Josva 18:3
Josva sa til Israels barn: Hvor lenge vil dere vente med å innta landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
Josva sa til Israels barn: Hvor lenge vil dere vente med å innta landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
Da sa Josva til israelittene: Hvor lenge vil dere somle med å gå og ta landet i eie, det landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
Da sa Josva til Israels barn: Hvor lenge vil dere være trege med å gå inn og ta landet i eie, det som Herren, deres fedrenes Gud, har gitt dere?
Da sa Josva til Israels barn: Hvor lenge vil dere være trege med å gå inn og ta i eie landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
Da sa Josva til Israels barn: Hvor lenge vil dere nøle med å gå og ta i eie det landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
Josva sa til Israels barn: «Hvor lenge vil dere nøle med å ta i eie det landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?»
Og Josva sa til Israels barn: Hvor lenge skal dere være trege med å gå for å ta i besittelse det landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
Josva sa til Israels barn: Hvor lenge skal dere vente med å ta i eie landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
Og Josva sa til Israels folk: «Hvor lenge skal dere vente med å gå og ta i eie det landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?»
Josva sa til Israels barn: Hvor lenge vil dere somler med å gå og ta i besittelse det landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
Og Josva sa til Israels barn: Hvor lenge skal dere nøle med å innta det landet som HERRENS Gud, deres fedres Gud, har gitt dere?
Josva sa til Israels barn: Hvor lenge vil dere somler med å gå og ta i besittelse det landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
Da sa Josva til Israels barn: «Hvor lenge vil dere nøle med å innta det landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?»
Joshua said to the Israelites, "How long will you delay entering to take possession of the land that the LORD, the God of your ancestors, has given you?
Da sa Josva til Israels barn: Hvor lenge vil dere vente før dere går inn og tar i eie landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
Og Josva sagde til Israels Børn: Hvorlænge ere I (saa) efterladne at komme til at eie Landet, som Herren, Eders Fædres Gud, haver givet eder?
And hua said unto the children of Israel, How long are ye slack to go to possess the land, which the LORD God of your fathers hath given you?
Josva sa til Israels barn: Hvor lenge vil dere vente med å ta landet i eie, det som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
And Joshua said to the children of Israel, How long will you delay to go and possess the land which the LORD God of your fathers has given you?
And Joshua said unto the children of Israel, How long are ye slack to go to possess the land, which the LORD God of your fathers hath given you?
Josva sa til Israels barn: Hvor lenge skal dere nøle med å ta i eie det landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
Josva sa til Israels sønner: 'Hvor lenge skal dere somler med å innta landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?'
Da sa Josva til Israels barn: Hvorfor er dere så trege til å dra inn og ta deres arv i landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
And Iosua sayde vnto the children of Israel: How longe are ye so slowe, to go and coquere the londe, which the LORDE God of youre fathers hath geuen you?
Therefore Ioshua said vnto the children of Israel, Howe long are ye so slacke to enter and possesse the land which the Lord God of your fathers hath giuen you?
And Iosuah sayde vnto the children of Israel: Howe long are ye so slacke to come and possesse the lande whiche the Lord God of your fathers hath geuen you?
And Joshua said unto the children of Israel, How long [are] ye slack to go to possess the land, which the LORD God of your fathers hath given you?
Joshua said to the children of Israel, How long are you slack to go in to possess the land, which Yahweh, the God of your fathers, has given you?
and Joshua saith unto the sons of Israel, `Till when are ye remiss to go in to possess the land which He hath given to you, Jehovah, God of your fathers?
And Joshua said unto the children of Israel, How long are ye slack to go in to possess the land, which Jehovah, the God of your fathers, hath given you?
Then Joshua said to the children of Israel, Why are you so slow to go in and take up your heritage in the land which the Lord, the God of your fathers, has given you?
Joshua said to the children of Israel, "How long will you neglect to go in to possess the land, which Yahweh, the God of your fathers, has given you?
So Joshua said to the Israelites:“How long do you intend to put off occupying the land the LORD God of your ancestors has given you?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Nå var Josva gammel og høy i alder, og Herren sa til ham: Du er gammel og godt opp i årene, og det er fortsatt mye land igjen å innta.
8Se, jeg har lagt landet foran dere: Gå inn og ta det i besittelse, det landet som Herren sverget til deres fedre — Abraham, Isak og Jakob — at han ville gi dem og deres etterkommere.
9De svarte: Stå opp, la oss dra mot dem, for vi har sett landet, og se, det er meget godt. Hvorfor sitter dere stille? Vær ikke trege til å dra dit og ta landet i eie.
21Se, Herren din Gud har lagt landet foran deg: Gå opp, ta det i besittelse, slik som Herren, dine fedres Gud, har sagt. Frykt ikke og bli ikke motløs.
2Det var fortsatt syv stammer blant Israels barn som ennå ikke hadde delt sin arv.
15inntil Herren gir deres brødre ro, slik han har gitt dere, og også de har inntatt det landet som Herren deres Gud gir dem. Deretter skal dere vende tilbake til deres eget landsdel og nyte det, som Moses, Herrens tjener, ga dere på den andre siden av Jordan, mot øst.
18Og på den tiden befalte jeg dere og sa: Herren deres Gud har gitt dere dette landet til å eie det; dere skal gå opp bevæpnet foran deres brødre, Israels barn, alle tapre menn.
10Så ga Josva befaling til folkets ledere og sa:
11Gå gjennom leiren og si til folket: Gjør dere klar med mat, for om tre dager skal dere krysse Jordan, for å innta det landet som Herren deres Gud gir dere til eiendom.
