Lukas 16:7
Deretter sa han til en annen: Og du, hvor mye skylder du? Han svarte: Hundre tønner hvete. Da sa han: Ta gjeldsbrevet ditt og skriv åtti.
Deretter sa han til en annen: Og du, hvor mye skylder du? Han svarte: Hundre tønner hvete. Da sa han: Ta gjeldsbrevet ditt og skriv åtti.
Deretter sa han til en annen: Og hvor mye skylder du? Han svarte: Hundre tønner hvete. Da sa han: Ta regningen din og skriv åtti.
Deretter sa han til en annen: Og du, hvor mye skylder du? Han svarte: Hundre tønner hvete. Da sier han til ham: Ta gjeldsbrevet ditt og skriv åtti.
Deretter sa han til en annen: Og du, hvor mye skylder du? Han svarte: Hundre tønner hvete. Han sier til ham: Ta gjeldsbrevet ditt og skriv åtti.
Deretter sa han til en annen: Hvor mye skylder du? Og han svarte: Hundre mål hvete. Og han sa til ham: Ta regningen din og skriv åtti.
Så sa han til en annen: Og du, hvor mye skylder du? Han svarte: Hundre korer hvete. Og han sier til ham: Ta regnskapet ditt, og skriv åtti.
Deretter sa han til en annen: Og hvor mye skylder du? Han svarte: Hundre mål hvete. Han sa til ham: Ta fakturaen din og skriv åtti.
Deretter spurte han en annen: Og du, hvor mye skylder du? Han svarte: Hundre mål hvete. Forvalteren sa til ham: Ta regningen din og skriv åtti.
Deretter spurte han en annen: Og du, hvor mye skylder du? Og han sa: Hundre mål hvete. Og han sa til ham: Ta din regning og skriv åtti.
Så sa han til en annen: Og du, hvor mye skylder du? Han svarte: Hundre kor hvete. Da sa han til ham: Ta gjeldsbrevet ditt og skriv åtti.
Så sa han til en annen: Og hvor mye skylder du? Han svarte: Hundre tønner med hvete. Da sa han til ham: Ta gjeldsbrevet ditt og skriv åtti.
Så spurte han en annen: «Og hvor mye skylder du?» Han svarte: «Hundre mål hvete.» Og han sa til ham: «Ta regningen din, og skriv ned åtti.»
Så sa han til en annen: Og hvor mye skylder du? Han svarte: Hundre mål hvete. Han sa til ham: Ta regningen din og skriv åtti.
Så sa han til en annen: Og hvor mye skylder du? Han svarte: Hundre mål hvete. Han sa til ham: Ta regningen din og skriv åtti.
Så spurte han en annen: 'Hvor mye skylder du?' Han svarte: 'Hundre kor med hvete.' 'Ta dokumentet ditt,' sa forvalteren, 'og skriv åtti.'
Then he asked another, 'And how much do you owe?' The man replied, 'A hundred measures of wheat.' The manager told him, 'Take your bill and write eighty.'
Så spurte han en annen: Og du, hvor mye skylder du? Han svarte: Hundre tønner hvete. Forvalteren sa: Her er gjeldsbrevet ditt. Skriv åtti.
Derefter sagde han til en anden: Men du, hvormeget er du skyldig? Men denne sagde: Hundrede Maader Hvede. Og han sagde til ham: Tag dit Brev og skriv fiirsindstyve.
Then said he to another, And how much owest thou? And he said, An hundred measures of wheat. And he said unto him, Take thy bill, and write fourscore.
Deretter spurte han en annen: Og hvor mye skylder du? Han svarte: Hundre tønner med hvete. Da sa han til ham: Ta regningen din, og skriv åtti.
Then he said to another, And how much do you owe? And he said, A hundred measures of wheat. And he said to him, Take your bill, and write eighty.
Then said he to another, And how much owest thou? And he said, An hundred measures of wheat. And he said unto him, Take thy bill, and write fourscore.
Deretter spurte han en annen: 'Hvor mye skylder du?' Han svarte: 'Hundre kor hvete.' Han sa til ham: 'Ta din regning og skriv åtti.'
Så sa han til en annen: 'Og du, hvor mye skylder du?' Han svarte: 'Hundre kor hvete.' Han sa til ham: 'Ta regningen din og skriv åtti.'
Så sa han til en annen: Hvor mye skylder du? Og han svarte: Hundre tønner hvete. Han sa til ham: Ta din gjeld og skriv åtti.
