Dommernes bok 7:14
Hans venn svarte: «Dette er intet annet enn sverdet til Gideon, Joasj’ sønn, en israelitt. Gud har gitt Midian og hele leiren i hans hånd.»
Hans venn svarte: «Dette er intet annet enn sverdet til Gideon, Joasj’ sønn, en israelitt. Gud har gitt Midian og hele leiren i hans hånd.»
Kameraten hans svarte: Dette er ikke noe annet enn Gideons sverd, Joasjs sønn, en mann av Israel. Gud har gitt Midjan og hele leiren i hans hånd.
Kameraten hans svarte: Dette er ikke noe annet enn sverdet til Gideon, sønn av Joasj, en mann av Israel. Gud har gitt Midjan og hele leiren i hans hånd.
Kameraten hans svarte: Dette er ikke annet enn sverdet til Gideon, Joasjs sønn, en mann av Israel. Gud har gitt Midjan og hele leiren i hans hånd.
Hans venn svarte: 'Dette kan bare være sverdet til Gideon, Joas' sønn, en mann fra Israel. Gud har gitt Midjan og hele leiren i hans hånd.'
Hans kamerat svarte: "Dette er ikke noe annet enn sverdet til Gideon, Joasj sønn, en mann fra Israel. Gud har gitt midianittene og hele leiren i hans hånd.
Og hans venn svarte og sa: Dette er ingenting annet enn sverdet til Gideon, sønn av Joash, en mann av Israel; for i hans hånd har Gud gitt Midian og hele leiren.
Hans venn svarte: Dette er ikke annet enn Gideons sverd, sønn av Joas, en israelitt. Gud har gitt midianittene og hele leiren i hans hånd.
Hans venn svarte: "Dette kan ikke være noe annet enn sverdet til Gideon, Joasj' sønn, Israels mann. Gud har gitt midjanittene og hele leiren i hans hånd."
Hans kamerat svarte og sa, Dette er ikke noe annet enn sverdet til Gideon, Joas sønn, en mann fra Israel; Gud har overgitt Midian og hele leiren i hans hånd.
Hans kamerat svarte: 'Dette er intet annet enn Gideons sverd, sønn av Joash, en mann fra Israel. Gud har gitt midjanittene og hele hæren i hans hender.'
Hans kamerat svarte og sa, Dette er ikke noe annet enn sverdet til Gideon, Joas sønn, en mann fra Israel; Gud har overgitt Midian og hele leiren i hans hånd.
Hans venn svarte: 'Dette kan ikke bety annet enn sverdet til Gideon, Joasj sønn, en mann fra Israel. Gud har gitt Midian og hele leiren i hans hånd.'
His companion responded, "This can only mean the sword of Gideon son of Joash, a man of Israel. God has delivered Midian and the entire camp into his hands."
Hans venn svarte og sa: «Dette kan ikke være noe annet enn sverdet til Gideon, Joasj sønn, en Israels mann! Gud har gitt Midian og hele leiren i hans hånd.»
Da svarede hans Næste og sagde: Det er intet andet end Gideons, den israelitiske Mands, Joas Søns, Sværd; Gud har givet Midianiterne i hans Haand, og den ganske Leir.
And his fellow answered and said, This is nothing else save the sword of Gideon the son of Joash, a man of Israel: for into his hand hath God delivered Midian, and all the host.
Hans medsoldat svarte: Dette er ikke annet enn sverdet til Gideon, Joas' sønn, en mann fra Israel. Gud har gitt i hans hånd Midian og hele hæren.
And his friend answered and said, This is nothing else but the sword of Gideon the son of Joash, a man of Israel; for God has delivered Midian and all the army into his hand.
And his fellow answered and said, This is nothing else save the sword of Gideon the son of Joash, a man of Israel: for into his hand hath God delivered Midian, and all the host.
