg i hu; derfor har jeg håp.

  • 22 Jeg sa i min hast: Jeg er blitt avskåret fra dine øyne; Likevel, du hørte min bønn da jeg ropte til deg.

  • 1 I min nød ropte jeg til Herren, og han svarte meg.

  • 3 Den dagen jeg ropte, svarte du meg. Du gav meg mot og styrke i min sjel.

  • 4 Jeg roper høyt til Herren, og han svarer meg fra sitt hellige fjell. Sela.

  • 55 Jeg ropte på ditt navn, Herre, fra den dypeste fangehullet.

  • 2 Min sjel lengter, ja, til og med vansmekter etter Jehovas forgårder; mitt hjerte og mitt kjød roper til den levende Gud.

  • 73%

    6 Jeg rekker hendene ut til deg: Min sjel tørster etter deg, som et uttørket land. Sela.

    7 Skynd deg å svare meg, Herre; min ånd svikter: Skjul ikke ditt ansikt for meg, for at jeg ikke skal bli som de som går ned i graven.

  • 73%

    1 Til deg, Herre, vil jeg rope: Min klippe, vær ikke taus mot meg, for hvis du tier, blir jeg som dem som går ned i graven.

    2 Hør lyden av mine bønner når jeg roper til deg, når jeg løfter opp hendene mot ditt hellige tempel.

  • 2 Min sjel tørster etter Gud, den levende Gud. Når kan jeg komme og tre frem for Gud?

  • 13 Vis miskunn mot meg, Jehova; se min nød fra dem som hater meg, du som løfter meg opp fra dødens porter.

  • 1 Jeg ventet tålmodig på Herren, og han bøyde seg til meg og hørte mitt rop.

  • 7 Jeg vil være glad og fryde meg i din kjærlighet, For du har sett min nød; Du kjenner min sjel i trengsel.

  • 73%

    7 Vend tilbake til din hvile, min sjel, for Herren har vært god mot deg.

    8 For du har frelst min sjel fra døden, mine øyne fra tårer og mine føtter fra fall.

  • 6 Jeg sa til Herren: Du er min Gud; lytt til min bønns stemme, Herre.

  • 7 Hør, Herre, når jeg roper; vær nådig mot meg og svar meg.

  • 1 Fra dypet har jeg ropt til deg, Herre.

  • 1 Jeg roper med min stemme til Herren; med min stemme ber jeg om nåde til Herren.

  • 10 Og jeg sa: Dette er min sykdom; men jeg vil minnes de år da den Høyes høyre hånd grep inn.

  • 4 Derfor er min ånd overveldet i meg; mitt hjerte er øde inni meg.

  • 6 Jeg minnes min sang om natten: Jeg samtaler med mitt hjerte; og min ånd gjør flittig søk.

  • 9 Jeg vil si til Gud, min klippe: Hvorfor har du glemt meg? Hvorfor går jeg sørgende på grunn av fiendens undertrykkelse?

  • 5 Jeg ropte til deg, Herre; jeg sa: Du er min tilflukt, min del i de levendes land.

  • 1 Til deg, Jehova, løfter jeg min sjel.

  • 3 Også min sjel er dypt urolig; men du, Herre, hvor lenge?

  • 2 Fra jordens ende vil jeg rope til deg når mitt hjerte er overveldet: Led meg til klippen som er høyere enn meg.

  • 1 Herre, jeg har kalt på deg; skynd deg til meg. Hør min stemme når jeg roper til deg.

  • 6 når jeg minnes deg på mitt leie, og tenker på deg gjennom nattens timer.