Johannes' åpenbaring 18:10
stå langt borte av frykt for hennes plage og si: «Ve, ve, den store byen, Babylon, den sterke byen! For i én time er din dom kommet.»
stå langt borte av frykt for hennes plage og si: «Ve, ve, den store byen, Babylon, den sterke byen! For i én time er din dom kommet.»
mens de står langt borte i frykt for hennes pine og sier: Ve, ve, du store by Babylon, du mektige by! For på én time er din dom kommet.
mens de står langt borte av frykt for hennes pine og sier: "Ve, ve, du store by Babylon, du mektige by! For på én time kom din dom."
De står på avstand av frykt for hennes pine og sier: Ve, ve, den store byen Babylon, den sterke! For på én time kom din dom.
De står langt borte, for frykt for hennes kval, og sier: Ve, ve, den store byen Babylon, den mektige byen! For i en time er din dom kommet.
De står langt borte av frykt for hennes kvaler og sier: «Ve, ve, den store byen Babylon, den sterke byen! For på en eneste time har din dom kommet.»
Stående langt borte av frykt for hennes straff, og sier: Akk, akk, denne store byen Babylon, denne mektige byen! for på en time er din dom kommet.
De står langt borte, redde for hennes pine, og sier: Akk, akk, du store by, Babylon, du mektige by! På én time er din dom kommet.
De står langt borte av frykt for hennes pine, og sier: Ve, ve, den store byen Babylon, den mektige byen! For på en time er din dom kommet.
De vil stå langt borte av frykt for hennes pine og si: 'Ve, ve deg, du store by Babylon, du mektige by! På én time kom din dom.'
De skal stå på avstand av frykt for hennes pine, og si: Ve, ve, den store byen Babylon, den mektige byen! For på én time er din dom kommet.
Stående på avstand, redde for hennes pine, roper de: «Å, å, den store by Babylon, den mektige by! Din dom har kommet på en time.»
De står langt borte i frykt for hennes pine, og sier: «Ve, ve, den store by Babylon, den mektige by! For på én time er din dom kommet.»
De står langt borte i frykt for hennes pine, og sier: «Ve, ve, den store by Babylon, den mektige by! For på én time er din dom kommet.»
De skal stå på avstand av frykt for hennes pine og si: 'Ve, ve den store byen Babylon, den sterke byen, for i én time er din dom kommet.'
Standing far off because of the fear of her torment, they will say, 'Woe, woe to the great city, Babylon, the mighty city! For in one hour your judgment has come.'
De skal stå på avstand av frykt for hennes pine og si: «Ve, ve! Den store byen Babylon, den mektige byen! På én time kom din dom.»
de skulle staae langt borte af Frygt for hendes Piinsel, sigende: Vee! vee! du store Stad! Babylon! du stærke Stad! thi paa een Time er din Dom kommen,
Standing afar off for the fear of her torment, saying, Alas, alas, that gat city Babylon, that mighty city! for in one hour is thy judgment come.
Mens de står langt unna på grunn av hennes tortur, vil de si: Ve, ve over den store byen Babylon, den mektige byen! På én time har dommen din kommet.
Standing far off for fear of her torment, saying, Alas, alas, that great city Babylon, that mighty city! for in one hour your judgment has come.
Standing afar off for the fear of her torment, saying, Alas, alas, that great city Babylon, that mighty city! for in one hour is thy judgment come.
mens de står langt unna av frykt for hennes kvaler, og sier: 'Ve, ve den store byen, Babylon, den sterke byen! For dommen over deg kom på en time.'
Mens de står langt borte, av redsel for hennes pine, sier de: 'Ve, ve den store byen, Babel, den sterke byen! For på én time kom din dom.'
De skal stå langt borte av frykt for hennes piner og si: Ve, ve den store byen, Babylon, den mektige by! På én time er din dom kommet.
and shall stonde a farre of for feare of her punnysshment sayinge: Alas Alas that gret cite Babilon that myghty cite: For at won houre is her iudgment come.
and shal stonde a farre of for feare of her punysshment, sayenge: Alas, Alas, that greate cite Babylon, that mighty cite: For at one houre is thy iudgment come.
And shall stand a farre off for feare of her torment, saying, Alas, alas, that great citie Babylon, that mightie citie: for in one houre is thy iudgemet come.
And shall stande a farre of for feare of her punishment, saying: Alas, alas, that great citie Babylon, that myghtie citie, for at one houre is thy iudgement come.
