Dommerne 6:36

Norsk oversettelse av ASV1901

Gideon sa til Gud: Hvis du vil redde Israel ved min hånd, som du har sagt,

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Dom 6:14 : 14 Herren vendte seg til ham og sa: Gå med denne din styrke og frels Israel fra Midians hånd. Har ikke jeg sendt deg?
  • Dom 6:17-20 : 17 Da sa han til ham: Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, så gi meg et tegn på at det er du som taler med meg. 18 Dra ikke herfra før jeg kommer tilbake til deg og tar med min gave og legger den foran deg. Og han svarte: Jeg skal bli til du kommer tilbake. 19 Gideon gikk inn og tilberedte et geitekje og usyret brød av en efa mel. Kjøttet la han i en kurv, og kraften helte han i en krukke. Han brakte det ut til ham under eika og presenterte det. 20 Guds engel sa til ham: Ta kjøttet og det usyrede brødet og legg dem på denne klippen og hell ut kraften. Og han gjorde så.
  • 2 Kong 20:9 : 9 Jesaja svarte: «Dette skal være tegnet fra Herren for deg, at Herren vil gjøre det han har sagt: Skal skyggen gå frem ti trinn, eller gå tilbake ti trinn?»
  • Sal 103:13-14 : 13 Som en far viser medfølelse med sine barn, slik viser Herren medfølelse med dem som frykter ham. 14 For han vet hvordan vi er skapt, han husker at vi er støv.
  • Matt 16:1 : 1 Fariseerne og saddukeerne kom for å friste ham og ba ham vise dem et tegn fra himmelen.
  • 2 Mos 4:1-9 : 1 Moses svarte og sa: Men se, de vil ikke tro meg og ikke høre på min stemme; for de vil si: Herren har ikke vist seg for deg. 2 Herren sa til ham: Hva er det du har i hånden? Han svarte: En stav. 3 Og han sa: Kast den på bakken. Og han kastet den på bakken, og den ble til en slange; og Moses flyktet for den. 4 Så sa Herren til Moses: Strekk ut hånden og grip den i halen. Så strakte han ut hånden og grep den, og den ble til en stav igjen i hans hånd. 5 Dette skal gjøre at de tror at Herren, deres fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har vist seg for deg. 6 Herren sa videre til ham: Stikk hånden din inn i brystet. Han stakk hånden inn i brystet, og da han tok den ut, se, hånden var spedalsk, hvit som snø. 7 Han sa: Sett hånden din tilbake i brystet igjen. Han satte hånden inn igjen, og da han tok den ut, var den gjenopprettet som resten av kroppens hud. 8 Hvis de ikke tror deg og ikke hører på det første tegnet, vil de tro det andre tegnet. 9 Hvis de ikke engang tror disse to tegnene og ikke hører på din stemme, skal du ta vann fra elven og helle det på det tørre landet. Da skal vannet fra elven bli til blod på det tørre.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 88%

    37 så legger jeg en fåreskinns ull på treskeplassen; hvis det er dugg bare på fåreskinnet, mens hele bakken er tørr, så skal jeg vite at du vil redde Israel ved min hånd, som du har sagt.

    38 Og slik skjedde det. Han stod tidlig opp neste morgen, vred fåreskinnet og presset dugg ut av fåreskinnet – en bolle full av vann.

    39 Gideon sa til Gud: La ikke din vrede brenne mot meg, men la meg tale én gang til: La meg prøve én gang til med fåreskinnet; la det nå være tørt kun på fåreskinnet, og dugg over hele bakken.

    40 Og Gud gjorde det den natten, for det var tørt på fåreskinnet, men det var dugg over hele bakken.

  • Dom 7:1-2
    2 vers
    81%

    1 Da sto Jerubbaal, som er Gideon, tidlig opp sammen med alle folket som var med ham, og slo leir ved kilden Harod. Midian-leiren lå nord for dem, ved More-lierne i dalen.

