Matteus 13:21
men han har ingen rot i seg og holder bare ut en tid; når trengsel eller forfølgelse kommer for ordets skyld, faller han straks fra.
men han har ingen rot i seg og holder bare ut en tid; når trengsel eller forfølgelse kommer for ordets skyld, faller han straks fra.
Men han har ingen rot i seg; han holder ut en tid, og når det kommer trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, tar han anstøt og faller straks fra.
men han har ingen rot i seg; han holder ut bare en tid. Når det kommer trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller han straks fra.
Men han har ingen rot i seg; han holder ut en tid. Når det kommer trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller han straks fra.
Men han har ikke rot i seg selv, men han holder ut en liten stund; for når trengsel eller forfølgelse kommer på grunn av ordet, blir han straks støtt.
Men han har ikke rot i seg selv og varer bare en kort tid; for når det kommer trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, snubler han straks.
Men han har ikke rot i seg selv, men varer bare en tid; for når trengsel eller forfølgelse oppstår på grunn av ordet, blir han straks støtt.
Men han har ingen rot i seg og holder bare ut en stund; når trengsel eller forfølgelse kommer for ordets skyld, faller han straks fra.
Men han har ikke rot i seg og holder ut bare en tid; når trengsel eller forfølgelse kommer for ordets skyld, faller han straks fra.
men han har ingen rot i seg og holder bare ut for en tid; når trengsel eller forfølgelse kommer for ordets skyld, faller han straks fra.
men han har ikke rot i seg selv, og holder bare ut en tid. Når trengsel eller forfølgelse kommer for ordets skyld, faller han straks fra.
Likevel har han ingen dyp forankring, og varer bare en kort stund; for når prøvelser eller forfølgelse oppstår på grunn av ordet, blir han fort grepet av motgang.
Men han har ingen rot i seg, og holder bare ut en tid; når trengsel eller forfølgelse kommer på grunn av ordet, faller han straks fra.
Men han har ingen rot i seg, og holder bare ut en tid; når trengsel eller forfølgelse kommer på grunn av ordet, faller han straks fra.
Men han har ingen rot i seg og holder bare ut en tid. Når det kommer trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller han straks fra.
But since they have no root, they last only a short time. When trouble or persecution comes because of the word, they quickly fall away.
men han har ingen rot i seg, og holder bare en tid. Når det blir trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller han straks fra.
Men han haver ikke Rod i sig, men bliver ved til en Tid; men naar Trængsel eller Forfølgelse skeer for Ordets Skyld, forarges han strax.
Yet hath he not root in himself, but dureth for a while: for when tribulation or persecution ariseth because of the word, by and by he is offended.
men han har ingen rot i seg, og varer bare en tid. Når trengsel eller forfølgelse oppstår på grunn av ordet, faller han straks fra.
But they have no root and last only a short time. When trouble or persecution comes because of the word, they quickly fall away.
Yet hath he not root in himself, but dureth for a while: for when tribulation or persecution ariseth because of the word, by and by he is offended.
Men han har ingen rot i seg selv, og holder bare en tid. Når trengsel eller forfølgelse kommer for ordets skyld, faller han straks fra.
men han har ingen rot i seg og holder bare ut en stund. Når motgang eller forfølgelse kommer for ordets skyld, faller han straks fra.
men han har ingen rot i seg, og holder bare en tid. Når han møter trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller han straks fra.
yet{G1161} hath he{G2192} not{G3756} root{G4491} in{G1722} himself,{G1438} but{G235} endureth{G2076} for a while;{G4340} and when{G1161} tribulation{G2347} or{G2228} persecution{G1375} ariseth{G1096} because of{G1223} the word,{G3056} straightway{G2117} he stumbleth.{G4624}
Yet{G1161} hath he{G2192}{(G5719)} not{G3756} root{G4491} in{G1722} himself{G1438}, but{G235} dureth{G2076}{(G5748)} for a while{G4340}: for{G1161} when tribulation{G2347} or{G2228} persecution{G1375} ariseth{G1096}{(G5637)} because{G1223} of the word{G3056}, by and by{G2117} he is offended{G4624}{(G5743)}.
yet hath he no rottes in him selfe and therfore dureth but a season: for assone as tribulacion or persecucion aryseth because of the worde by and by he falleth.
neuertheles he hath no rote i him, but endureth for a season: wha trouble & persecucion aryseth because of the worde, immediatly he his offended.
Yet hath he no roote in himselfe, and dureth but a season: for assoone as tribulation or persecution commeth because of the woorde, by and by he is offended.
Yet hath he not roote in hym selfe, but dureth for a season: for when tribulation or persecution aryseth because of the worde, by and by he is offended.
‹Yet hath he not root in himself, but dureth for a while: for when tribulation or persecution ariseth because of the word, by and by he is offended.›
yet he has no root in himself, but endures for a while. When oppression or persecution arises because of the word, immediately he stumbles.
and he hath not root in himself, but is temporary, and persecution or tribulation having happened because of the word, immediately he is stumbled.
yet hath he not root in himself, but endureth for a while; and when tribulation or persecution ariseth because of the word, straightway he stumbleth.
But having no root in himself, he goes on for a time; and when trouble comes or pain, because of the word, he quickly becomes full of doubts.
yet he has no root in himself, but endures for a while. When oppression or persecution arises because of the word, immediately he stumbles.
But he has no root in himself and does not endure; when trouble or persecution comes because of the word, immediately he falls away.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14 Såmannen sår ordet.
15 De ved veikanten er de hvor ordet blir sådd; når de har hørt, kommer straks Satan og tar bort ordet som er sådd i dem.