Standing afar off for the fear of her torment, saying, Alas, alas, that great city Babylon, that mighty city! for in one hour is thy judgment come.
standing far away for the fear of her torment, saying, 'Woe, woe, the great city, Babylon, the strong city! For your judgment has come in one hour.'
from afar having stood because of the fear of her torment, saying, Wo, wo, the great city! Babylon, the strong city! because in one hour did come thy judgment.
standing afar off for the fear of her torment, saying, Woe, woe, the great city, Babylon, the strong city! for in one hour is thy judgment come.
Watching from far away, for fear of her punishment, saying, Sorrow, sorrow for Babylon, the great town, the strong town! for in one hour you have been judged.
standing far away for the fear of her torment, saying, 'Woe, woe, the great city, Babylon, the strong city! For your judgment has come in one hour.'
They will stand a long way off because they are afraid of her torment, and will say,“Woe, woe, O great city, Babylon the powerful city! For in a single hour your doom has come!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Og alt det som din sjel begjærte er borte fra deg, og alle dine saftige og praktfulle ting har gått tapt for deg, og du skal ikke finne dem igjen.
15Kjøpmennene som handlede med slike ting, som ble rike ved henne, skal stå langt borte av frykt for hennes plage, gråtende og sørgende.
16Og de skal si: «Ve, ve, den store byen, som var kledd i fint lin, purpur og skarlagen, glitrende av gull og edelstener og perler!
17For i én time er så stor rikdom ødelagt.» Og hver skipskaptein, hver som ferdes på havet, sjømennene, og alle som lever av havet, stod langt borte.
18Og de ropte mens de så røyken av hennes brann og sa: «Hvilken by er som den store byen?»
19Og de kastet støv på hodene sine, gråtende og sørgende, og sa: «Ve, ve, den store byen, som ved sin prakt gjorde alle som hadde skip på sjøen rike! For i én time er hun ødelagt.»
20Gled dere over henne, dere himmel, og dere hellige, dere apostler og dere profeter, for Gud har utført deres dom over henne.
21Og en mektig engel tok opp en stein som var lik en stor kvernstein, og kastet den i havet, og sa: «Slik skal Babylon, den store byen, bli kastet ned med voldsom kraft, og aldri mer bli funnet.»
7Så mye som hun har herliggjort seg selv og levd i sanselighet, så mye gi henne av lidelse og sorg. For hun sier i sitt hjerte: «Jeg sitter som dronning, jeg er ikke enke, og skal aldeles ikke kjenne sorg.»
8Derfor skal hennes plager komme på én dag: død, sorg og hungersnød, og hun skal bli fullstendig brent med ild, for sterk er Herren Gud som har dømt henne.
9Og kongene på jorden, som drev utukt og levde i sanselighet med henne, skal gråte og jamre seg over henne når de ser røyken av hennes brann,
11Og kjøpmennene på jorden skal gråte og sørge over henne, for ingen kjøper lenger deres varer,
1Etter dette så jeg en annen engel komme ned fra himmelen med stor autoritet, og jorden ble opplyst av hans herlighet.
2Og han ropte med høy røst, og sa: «Falt, falt er Babylon den store! Hun har blitt en bolig for demoner, et tilholdssted for hver uren ånd, og et rede for hver uren og hatet fugl.
3Alle nasjonene har drukket av vinen fra hennes utroskaps vrede, og kongene på jorden har drevet utukt med henne, og kjøpmennene på jorden er blitt rike av hennes overdådige luksus.»
4Og jeg hørte en annen røst fra himmelen si: «Kom ut fra henne, mitt folk, for at dere ikke skal ta del i hennes synder, og at dere ikke skal rammes av hennes plager.
5For hennes synder har nådd opp til himmelen, og Gud har husket hennes ugjerninger.
7Og han sa med høy røst: Frykt Gud, og gi ham ære; for dommens time er kommet: og tilbe ham som skapte himmelen og jorden og havet og vannkildene.
8Og en annen, en annen engel, fulgte etter og sa: Falt, falt er Babylon den store, som har fått alle folkeslag til å drikke av hennes horeri-vins vrede.
19Den store byen ble delt i tre deler, og folkeslagenes byer falt. Og Gud husket Babylon den store for å gi henne begeret med sin strenge vredes vin.
6Flykt ut fra Babel, og redd hver sitt liv; bli ikke offer for hennes urett, for det er tiden for Herrens hevn; han vil gjengjelde henne.
