Mika 1:12

Norsk oversettelse av ASV1901

For innbyggerne i Marot venter med angst på det gode, fordi det onde har kommet ned fra Herren til porten til Jerusalem.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jer 14:19 : 19 Har du fullstendig forkastet Juda? Har din sjel avskydd Sion? Hvorfor har du slått oss, og det er ingen helbredelse for oss? Vi så etter fred, men ingen god kom; og etter en tid for helbredelse, men se, uro!
  • Amos 3:6 : 6 Kan det blåses i horn i en by uten at folket blir redde? Skal det inntreffe en ulykke i en by som Herren ikke har forårsaket?
  • Mika 1:9 : 9 For hennes sår er uhelbredelige; det har nådd til Juda, det har nådd til porten til mitt folk, til Jerusalem.
  • Jes 45:7 : 7 Jeg former lyset og skaper mørket; jeg skaper fred og tilveiebringer ulykke. Jeg, Herren, gjør alt dette.
  • Jes 59:9-9 : 9 Derfor er rettferdighet langt fra oss, og rettferd når oss ikke; vi håper på lys, men se, det er mørke; på lysglans, men vi vandrer i tåkete. 10 Vi famler som blinde langs veggen, ja, vi famler som om vi ikke hadde øyne; vi snubler midt på dagen som ved skumring, blant de sterke er vi som døde. 11 Vi brøler alle som bjørner, og sukker sørgelig som duer; vi håper på rettferdighet, men den er ikke der; på frelse, men den er langt borte fra oss.
  • Jer 8:15 : 15 Vi ventet på fred, men ingen godt kom; og for en tid av helbredelse, og se, redsel!
  • Rut 1:20 : 20 Hun sa til dem: Ikke kall meg Noomi, kall meg Mara, for Den Allmektige har gjort livet meget bittert for meg.
  • 1 Sam 4:13 : 13 Da han kom, satt Eli på stol ved veikanten og ventet, for hjertet hans skalv for Guds ark. Da mannen kom inn i byen og fortalte det, skrek hele byen.
  • Job 30:26 : 26 Da jeg ventet det gode, kom det onde; og da jeg ventet lys, kom mørket.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 74%

    14 Da sa Herren til meg: Fra nord skal ulykken bryte frem over alle landets innbyggere.

    15 For se, jeg vil kalle alle rikets familier fra nord, sier Herren; og de skal komme, og de skal sette hver sin trone ved inngangen til Jerusalems porter, og opp mot alle veggene rundt omkring, og mot alle byene i Juda.

  • 11 Gå bort, du innbygger i Sjafir, i nakenhet og skam; innbyggeren i Za'anan kommer ikke ut; klagen fra Bet-Esel vil ta bort støtten fra deg.

  • 73%

    12 Og på den tiden vil jeg gjennomsøke Jerusalem med lamper; og jeg vil straffe de menn som er likegyldige, de som sier i sitt hjerte: Herren vil verken gjøre godt eller ondt.

    13 Deres rikdom skal bli tatt som bytte, og deres hus skal bli lagt øde: ja, de skal bygge hus, men ikke bo i dem, og de skal plante vingårder, men ikke drikke vinen fra dem.

  • 11 Fra deg har det gått ut en som planlegger ondt mot Herren, som gir ondskapsfulle råd.

  • 9 For hennes sår er uhelbredelige; det har nådd til Juda, det har nådd til porten til mitt folk, til Jerusalem.

  • 12 Jordens konger trodde ikke, heller ikke alle verdens innbyggere, At fienden og motstanderen skulle komme inn i Jerusalems porter.

  • 3 Derfor sier Herren: Se, jeg utformer en ulykke mot denne slekten, som dere ikke skal kunne rømme fra nakken deres, og dere skal ikke vandre stolt, for det er en ond tid.

  • 2 Men han er også vis og vil føre ulykke og vil ikke trekke tilbake sine ord, men vil reise seg mot de lovløses hus, og mot dem som begår ondskap.

  • 13 Se, jeg er imot deg, du som bor i dalen, og på klippen på sletten, sier Herren; dere som sier, Hvem skal komme ned mot oss? eller hvem skal gå inn i våre boliger?

  • 5 Så sier Herren Gud: En ondskap, en eneste ondskap; se, den kommer.

  • 26 Da jeg ventet det gode, kom det onde; og da jeg ventet lys, kom mørket.

  • 16 Så sier Herren: Se, jeg vil bringe ulykke over dette stedet og dets innbyggere, alt i henhold til ordene i boken som Judas konge har lest.

  • 13 Bind vognen til den raske hesten, du innbygger i Lakisj; hun var begynnelsen på synd for Sions datter, for Israels overtredelser ble funnet i deg.

  • 13 På mitt folks jord skal det vokse torner og tistler; ja, over alle lysthusene i den gledelige byen.

  • 15 Vi ventet på fred, men ingen godt kom; og for en tid av helbredelse, og se, redsel!

  • 5 Hennes motstandere har blitt overhodet, hennes fiender har fremgang; For Herren har påført henne lidelse for hennes mange overtredelser: Hennes unge barn har gått i fangenskap foran fienden.

  • 12 Derfor skal Sion for deres skyld pløyes som en åker, og Jerusalem skal bli til ruinhauger, og tempelberget som de høye steder i en skog.