    2 Og Herren sa til Gideon: «Det er for mange folk med deg for at jeg skal kunne overgi midianittene i deres hender, for at ikke Israel skal skryte mot meg og si: ‘Min egen hånd har frelst meg.’»

  • 80%

    10 Og jeg sa til dere: Jeg er Herren deres Gud. Dere skal ikke frykte amortitts guder, i det landet dere bor. Men dere hørte ikke på min røst.

    11 Herrens engel kom og satte seg under eika i Ofra, som tilhørte Joasj, Abiesritens, hvor sønnen hans Gideon tresket hvete i vinpressen for å gjemme det for midianittene.

    12 Herrens engel viste seg for ham og sa til ham: Herren er med deg, du modige kriger.

    13 Gideon svarte: Å, Herre, hvis Herren er med oss, hvorfor har alt dette rammet oss? Hvor er alle hans undergjerninger, som våre fedre fortalte oss om, da de sa: Brakte ikke Herren oss opp fra Egypt? Men nå har Herren forlatt oss og gitt oss i Midians hånd.

    14 Herren vendte seg til ham og sa: Gå med denne din styrke og frels Israel fra Midians hånd. Har ikke jeg sendt deg?

    15 Han sa til ham: Å, Herre, hvordan kan jeg frelse Israel? Se, min slekt er den fattigste i Manasse, og jeg er den minste i min fars hus.

    16 Herren sa til ham: Jeg vil være med deg, og du skal slå midianittene som om de var én mann.

    17 Da sa han til ham: Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, så gi meg et tegn på at det er du som taler med meg.

    18 Dra ikke herfra før jeg kommer tilbake til deg og tar med min gave og legger den foran deg. Og han svarte: Jeg skal bli til du kommer tilbake.

  • 76%

    21 Da sa Zebah og Salmunna: Reis deg, og fall over oss; for som mannen er, så er hans styrke. Og Gideon reiste seg og drepte Zebah og Salmunna, og tok halvmånene som var på kamelenes halser.

    22 Så sa Israels menn til Gideon: Hersk over oss, både du, din sønn og din sønnesønn, for du har reddet oss ut av Midians hånd.

    23 Og Gideon sa til dem: Jeg vil ikke herske over dere, heller ikke min sønn; Herren skal herske over dere.

  • 76%

    14 Hans venn svarte: «Dette er intet annet enn sverdet til Gideon, Joasj’ sønn, en israelitt. Gud har gitt Midian og hele leiren i hans hånd.»

    15 Da Gideon hørte fortellingen om drømmen og dens tydning, tilba han. Han vendte tilbake til Israels leir og sa: «Reis dere, for Herren har gitt midianitthæren i deres hånd.»

  • 75%

    22 Da innså Gideon at det var Herrens engel, og han sa: Ve meg, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.

    23 Herren sa til ham: Fred være med deg; frykt ikke, du skal ikke dø.

    24 Da bygget Gideon et alter der for Herren og kalte det Jehovah-Shalom. Det står der ennå i Ofra, som tilhører abiesrittene.

    25 Den samme natten sa Herren til ham: Ta din fars unge okse, ja, den andre oksen som er syv år gammel, og riv ned altreret for Baal, som din far har, og hugg ned Asjera som står ved siden av den.

    26 Bygg et alter for Herren din Gud på toppen av denne festningen i riktig rekkefølge, og ta den andre oksen og ofre den som et brennoffer med treet fra Asjera du skal hugge ned.

    27 Da tok Gideon ti av sine tjenere og gjorde som Herren hadde sagt til ham. Men fordi han fryktet sin fars husstand og mennene i byen, gjorde han ikke dette om dagen, men om natten.

  • Dom 8:6-7
    2 vers
    75%

    6 Og fyrster i Sukkot sa: Er Zebahs og Salmunnas hender nå i din hånd, at vi skulle gi brød til din hær?

    7 Og Gideon sa: Derfor, når Herren har gitt Zebah og Salmunna i min hånd, vil jeg rive kjøttet deres med torner fra ørkenen og tistler.

