Markus 12:7
Men vinbøndene sa til hverandre: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham, så blir arven vår.
Men vinbøndene sa til hverandre: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham, så blir arven vår.
Men forpakterne sa seg imellom: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham, så blir arven vår.
Men vinbøndene sa til hverandre: «Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham, så blir arven vår.»
Men vinbøndene sa seg imellom: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham, så blir arven vår.
Men de haugene sa til hverandre: Dette er arvingen; kom, la oss drepe ham, og arven skal bli vår.
Men vingårdsmennene sa til hverandre: Dette er arvingen; kom, la oss drepe ham, så får vi arven.
Men disse dyrkerne sa til hverandre: Dette er arvingen; kom, la oss drepe ham, så arven blir vår.
Men vinbøndene sa til hverandre: 'Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham, så blir arven vår.'
Men vingårdsarbeiderne sa til hverandre: Dette er arvingen; kom, la oss drepe ham, så blir arven vår.
Men vinbøndene sa til hverandre: 'Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham, så blir arven vår.'
Men vinbøndene sa til hverandre: 'Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham, så blir arven vår.'
Men vinedyrkerne sa til hverandre: 'Dette er arvingen. La oss drepe ham, så skal arven bli vår.'
Men vingårdsarbeiderne sa til hverandre: ‘Dette er arvingen! Kom, la oss drepe ham, og arven vil bli vår.’
Men vingårdsarbeiderne sa til hverandre: ‘Dette er arvingen! Kom, la oss drepe ham, og arven vil bli vår.’
Men vinbøndene sa til hverandre: «Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham, så arven kan bli vår!»
But those farmers said to one another, 'This is the heir. Come, let us kill him, and the inheritance will be ours.'
Men vinbøndene sa til hverandre, 'Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham, så blir arven vår.'
Men de samme Viingaardsmænd sagde til hverandre: Denne er Arvingen; kommer, lader os slaae ham ihjel, saa bliver Arven vores.
But those husbandmen said among themselves, This is the heir; come, let us kill him, and the inheritance shall be ours.
Men disse vinbøndene sa til hverandre: Dette er arvingen; kom, la oss drepe ham, så vil arven bli vår.
But those farmers said among themselves, 'This is the heir. Come, let us kill him, and the inheritance will be ours.'
But those husbandmen said among themselves, This is the heir; come, let us kill him, and the inheritance shall be ours.
Men de bøndene sa til hverandre: 'Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham, så vil arven bli vår.'
Men vingårdsfolkene sa til hverandre: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham, så blir arven vår.
Men arbeidere sa til hverandre: Dette er arvingen; kom, la oss drepe ham, så vil arven bli vår.
But{G1161} those{G1565} husbandmen{G1092} said{G2036} among{G4314} themselves,{G3754} This{G3778} is{G2076} the heir;{G2818} come,{G1205} let us kill{G615} him,{G846} and{G2532} the inheritance{G2817} shall be{G2071} ours.{G2257}
But{G1161} those{G1565} husbandmen{G1092} said{G2036}{(G5627)} among{G4314} themselves{G1438}, This{G3754}{G3778} is{G2076}{(G5748)} the heir{G2818}; come{G1205}{(G5773)}, let us kill{G615}{(G5725)} him{G846}, and{G2532} the inheritance{G2817} shall be{G2071}{(G5704)} ours{G2257}.
But the tenauntes sayde amongest them selves: this is the heyre: come let vs kyll hym and ye inheritauce shalbe oures.
But the same hussbandmen sayde amonge them selues: This is the heyre, Come, let vs kyll him, so shal the inheritaunce be ours.
But ye husbandmen said among themselues, This is the heire: come, let vs kill him, and the inheritance shalbe ours.
But the husbandmen saide amongest them selues: this is the heyre, come, let vs kyll him, and the inheritaunce shalbe ours.
‹But those husbandmen said among themselves, This is the heir; come, let us kill him, and the inheritance shall be ours.›
But those farmers said among themselves, 'This is the heir. Come, let's kill him, and the inheritance will be ours.'
and those husbandmen said among themselves -- This is the heir, come, we may kill him, and ours shall be the inheritance;
But those husbandmen said among themselves, This is the heir; come, let us kill him, and the inheritance shall be ours.
But those workmen said among themselves, This is he who will one day be the owner of the property; come, let us put him to death, and the heritage will be ours.
But those farmers said among themselves, 'This is the heir. Come, let's kill him, and the inheritance will be ours.'
But those tenants said to one another,‘This is the heir. Come, let’s kill him and the inheritance will be ours!’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 Han begynte å fortelle denne lignelsen til folket: En mann plantet en vingård, leide den ut til vinbønder, og dro utenlands for en lang tid.
10 Da tiden kom, sendte han en tjener til vinbøndene for å få sin del av frukten fra vingården. Men vinbøndene slo ham og sendte ham tomhendt bort.
11 Så sendte han en annen tjener, men også ham slo de, behandlet med skam og sendte bort tomhendt.
12 Han sendte en tredje; denne også slo de og kastet ut.
13 Da sa vingårdens herre: Hva skal jeg gjøre? Jeg vil sende min elskede sønn, kanskje de vil vise ham respekt.
14 Men da vinbøndene så ham, rådførte de seg med hverandre og sa: Dette er arvingen; la oss drepe ham, så arven kan bli vår.
