Dommernes bok 13:10
Kvinnen skyndte seg, løp og fortalte mannen sin: «Se, mannen som kom til meg forrige gang, har vist seg for meg igjen.»
Kvinnen skyndte seg, løp og fortalte mannen sin: «Se, mannen som kom til meg forrige gang, har vist seg for meg igjen.»
Kvinnen skyndte seg, løp og fortalte det til mannen sin: Se, mannen har vist seg for meg, han som kom til meg her om dagen.
Kvinnen skyndte seg, løp av sted og fortalte det til mannen sin: Se, mannen som kom til meg den dagen, har vist seg for meg!
Kvinnen skyndte seg, løp av sted og fortalte det til mannen sin. Hun sa til ham: Se, mannen som kom til meg den dagen, har vist seg for meg.
Da skyndte kvinnen seg og løp for å fortelle sin mann og sa til ham: 'Se, mannen som kom til meg den andre dagen har vist seg for meg igjen.'
Kvinnen skyndte seg da og løp for å fortelle sin mann og sa til ham: Se, mannen som kom til meg den andre dagen, har vist seg for meg.
Og kvinnen skyndte seg, løp og fortalte mannen sin og sa til ham: Se, mannen er kommet til meg, han som besøkte meg for noen dager siden.
Kvinnen skyndte seg og løp for å fortelle mannen sin. Hun sa til ham: "Se, mannen som kom til meg den dagen, viste seg for meg igjen."
Kvinnen skyndte seg og løp for å fortelle sin mann det og sa til ham: «Se, mannen som kom til meg den andre dagen, har vist seg for meg!»
Da skyndte kvinnen seg, løp og fortalte mannen sin og sa til ham: «Se, mannen har vist seg for meg, han som kom til meg forleden dag.»
Da skyndte kvinnen seg, løp og viste sin mann, og sa: 'Se, mannen som kom til meg den andre dagen, har kommet igjen.'
Da skyndte kvinnen seg, løp og fortalte mannen sin og sa til ham: «Se, mannen har vist seg for meg, han som kom til meg forleden dag.»
Kvinnen skyndte seg og løp til mannen sin og sa til ham: «Se, mannen som kom til meg den dagen, har vist seg for meg igjen.»
The woman hurried and ran to tell her husband, saying to him, "Behold, the man who came to me the other day has appeared to me again."
Kvinnen skyndte seg å løpe og fortelle det til mannen sin: «Se, mannen som kom til meg den dagen, har vist seg for meg igjen.»
Da hastede Qvinden og løb, og gav sin Mand det tilkjende; og hun sagde til ham: See, den Mand aabenbaredes for mig, der kom til mig hiin Dag.
And the woman made haste, and ran, and shewed her husband, and said unto him, Behold, the man hath appeared unto me, that came unto me the other day.
Da skyndte kvinnen seg, løp og fortalte det til mannen sin, og sa til ham: Se, mannen har vist seg for meg, han som kom til meg den andre dagen.
And the woman quickly ran and told her husband, and said to him, Behold, the man has appeared to me, who came to me the other day.
And the woman made haste, and ran, and shewed her husband, and said unto him, Behold, the man hath appeared unto me, that came unto me the other day.
Kvinnen skyndte seg, løp og fortalte mannen, og sa til ham: Se, mannen har vist seg for meg, han som kom til meg den dagen.
Da skyndte kvinnen seg og løp for å fortelle mannen sin og sa til ham: 'Se, mannen som kom til meg den andre dagen har vist seg for meg igjen.'
Så løp kvinnen raskt og fortalte sin mann og sa: Jeg har sett mannen som kom til meg her om dagen.
The ranne she in all the haist, & tolde hir husbande, & saide vnto him: beholde, ye man hath appeared vnto me, yt came to me to daye.
And the wife made haste and ranne, and shewed her husbande and sayde vnto him, Behold, the man hath appeared vnto me, that came vnto me to day.
And the wife made haste, and ranne & shewed her husbande, & sayde vnto him: behold, the man appeared vnto me that came vnto me to day.
And the woman made haste, and ran, and shewed her husband, and said unto him, Behold, the man hath appeared unto me, that came unto me the [other] day.
