Mika 1:12
For innbyggerne i Marot venter med angst på det gode, fordi det onde har kommet ned fra Herren til porten til Jerusalem.
For innbyggerne i Marot venter med angst på det gode, fordi det onde har kommet ned fra Herren til porten til Jerusalem.
Innbyggeren i Marot ventet ivrig på det gode, men ulykken kom ned fra Herren, helt til Jerusalems port.
For den som bor i Marot, venter på det gode; men ulykken kom ned fra Herren, helt til Jerusalems port.
For den som bor i Marot, venter på det gode; men ulykken kom ned fra Herren, helt til Jerusalems port.
For den som bor i Marot, venter forgjeves etter det gode, for ulykken har rammet Jerusalems port.
Den som bor i Marot pinte seg for godt, men ulykke kom ned fra Herren til Jerusalems port.
For innbyggeren av Maroth ventet på det gode; men ondt kom ned til porten til Jerusalem.
Hun som bor i Marot venter på noe godt, men ulykken kom fra Herren, til Jerusalems port.
For de som bor i Marot sørger over det gode, for ulykke har kommet ned fra Herren til Jerusalems port.
For innbyggerne i Marot venter møysommelig på noe godt; men ondt har kommet fra Herren til Jerusalems port.
For den som bor i Maroth ventet nøye på noe godt, men det onde kom ned fra Herren til Jerusalems port.
For innbyggerne i Marot venter møysommelig på noe godt; men ondt har kommet fra Herren til Jerusalems port.
For den som bor i Marot, sverger etter lykke, men onde kommer ned fra Herren til Jerusalems port.
The inhabitants of Maroth writhe in pain, waiting for relief, because disaster has come from the LORD to the gate of Jerusalem.
For innbyggerne i Marot lengter etter det gode, men ulykke fra Herren har kommet ned til Jerusalems port.
Thi Indbyggersken i Maroth lider Smerte for det Gode; thi der nedkom Ondt fra Herren til Jerusalems Port.
For the inhabitant of Maroth waited carefully for good: but evil came down from the LORD unto the gate of Jerusalem.
For innbyggeren av Marot ventet ivrig på det gode; men ulykke kom ned fra Herren til Jerusalems port.
For the inhabitant of Maroth waited for good, but evil came down from the LORD to the gate of Jerusalem.
For the inhabitant of Maroth waited carefully for good: but evil came down from the LORD unto the gate of Jerusalem.
For innbyggeren av Marot venter engstelig på noe godt, fordi ondt har kommet ned fra Herren til Jerusalems port.
Den som bor i Marot ventet på hjelp, men ulykken kom fra Herren til Jerusalems port.
For den som bor i Marot venter på det gode: for ondt har kommet ned fra Herren til Jerusalem-portene.
For the inhabitant{H3427} of Maroth{H4796} waiteth anxiously{H2342} for good,{H2896} because evil{H7451} is come down{H3381} from Jehovah{H3068} unto the gate{H8179} of Jerusalem.{H3389}
For the inhabitant{H3427}{(H8802)} of Maroth{H4796} waited carefully{H2342}{(H8804)} for good{H2896}: but evil{H7451} came down{H3381}{(H8804)} from the LORD{H3068} unto the gate{H8179} of Jerusalem{H3389}.
The rebellious cite hopeth, that it shal not be so euell: but for all that, the plage shal come from the LORDE, euen in to the porte of Ierusalem.
For the inhabitant of Maroth wayted for good, but euill came from the Lorde vnto the gate of Ierusalem.
For the inhabitautes of Maroth wayled for good, but the plague shall come from the Lorde, euen vnto the gates of Hierusalem.
For the inhabitant of Maroth waited carefully for good: but evil came down from the LORD unto the gate of Jerusalem.
For the inhabitant of Maroth waits anxiously for good, Because evil has come down from Yahweh to the gate of Jerusalem.
For stayed for good hath the inhabitant of Maroth, For evil hath come down from Jehovah to the gate of Jerusalem.
For the inhabitant of Maroth waiteth anxiously for good, because evil is come down from Jehovah unto the gate of Jerusalem.
