Nehemja 2:5
Og jeg sa til kongen: Hvis det behager kongen, og hvis din tjener har funnet nåde for dine øyne, send meg til Juda, til byen der mine fedres graver er, så jeg kan gjenoppbygge den.
Og jeg sa til kongen: Hvis det behager kongen, og hvis din tjener har funnet nåde for dine øyne, send meg til Juda, til byen der mine fedres graver er, så jeg kan gjenoppbygge den.
Og jeg sa til kongen: Om det behager kongen, og hvis din tjener har funnet velvilje hos deg, så send meg til Juda, til byen der mine fedres graver er, så jeg kan bygge den opp igjen.
Jeg sa til kongen: Hvis det er godt i kongens øyne, og om din tjener har funnet velvilje hos deg, så send meg til Juda, til byen der mine fedres graver er, så jeg kan bygge den opp.
Og jeg sa til kongen: Hvis det er godt i kongens øyne, og om din tjener har funnet velvilje hos deg, så send meg til Juda, til byen der mine fedres graver er, så jeg kan bygge den opp igjen.
og sa til kongen, 'Hvis det faller i kongens gode vilje, og din tjener har funnet velvilje i dine øyne, gi meg da lov til å dra til Juda, til byen der mine forfedres graver ligger, for å gjenoppbygge den.'
Og jeg sa til kongen: Hvis det behager kongen, og dersom din tjener har funnet velvilje for ditt ansikt, da send meg til Juda, til byen hvor mine fedres gravsteder er, for å bygge den.
Og jeg sa til kongen: Hvis det behager kongen, og hvis din tjener har funnet nåde i dine øyne, send meg til Juda, til byen der mine forfedres graver er, så jeg kan bygge den.
Jeg sa til kongen: Hvis det behager kongen, og hvis din tjener har funnet nåde for ditt ansikt, så ber jeg deg sende meg til Juda, til mine forfedres by, så jeg kan bygge den opp igjen.
Og jeg sa til kongen: Hvis kongen synes godt om det, og hvis din tjener har funnet nåde for deg, så send meg til Juda, til mine forfedres gravby, så jeg kan gjenoppbygge den.
Og jeg sa til kongen: «Hvis det behager kongen, og din tjener har funnet nåde i dine øyne, vil du sende meg til Juda, til byen der mine forfedres graver er, så jeg kan gjenoppbygge den.»
Jeg sa til kongen: «Om det behager deg, og om din tjener har funnet gunst i dine øyne, la meg få sende meg til Juda, til byen der mine fedres graver ligger, så jeg kan gjenoppbygge den.»
Og jeg sa til kongen: «Hvis det behager kongen, og din tjener har funnet nåde i dine øyne, vil du sende meg til Juda, til byen der mine forfedres graver er, så jeg kan gjenoppbygge den.»
Og jeg sa til kongen: "Hvis det behager kongen, og hvis din tjener har funnet nåde hos deg, så send meg til Juda, til byen der mine forfedres graver er, så jeg kan bygge den opp igjen."
and I said to the king, "If it pleases the king, and if your servant has found favor in your sight, send me to Judah, to the city where my ancestors are buried, so that I can rebuild it."
Og jeg sa til kongen: Hvis det er godt for kongen, og hvis din tjener har funnet nåde i dine øyne, så send meg til Juda, til byen med mine fedres graver, så jeg kan bygge den opp igjen.
Da sagde jeg til Kongen: Dersom (det synes) godt for Kongen, og dersom din Tjener er behagelig for dit Ansigt, da (begjærer jeg,) at du vil sende mig til Juda, til mine Fædres Begravelsers Stad, at jeg maa bygge den.
And I said unto the king, If it please the king, and if thy servant have found favour in thy sight, that thou wouldest send me unto Judah, unto the city of my fathers' sepulchres, that I may build it.
Jeg sa til kongen: Hvis det behager kongen, og hvis din tjener har funnet velvilje i dine øyne, send meg til Juda, til byen hvor mine forfedres graver er, slik at jeg kan gjenoppbygge den.
And I said to the king, If it pleases the king, and if your servant has found favor in your sight, that you would send me to Judah, to the city of my fathers' tombs, that I may rebuild it.
And I said unto the king, If it please the king, and if thy servant have found favour in thy sight, that thou wouldest send me unto Judah, unto the city of my fathers' sepulchres, that I may build it.