  • 7 Herren sa til Gideon: «Med de tre hundre mennene som lepjet, vil jeg frelse dere og gi midianittene i din hånd. La alle de andre folket dra hjem til sitt sted.»

  • Dom 7:4-5
    2 vers
    73%

    4 Men Herren sa til Gideon: «Det er fortsatt for mange folk; før dem ned til vannet, så skal jeg prøve dem for deg der. Den som jeg sier skal gå med deg, han skal gå; og den som jeg sier ikke skal gå med deg, han skal ikke gå.»

    5 Så førte han folket ned til vannet, og Herren sa til Gideon: «Alle som lepjer vann med tungen, som en hund lepjer, skal du sette for seg selv; og alle som bøyer seg ned på knærne for å drikke.»

  • 72%

    33 Alle midianittene, amalekittene og de fra øst samlet seg, krysset over og slo leir i Jesreeldalen.

    34 Da kom Herrens ånd over Gideon, og han blåste i trompeten, og Abieser samlet seg bak ham.

    35 Han sendte budbringere gjennom hele Manasse, og de samlet seg og fulgte etter ham; og han sendte budbringere til Asjer, Sebulon og Naftali, og de kom opp for å møte dem.

  • 72%

    17 Han sa til dem: «Se på meg og gjør som jeg gjør! Når jeg kommer til utkanten av leiren, gjør som jeg gjør.

    18 Når jeg blåser i trompeten, jeg og alle som er med meg, skal dere også blåse i trompetene rundt hele leiren og rope: ‘For Herren og for Gideon!’»

  • 30 Jefta lovet et løfte til Herren og sa: Hvis du virkelig vil gi ammonittene i min hånd,

  • 9 Samme natt sa Herren til ham: «Reis deg, gå ned i leiren, for jeg har gitt den i din hånd.»

  • 29 sa de til hverandre: Hvem har gjort dette? Da de undersøkte og spurte, fant de ut at Gideon, Joasjs sønn, hadde gjort det.

  • Dom 8:3-4
    2 vers
    71%

    3 Gud har gitt dere Midians fyrster, Oreb og Zeeb, i deres hender. Hva kunne jeg gjøre i forhold til dere? Da ble deres vrede mot ham dempet, da han sa dette.

    4 Og Gideon kom til Jordan og krysset over, han og de tre hundre menn som var med ham, utmattet, men forfulgte fortsatt.

  • 71%

    16 Så hvis dere har handlet rett og oppriktig ved å gjøre Abimelek til konge, og hvis dere har behandlet Jerubbaal og hans hus vel, og gjort mot ham det han fortjente,

    17 (for min far kjempet for dere og risikerte sitt liv og reddet dere fra midianittenes hånd).

  • 18 Gjør det nå, for Herren har talt om David og sagt: 'Ved min tjener David vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisternes hånd og fra alle deres fiender.'»

  • 7 Gilead er mitt, og Manasse er mitt; Efraim er også forsvaret av mitt hode, Juda er min kongestav.

  • 3 Å, Herre min Gud, hvis jeg har gjort dette; Hvis det er urett i mine hender;

  • 24 Gideon sendte budbringere gjennom hele fjellandet til Efraim og sa: «Kom ned og gå imot midianittene, og ta kontroll over vannet før dem så langt som til Bet-Bara, til og med Jordan.» Så samlet alle Efraims menn seg og tok kontroll over vannet så langt som til Bet-Bara, til og med Jordan.

  • 11 Der skal du høre hva de sier; så vil dine hender bli styrket til å gå ned til leiren.» Da gikk han ned med sin tjener Pura til utkanten av de væpnede mennene som var i leiren.

  • 3 Da jeg så at dere ikke reddet meg, satte jeg livet på spill og dro mot ammonittene, og Herren ga dem i min hånd. Hvorfor kommer dere nå til meg i dag for å kjempe mot meg?

  • 6 Jonatan sa til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til garnisonen til disse uomskårne. Kanskje vil Herren handle for oss, for ingenting hindrer Herren fra å frelse, enten med mange eller få.