For the one living in Maroth is waiting for good: for evil has come down from the Lord to the doorways of Jerusalem.
For the inhabitant of Maroth waits anxiously for good, because evil has come down from Yahweh to the gate of Jerusalem.
Indeed, the residents of Maroth hope for something good to happen, though the LORD has sent disaster against the city of Jerusalem.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14 Da sa Herren til meg: Fra nord skal ulykken bryte frem over alle landets innbyggere.
15 For se, jeg vil kalle alle rikets familier fra nord, sier Herren; og de skal komme, og de skal sette hver sin trone ved inngangen til Jerusalems porter, og opp mot alle veggene rundt omkring, og mot alle byene i Juda.
11 Gå bort, du innbygger i Sjafir, i nakenhet og skam; innbyggeren i Za'anan kommer ikke ut; klagen fra Bet-Esel vil ta bort støtten fra deg.
12 Og på den tiden vil jeg gjennomsøke Jerusalem med lamper; og jeg vil straffe de menn som er likegyldige, de som sier i sitt hjerte: Herren vil verken gjøre godt eller ondt.
13 Deres rikdom skal bli tatt som bytte, og deres hus skal bli lagt øde: ja, de skal bygge hus, men ikke bo i dem, og de skal plante vingårder, men ikke drikke vinen fra dem.
11 Fra deg har det gått ut en som planlegger ondt mot Herren, som gir ondskapsfulle råd.
9 For hennes sår er uhelbredelige; det har nådd til Juda, det har nådd til porten til mitt folk, til Jerusalem.
12 Jordens konger trodde ikke, heller ikke alle verdens innbyggere, At fienden og motstanderen skulle komme inn i Jerusalems porter.
3 Derfor sier Herren: Se, jeg utformer en ulykke mot denne slekten, som dere ikke skal kunne rømme fra nakken deres, og dere skal ikke vandre stolt, for det er en ond tid.
2 Men han er også vis og vil føre ulykke og vil ikke trekke tilbake sine ord, men vil reise seg mot de lovløses hus, og mot dem som begår ondskap.
13 Se, jeg er imot deg, du som bor i dalen, og på klippen på sletten, sier Herren; dere som sier, Hvem skal komme ned mot oss? eller hvem skal gå inn i våre boliger?
5 Så sier Herren Gud: En ondskap, en eneste ondskap; se, den kommer.
26 Da jeg ventet det gode, kom det onde; og da jeg ventet lys, kom mørket.
16 Så sier Herren: Se, jeg vil bringe ulykke over dette stedet og dets innbyggere, alt i henhold til ordene i boken som Judas konge har lest.
13 Bind vognen til den raske hesten, du innbygger i Lakisj; hun var begynnelsen på synd for Sions datter, for Israels overtredelser ble funnet i deg.
13 På mitt folks jord skal det vokse torner og tistler; ja, over alle lysthusene i den gledelige byen.
15 Vi ventet på fred, men ingen godt kom; og for en tid av helbredelse, og se, redsel!
5 Hennes motstandere har blitt overhodet, hennes fiender har fremgang; For Herren har påført henne lidelse for hennes mange overtredelser: Hennes unge barn har gått i fangenskap foran fienden.
12 Derfor skal Sion for deres skyld pløyes som en åker, og Jerusalem skal bli til ruinhauger, og tempelberget som de høye steder i en skog.
15 Ve dagen! For Herrens dag er nær, og som en ødeleggelse fra Den Allmektige kommer den.
2 Juda sørger, og portene der visner hen, de sitter i svarte klær på bakken; og ropet fra Jerusalem stiger opp.
6 For han skal bli som en busk i ørkenen, og han skal ikke se når det gode kommer, men skal bo på skrinn jord i ørkenen, i et saltland uten beboere.
14 Søk det gode og ikke det onde, så dere kan leve; og slik vil Herren, hærskarenes Gud, være med dere, som dere sier.
15 Hat det onde, og elsk det gode, og etabler rettferdighet i porten: det kan være at Herren, hærskarenes Gud, vil være nådig mot restene av Josef.
11 Tal derfor til mennene i Juda og innbyggerne i Jerusalem og si: Så sier Herren: Se, jeg utformer noe ondt mot dere, og tenker ut en plan mot dere. Vend om fra deres onde veier, og gjør deres gjerninger og leven bedre.