Jeg sa til kongen: Hvis det er kongens vilje, og hvis din tjener har funnet nåde i dine øyne, send meg til Juda, til byen med mine fedres graver, så jeg kan bygge den opp.
og sa til kongen: 'Hvis det er godt for kongen, og hvis din tjener har funnet nåde for deg, så la meg dra til Judea, til byen hvor mine forfedres graver er, så jeg kan bygge den opp igjen.'
Og jeg sa til kongen: Hvis det behager kongen, og hvis din tjener har din velvilje, så send meg til Juda, til byen hvor mine fedres graver er, så jeg kan bygge den opp.
And I said{H559} unto the king,{H4428} If it please{H2895} the king,{H4428} and if thy servant{H5650} have found favor{H3190} in thy sight,{H6440} that thou wouldest send{H7971} me unto Judah,{H3063} unto the city{H5892} of my fathers'{H1} sepulchres,{H6913} that I may build{H1129} it.
And I said{H559}{(H8799)} unto the king{H4428}, If it please{H2895}{(H8804)} the king{H4428}, and if thy servant{H5650} have found favour{H3190}{(H8799)} in thy sight{H6440}, that thou wouldest send{H7971}{(H8799)} me unto Judah{H3063}, unto the city{H5892} of my fathers{H1}' sepulchres{H6913}, that I may build{H1129}{(H8799)} it.
and sayde vnto the kynge: yf it please the kynge, and yf thy seruaunt be fauoured in thy sighte, I beseke the sende me in to Iuda vnto ye cite of my fathers buryall, that I maye buylde it.
And sayde vnto the King, If it please the King, and if thy seruant haue found fauour in thy sight, I desire that thou wouldest send me to Iudah vnto the city of the sepulchres of my fathers, that I may buyld it.
And sayd vnto the king: If it please the king, and if thy seruaunt haue founde fauour in thy sight, sende me vnto Iuda vnto the citie of my fathers burialles, that I may buylde it.
And I said unto the king, If it please the king, and if thy servant have found favour in thy sight, that thou wouldest send me unto Judah, unto the city of my fathers' sepulchres, that I may build it.
I said to the king, If it please the king, and if your servant have found favor in your sight, that you would send me to Judah, to the city of my fathers' tombs, that I may build it.
and say to the king, `If to the king `it be' good, and if thy servant be pleasing before thee, that thou send me unto Judah, unto the city of the graves of my fathers, and I built it.'
And I said unto the king, If it please the king, and if thy servant have found favor in thy sight, that thou wouldest send me unto Judah, unto the city of my fathers' sepulchres, that I may build it.
And I said to the king, If it is the king's pleasure, and if your servant has your approval, send me to Judah, to the town where the bodies of my fathers are at rest, so that I may take in hand the building of it.
I said to the king, "If it pleases the king, and if your servant has found favor in your sight, that you would send me to Judah, to the city of my fathers' tombs, that I may build it."
and said to the king,“If the king is so inclined and if your servant has found favor in your sight, dispatch me to Judah, to the city with the graves of my ancestors, so that I can rebuild it.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 Kongen sa til meg (dronningen satt også ved hans side): Hvor lenge vil reisen din vare, og når vil du komme tilbake? Så fant det nåde i kongens øyne å sende meg. Og jeg satte en tid for ham.
7 Videre sa jeg til kongen: Hvis det behager kongen, la meg få brev til guvernørene i området bortenfor elven, så de vil la meg reise gjennom til jeg kommer til Juda;
8 og et brev til Asaf, vokteren av kongens skog, så han vil gi meg trevirke til å lage bjelker til portene til fortet som tilhører huset, og til bymuren og til huset som jeg skal dra inn i. Og kongen innvilget meg, i henhold til min Guds gode hånd over meg.
9 Så kom jeg til guvernørene bortenfor elven og ga dem kongens brev. Nå hadde kongen sendt med meg hærens førere og ryttere.
2 Kongen sa til meg: Hvorfor er ansiktet ditt trist når du ikke er syk? Dette kan ikke være noe annet enn hjertesorg. Da ble jeg veldig redd.
3 Og jeg sa til kongen: Måtte kongen leve evig! Hvorfor skulle jeg ikke være trist når byen, stedet for mine fedres graver, ligger i ruiner og dens porter er brent opp?