15 De kastet ham ut av vingården og drepte ham. Hva vil da vingårdens herre gjøre med dem?
16 Han vil komme og ødelegge disse vinbøndene, og gi vingården til andre. Da de hørte dette, sa de: Gud forby!
17 Men han så på dem og sa: Hva er da dette som er skrevet: Steinen som bygningsmennene forkastet, er blitt hjørnesteinen?
33 Hør en annen lignelse: En husbond plantet en vingård, satte et gjerde rundt den, gravde en vinpresse og bygde et vakttårn. Deretter leide han den ut til vinbønder og dro til utlandet.
34 Da frukttiden nærmet seg, sendte han sine tjenere til vinbøndene for å motta frukten.
35 Men vinbøndene grep tjenerne; slo en, drepte en annen og steinet en tredje.
36 Han sendte andre tjenere, flere enn de første, men de behandlet dem på samme måte.
37 Til slutt sendte han sin sønn til dem, og sa: De vil respektere min sønn.
38 Men vinbøndene sa til hverandre da de så sønnen: Dette er arvingen. La oss drepe ham, så får vi arven.
39 De grep ham, kastet ham ut av vingården og drepte ham.
40 Når vingårdsens herre kommer, hva vil han gjøre med disse vinbøndene?
41 De svarte: Han vil ødelegge de onde bøndene grundig og leie ut vingården til andre bønder som vil gi ham frukt i rett tid.
8 Og de tok ham, drepte ham og kastet ham ut av vingården.
9 Hva vil da vingårdens herre gjøre? Han vil komme og ødelegge vinbøndene, og gi vingården til andre.
1 Han begynte å tale til dem i lignelser. En mann plantet en vingård, satte et gjerde rundt den, gravde en grop for vinpressen, bygde et tårn og leide den ut til vinbønder, og dro til et annet land.
2 Da tiden kom, sendte han en tjener til vinbøndene for å motta noe av avlingen fra vingården.
3 Men de tok ham, slo ham og sendte ham bort tomhendt.
4 Så sendte han en annen tjener til dem. Ham slo de i hodet og mishandlet.
5 Han sendte enda en, og ham drepte de; og mange andre; noen slo de, og noen drepte de.
6 Til slutt hadde han en, sin elskede sønn. Ham sendte han dem til sist og sa: De vil nok ha respekt for min sønn.
5 Men de brydde seg ikke om det og gikk sine egne veier, én til sin gård, en annen til sin handel;
6 og resten tok fatt i tjenerne, mishandlet dem og drepte dem.
7 Men kongen ble vred; han sendte hærene sine og utslettet de morderne og brente byen deres.
28 Men hva mener dere? En mann hadde to sønner. Han kom til den første og sa: Gutt, gå og arbeid i vingården i dag.
27 Tjenerne til husherren kom og sa til ham: 'Herre, sådde du ikke godt korn i åkeren din? Hvor kommer da ugresset fra?'
28 Han svarte dem: 'Det er en fiende som har gjort dette.' Tjenerne sa til ham: 'Vil du da at vi skal gå og samle det inn?'
7 De svarte: Fordi ingen har leid oss. Han sa til dem: Gå også dere til vingården.
27 Men disse fiendene av meg, som ikke ville at jeg skulle være konge over dem, før dem hit og drep dem foran meg.
16 Og han fortalte dem en lignelse: Jorden til en rik mann gav rikelig avling.
17 Og han tenkte ved seg selv: Hva skal jeg gjøre, for jeg har ikke plass til å samle avlingen min?
6 Han fortalte denne lignelsen: En mann hadde et fikentre plantet i vingården sin; han kom og lette etter frukt på det, men fant ingen.
7 Han sa til vindyrkeren: Se, i tre år har jeg kommet og lett etter frukt på dette fikentreet, men finner ingen. Hogg det ned! Hvorfor skal det ta opp jorden?
13 Og en fra mengden sa til ham, Mester, si til min bror at han skal dele arven med meg.
14 Han vil ta de beste åkrene, vingårdene og olivenlundene deres og gi dem til tjenerne sine.
13 Men han svarte: Hver plante som min himmelske Far ikke har plantet, skal rykkes opp med roten.
7 Og se, hele familien har reist seg mot din tjenestekvinne og sier: 'Utlevér ham som slo sin bror, så vi kan drepe ham for hans brors liv, han som han drepte, og dermed utslette arvingen også.' Slik vil de utslukke det lille jeg har igjen og ikke etterlate min mann verken navn eller arving på jorden.»
3 Og nå, dere innbyggere i Jerusalem og menn i Juda, døm, jeg ber dere, mellom meg og min vingård.
43 Derfor sier jeg dere: Guds rike skal bli tatt fra dere og gitt til et folk som bærer dens frukter.
12 og sa: Disse siste har bare arbeidet en time, og du har gjort dem like med oss, som har båret dagens byrde og hete.
10 Mange hyrder har ødelagt min vingård, de har tråkket min del under fot, de har gjort mitt behagelige land til en øde ørken.
1 Himmelriket er likt en husbonde som tidlig om morgenen gikk ut for å leie arbeidere til vingården sin.
46 da skal den tjenerens herre komme på en dag han ikke venter det, og i en time han ikke vet om, og hogge ham i stykker, og gi ham hans del blant de utro.
37 Han svarte: «Den som sår det gode kornet, er Menneskesønnen.
12 Men rikets barn skal kastes ut i det ytterste mørke; der skal det være gråt og tenners gnissel.