Hans venn svarte: Dette er ikke noe annet enn sverdet til Gideon, Joasj' sønn, en mann fra Israel. Gud har overgitt Midian og hele hæren i hans hånd.
Hans venn svarte og sa: "Dette er ikke annet enn sverdet til Gideon, Joasj' sønn, en mann fra Israel. Gud har gitt Midian og hele leiren i hans hånd."
Vennen svarte: «Dette må være sverdet til Gideon, Joasj' sønn, fra Israel. Gud har gitt hele midianittenes leir i deres hender.»
And his fellow{H7453} answered{H6030} and said,{H559} This is nothing else save the sword{H2719} of Gideon{H1439} the son{H1121} of Joash,{H3101} a man{H376} of Israel:{H3478} into his hand{H3027} God{H430} hath delivered{H5414} Midian,{H4080} and all the host.{H4264}
And his fellow{H7453} answered{H6030}{(H8799)} and said{H559}{(H8799)}, This is nothing else save the sword{H2719} of Gideon{H1439} the son{H1121} of Joash{H3101}, a man{H376} of Israel{H3478}: for into his hand{H3027} hath God{H430} delivered{H5414}{(H8804)} Midian{H4080}, and all the host{H4264}.
Then answered the other: That is nothinge els then ye swerde of Gedeon the sonne of Ioas ye Israelite: God hath geue ouer the Madianites with all the hoost in to his hande.
And his fellow answered, and sayde, This is nothing els saue the sworde of Gideon the sonne of Ioash a man of Israel: for into his hande hath God deliuered Midian and all the hoste.
And his felowe aunswered and sayd: This is nothing els saue the sworde of Gedeon ye sonne of Ioas, a man of Israel: for into his hande hath God deliuered Madian, and all the hoast.
And his fellow answered and said, This [is] nothing else save the sword of Gideon the son of Joash, a man of Israel: [for] into his hand hath God delivered Midian, and all the host.
His fellow answered, This is nothing else save the sword of Gideon the son of Joash, a man of Israel: into his hand God has delivered Midian, and all the host.
And his companion answereth and saith, `This is nothing save the sword of Gideon son of Joash, a man of Israel; God hath given into his hand Midian and all the camp.'
And his fellow answered and said, This is nothing else save the sword of Gideon the son of Joash, a man of Israel: into his hand God hath delivered Midian, and all the host.
And his friend in answer said, This is certainly the sword of Gideon, the son of Joash, the men of Israel: into their hands God has given up all the army of Midian.
His fellow answered, "This is nothing other than the sword of Gideon the son of Joash, a man of Israel. God has delivered Midian into his hand, with all the army."
The other man said,“Without a doubt this symbolizes the sword of Gideon son of Joash, the Israelite. God is handing Midian and all the army over to him.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Da Gideon hørte fortellingen om drømmen og dens tydning, tilba han. Han vendte tilbake til Israels leir og sa: «Reis dere, for Herren har gitt midianitthæren i deres hånd.»
16 Han delte de tre hundre mennene i tre grupper, ga dem alle trompeter og tomme krukker med fakler inni krukkene.
17 Han sa til dem: «Se på meg og gjør som jeg gjør! Når jeg kommer til utkanten av leiren, gjør som jeg gjør.
18 Når jeg blåser i trompeten, jeg og alle som er med meg, skal dere også blåse i trompetene rundt hele leiren og rope: ‘For Herren og for Gideon!’»
19 Så kom Gideon og de hundre mennene som var med ham, til utkanten av leiren i begynnelsen av midtvakten, rett etter at vakten var satt. De blåste i trompetene og knuste krukkene de hadde i hendene.
20 De tre gruppene blåste i trompetene og knuste krukkene. De grep fatt i faklene i venstre hånd og trompetene i høyre hånd for å blåse med, og de ropte: «Sverdet for Herren og for Gideon!»