The woman made haste, and ran, and told her husband, and said to him, Behold, the man has appeared to me, who came to me the [other] day.
and the woman hasteth, and runneth, and declareth to her husband, and saith unto him, `Lo, he hath appeared unto me -- the man who came on `that' day unto me.'
And the woman made haste, and ran, and told her husband, and said unto him, Behold, the man hath appeared unto me, that came unto me the [other] day.
So the woman, running quickly, gave her husband the news, saying, I have seen the man who came to me the other day.
The woman made haste, and ran, and told her husband, and said to him, "Behold, the man has appeared to me, who came to me the [other] day."
The woman ran at once and told her husband,“Come quickly, the man who visited me the other day has appeared to me!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Kvinnen gikk til sin mann og fortalte ham: «En Guds mann kom til meg, og han så ut som en Guds engel, veldig fryktinngytende. Jeg spurte ikke hvor han kom fra, og han fortalte meg ikke sitt navn.
7Men han sa til meg: Se, du skal bli gravid og føde en sønn. Nå må du ikke drikke vin eller sterk drikk og ikke spise noe urent, for barnet skal være en nasireer for Gud fra mors liv til sin død.»
8Da ba Manoah til Herren og sa: «Herre, la den Guds mann som du sendte, komme til oss igjen og lære oss hva vi skal gjøre med det barnet som skal fødes.»
9Gud hørte Manoahs bønn, og Guds engel kom igjen til kvinnen mens hun satt ute på marken. Men Manoah, hennes mann, var ikke med henne.
11Manoah stod opp, fulgte sin kone, og da han kom til mannen, sa han: «Er du mannen som snakket med kvinnen?» Han svarte: «Ja, det er jeg.»
12Da sa Manoah: «La det skje slik du har sagt. Hvordan skal vi forholde oss til barnet, og hvordan skal vi handle med ham?»
13Herrens engel sa til Manoah: «Kvinnen må være forsiktig med alt jeg har sagt til henne.
2Det var en mann fra Sora, av Dans stamme, som het Manoah. Hans kone var barnløs og hadde ingen barn.
3Herrens engel viste seg for kvinnen og sa til henne: «Se, du er barnløs og har ingen barn, men du skal bli gravid og føde en sønn.
15Manoah sa til Herrens engel: «La oss holde deg litt her, så vi kan tilberede en geitekilling for deg.»
16Herrens engel svarte Manoah: «Om du også lar meg bli, vil jeg ikke spise av din mat. Men hvis du vil forberede et brennoffer, må du ofre det til Herren.» For Manoah visste ikke at det var Herrens engel.
17Da spurte Manoah Herrens engel: «Hva er ditt navn, så vi kan ære deg når dine ord går i oppfyllelse?»
18Herrens engel sa til ham: «Hvorfor spør du etter navnet mitt? Det er underfullt.»
19Så tok Manoah geitekillingen med grødeofferet og ofret det på berget til Herren. Og Herrens engel gjorde noe underfullt, mens Manoah og hans kone så på.
20Da flammen steg opp fra alteret mot himmelen, steg Herrens engel opp i flammen fra alteret. Da Manoah og hans kone så dette, falt de på sitt ansikt til jorden.
21Herrens engel viste seg ikke mer for Manoah eller hans kone. Da forsto Manoah at det var Herrens engel.
22Manoah sa til sin kone: «Vi kommer til å dø, for vi har sett Gud.»
23Men hans kone svarte: «Hvis Herren ønsket å drepe oss, ville han ikke ha tatt imot vårt brennoffer og grødeoffer, og han ville heller ikke ha vist oss alt dette eller nå ha fortalt oss slike ting.»
9Hun sa til mannen sin: Jeg vet at dette er en hellig Guds mann som stadig går forbi oss.
25Hun dro og kom til Guds mann på Karmelfjellet. Da Guds mann så henne på avstand, sa han til Gehasi: Se, der kommer sunamittkvinnen.
26Løp henne i møte og spør henne, står alt vel til med deg, mannen din og barnet? Hun svarte: Det står vel til.