Then{G1899} said he{G2036} to another,{G2087} And{G1161} how much{G4214} owest{G3784} thou?{G4771} And{G1161} he said,{G2036} A hundred{G1540} measures{G2884} of wheat.{G4621} He{G2532} saith{G3004} unto him,{G846} Take{G1209} thy{G4675} bond,{G1121} and{G2532} write{G1125} fourscore.{G3589}
Then{G1899} said he{G2036}{(G5627)} to another{G2087}, And{G1161} how much{G4214} owest{G3784}{(G5719)} thou{G4771}? And{G1161} he said{G2036}{(G5627)}, An hundred{G1540} measures{G2884} of wheat{G4621}. And{G2532} he said{G3004}{(G5719)} unto him{G846}, Take{G1209}{(G5663)} thy{G4675} bill{G1121}, and{G2532} write{G1125}{(G5657)} fourscore{G3589}.
Then sayd he to another: what owest thou? And he sayde: an hondred quarters of wheate. He sayd to him: Take thy bill and write foure scoore.
Then sayde he vnto another: How moch owest thou? He sayde: an hundreth quarters of wheate. And he sayde vnto him: Take thy byll, and wryte foure score.
Then said he to another, How much owest thou? And hee sayde, An hundreth measures of wheate. Then he saide to him, Take thy writing, and write foure score.
Then sayde he to another: Howe much owest thou? And he sayde, an hundreth measures of wheate. He sayde vnto hym: Take thy byll, and write fourescore.
‹Then said he to another, And how much owest thou? And he said, An hundred measures of wheat. And he said unto him, Take thy bill, and write fourscore.›
Then said he to another, 'How much do you owe?' He said, 'A hundred cors{ 100 cors = about 3,910 litres or 600 bushels. } of wheat.' He said to him, 'Take your bill, and write eighty.'
`Afterward to another he said, And thou, how much dost thou owe? and he said, A hundred cors of wheat; and he saith to him, Take thy bill, and write eighty.
Then said he to another, And how much owest thou? And he said, A hundred measures of wheat. He saith unto him, Take thy bond, and write fourscore.
Then he said to another, What is the amount of your debt? And he said, A hundred measures of grain. And he said to him, Take your account and put down eighty.
Then he said to another, 'How much do you owe?' He said, 'A hundred cors of wheat.' He said to him, 'Take your bill, and write eighty.'
Then he said to another,‘And how much do you owe?’ The second man replied,‘A hundred measures of wheat.’ The manager said to him,‘Take your bill, and write eighty.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Han sa også til disiplene: Det var en rik mann som hadde en forvalter, og denne ble anklaget for å sløse bort rikmannens eiendeler.
2 Da kalte han ham til seg og sa: Hva er dette jeg hører om deg? Gi regnskap for din forvaltning, for du kan ikke lenger være min forvalter.
3 Forvalteren tenkte for seg selv: Hva skal jeg gjøre, nå som min herre tar fra meg forvaltningen? Jeg er ikke sterk nok til å grave, og jeg skammer meg over å tigge.
4 Jeg vet hva jeg skal gjøre, for at når jeg blir avsatt fra min forvaltning, vil de ta imot meg i sine hus.
5 Så kalte han til seg hver av sin herres skyldnere og sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
6 Han svarte: Hundre tønner olje. Da sa han: Ta gjeldsbrevet ditt, sett deg ned og skriv femti.
8 Og hans herre roste den urettferdige forvalteren fordi han hadde handlet klokt; for denne verdens barn er klokere i sin omgang med sine egne enn lysets barn.
9 Og jeg sier dere: Skaff dere venner ved hjelp av den urettferdige mammon, så de vil ta imot dere i de evige boliger når den svikter.
10 Den som er trofast i det minste, er også trofast i det store; og den som er urettferdig i det minste, er også urettferdig i det store.
11 Hvis dere derfor ikke har vært tro i den urettferdige mammon, hvem vil da betro dere de sanne rikdommene?
12 Og hvis dere ikke har vært tro i det som tilhører en annen, hvem vil gi dere det som er deres eget?
41 En utlåner hadde to skyldnere. Den ene skyldte fem hundre denarer, og den andre femti.
42 Da de ikke hadde noe å betale tilbake med, ettergav han begge gjelden. Hvem av dem vil elske ham mest?
23 Derfor er himmelriket å ligne med en konge som ville gjøre opp regnskap med tjenerne sine.
24 Da han begynte oppgjøret, ble en ført fram for ham som skyldte ti tusen talenter.
25 Fordi han ikke hadde noe å betale med, befalte herren at han skulle selges, og hans kone og barn og alt han eide, og at gjelden skulle betales.
