4 Mosebok 20:21
Edom nektet å la Israel gå gjennom sitt land, og Israel vek unna fra ham.
Edom nektet å la Israel gå gjennom sitt land, og Israel vek unna fra ham.
Slik nektet Edom å gi Israel gjennomfart gjennom sitt område. Derfor tok Israel av fra ham.
Slik nektet Edom å gi Israel lov til å dra gjennom sitt område, og Israel vendte seg bort fra ham.
Slik nektet Edom Israel å få passere gjennom området sitt. Så bøyde Israel av fra ham.
Slik nektet Edom Israel å gå gjennom sitt område, og Israel måtte dra en annen vei.
Slik nektet Edom å gi Israel passere gjennom hans grenser, så Israel vendte seg bort fra ham.
Slik nektet Edom å gi Israel gjennomgang gjennom sin grense; derfor snudde Israel seg bort fra ham.
Edom nektet å la Israel passere gjennom sitt område, så Israel snudde seg bort.
Edom nektet å la Israel passere gjennom sitt land, så Israel vendte seg bort fra ham.
Slik nektet Edom Israel å passere gjennom sitt land, og derfor gikk Israel en annen vei.
Slik nektet Edom Israels barn adgang gjennom sin grense, og derfor vendte Israel om fra ham.
Slik nektet Edom Israel å passere gjennom sitt land, og derfor gikk Israel en annen vei.
Da nektet Edom å tillate Israel å passere gjennom sitt område, og Israel vendte seg bort fra ham.
Since Edom refused to let Israel pass through its territory, Israel turned away from them.
Da Edom nektet Israel å gå gjennom sitt land, vendte Israel seg bort fra ham.
Saa vægrede Edom sig for at tillade Israel at gaae igjennem sit Landemærke; og Israel bøiede (af Veien) fra ham.
Thus Edom refused to give Israel passage through his border: wherefore Israel turned away from him.
Slik nektet Edom å gi Israel lov til å passere gjennom sitt land, så Israel snudde seg bort fra ham.
Thus Edom refused to give Israel passage through his territory; so Israel turned away from him.
Thus Edom refused to give Israel passage through his border: wherefore Israel turned away from him.
Slik nektet Edom Israel å dra gjennom sitt område, og Israel vendte seg fra ham.
Og Edom nektet å la Israel passere gjennom sitt område, så Israel vendte seg bort fra ham.
Så Edom nektet Israel å gå gjennom sitt land; og Israel måtte gå en omvei.
And thus Edom denyed to geue Israel passage thorow his contre. And Israel turned a waye from him.
Thus ye Edomites denied to graute Israel passage thorow the borders of the lande. And Israel turned awaye from them.
Thus Edom denyed to giue Israel passage through his countrey: wherefore Israel turned away from him.
And thus Edom denied to geue Israel passage through his countrey: wherfore Israel turned away from hym.
Thus Edom refused to give Israel passage through his border: wherefore Israel turned away from him.
Thus Edom refused to give Israel passage through his border: why Israel turned away from him.
and Edom refuseth to suffer Israel to pass over through his border, and Israel turneth aside from off him.
Thus Edom refused to give Israel passage through his border: wherefore Israel turned away from him.
So Edom would not let Israel go through his land; and Israel went in another direction.
Thus Edom refused to give Israel passage through his border, so Israel turned away from him.
So Edom refused to give Israel passage through his border; therefore Israel turned away from him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17La oss få gå gjennom ditt land. Vi skal ikke gå gjennom åker eller vingård, og vi skal ikke drikke vannet fra brønnen. Vi skal gå langs kongens vei; vi skal ikke vende oss til høyre eller venstre, til vi har passert grensen din.»
18Edom svarte: «Du skal ikke gå gjennom vårt land, ellers kommer jeg ut med sverd mot deg.»
19Israels barn sa til ham: «Vi skal gå opp langs veien; og hvis vi drikker ditt vann, både jeg og dyrene mine, vil jeg betale deg for det. La meg bare få passere til fots.»
20Men han sa: «Du skal ikke passere.» Edom kom ut mot dem med mye folk og med sterk makt.
16Men da de kom opp fra Egypt, dro Israel gjennom ørkenen til Rødehavet og kom til Kades.
17Da sendte Israel budbringere til Edoms konge og sa: La meg, jeg ber deg, gå gjennom ditt land; men Edoms konge lyttet ikke. De sendte også til Moabs konge, men han ville ikke; så Israel ble i Kades.
18Deretter dro de gjennom ørkenen og gikk rundt Edoms og Moabs land, og kom til østsiden av Moabs land og slo leir på den andre siden av Arnon; men de kom ikke innenfor Moabs grense, for Arnon er Moabs grense.
19Israel sendte budbringere til Sihon, amorittenes konge, kongen i Hesbon, og Israel sa til ham: La oss, jeg ber deg, gå gjennom ditt land til vårt sted.