21 De sto på sin post rundt leiren og hele leiren løp bort, ropte og flyktet.
22 Da de blåste i de tre hundre trompetene, vendte Herren hver manns sverd mot hans nabo, og mot hele hæren, og hæren flyktet så langt som til Bet-Sjitta, mot Serera, til grensen av Abel-Mehola, ved Tabbath.
23 Israels menn ble samlet fra Naftali, fra Asjer og fra hele Manasse og forfulgte midianittene.
24 Gideon sendte budbringere gjennom hele fjellandet til Efraim og sa: «Kom ned og gå imot midianittene, og ta kontroll over vannet før dem så langt som til Bet-Bara, til og med Jordan.» Så samlet alle Efraims menn seg og tok kontroll over vannet så langt som til Bet-Bara, til og med Jordan.
25 De tok de to midianittfyrstene, Oreb og Zeeb. De drepte Oreb ved Oreb-klippen og Zeeb ved Zeebs vinpresse, og forfulgte midianittene. De brakte hodene til Oreb og Zeeb til Gideon på den andre siden av Jordan.
1 Da sto Jerubbaal, som er Gideon, tidlig opp sammen med alle folket som var med ham, og slo leir ved kilden Harod. Midian-leiren lå nord for dem, ved More-lierne i dalen.
2 Og Herren sa til Gideon: «Det er for mange folk med deg for at jeg skal kunne overgi midianittene i deres hender, for at ikke Israel skal skryte mot meg og si: ‘Min egen hånd har frelst meg.’»
11 Der skal du høre hva de sier; så vil dine hender bli styrket til å gå ned til leiren.» Da gikk han ned med sin tjener Pura til utkanten av de væpnede mennene som var i leiren.
12 Midianittene, amalekittene og alle barna i øst lå utstrakt i dalen som en gresshoppeflokk i mengde; og kamelene deres var uten tall, som sanden ved havets bredd i mengde.
13 Da Gideon kom dit, fortalte en mann en drøm til sin venn: «Se, jeg hadde en drøm. Det var en byggkake som falt inn i midianittenes leir, kom til et telt, slo det så det falt, snudde det opp ned, så teltet lå flatt.»
6 Antallet av dem som lepjet vann ved å legge hånden til munnen, var tre hundre mann. Alle de andre bøyde seg ned på knærne for å drikke vann.
7 Herren sa til Gideon: «Med de tre hundre mennene som lepjet, vil jeg frelse dere og gi midianittene i din hånd. La alle de andre folket dra hjem til sitt sted.»
8 Så tok folket med seg forsyninger og trompeter i hendene, og han sendte de øvrige israelittene hjem til teltene sine, men holdt tilbake de tre hundre mennene. Midian-leiren lå under ham i dalen.
9 Samme natt sa Herren til ham: «Reis deg, gå ned i leiren, for jeg har gitt den i din hånd.»
11 Herrens engel kom og satte seg under eika i Ofra, som tilhørte Joasj, Abiesritens, hvor sønnen hans Gideon tresket hvete i vinpressen for å gjemme det for midianittene.
12 Herrens engel viste seg for ham og sa til ham: Herren er med deg, du modige kriger.
13 Gideon svarte: Å, Herre, hvis Herren er med oss, hvorfor har alt dette rammet oss? Hvor er alle hans undergjerninger, som våre fedre fortalte oss om, da de sa: Brakte ikke Herren oss opp fra Egypt? Men nå har Herren forlatt oss og gitt oss i Midians hånd.
14 Herren vendte seg til ham og sa: Gå med denne din styrke og frels Israel fra Midians hånd. Har ikke jeg sendt deg?
20 Og han sa til Jeter, sin førstefødte: Reis deg, og drep dem. Men gutten trakk ikke sitt sverd, for han var redd fordi han fortsatt var ung.
21 Da sa Zebah og Salmunna: Reis deg, og fall over oss; for som mannen er, så er hans styrke. Og Gideon reiste seg og drepte Zebah og Salmunna, og tok halvmånene som var på kamelenes halser.