16Da hun kom til sin svigermor, sa hun: Hvem er du, min datter? Og hun fortalte alt mannen hadde gjort for henne.
28Den unge kvinnen løp av sted og fortalte morens hus alt dette.
2Han dro opp igjen og fortalte det til sin far og mor og sa: Jeg har sett en kvinne i Timna av filisterslekten; få henne til hustru for meg.
11Herrens engel kom og satte seg under eika i Ofra, som tilhørte Joasj, Abiesritens, hvor sønnen hans Gideon tresket hvete i vinpressen for å gjemme det for midianittene.
12Herrens engel viste seg for ham og sa til ham: Herren er med deg, du modige kriger.
22Da innså Gideon at det var Herrens engel, og han sa: Ve meg, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.
20Så sa han til henne: Stå i døren til teltet, og hvis noen kommer og spør deg: Er det noen her?, skal du svare: Nei.
26Da kom kvinnen i morgengryet til døren til mannens hus hvor hennes herre var, og hun lå der til det ble lyst.
39Jeg sa til min herre: Kanskje kvinnen ikke vil følge meg.
40Han sa til meg: Herren, som jeg lever mitt liv for, vil sende sin engel med deg og gjøre din vei vellykket. Du skal ta en kone til min sønn fra min slekt og fra min fars hus.
3Da dro mannen hennes for å hente henne hjem, snakke vennlig til henne, og ta henne tilbake, med sin tjener og et par esler. Hun tok ham med til sin fars hus, og da jentas far så ham, ble han glad for å møte ham.
22Hun ropte til mannen sin og sa: Send meg en av tjenerne og en esel, så jeg kan dra til Guds mann og komme tilbake.
7Herren, himmelens Gud, som tok meg fra min fars hus og fra landet jeg ble født i, han som talte til meg og lovet meg og sa: Til din ætt vil jeg gi dette landet. Han vil sende sin engel foran deg, så du kan ta en kone til min sønn derfra.
16Mannen sa til Eli: "Jeg er han som kom fra hæren, og i dag har jeg flyktet fra slaget." Eli spurte: "Hva har skjedd, min sønn?"
10Da sa han: Jeg vil visselig komme tilbake til deg når tiden er inne, og se, din kone Sara skal ha en sønn. Og Sara hørte det i teltdøren bak ham.
26Hun sa: Å, min herre, så sant du lever, min herre, jeg er kvinnen som stod her ved deg og ba til Herren.
12De svarte dem: Ja, han er her. Skynd dere nå, for han har kommet til byen i dag, fordi folket har et offer på haugstedet i dag.
10Så gikk han en annen vei og vendte ikke tilbake samme veien som han kom til Betel.
12Deres far spurte dem: Hvilken vei dro han? Sønnene hadde sett hvilken vei den Guds mann fra Juda gikk.
16Jesus sa til henne: Gå og kall på mannen din, og kom hit.
3Se, engelen som talte med meg, gikk frem, og en annen engel gikk ut for å møte ham.
2Kvinnen stod opp og gjorde som Guds mann hadde sagt. Hun dro bort med sin husstand og bodde i filistrenes land i sju år.
28Kvinnen lot vannkrukken sin stå, gikk inn i byen og sa til folket:
29Kom, se en mann som har fortalt meg alt jeg har gjort! Kan han være Kristus?
14Han dro etter den Guds mannen og fant ham sittende under en eik. Han spurte ham: Er du den Guds mann som kom fra Juda? Og han svarte: Ja, det er jeg.
1Det skjedde etter en tid, ved hveteinnhøstingens tid, at Samson besøkte sin kone med et kje; og han sa: Jeg vil gå inn til min kone i kammeret. Men hennes far tillot ham ikke å gå inn.
4Men kvinnen tok de to mennene og skjulte dem. Hun sa: Ja, mennene kom til meg, men jeg visste ikke hvor de kom fra.
10Og se, da møtte han en kvinne med en skjøges kledning, og med listig hjerte.
13Hun kalte Herrens navn som hadde talt til henne: Du er en Gud som ser, for hun sa: Har jeg virkelig fått se han som ser meg?