Markus 4:41

Norsk oversettelse av ASV1901

De ble grepet av stor frykt og sa til hverandre: Hvem er da dette, som både vinden og havet adlyder ham?

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Luk 8:25 : 25 Han sa til dem: Hvor er deres tro? I frykt og undring sa de til hverandre: Hvem er han, som selv vinden og vannet adlyder?
  • 1 Sam 12:24 : 24 Frykt bare Herren og tjen ham trofast av hele hjertet, for se hvor store ting han har gjort for dere.
  • Sal 89:7 : 7 En Gud fryktet i de helliges råd, og æret over alle som er rundt ham.
  • Matt 14:32 : 32 Da de kom inn i båten, stilnet vinden.
  • Mark 5:33 : 33 Kvinnen, som visste hva som hadde skjedd med henne, kom med frykt og bevende og kastet seg ned for ham og fortalte ham hele sannheten.
  • Jona 1:9-9 : 9 Han sa til dem: Jeg er en hebreer, og jeg frykter Herren, himmelens Gud, som har skapt havet og det tørre land. 10 Da ble mennene svært redde og sa til ham: Hva er det du har gjort? For mennene visste at han flyktet bort fra Herrens åsyn, fordi han hadde fortalt dem det.
  • Jona 1:15-16 : 15 Så tok de Jona og kastet ham i havet, og havet sluttet med sitt raseri. 16 Da fryktet mennene Herren meget, og de ofret et offer til Herren og gjorde løfter.
  • Mal 2:5 : 5 Min pakt med ham var liv og fred; og jeg ga dem til ham, for at han skulle frykte; og han fryktet meg og hadde ærefrykt for mitt navn.
  • Matt 8:27 : 27 Mennene undret seg og sa: Hva slags mann er dette, at til og med vindene og sjøen lyder ham?
  • Job 38:11 : 11 og sa: Hit skal du komme, men ikke lenger, her skal dine stolte bølger brytes?
  • 1 Sam 12:18-20 : 18 Så ropte Samuel til Herren, og Herren sendte torden og regn den dagen, og folket fryktet Herren og Samuel meget. 19 Og hele folket sa til Samuel: Be for oss til Herren din Gud, så vi ikke dør, for vi har lagt til alle våre synder denne onde: å be om en konge. 20 Men Samuel sa til folket: Frykt ikke! Dere har gjort all denne ondskapen, men vend dere ikke bort fra å følge Herren, men tjen Herren av hele hjertet.
  • Hebr 12:28 : 28 Derfor, la oss som mottar et rike som ikke kan rokkes, ha nåde, slik at vi kan tjene Gud på en måte som er ham til behag, med ærefrykt og respekt;
  • Åp 15:4 : 4 Hvem vil ikke frykte, Herre, og ære navnet ditt? For du alene er hellig; alle folkeslag skal komme og tilbe for deg, for dine rettferdige gjerninger er blitt åpenbart.
  • Mark 7:37 : 37 De var overveldet av forundring og sa: Han har gjort alle ting bra; han får de døve til å høre og de stumme til å tale.
  • Luk 4:36 : 36 Alle ble grepet av forundring og sa til hverandre: Hva slags ord er dette? For med autoritet og kraft befaler han de urene ånder, og de kommer ut.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 92%

    24 Og se, det oppstod en voldsom storm på sjøen, slik at båten dekket av bølgene; men han sov.

    25 Disiplene gikk da bort og vekket ham og sa: Herre, frels oss, vi går under!

    26 Han sa til dem: Hvorfor er dere redde, dere lite troende? Så reiste han seg og talte myndig til vindene og sjøen, og det ble blikk stille.

    27 Mennene undret seg og sa: Hva slags mann er dette, at til og med vindene og sjøen lyder ham?

  • 90%

    22 En dag gikk han ombord i en båt sammen med disiplene sine, og han sa til dem: La oss dra over til den andre siden av innsjøen. Så satte de ut.

    23 Mens de seilte, sovnet han, og en storm kastet seg over innsjøen, slik at de begynte å ta vann og var i fare.

    24 De gikk da bort og vekket han opp og sa: Mester, mester, vi omkommer! Han reiste seg, truet vinden og bølgene, og de la seg, og det ble stille.

    25 Han sa til dem: Hvor er deres tro? I frykt og undring sa de til hverandre: Hvem er han, som selv vinden og vannet adlyder?

    26 De kom da til gerasenernes område, som ligger rett overfor Galilea.

  • 88%

    35 På den samme dagen, da det ble kveld, sa han til dem: La oss dra over til den andre siden.

    36 De forlot folkemengden, og tok ham med seg i båten, slik han var. Andre båter var også med ham.

    37 En stor storm av vind oppsto, og bølgene slo inn i båten, slik at den ble fylt.

    38 Men han lå bak i båten og sov på puten, og de vekket ham og sa til ham: Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?