4 Da sa kongen til meg: Hva er det du ønsker? Så ba jeg til Himmelens Gud.
17 Nå, derfor, hvis det behager kongen, la det bli gjort en undersøkelse i kongens skattkammer i Babylon, om det virkelig er slik at en befaling ble gitt av Kyros, kongen, om å bygge dette Guds hus i Jerusalem; og la kongen sende sin avgjørelse til oss om denne saken.
8 Kongen skal vite at vi dro til provinsen Juda, til huset til den store Gud, som bygges med store steiner, og det legges tømmer i veggene; og dette arbeidet pågår flittig og lykkes i deres hender.
9 Så spurte vi de eldste og sa: Hvem har gitt dere tillatelse til å bygge dette huset og fullføre denne muren?
27 Velsignet være Herren, våre fedres Gud, som har lagt en slik tanke som dette i kongens hjerte, for å forskjønne Herrens hus som er i Jerusalem;
28 og har vist meg kjærlighet foran kongen og hans rådgivere, og foran alle kongens mektige fyrster. Og jeg ble styrket i henhold til Herrens, min Guds hånd over meg, og jeg samlet ledende menn fra Israel til å dra opp med meg.
15 Da dro jeg opp om natten langs bekken, og så på muren; så snudde jeg og gikk inn igjen gjennom dalporten og vendte tilbake.
16 Og lederne visste ikke hvor jeg gikk, eller hva jeg gjorde; for jeg hadde ennå ikke fortalt det til jødene, heller ikke til prestene, eller til de fornemme, eller til lederne, eller til de andre som gjorde arbeidet.
17 Så sa jeg til dem: Dere ser den vanskelige situasjonen vi er i, hvordan Jerusalem ligger i ruiner, og portene er brent opp: Kom, la oss bygge opp Jerusalems mur, så vi ikke lenger er en skam.
18 Og jeg fortalte dem om min Guds gode hånd som var over meg, samt kongens ord han hadde talt til meg. Og de sa: La oss reise oss og bygge. Så styrket de hendene sine for det gode arbeidet.
11 Og de svarte oss slik: Vi er tjenere for himmelens og jordens Gud, og bygger huset som ble bygget for mange år siden, som en stor konge av Israel bygget og fullførte.
15 Og han sa til ham: Ta med deg disse redskapene, gå og legg dem i tempelet som er i Jerusalem, og la Guds hus bli bygget opp på sin plass.
5 Hun sa: Hvis det behager kongen, og hvis jeg har funnet nåde for hans øyne, og hvis dette synes rett for kongen, og jeg er til behag for ham, la det bli skrevet et påbud som opphever brevene som Haman, sønn av Hammedata fra Agag, skrev for å ødelegge jødene i alle kongens provinser.
20 Da svarte jeg dem og sa til dem: Himmelens Gud, han vil gi oss fremgang; derfor vil vi, hans tjenere, reise oss og bygge: men dere har ingen del, ingen rett eller minne i Jerusalem.
3 På samme tid kom Tattenai, guvernør på den andre siden av elven, og Sjezar-Boznai og deres følgesvenner til dem og sa: Hvem har gitt dere tillatelse til å bygge dette huset og fullføre denne muren?
4 Da fortalte vi dem hva navnene var på mennene som bygde denne bygningen.
2 Hanani, en av mine brødre, kom sammen med noen menn fra Juda. Jeg spurte dem om hvordan det stod til med jødene som hadde unnsluppet fangenskapet, og om Jerusalem.
3 De sa til meg: Resten som er tilbake fra fangenskapet der i provinsen, er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er revet ned, og portene er brent opp.
4 Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt. Jeg sørget i flere dager, og jeg fastet og ba for himmelens Gud.
11 Å Herre, jeg bønnfaller deg, la ditt øre være oppmerksomt på bønnen fra din tjener, og fra dine tjenere som har glede i å frykte ditt navn. La din tjener nå ha framgang i dag, og gi ham barmhjertighet hos denne mannen. Jeg var nemlig munnskjenk hos kongen.
5 Da reiste lederne for fedrenes hus av Juda og Benjamin seg, og prestene og levittene, alle som Gud hadde vekket ånden til, for å dra opp og bygge Herrens hus som er i Jerusalem.
7 La Guds hus være i fred; la jødenes stattholder og de eldste bygge Guds hus på sin plass.
8 Videre gir jeg befaling om hva dere skal gjøre for disse jødenes eldste for oppbyggingen av Guds hus: fra kongens eiendeler, også fra tributtet på den andre siden av elven, skal det gis utgifter med all flid til disse menn, for at de ikke skal hindres.
