Johannes' åpenbaring 19:12
Hans øyne er som flammende ild, og på hodet har han mange kroner. Han har et navn skrevet som ingen kjenner unntatt han selv.
Hans øyne er som flammende ild, og på hodet har han mange kroner. Han har et navn skrevet som ingen kjenner unntatt han selv.
Øynene hans var som en ildflamme, og på hodet hans var mange diademer; han hadde et navn skrevet som ingen kjenner uten han selv.
Øynene hans var som flammende ild, og på hodet hadde han mange kroner. Han har et navn skrevet som ingen kjenner uten ham selv.
Øynene hans var som flammende ild, og på hodet hadde han mange diademer. Han hadde et navn skrevet som ingen kjenner uten ham selv.
Hans øyne var som flammer av ild, og på hodet hans var mange kroner; og han hadde et navn skrevet, som ingen kjente, uten han selv.
Og hans øyne var som flammer, og på hodet hans var det mange diademer; og han hadde et navn skrevet som ingen vet uten han selv.
Hans øyne var som en flamme, og på hodet hans var det mange kroner; og han hadde et navn skrevet, som ingen kjente, unntatt han selv.
Hans øyne var som flammende ild, og på hodet hadde han mange kroner; han har et navn skrevet som ingen kjenner unntatt han selv.
Hans øyne var som en ildslue, og på hans hode var det mange krone. Og han hadde et navn skrevet som ingen kjenner uten han selv.
Hans øyne er som en flamme av ild, og på hodet hans er det mange kroner. Han har et navn skrevet som ingen kjenner uten ham selv.
Hans øyne var som ildsluer, og på hodet hadde han mange kroner. Han hadde et navn skrevet som ingen kjenner uten han selv.
Øynene hans var som flammer av ild, og på hodet hans var mange kroner; og han hadde et navn skrevet som ingen andre kjente, bortsett fra ham selv.
Hans øyne var som en ildflamme, på hans hode var det mange kroner, og han hadde et navn skrevet som ingen kjenner uten han selv.
Hans øyne var som en ildflamme, på hans hode var det mange kroner, og han hadde et navn skrevet som ingen kjenner uten han selv.
Hans øyne var som ildsluer, på hans hode var mange kroner, og han hadde et navn skrevet som ingen kjenner, unntatt han selv.
His eyes were like a flame of fire, and on His head were many crowns. He had a name written that no one knows except Himself.
Hans øyne var som flammende ild, og på hodet hadde han mange kroner. Han hadde et navn skrevet, som ingen kjenner uten han selv.
Men hans Øine vare som Ildslue, og der vare mange Kroner paa hans Hoved; han havde et Navn skrevet, hvilket Ingen kjender, uden han selv;
His eyes we as a flame of fi, and on his head we many crowns; and he had a name written, that no man knew, but he himself.
Hans øyne var som ildsluer, og på hodet hans var det mange kroner. Han hadde et navn skrevet som ingen kjenner uten han selv.
His eyes were like a flame of fire, and on his head were many crowns; and he had a name written that no one knew but he himself.
His eyes were as a flame of fire, and on his head were many crowns; and he had a name written, that no man knew, but he himself.
Hans øyne er som en ildslue, og på hodet har han mange kroner. Han har navn skrevet og et navn skrevet som ingen kjenner uten han selv.
Hans øyne var som ildflammer, og på hans hode var det mange kroner. Han hadde et navn skrevet som ingen kjenner, bare han selv.
Hans øyne er som ildflammer, og mange kroner er på hans hode; og han har et navn skrevet som ingen kjenner uten han selv.
And{G1161} his{G846} eyes{G3788} [are]{G5613} a flame{G5395} of fire,{G4442} and{G2532} upon{G1909} his{G846} head{G2776} [are] many{G4183} diadems;{G1238} and he hath{G3686} a name{G3686} written{G1125} which{G3739} no one{G3762} knoweth{G1492} but{G1508} he himself.{G846}
{G1161} His{G846} eyes{G3788} were as{G5613} a flame{G5395} of fire{G4442}, and{G2532} on{G1909} his{G846} head{G2776} were many{G4183} crowns{G1238}; and he had{G2192}{(G5723)} a name{G3686} written{G1125}{(G5772)}, that{G3739} no man{G3762} knew{G1492}{(G5758)}, but{G1508} he himself{G846}.
His eyes were as a flame of fyre: and on his heed were many crounes: and he had a name written yt noman knewe but him sylfe.
His eyes were as a flame of fyre, and on his heade were many crounes: & he had a name wrytten, that noman knewe but him selfe.
And his eyes were as a flame of fire, and on his head were many crownes: and he had a name written, that no man knewe but himselfe.
His eyes were as a flambe of fire, and on his head were many crownes, and he had a name written, that no man knewe but he hym selfe.
His eyes [were] as a flame of fire, and on his head [were] many crowns; and he had a name written, that no man knew, but he himself.
His eyes are a flame of fire, and on his head are many crowns. He has names written and a name written which no one knows but he himself.
and his eyes `are' as a flame of fire, and upon his head `are' many diadems -- having a name written that no one hath known, except himself,
And his eyes [are] a flame of fire, and upon his head [are] many diadems; and he hath a name written which no one knoweth but he himself.
And his eyes are a flame of fire, and crowns are on his head; and he has a name in writing, of which no man has knowledge but himself.
His eyes are a flame of fire, and on his head are many crowns. He has names written and a name written which no one knows but he himself.
His eyes are like a fiery flame and there are many diadem crowns on his head. He has a name written that no one knows except himself.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13 Han er kledd i en kappe dyppet i blod, og hans navn er Guds Ord.