26 Da kastet tjeneren seg ned for ham og sa: Herre, ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg alt.
28 Men denne tjeneren gikk ut og fant en av sine medtjenere som skyldte hundre denarer; han grep fatt i ham, tok kvelertak på ham og sa: Betal det du skylder!
29 Da falt medtjeneren hans ned og ba: Ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg.
30 Men han ville ikke; han gikk og kastet ham i fengsel til han hadde betalt det han skyldte.
31 Da hans medtjenere så hva som skjedde, ble de svært sorgfulle og kom og fortalte herren sin alt som hadde hendt.
32 Da kalte herren ham til seg og sa: Du onde tjener, jeg etterga deg all gjelden fordi du ba meg om det.
20 En annen kom og sa: Herre, her er ditt pund, som jeg har hatt gjemt i et tørkle.
21 Jeg var redd deg, for du er en streng mann; du tar opp det du ikke har lagt ned, og høster det du ikke har sådd.
22 Han sa til ham: Av dine egne ord dømmer jeg deg, du onde tjener. Du visste at jeg er en streng mann, som tar opp det jeg ikke har lagt ned, og høster det jeg ikke har sådd.
23 Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken, så jeg kunne få dem tilbake med renter når jeg kom?
24 Han sa til dem som sto der: Ta pundet fra ham og gi det til den som har ti pund.
25 De sa til ham: Herre, han har ti pund.
16 Og han fortalte dem en lignelse: Jorden til en rik mann gav rikelig avling.
17 Og han tenkte ved seg selv: Hva skal jeg gjøre, for jeg har ikke plass til å samle avlingen min?
18 Og han sa: Dette vil jeg gjøre: Jeg vil rive ned mine lader og bygge større; der vil jeg samle all kornet og godene mine.
15 Da han kom tilbake etter å ha fått kongemakten, kalte han til seg de tjenerne som han hadde gitt pengene, for å få vite hva hver av dem hadde tjent.
16 Den første kom fram og sa: Herre, ditt pund har gitt ti pund til.
42 Og Herren sa: Hvem er da den tro og kloke forvalter, som hans herre skal sette over sin husholdning for å gi dem deres del av maten i rett tid?
34 Og herren ble harm og overga ham til torturistene inntil han hadde betalt alt han skyldte.
7 Hvem av dere som har en tjener som pløyer eller gjeter, vil si til ham når han kommer hjem fra marken: Kom straks og sett deg til bords;
8 vil han ikke heller si: Gjør i stand middagen min, bind opp klesdrakten din og tjen meg til jeg har spist og drukket; og etterpå skal du spise og drikke?
26 Hans herre svarte og sa til ham: Du onde og late tjener, du visste at jeg høster hvor jeg ikke sådde, og samler hvor jeg ikke strødde?
27 Da burde du ha satt pengene mine i banken, så jeg ved min komme kunne fått mitt igjen med renter.
7 De svarte: Fordi ingen har leid oss. Han sa til dem: Gå også dere til vingården.
8 Da kvelden kom, sa vingårdens herre til sin forvalter: Kall på arbeiderne og gi dem lønnen, begynn med de siste og la de første komme til slutt.
13 Men han svarte en av dem: Venn, jeg gjør deg ingen urett; ble du ikke enig med meg om en denar?
14 Ta det som er ditt, og gå. Jeg vil gi denne siste like mye som deg.
18 Men han som hadde fått én talent, gikk bort, gravde et hull i jorden, og gjemte sin herres penger.
19 En lang tid etterpå kom herren til disse tjenerne og holdt regnskap med dem.
2 Da han hadde avtalt med arbeiderne om en denar for dagen, sendte han dem til vingården.
5 Han sa også til dem: Hvem av dere som har en venn, vil gå til ham ved midnatt og si til ham: Venn, lån meg tre brød,
18 Den andre kom og sa: Herre, ditt pund har gitt fem pund.
14 Han vil ta de beste åkrene, vingårdene og olivenlundene deres og gi dem til tjenerne sine.
13 Han kalte til seg ti av sine tjenere og ga dem ti pund og sa til dem: Gå i handel med dette til jeg kommer tilbake.