Dommernes bok 6:22
Da innså Gideon at det var Herrens engel, og han sa: Ve meg, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.
Da innså Gideon at det var Herrens engel, og han sa: Ve meg, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.
Da Gideon skjønte at det var Herrens engel, sa han: Akk, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.
Da skjønte Gideon at det var Herrens engel, og han sa: Ve meg, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.
Da innså Gideon at det var Herrens engel, og han sa: Å, ve meg, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.
Da forstod Gideon at det var Herrens engel, og han sa: 'Ve meg, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.'
Da Gideon innså at det var Herrens engel, sa han: Ve meg, Herre Gud, for jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.
Og da Gideon forstod at han var en Herrens engel, sa Gideon: Ve meg, Herre Gud! For jeg har sett en Herrens engel ansikt til ansikt.
Da Gideon forsto at det var Herrens engel, ropte han: akk, Herre min Gud! Jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt!
Gideon skjønte at det var Herrens engel, og sa: «Å, Herre Gud, for jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt!»
Gideon innså at det var Herrens engel, og han sa: «Ve meg, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.»
Da Gideon forsto at han hadde sett Herrens engel ansikt til ansikt, utbrøt han: ‘Å, Herre Gud, jeg er tapt, for jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.’
Gideon innså at det var Herrens engel, og han sa: «Ve meg, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.»
Da forsto Gideon at det var Herrens engel. Gideon sa: «Ve meg, Herre Herren, for jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt!»
When Gideon realized that it was the angel of the Lord, he exclaimed, 'Alas, Sovereign Lord! I have seen the angel of the Lord face to face!'
Da skjønte Gideon at det var Herrens engel, og han sa: Ve meg, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.
Der Gideon saae, at det var Herrens Engel, da sagde Gideon: Ak Herre! Herre! derfor at jeg haver seet Herrens Engel Ansigt til Ansigt, (maa jeg døe).
And when Gideon perceived that he was an angel of the LORD, Gideon said, Alas, O Lord GOD! for because I have seen an angel of the LORD face to face.
Da Gideon innså at det var Herrens engel, sa han: Ve meg, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.
And when Gideon perceived that he was an angel of the LORD, Gideon said, Alas, O Lord GOD! for I have seen an angel of the LORD face to face.
And when Gideon perceived that he was an angel of the LORD, Gideon said, Alas, O Lord GOD! for because I have seen an angel of the LORD face to face.
Da innså Gideon at det var Herrens engel; og han sa: Ve meg, Herre Gud! fordi jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.
Da innså Gideon at det var Herrens engel og sa: ‘Ve meg, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt!’
Da ble Gideon viss på at det var Herrens engel; og Gideon sa: Jeg er i frykt, Herre Gud! for jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.
And Gideon{H1439} saw{H7200} that he was the angel{H4397} of Jehovah;{H3068} and Gideon{H1439} said,{H559} Alas,{H162} O Lord{H3068} Jehovah!{H3068} forasmuch{H3651} as I have seen{H7200} the angel{H4397} of Jehovah{H3068} face{H6440} to face.{H6440}
And when Gideon{H1439} perceived{H7200}{(H8799)} that he was an angel{H4397} of the LORD{H3068}, Gideon{H1439} said{H559}{(H8799)}, Alas{H162}, O Lord{H136} GOD{H3069}! for because{H3651} I have seen{H7200}{(H8804)} an angel{H4397} of the LORD{H3068} face{H6440} to face{H6440}.
Now wha Gedeon sawe that it was an angell of ye LORDE, he sayde: O LORDE LORDE, haue I thus sene an angell of ye LORDE face to face?
And when Gideon perceiued that it was an Angel of the Lord, Gideon then sayde, Alas, my Lord God: for because I haue seene an Angell of the Lord face to face, I shall die.
And when Gedeon perceaued that it was an angel of the Lorde, he sayde: Alas, O Lorde God, haue I therfore seene an angel of the Lorde face to face, that I should dye?
And when Gideon perceived that he [was] an angel of the LORD, Gideon said, Alas, O Lord GOD! for because I have seen an angel of the LORD face to face.
Gideon saw that he was the angel of Yahweh; and Gideon said, Alas, Lord Yahweh! because I have seen the angel of Yahweh face to face.