16 På samme måte er de på steinete steder de som, når de har hørt ordet, straks tar imot det med glede,
17 men de har ingen rot i seg selv, og holder bare ut en stund; når trengsel eller forfølgelse kommer på grunn av ordet, faller de straks fra.
18 Andre er de som blir sådd blant tornene; disse er de som har hørt ordet,
19 men verdens bekymringer, rikdommens falskhet og lysten etter andre ting kommer inn og kveler ordet, så det blir uten frukt.
20 Men de som ble sådd i den gode jorden, er de som hører ordet, tar imot det, og bærer frukt, tretti, seksti og hundre ganger mer.
18 Hør nå lignelsen om såmannen.
19 Når noen hører budskapet om riket og ikke forstår det, kommer den onde og røver bort det som er sådd i hjertet hans. Dette er det som ble sådd ved veien.
20 Det som ble sådd på steinete steder, er den som hører ordet og straks tar imot det med glede,
22 Det som ble sådd blant torner, er den som hører ordet, men bekymringer for den verdiske verden og rikdommens bedrag kveler ordet, så det blir uten frukt.
23 Men det som ble sådd i god jord, er den som hører ordet og forstår det; han bærer frukt og gir, noen hundre ganger, noen seksti, noen tretti.»
24 En annen lignelse la han fram for dem: «Himmelriket er likt en mann som sådde godt korn i åkeren sin.
25 Men mens folkene sov, kom fienden hans og sådde ugress blant hveten og gikk sin vei.
26 Da strået vokste opp og satte frukt, viste ugresset seg også.
27 Tjenerne til husherren kom og sa til ham: 'Herre, sådde du ikke godt korn i åkeren din? Hvor kommer da ugresset fra?'
11 Lignelsen er slik: Frøet er Guds ord.
12 De ved veien er de som hører; så kommer djevelen og tar bort ordet fra deres hjerte, for at de ikke skal tro og bli frelst.
13 De på steingrunnen er de som hører ordet og med glede tar imot det; men de har ingen rot, slik at de bare tror en tid og faller fra i prøvelsens stund.
14 Det som falt blant torner, er de som hører, men som i livets bekymringer og rikdom og nytelser, blir kvalt og ikke bærer fullmoden frukt.
15 Men det som falt i den gode jord, er de som hører ordet med et ærlig og godt hjerte, holder fast ved det og bærer frukt i tålmodighet.
3 Han talte til dem i mange lignelser og sa: «Se, en såmann gikk ut for å så.
4 Og mens han sådde, falt noe korn ved veien, og fuglene kom og spiste det opp.
5 Noe falt på steinete steder, hvor det ikke var mye jord, og det skjøt raskt opp, fordi det ikke hadde dyp jord.
6 Men da solen steg opp, ble det svidd, og fordi det manglet rot, visnet det bort.
7 Noe falt blant torner, og tornene vokste opp og kvalte det.
8 Men noe falt i god jord og bar frukt, noen hundre ganger, noen seksti og noen tretti.
9 Den som har ører, han høre!»
4 Og mens han sådde, falt noe frø ved veikanten, og fuglene kom og spiste det opp.
5 Noe falt på steinete grunn, der det ikke var mye jord; og straks spirte det opp, fordi det ikke hadde dyp jord.
6 Men da solen steg opp, ble det svidd; og fordi det ikke hadde rot, visnet det bort.
7 Noe falt blant tornebusker, og tornene vokste opp og kvalte det, så det ikke bar frukt.
5 En såmann gikk ut for å så frøet sitt. Mens han sådde, falt noe ved veien, og det ble tråkket ned, og himmelens fugler åt det opp.
6 Andre frø falt på steingrunn; det vokste opp, men visnet straks fordi det manglet fuktighet.
7 Noe falt blant torner; og tornene vokste opp og kvalte det.
13 Men han svarte: Hver plante som min himmelske Far ikke har plantet, skal rykkes opp med roten.
13 Og dere skal bli hatet av alle for mitt navns skyld; men den som holder ut til enden, skal bli frelst.
29 Men han sa: 'Nei, for da vil dere kanskje også rykke opp hveten sammen med ugresset.
8 For han skal være som et tre plantet ved vann, som strekker sine røtter ut ved elven, og som ikke frykter når heten kommer, men som har grønne blader; han bekymrer seg ikke i tørkeåret og slutter ikke å bære frukt.
37 Han svarte: «Den som sår det gode kornet, er Menneskesønnen.
38 Åkeren er verden; det gode kornet er rikets barn, men ugresset er den ondes barn.
6 Hvis noen ikke blir i meg, kastes han ut som en gren og visner; de samler dem, kaster dem på ilden, og de brennes.
12 Salig er den mann som holder ut i fristelse; for når han har stått sin prøve, skal han få livets krone, som Herren har lovet dem som elsker ham.
13 Men den som holder ut til enden, skal bli frelst.
19 Det ligner et sennepsfrø som en mann tok og sådde i hagen sin; det vokste opp og ble til et tre, og himmelens fugler bygde rede i grenene.
15 Pass nøye på at ingen går glipp av Guds nåde; at ingen bitterrot spirer frem og volder skade, og at mange blir besmittet av den.
31 En annen lignelse la han fram for dem: «Himmelriket er likt et sennepsfrø som en mann tok og sådde i åkeren sin.
1 Dette har jeg sagt til dere for at dere ikke skal falle.
33 Han skal riste av seg sin umodne drue som vinen, og kaste blomsten sin som oliventreet.
10 Da skal mange snuble, og de skal forråde hverandre og hate hverandre.