20Men Sihon stolte ikke på at Israel skulle passere gjennom hans land, så Sihon samlet hele sitt folk og slo leir i Jahas og kjempet mot Israel.
22De dro fra Kadesj, og Israels barn, hele menigheten, kom til fjellet Hor.
23Herren talte til Moses og Aron på fjellet Hor, ved grensen til Edoms land, og sa,
4De dro så fra fjellet Hor mot Rødehavet for å gå rundt Edoms land. Men folk ble svært motløse på veien.
8Så passerte vi våre brødre, Esaus barn, som bor i Se'ir, fra Arabahs vei fra Elat og fra Esjon-Geber. Og vi snudde og passerte gjennom ødemarkens vei mot Moab.
21Israel sendte bud til Sihon, amorittenes konge, og sa:
22La oss få dra gjennom ditt land. Vi skal ikke svinge av til mark eller vingård, og vi skal ikke drikke av brønnene. Vi vil følge kongens vei til vi har krysset din grense.
23Men Sihon nektet Israel å passere gjennom sitt land. Sihon samlet hele folket sitt, dro ut i ørkenen og kom til Jahas for å kjempe mot Israel.
8Og han sa: Hvilken vei skal vi gå? Han svarte: Gjennom Edoms ørken.
9Så dro kongen av Israel og kongen av Juda og kongen av Edom, og de vandret rundt i syv dager. Men det var ikke vann til hæren eller dyrene som fulgte dem.
10Og nå, se, Ammons barn og Moab og Seirs fjell, som du ikke lot Israel invadere da de kom ut av Egyptens land, men de gikk rundt dem og ødela dem ikke.
14Moses sendte bud fra Kadesj til kongen av Edom: «Slik sier din bror Israel: Du vet om all motgangen vi har opplevd.
29slik som Esaus barn som bor i Se'ir, og moabittene som bor i Ar, gjorde for meg; inntil jeg skal passere over Jordan inn i landet som Herren vår Gud gir oss.
30Men Sihon, kongen av Hesbon, ville ikke la oss passere forbi ham; for Herren din Gud forherdet hans ånd, og gjorde hans hjerte ugjennomtrengelig, for å overgi ham i din hånd, som det er i dag.
27La meg passere gjennom landet ditt: Jeg vil gå langs hovedveien, jeg vil ikke svinge verken til høyre eller venstre.
21Edom, Moab, og ammonittenes barn;
1Så snudde vi og begynte vår reise inn i ørkenen mot Rødehavet, slik som Herren hadde sagt til meg; og vi vandret rundt Se'irs fjell i mange dager.
40Men for dere, vend om og dra tilbake til ørkenen langs veien mot Rødehavet.
20I hans dager gjorde Edom opprør mot Judas herredømme og innsatte sin egen konge.
4Og befale folket og si: Dere skal passere gjennom grensen til deres brødre, Esaus barn, som bor i Se'ir; og de vil være redde for dere, så vær oppmerksomme;
5strid ikke med dem, for jeg vil ikke gi dere av deres land, ikke engang så mye som til å tråkke med foten på; for jeg har gitt Se'irs fjell til Esau som eiendom.
37De dro fra Kadesj og slo leir ved fjellet Hor, ved grensen til Edoms land.
18Og Edom skal være en eiendom, og Seir en eiendom, som var hans fiender, mens Israel gjør sterkt.
21Videre ble Herren vred på meg for deres skyld, og sverget at jeg ikke skulle gå over Jordan, og at jeg ikke skulle komme inn i det gode landet, som Herren din Gud gir deg som arv.
10Edom har vært uavhengig av Judas makt til denne dag. På samme tid gjorde også Libna opprør fra hans makt, fordi han hadde forlatt Herren, sine fedres Gud.
17Og det skjedde, da Farao lot folket gå, at Gud ikke ledet dem gjennom filisternes land, selv om det var nært; for Gud sa, for at folket ikke skal angre når de ser krig, og vende tilbake til Egypt:
26Da kongen av Moab så at slaget var for hardt for ham, tok han med seg syv hundre menn som dro sverd for å bryte gjennom til kongen av Edom, men de kunne ikke.
20Og de dro fra Sukkot, og slo leir i Etam, ved kanten av ørkenen.
13Derfra dro de og slo leir på den andre siden av elven Arnon, i ørkenen som kommer fra amorittenes grense. For Arnon er Moabs grense, mellom Moab og amorittene.
8I hans dager gjorde Edom opprør mot Judas makt og innsatte en egen konge.
21Israel dro videre og slo leir bortenfor Migdal-Eder.
31Således bosatte Israel seg i amorittenes land.
17Og Edom skal bli en skrekk: hver den som går forbi det, skal bli forferdet, og skal plystre over alle dens plager.
26Men Herren var vred på meg for deres skyld og hørte ikke på meg. Herren sa til meg: Det er nok for deg; tal ikke mer til meg om denne saken.