And Gideon seeth that He `is' a messenger of Jehovah, and Gideon saith, `Alas, Lord Jehovah! because that I have seen a messenger of Jehovah face to face!'
And Gideon saw that he was the angel of Jehovah; and Gideon said, Alas, O Lord Jehovah! forasmuch as I have seen the angel of Jehovah face to face.
Then Gideon was certain that he was the angel of the Lord; and Gideon said, I am in fear, O Lord God! for I have seen the angel of the Lord face to face.
Gideon saw that he was the angel of Yahweh; and Gideon said, "Alas, Lord Yahweh! Because I have seen the angel of Yahweh face to face!"
When Gideon realized that it was the LORD’s angel, he said,“Oh no! Sovereign LORD! I have seen the LORD’s angel face to face!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10 Og jeg sa til dere: Jeg er Herren deres Gud. Dere skal ikke frykte amortitts guder, i det landet dere bor. Men dere hørte ikke på min røst.
11 Herrens engel kom og satte seg under eika i Ofra, som tilhørte Joasj, Abiesritens, hvor sønnen hans Gideon tresket hvete i vinpressen for å gjemme det for midianittene.
12 Herrens engel viste seg for ham og sa til ham: Herren er med deg, du modige kriger.
13 Gideon svarte: Å, Herre, hvis Herren er med oss, hvorfor har alt dette rammet oss? Hvor er alle hans undergjerninger, som våre fedre fortalte oss om, da de sa: Brakte ikke Herren oss opp fra Egypt? Men nå har Herren forlatt oss og gitt oss i Midians hånd.
14 Herren vendte seg til ham og sa: Gå med denne din styrke og frels Israel fra Midians hånd. Har ikke jeg sendt deg?
23 Herren sa til ham: Fred være med deg; frykt ikke, du skal ikke dø.
24 Da bygget Gideon et alter der for Herren og kalte det Jehovah-Shalom. Det står der ennå i Ofra, som tilhører abiesrittene.
16 Herren sa til ham: Jeg vil være med deg, og du skal slå midianittene som om de var én mann.
17 Da sa han til ham: Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, så gi meg et tegn på at det er du som taler med meg.
18 Dra ikke herfra før jeg kommer tilbake til deg og tar med min gave og legger den foran deg. Og han svarte: Jeg skal bli til du kommer tilbake.
19 Gideon gikk inn og tilberedte et geitekje og usyret brød av en efa mel. Kjøttet la han i en kurv, og kraften helte han i en krukke. Han brakte det ut til ham under eika og presenterte det.
20 Guds engel sa til ham: Ta kjøttet og det usyrede brødet og legg dem på denne klippen og hell ut kraften. Og han gjorde så.
21 Herrens engel rakte ut enden av staven han hadde i hånden, og rørte ved kjøttet og det usyrede brødet. Da slo det opp ild av klippen og fortærte kjøttet og brødet, og Herrens engel forsvant for hans øyne.
20 Da flammen steg opp fra alteret mot himmelen, steg Herrens engel opp i flammen fra alteret. Da Manoah og hans kone så dette, falt de på sitt ansikt til jorden.
21 Herrens engel viste seg ikke mer for Manoah eller hans kone. Da forsto Manoah at det var Herrens engel.
22 Manoah sa til sin kone: «Vi kommer til å dø, for vi har sett Gud.»
36 Gideon sa til Gud: Hvis du vil redde Israel ved min hånd, som du har sagt,
37 så legger jeg en fåreskinns ull på treskeplassen; hvis det er dugg bare på fåreskinnet, mens hele bakken er tørr, så skal jeg vite at du vil redde Israel ved min hånd, som du har sagt.
13 Da Gideon kom dit, fortalte en mann en drøm til sin venn: «Se, jeg hadde en drøm. Det var en byggkake som falt inn i midianittenes leir, kom til et telt, slo det så det falt, snudde det opp ned, så teltet lå flatt.»
14 Hans venn svarte: «Dette er intet annet enn sverdet til Gideon, Joasj’ sønn, en israelitt. Gud har gitt Midian og hele leiren i hans hånd.»
15 Da Gideon hørte fortellingen om drømmen og dens tydning, tilba han. Han vendte tilbake til Israels leir og sa: «Reis dere, for Herren har gitt midianitthæren i deres hånd.»
31 Da åpnet Herren Bileams øyne, og han så Herrens engel stå i veien med et løftet sverd i hånden. Han bøyde seg og falt ned på sitt ansikt.