15 slik at det kan bli søkt i fedrenes annaler: Da vil du finne i annalene og vite at denne byen er en opprørsk by, skadelig for konger og provinser, og at opprør har funnet sted der tidligere; av denne grunn ble byen lagt øde.
16 Vi gir kongen beskjed om at dersom denne byen blir bygget og murene ferdigstilt, vil du ikke ha noen del bortenfor elven.
5 Og min Gud la på hjertet mitt å samle adelen, lederne og folket, for å telle dem etter slektsregister. Og jeg fant boken med slektsregisteret over dem som først hadde vendt tilbake, og jeg fant skrevet der:
2 Så sier Kyros, kongen av Persia: Alle jordens riker har Herren, himmelens Gud, gitt meg, og han har pålagt meg å bygge et hus for ham i Jerusalem, som er i Juda.
3 Enhver blant dere av hans folk, må hans Gud være med ham, og la ham dra opp til Jerusalem, som er i Juda, og bygge Herrens, Israels Guds hus (han er Gud), som er i Jerusalem.
13 Jeg gir befaling om at alle i Israels folk, deres prester og levitter i mitt rike, som ønsker å dra til Jerusalem av egen fri vilje, kan dra med deg.
14 Fordi du er sendt av kongen og hans syv rådgivere for å undersøke Juda og Jerusalem etter din Guds lov som er i din hånd,
15 og for å bringe sølv og gull som kongen og hans rådgivere frivillig har gitt til Israels Gud, hvis bolig er i Jerusalem,
6 Men jeg var ikke i Jerusalem under dette; for i Artaxerxes, kongen av Babylons, to og trettiende år dro jeg til kongen. Etter en tid ba jeg om å få dra tilbake.
5 Og se, jeg har bestemt meg for å bygge et hus for Herren min Guds navn, slik som Herren talte til David, min far, og sa: Din sønn, som jeg vil sette på din trone i ditt sted, han skal bygge huset for mitt navn.
38 hvis de vender seg til deg med hele sitt hjerte og hele sin sjel i fangenskapens land, hvor de er holdt fanger, og de ber mot sitt eget land, som du ga deres fedre, mot byen du har valgt, og mot huset jeg har bygd for ditt navn;
8 Hvis jeg har funnet nåde for kongens øyne og det behager kongen å innfri min bønn og utføre min forespørsel, la kongen og Haman komme til gjestebudet som jeg skal forberede for dem, og i morgen vil jeg gjøre som kongen har sagt.
25 Kongen sa til Sadok: "Ta Guds ark med tilbake til byen. Om jeg finner nåde i Herrens øyne, vil han føre meg tilbake igjen og la meg se den og hans bolig.
13 La nå kongen vite at dersom denne byen blir bygget og murene ferdigstilt, vil de ikke betale skatt, avgift eller toll, og til slutt vil dette skade kongene.
1 Da motstanderne av Juda og Benjamin hørte at de hjemvendte fra fangenskapet holdt på med å bygge et tempel for Herren, Israels Gud,
2 gikk de til Serubabel og lederne for familiene og sa til dem: La oss bygge sammen med dere, for vi søker deres Gud, slik dere gjør; vi har ofret til ham siden Assyrias konge Asarhaddon førte oss hit.
23 Så sier Kyros, kongen av Persia: Alle jordens riker har Herren, himmelens Gud, gitt meg, og han har befalt meg å bygge ham et hus i Jerusalem, som er i Juda. Den som er blant dere av hans folk, hans Gud være med ham, la ham dra opp.
17 Jeg sendte dem til Iddo, lederen ved stedet Kasifja, og sa til dem hva de skulle si til Iddo og hans brødre, Nethinim, ved stedet Kasifja, om å bringe oss tjenere til vår Guds hus.
9 og sa til dem: Så sier Herren, Israels Gud, han som dere sendte meg til for å framstille deres bønn for ham:
9 For vi er treller; men vår Gud har ikke forlatt oss i vår trelldom, men gitt oss kjærlighet i de persiske kongenes øyne, for å gi oss liv, oppreise Guds hus og reparere dets ruiner, og gi oss en mur i Juda og i Jerusalem.
25 For du, min Gud, har åpenbart for din tjener at du vil bygge ham et hus; derfor har din tjener funnet mot til å be til deg.