  • 15 Ve dagen! For Herrens dag er nær, og som en ødeleggelse fra Den Allmektige kommer den.

  • 2 Juda sørger, og portene der visner hen, de sitter i svarte klær på bakken; og ropet fra Jerusalem stiger opp.

  • 6 For han skal bli som en busk i ørkenen, og han skal ikke se når det gode kommer, men skal bo på skrinn jord i ørkenen, i et saltland uten beboere.

  • 70%

    14 Søk det gode og ikke det onde, så dere kan leve; og slik vil Herren, hærskarenes Gud, være med dere, som dere sier.

    15 Hat det onde, og elsk det gode, og etabler rettferdighet i porten: det kan være at Herren, hærskarenes Gud, vil være nådig mot restene av Josef.

  • 11 Tal derfor til mennene i Juda og innbyggerne i Jerusalem og si: Så sier Herren: Se, jeg utformer noe ondt mot dere, og tenker ut en plan mot dere. Vend om fra deres onde veier, og gjør deres gjerninger og leven bedre.

  • 2 Og øversten for livvakten tok Jeremia og sa til ham: Herren din Gud har forkynt denne ulykke over dette stedet.

  • 8 Bli instruert, Jerusalem, ellers blir min sjel fremmedgjort fra deg; ellers vil jeg gjøre deg til en ødemark, et land uten innbyggere.

  • 7 For vingården til Herren hærskarenes Gud er Israels hus, og mennene i Juda er hans kjære plantelund: Han ventet rettferdighet, men se, det ble undertrykkelse; han ventet rettskaffenhet, men se, nød.

  • 11 Urett er midt i den; undertrykkelse og bedrag viker ikke fra dens gater.

  • 1 Ve dem som er trygge i Sion, og dem som føler seg sikre på fjellet Samaria, de mektige blant de fremste i nasjonene, de som Israels hus kommer til!

  • 8 For Jerusalem er ødelagt, og Juda er falt; for deres tunge og deres gjerninger er mot Herren, for å tirre hans herlighets øyne.

  • 69%

    9 Hennes urenhet var i foldene hennes; hun husket ikke sin fremtid; derfor falt hun på forunderlig vis; hun har ingen trøster: Se, Herre, min lidelse; for fienden har gjort seg stor.

    10 Fienden har rukket ut sin hånd over alle hennes verdifulle ting: For hun har sett at nasjonene er kommet inn i hennes helligdom, De du befalte ikke skulle komme inn i din forsamling.

  • 15 Men like sikkert som alt det gode Herren deres Gud lovet dere, har gått i oppfyllelse, så vil Herren også la alt det onde komme over dere, til han har utryddet dere fra dette gode landet som Herren deres Gud har gitt dere.

  • 12 I byen er kun øde igjen, og porten er rammet av ødeleggelse.

  • 37 Og de fredelige innhegningene er brakt til stillhet på grunn av Herrens brennende vrede.

  • 21 Hvordan er den trofaste byen blitt til en skjøge! Hun som var full av rettferdighet! Rettferd bodde i henne, men nå er der mordere.

  • 2 Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dere har sett alt det onde jeg har brakt over Jerusalem og alle byene i Juda. Se, de er i dag øde og tomme, ingen bor i dem,

  • 7 Jerusalem minnes i sine dager av lidelse og ulykker alle sine gamle, gode ting: Da hennes folk falt i fiendens hender, og ingen hjalp henne, Så fiendene henne og lo av hennes ødeleggelse.

  • 2 Herren har oppslukt alle Jakobs boliger, uten nåde: I sin vrede har han revet ned Judas datters festninger; han har lagt dem i grus og vanæret riket og dets fyrster.

  • 21 For, se, Herren kommer ut fra sitt sted for å straffe jordens innbyggere for deres misgjerning: jorden skal også avdekke sitt blod, og skal ikke mer dekke sine drepte.

  • 19 Har du fullstendig forkastet Juda? Har din sjel avskydd Sion? Hvorfor har du slått oss, og det er ingen helbredelse for oss? Vi så etter fred, men ingen god kom; og etter en tid for helbredelse, men se, uro!

  • 17 Sion strekker ut sine hender; det er ingen som trøster henne; Herren har befalt om Jakob, at de som er rundt ham skal være hans motstandere: Jerusalem er blant dem som noe urent.

  • 3 Si: Hør Herrens ord, konger av Juda og innbyggere i Jerusalem! Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg vil føre ulykke over dette stedet, så det vil klirre i ørene på alle som hører det.

  • 16 Moabs ulykke er nær, og ulykken haster frem.

  • 15 Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg vil bringe over denne byen og alle dens bosetninger alt det onde jeg har uttalt mot den, fordi de har gjort sine nakker stive for ikke å høre mine ord.

  • 8 For dette, kle dere i sekkestrie, klag og klynk; for Herrens voldsomme vrede er ikke vendt bort fra oss.

  • 24 så sier Herren: Se, jeg vil føre ondt over dette stedet og dets innbyggere, alle de forbannelser som er skrevet i boken de har lest for Judas konge.

  • 11 Herren sa, Sannelig jeg vil styrke deg til det gode; sannelig jeg vil få fienden til å be om nåde hos deg i nødens og ulykkens tid.