2 Og øversten for livvakten tok Jeremia og sa til ham: Herren din Gud har forkynt denne ulykke over dette stedet.
8 Bli instruert, Jerusalem, ellers blir min sjel fremmedgjort fra deg; ellers vil jeg gjøre deg til en ødemark, et land uten innbyggere.
7 For vingården til Herren hærskarenes Gud er Israels hus, og mennene i Juda er hans kjære plantelund: Han ventet rettferdighet, men se, det ble undertrykkelse; han ventet rettskaffenhet, men se, nød.
11 Urett er midt i den; undertrykkelse og bedrag viker ikke fra dens gater.
1 Ve dem som er trygge i Sion, og dem som føler seg sikre på fjellet Samaria, de mektige blant de fremste i nasjonene, de som Israels hus kommer til!
8 For Jerusalem er ødelagt, og Juda er falt; for deres tunge og deres gjerninger er mot Herren, for å tirre hans herlighets øyne.
9 Hennes urenhet var i foldene hennes; hun husket ikke sin fremtid; derfor falt hun på forunderlig vis; hun har ingen trøster: Se, Herre, min lidelse; for fienden har gjort seg stor.
10 Fienden har rukket ut sin hånd over alle hennes verdifulle ting: For hun har sett at nasjonene er kommet inn i hennes helligdom, De du befalte ikke skulle komme inn i din forsamling.
15 Men like sikkert som alt det gode Herren deres Gud lovet dere, har gått i oppfyllelse, så vil Herren også la alt det onde komme over dere, til han har utryddet dere fra dette gode landet som Herren deres Gud har gitt dere.
12 I byen er kun øde igjen, og porten er rammet av ødeleggelse.
37 Og de fredelige innhegningene er brakt til stillhet på grunn av Herrens brennende vrede.
21 Hvordan er den trofaste byen blitt til en skjøge! Hun som var full av rettferdighet! Rettferd bodde i henne, men nå er der mordere.
2 Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dere har sett alt det onde jeg har brakt over Jerusalem og alle byene i Juda. Se, de er i dag øde og tomme, ingen bor i dem,
7 Jerusalem minnes i sine dager av lidelse og ulykker alle sine gamle, gode ting: Da hennes folk falt i fiendens hender, og ingen hjalp henne, Så fiendene henne og lo av hennes ødeleggelse.
2 Herren har oppslukt alle Jakobs boliger, uten nåde: I sin vrede har han revet ned Judas datters festninger; han har lagt dem i grus og vanæret riket og dets fyrster.
21 For, se, Herren kommer ut fra sitt sted for å straffe jordens innbyggere for deres misgjerning: jorden skal også avdekke sitt blod, og skal ikke mer dekke sine drepte.
19 Har du fullstendig forkastet Juda? Har din sjel avskydd Sion? Hvorfor har du slått oss, og det er ingen helbredelse for oss? Vi så etter fred, men ingen god kom; og etter en tid for helbredelse, men se, uro!
17 Sion strekker ut sine hender; det er ingen som trøster henne; Herren har befalt om Jakob, at de som er rundt ham skal være hans motstandere: Jerusalem er blant dem som noe urent.
3 Si: Hør Herrens ord, konger av Juda og innbyggere i Jerusalem! Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg vil føre ulykke over dette stedet, så det vil klirre i ørene på alle som hører det.
16 Moabs ulykke er nær, og ulykken haster frem.
15 Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg vil bringe over denne byen og alle dens bosetninger alt det onde jeg har uttalt mot den, fordi de har gjort sine nakker stive for ikke å høre mine ord.
8 For dette, kle dere i sekkestrie, klag og klynk; for Herrens voldsomme vrede er ikke vendt bort fra oss.
24 så sier Herren: Se, jeg vil føre ondt over dette stedet og dets innbyggere, alle de forbannelser som er skrevet i boken de har lest for Judas konge.
11 Herren sa, Sannelig jeg vil styrke deg til det gode; sannelig jeg vil få fienden til å be om nåde hos deg i nødens og ulykkens tid.