12Til rubenittene, gadittene og den halve Manasse-stammen sa Josva:
13Husk det ordet som Moses, Herrens tjener, befalte dere: Herren deres Gud gir dere ro og gir dere dette landet.
38Josva, sønn av Nun, som står foran deg, han skal dra inn dit: Styrk ham, for han skal føre Israel til å arve det.
39Dessuten skal barna deres, som dere sa skulle bli et bytte, og deres barn, som i dag ikke kjenner forskjell på godt og ondt, de skal også gå inn der, og dem vil jeg gi det, og de skal ta det i besittelse.
31For dere skal gå over Jordan for å gå inn og ta landet som Herren deres Gud gir dere i eie, og dere skal ta det i eie og bo der.
7Og Moses kalte på Josva og sa til ham foran hele Israel: Vær sterk og modig, for du skal gå med dette folket inn i det landet som Herren har sverget å gi deres fedre, og du skal gi dem det som arv.
7Hvorfor vil dere motløse hjertet til Israels barn fra å gå over til landet som Herren har gitt dem?
23Så tok Josva hele landet, akkurat som Herren hadde sagt til Moses; og Josva ga det som arv til Israel etter deres stammefordelinger. Og landet fikk ro fra krig.
3Herren din Gud vil gå foran deg; han vil ødelegge disse nasjonene foran deg, og du skal drive dem ut. Josva skal gå over foran deg, slik Herren har sagt.
28Men gi Josva befaling, styrk ham og oppmuntre ham, for han skal gå over foran dette folket, og han skal føre dem til å arve landet som du skal se.
9Og Joshua sa til Israels barn: Kom hit og hør Herrens, deres Guds, ord.
4Velg ut tre menn fra hver stamme, og jeg vil sende dem ut. De skal gå gjennom landet, beskrive det, og komme til meg.
20til Herren gir ro til deres brødre som han har gjort til dere, og de også tar landeiendom som Herren deres Gud gir dem bortenfor Jordan. Da skal dere vende tilbake til deres eiendomsland, det jeg har gitt dere.
21Og på den tiden befalte jeg Josva og sa: Dine øyne har sett alt det Herren deres Gud har gjort med disse to kongene; slik skal Herren gjøre med alle rikene dere går over til.
6Da Josva hadde sendt folket av sted, dro Israels barn hver mann til sin arv for å ta landet i eie.
53Dere skal ta landet i eie og bo der, for jeg har gitt dere landet til eie.
1Dette er de arveloddene som Israels barn fikk i landet Kanaan, som Eleazar presten, Josva, sønn av Nun, og overhodene for fedrene til Israels stammer fordelte til dem.
6Vær modig og sterk, for du skal føre dette folket inn i landet som jeg lovet deres fedre å gi dem.
2Min tjener Moses er død; nå skal du reise deg, gå over Jordan, du og hele dette folket, til det landet jeg gir dem, Israels barn.
3Hvert sted dere setter deres fot, har jeg gitt dere, som jeg lovet Moses.
4Og nå har Herren deres Gud gitt deres brødre hvile, slik han talte til dem. Dra nå tilbake til teltene deres, til landet for deres eiendom, som Moses, Herrens tjener, ga dere på den andre siden av Jordan.
11Og Herren sa til meg: Reis deg, led folket på veien så de kan gå inn og overta landet, som jeg har sverget til deres fedre å gi dem.
24Så gikk barna inn og tok landet i eie, og du undertrykte foran dem landets innbyggere, kanaaneerne, og ga dem i deres hender, med deres konger og folkene i landet, slik at de kunne gjøre med dem som de ønsket.
9For ennå er dere ikke kommet til hvilen og arven som Herren deres Gud gir dere.
6For Israels barn vandret førti år i ørkenen, til hele nasjonen, til og med krigsmennene som kom ut av Egypt, var omkommet, fordi de ikke hørte på Herrens røst: som Herren hadde sverget at han ikke ville la dem se landet som Herren hadde sverget å gi deres fedre, et land som flyter med melk og honning.
22og landet blir underlagt Herren; da skal dere etterpå vende tilbake og være uten skyld overfor Herren og Israel, og dette landet skal være deres eiendom for Herren.
23Og han ga Josva, Nuns sønn, en befaling og sa: Vær sterk og modig, for du skal føre Israels barn inn i det landet som jeg har sverget å gi dem, og jeg vil være med deg.
1En tid etter at Herren hadde gitt Israel fred fra alle fiendene rundt dem, var Josva blitt gammel og langt oppe i årene.
23Så nå har Herren, Israels Gud, drevet ut amorittene foran sitt folk, Israel, og du skulle ta dem i eie?
8Derfor skal dere holde alle budene som jeg gir dere i dag, for at dere skal bli sterke og gå inn og ta landet i eie som dere drar over for å ta i eie.
9Og for at dere skal leve lenge i landet som Herren har sverget å gi fedrene deres og deres etterkommere, et land som flyter med melk og honning.
43Så ga Herren Israel hele det landet som han hadde sverget å gi til deres fedre; og de tok det i eie og bodde der.
8Mennene reiste seg og dro av sted, og Josva befalte dem å beskrive landet og sa: Gå og gå gjennom landet, beskriv det og kom tilbake til meg, så skal jeg kaste lodd for dere foran Herren i Shilo.
51Snakk til Israels barn og si til dem: Når dere går over Jordan inn i Kanaans land,
5Ikke for din rettferdighet eller for ditt hjerte rettskaffenhet går du inn for å innta deres land, men på grunn av de ondes ondskap driver Herren din Gud dem ut foran deg, og for å oppfylle det ordet som Herren sverget til dine fedre, til Abraham, Isak og Jakob.
10Herren sa til Josva: Reis deg opp; hvorfor har du falt på ditt ansikt?