7Babel har vært en gullkopp i Herrens hånd, som gjorde hele jorden drukken; nasjonene drakk av hennes vin, derfor ble nasjonene gale.
8Babel er plutselig falt og ødelagt: klag over henne; ta balsam for hennes smerte, om hun kan bli helbredet.
9Vi ville ha helbredet Babel, men hun er ikke helbredet; forlat henne, og la oss dra hver til sitt eget land, for hennes dom har nådd til himmelen og er løftet til skyene.
23Lyset fra en lampe skal aldri mer skinne i deg, og brudgommens og brudens stemme skal aldri mer høres i deg. For dine kjøpmenn var jordens stormenn, og ved din trolldom ble alle folkeslag forført.
24I henne ble funnet blodet av profetene og de hellige, og av alle dem som er drept på jorden.
18Og kvinnen du så, er den store byen som hersker over kongene på jorden.
2For sanne og rettferdige er hans dommer. Han har dømt den store skjøgen som fordervet jorden med sin utukt, og han har hevnet blodet til sine tjenere på henne.
4Kvinnen var kledd i purpur og skarlagen, og pyntet med gull, edelstener og perler, og hun holdt i hånden en gullkopp full av styggedommer, av urenheten fra hennes horeri.
5På hennes panne var det skrevet et navn, MYSTERIUM, BABYLON DEN STORE, MOR TIL SKJØGENE OG JORDENS STYGGELIGHETER.
17De skal ta opp en klagesang over deg og si til deg: Hvordan er du blitt ødelagt, du som var bebodd av sjømenn, den kjente byen, som var sterk i havet, både hun og hennes innbyggere, som spredte sin frykt til alle som bodde der!
18Nå skal øyene skjelve på dagen for ditt fall; ja, øyene som er i havet skal bli forskrekket over ditt fall.
15Rop rundt henne: hun har overgitt seg; hennes forsvarsverker har falt, hennes murer er revet ned; for det er Herrens hevn: ta hevn over henne; som hun har gjort, gjør også mot henne.
13På grunn av Herrens vrede skal hun ikke bebos, men hun skal være fullstendig øde: alle som går forbi Babylon, skal bli forbløffet og håne over alle hennes plager.
54Lyden av et rop fra Babel, og stor ødeleggelse fra kaldeernes land!
1Og en av de syv englene som hadde de syv skålene, kom og snakket med meg og sa: Kom hit, jeg vil vise deg dommen over den store skjøgen som sitter ved de mange vannene.
2Kongene på jorden har gjort hor med henne, og de som bor på jorden har blitt fulle av vinen fra hennes horeri.
9og se, her kommer en tropp av menn, ryttere i par. Og han svarte og sa: Falt, falt er Babylon; og alle de utskårne bildene av hennes guder er knust til jorden.
47Derfor, se, dager kommer, da jeg skal straffe Babels utskårne bilder; og hele hennes land skal bli forvirret; og alle hennes drepte skal falle midt iblant henne.
46Ved lyden av Babels fangst skjelver jorden, og ropet høres blant nasjonene.
15Og han sa til meg: Vannene du så, hvor skjøgen sitter, er folk, skarer, nasjoner og tungemål.
16Og de ti hornene du så, og dyret, de skal hate skjøgen, og gjøre henne øde og naken, og skal ete hennes kjøtt og brenne henne opp med ild.
32Og i deres sørgesang skal de ta opp en klagesang for deg og sørge over deg, og si: Hvem er som Tyrus, som nå er blitt brakt til taushet midt i havet?
8Og mange nasjoner skal gå forbi denne byen, og de skal si til hverandre: Hvorfor har Herren gjort dette mot denne store byen?
18Og nasjonene raste, og din vrede kom, og tiden for de døde til å bli dømt, og tiden for å gi belønning til dine tjenere profetene og de hellige, og til dem som frykter ditt navn, både små og store; og til å ødelegge dem som ødelegger jorden.
14Den andre ve er over: se, den tredje ve kommer snart.
17For deres vredes store dag er kommet, og hvem kan da bestå?
26Og hennes porter skal klage og sørge; og hun skal være forlatt og sitte på bakken.
19Og Babylon, kongedømmenes prakt, kaldeernes stolthet og skjønnhet, skal bli som da Gud omstyrtet Sodoma og Gomorra.
13Du som bor ved mange vann, som er rik på skatter, din ende er kommet, målet for din grådighet.