27 Da tok Gideon ti av sine tjenere og gjorde som Herren hadde sagt til ham. Men fordi han fryktet sin fars husstand og mennene i byen, gjorde han ikke dette om dagen, men om natten.
15 Manoah sa til Herrens engel: «La oss holde deg litt her, så vi kan tilberede en geitekilling for deg.»
16 Herrens engel svarte Manoah: «Om du også lar meg bli, vil jeg ikke spise av din mat. Men hvis du vil forberede et brennoffer, må du ofre det til Herren.» For Manoah visste ikke at det var Herrens engel.
17 Da spurte Manoah Herrens engel: «Hva er ditt navn, så vi kan ære deg når dine ord går i oppfyllelse?»
18 Herrens engel sa til ham: «Hvorfor spør du etter navnet mitt? Det er underfullt.»
1 Da sto Jerubbaal, som er Gideon, tidlig opp sammen med alle folket som var med ham, og slo leir ved kilden Harod. Midian-leiren lå nord for dem, ved More-lierne i dalen.
2 Og Herren sa til Gideon: «Det er for mange folk med deg for at jeg skal kunne overgi midianittene i deres hender, for at ikke Israel skal skryte mot meg og si: ‘Min egen hånd har frelst meg.’»
6 Kvinnen gikk til sin mann og fortalte ham: «En Guds mann kom til meg, og han så ut som en Guds engel, veldig fryktinngytende. Jeg spurte ikke hvor han kom fra, og han fortalte meg ikke sitt navn.
39 Gideon sa til Gud: La ikke din vrede brenne mot meg, men la meg tale én gang til: La meg prøve én gang til med fåreskinnet; la det nå være tørt kun på fåreskinnet, og dugg over hele bakken.
16 David løftet øynene og så Herrens engel stå mellom himmel og jord, med et løftet sverd i hånden, rettet mot Jerusalem. Da falt David og de eldste, kledd i sekkestrie, på sine ansikter.
17 Han sa til dem: «Se på meg og gjør som jeg gjør! Når jeg kommer til utkanten av leiren, gjør som jeg gjør.
30 Jakob kalte stedet Pniel, for han sa: Jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og ennå har jeg beholdt livet.
6 Og Jehovas engel forsikret Josva og sa:
2 Og Herrens engel viste seg for ham i en flamme av ild fra midten av en busk. Moses så, og se, busken brant i ild, men busken ble ikke fortært.
9 Da sto en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste omkring dem. De ble meget redde.
29 sa de til hverandre: Hvem har gjort dette? Da de undersøkte og spurte, fant de ut at Gideon, Joasjs sønn, hadde gjort det.
11 Og Guds engel sa til meg i drømmen: Jakob! Og jeg sa: Her er jeg.
12 Sakarias ble forferdet da han så ham, og frykt falt over ham.
24 Herrens engel stilte seg i en trang sti mellom vinmarkene, med en mur på den ene siden og en mur på den andre siden.
9 Da spurte jeg: Herre, hva er dette? Og engelen som talte med meg, sa til meg: Jeg skal vise deg hva dette er.
2 Han løftet blikket og så at tre menn sto foran ham. Da han så dem, løp han fra teltdøren for å møte dem og bøyde seg til jorden.
3 Gud har gitt dere Midians fyrster, Oreb og Zeeb, i deres hender. Hva kunne jeg gjøre i forhold til dere? Da ble deres vrede mot ham dempet, da han sa dette.
6 Og han fortsatte: Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Da skjulte Moses ansiktet sitt, for han var redd for å se på Gud.
28 Som utseendet til regnbuen i skyen på en regnværsdag, slik var utseendet til glansen rundt omkring. Dette var utseendet til likheten av Herrens herlighet. Og da jeg så det, falt jeg ned på mitt ansikt, og jeg hørte en røst som talte.
34 Da kom Herrens ånd over Gideon, og han blåste i trompeten, og Abieser samlet seg bak ham.
5 Engelen svarte og sa til meg: Vet du ikke hva dette er? Jeg sa: Nei, herre.
10 Kvinnen skyndte seg, løp og fortalte mannen sin: «Se, mannen som kom til meg forrige gang, har vist seg for meg igjen.»
1 Jakob fortsatte på sin vei, og Guds engler møtte ham.