22 Så sa Israels menn til Gideon: Hersk over oss, både du, din sønn og din sønnesønn, for du har reddet oss ut av Midians hånd.
36 Gideon sa til Gud: Hvis du vil redde Israel ved min hånd, som du har sagt,
37 så legger jeg en fåreskinns ull på treskeplassen; hvis det er dugg bare på fåreskinnet, mens hele bakken er tørr, så skal jeg vite at du vil redde Israel ved min hånd, som du har sagt.
29 sa de til hverandre: Hvem har gjort dette? Da de undersøkte og spurte, fant de ut at Gideon, Joasjs sønn, hadde gjort det.
10 Nå var Zebah og Salmunna i Karkor, og hæren deres med dem, omkring femten tusen menn, alt som var igjen av hele hæren til Østens barn. For det falt hundre og tjue tusen menn som trakk sverd.
11 Og Gideon dro opp veien til de som bodde i telt øst for Nobah og Jogbaha og slo hæren; for hæren følte seg trygge.
12 Og Zebah og Salmunna flyktet, og han forfulgte dem og fanget de to kongene i Midian, Zebah og Salmunna, og oppløste hele hæren.
13 Og Gideon, Joasj sønn, vendte tilbake fra slaget fra veien ved Heres' stigning.
14 Og han fanget en ung mann fra Sukkots menn og forhørte seg med ham; og han beskrev for ham Sukkots fyrster og eldste, syttisyv menn.
28 Så ble Midian undertrykt foran Israels barn, og de løftet ikke hodet mer. Og landet hadde fred i førti år mens Gideon levde.
3 Gud har gitt dere Midians fyrster, Oreb og Zeeb, i deres hender. Hva kunne jeg gjøre i forhold til dere? Da ble deres vrede mot ham dempet, da han sa dette.
4 Og Gideon kom til Jordan og krysset over, han og de tre hundre menn som var med ham, utmattet, men forfulgte fortsatt.
27 Da tok Gideon ti av sine tjenere og gjorde som Herren hadde sagt til ham. Men fordi han fryktet sin fars husstand og mennene i byen, gjorde han ikke dette om dagen, men om natten.
16 Herren sa til ham: Jeg vil være med deg, og du skal slå midianittene som om de var én mann.
33 Alle midianittene, amalekittene og de fra øst samlet seg, krysset over og slo leir i Jesreeldalen.
34 Da kom Herrens ånd over Gideon, og han blåste i trompeten, og Abieser samlet seg bak ham.
7 Og Gideon sa: Derfor, når Herren har gitt Zebah og Salmunna i min hånd, vil jeg rive kjøttet deres med torner fra ørkenen og tistler.
47 Og hele denne forsamlingen skal vite at Herren ikke frelser med sverd og spyd. For kampen er Herrens, og han vil gi dere i vår hånd.
4 Men Herren sa til Gideon: «Det er fortsatt for mange folk; før dem ned til vannet, så skal jeg prøve dem for deg der. Den som jeg sier skal gå med deg, han skal gå; og den som jeg sier ikke skal gå med deg, han skal ikke gå.»
22 Da innså Gideon at det var Herrens engel, og han sa: Ve meg, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.
17 (for min far kjempet for dere og risikerte sitt liv og reddet dere fra midianittenes hånd).
15 Og Herren forvirret Sisera og alle hans vogner og hele hans hær med sverdets egg foran Barak. Sisera steg ned fra vognen og flyktet til fots.
12 Mennene i garnisonen ropte til Jonatan og våpenbæreren hans og sa: Kom opp til oss, så skal vi lære dere en ting eller to. Jonatan sa til våpenbæreren: Kom opp etter meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd.
6 Jonatan sa til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til garnisonen til disse uomskårne. Kanskje vil Herren handle for oss, for ingenting hindrer Herren fra å frelse, enten med mange eller få.