    39 Han reiste seg, truet vinden, og sa til sjøen: Fred, vær stille. Vinden la seg, og det ble en dyp ro.

    40 Og han sa til dem: Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ikke tro?

  • 81%

    47 Da kvelden kom, var båten midt på sjøen, og han var alene på land.

    48 Han så at de slet tungt med å ro, for vinden var imot dem. Og ved den fjerde nattevakten kom han til dem, gående på sjøen, og han ville gå forbi dem.

    49 Men da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et gjenferd og skrek opp.

    50 For de så ham alle og ble skremt. Men straks talte han til dem og sa: Vær ved godt mot! Det er meg, frykt ikke.

    51 Han gikk om bord i båten til dem, og vinden stilnet. Og de var meget forundret.

  • 80%

    24 Båten var nå langt fra land, og den ble presset av bølgene, for vinden var i mot.

    25 Men i den fjerde nattevakt kom han til dem, vandrende på sjøen.

    26 Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de forferdet og sa: Det er et spøkelse! Og de skrek av frykt.

    27 Men straks talte Jesus til dem og sa: Vær ved godt mot; det er jeg, frykt ikke.

  • 79%

    30 Men da han så stormen, ble han redd; og begynte å synke, og ropte: Herre, frels meg!

    31 Straks rakte Jesus ut hånden, grep fatt i ham og sa: Du lite troende, hvorfor tvilte du?

    32 Da de kom inn i båten, stilnet vinden.

    33 Og de som var i båten tilba ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn.

    34 Og da de hadde krysset over, kom de til landet, til Gennesaret.

  • 79%

    10 Da ble mennene svært redde og sa til ham: Hva er det du har gjort? For mennene visste at han flyktet bort fra Herrens åsyn, fordi han hadde fortalt dem det.

    11 Så sa de til ham: Hva skal vi gjøre med deg, for at havet skal bli rolig for oss? For havet ble mer og mer stormfullt.

    12 Han sa til dem: Ta meg opp og kast meg i havet, da vil havet bli rolig for dere. For jeg vet at det er på grunn av meg denne store stormen har kommet over dere.

    13 Mennene rodde likevel hardt for å komme tilbake til land, men de klarte det ikke, for havet ble mer og mer stormfullt mot dem.

  • 78%

    18 Sjøen begynte å gå høyt, for det blåste en sterk vind.

    19 Da de hadde rodd omtrent 25 eller 30 stadier, så de Jesus gå på sjøen, nærme seg båten, og de ble redde.

    20 Men han sa til dem: Det er meg, vær ikke redde.

    21 Så ville de ta ham inn i båten, og straks var båten ved land dit de skulle.

  • 27 Alle ble forskrekket så de diskuterte seg imellom: Hva er dette? Ny lære med myndighet! Han befaler til og med de urene åndene, og de adlyder ham.

  • 37 Men de ble skremt og redde, og tenkte at de så en ånd.

  • 36 Alle ble grepet av forundring og sa til hverandre: Hva slags ord er dette? For med autoritet og kraft befaler han de urene ånder, og de kommer ut.

  • 73%

    6 Da disiplene hørte det, falt de ned på ansiktet og ble svært redde.

    7 Men Jesus kom og rørte ved dem og sa: Reis dere opp, og frykt ikke.

  • 25 For han taler, og hever stormvinden, som løfter opp bølgene.

  • 32 De var forbløffet over hans lære, for hans ord hadde myndighet.

  • 54 Men høvedsmannen og de som var med ham og holdt vakt over Jesus, ble veldig redde da de så jordskjelvet og det som skjedde, og sa: Sannelig, dette var Guds Sønn.

  • 43 Alle var forskrekket over Guds storhet. Og mens alle undret seg over alt han gjorde, sa han til disiplene sine:

  • 8 Men da folkemengden så det, ble de grepet av frykt og æret Gud, som hadde gitt en slik makt til mennesker.

  • 9 For han og alle som var med ham, var slått med undring over fiskefangsten de hadde fått.

  • 37 Hele folkemengden fra gerascenernes distrikt ba om at han skulle gå bort fra dem, for de var grepet av stor frykt. Da gikk han ombord i båten og vendte tilbake.

  • 1 Igjen begynte han å undervise ved sjøen. En stor folkemengde samlet seg hos ham, så han gikk om bord i en båt og satt i sjøen; mens hele mengden var på land ved sjøen.