14 De himmelske hærer fulgte ham på hvite hester, kledd i fint lin, hvitt og rent.
15 Ut av hans munn går det et skarpt sverd, for med det skal han slå nasjonene. Han skal styre dem med en jernstav, og han tråkker vinpressen til den Allmektige Guds strenge vrede.
16 På kappen sin og på låret sitt har han et navn skrevet: KONGERS KONGE OG HERRERS HERRE.
17 Og jeg så en engel stående i solen. Han ropte med høy røst og sa til alle fuglene som flyr midt på himmelen: Kom, saml dere til Guds store måltid,
12 Og jeg vendte meg for å se røsten som talte til meg, og da jeg vendte meg, så jeg syv gulllysestaker.
13 og midt blant lysestakene en som lignet en menneskesønn, kledd i en kappe som rakk ned til føttene, og med et gullbelte rundt brystet.
14 Hans hode og hår var hvite som hvit ull, hvite som snø, og hans øyne var som en ildflamme.
15 Føttene hans var som skinnende kobber, glødende som i en ovn, og stemmen hans var som lyden av mange vann.
16 I sin høyre hånd holdt han syv stjerner, og fra hans munn gikk et skarpt, tveegget sverd; og hans ansikt var som solen når den skinner i all sin kraft.
17 Da jeg så ham, falt jeg som død ned for føttene hans. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke, jeg er den første og den siste,
18 og den levende. Jeg var død, men se, jeg lever i all evighet, og jeg har nøklene til døden og dødsriket.
19 Skriv derfor det du har sett, det som er, og det som skal skje etter dette,
11 Og jeg så himmelen åpnet, og se, en hvit hest. Han som satt på den heter Trofast og Sannferdig, og han dømmer og fører krig med rettferdighet.
2 Og jeg så, og se, en hvit hest, og han som satt på den hadde en bue, og det ble gitt ham en krone, og han dro ut som seierherre for å seire.
4 De skal se hans ansikt, og hans navn skal være på deres panner.
17 Den som har øre, hør hva Ånden sier til menighetene. Den som seirer, ham vil jeg gi av det skjulte manna, og jeg vil gi ham en hvit stein, og på steinen et nytt navn skrevet, som ingen kjenner unntatt den som får det.
18 Og til engelen for menigheten i Tyatira, skriv: Dette sier Guds Sønn, han som har øyne som en ildslue, og føttene er lik funklende kobber:
19 Og jeg så dyret og kongene på jorden og deres hærer samlet for å føre krig mot ham som satt på hesten, og mot hans hær.
7 Se, han kommer med skyene, og hvert øye skal se ham, også de som har gjennomstunget ham, og alle jordens slekter skal sørge over ham. Ja, amen.
14 Og jeg så, og se, en hvit sky, og på skyen satt en lik en menneskesønn, med en gullkrone på hodet og en skarp sigd i hånden.
1 Og jeg så, og se, Lammet sto på Sions berg, og sammen med ham et hundre og førtifire tusen, med hans navn og hans Fars navn skrevet på sine panner.
17 Og slik så jeg hestene i synet, og de som satt på dem hadde brystpanser som ild og hyasint og svovel, og hodene på hestene var som løvehoder; og ut av deres munner kom ild, røyk og svovel.
1 Og han stod på sanden ved havet. Og jeg så et dyr stige opp av havet, med ti horn og sju hoder, og på hornene ti diademer, og på hodene navn av bespottelse.
1 Og jeg så en annen mektig engel komme ned fra himmelen, kledd i en sky; og regnbuen var over hodet hans, og ansiktet hans var som solen, og føttene som ildsøyler.
2 Han hadde en liten bok åpen i hånden, og han satte sin høyre fot på havet og den venstre på jorden.
1 Og jeg så i høyre hånd på ham som satt på tronen, en bok med skrift både inni og på baksiden, forseglet med syv segl.
2 Og jeg så en mektig engel som ropte med høy røst: Hvem er verdig til å åpne boken og bryte seglene?
9 Jeg så til troner ble satt på plass, og en gammel av dager satte seg; hans klær var hvite som snø, og håret på hans hode som ren ull; hans trone var ildens flammer og hjulene brennende ild.
11 Og jeg så en stor hvit trone og han som satt på den, for hans ansikt flyktet jorden og himmelen, og det ble ikke funnet noe sted for dem.
12 Den som seirer, vil jeg gjøre til en søyle i min Guds tempel, og han skal aldri gå ut derfra, og jeg vil skrive på ham min Guds navn og navnet på min Guds by, det nye Jerusalem, som kommer ned fra himmelen fra min Gud, og mitt nye navn.
3 Et annet tegn ble sett i himmelen: se, en stor rød drage med sju hoder og ti horn, og på hodene sju kroner.
14 Disse skal føre krig mot Lammet, og Lammet skal overvinne dem, for han er herrenes Herre og kongenes Konge; og de som er med ham, er kalte, utvalgte og trofaste.
15 Og han sa til meg: Vannene du så, hvor skjøgen sitter, er folk, skarer, nasjoner og tungemål.
5 På hennes panne var det skrevet et navn, MYSTERIUM, BABYLON DEN STORE, MOR TIL SKJØGENE OG JORDENS STYGGELIGHETER.
3 Han som satt der var å se til som en jaspisstein og en karneol, og det var en regnbue rundt tronen, å se til som en smaragd.
2 Og jeg så noe som lignet et glasshav blandet med ild; og de som hadde seiret over dyret, over bildet av det og over tallet på navnet hans, stod ved glasshavet og hadde Guds harper.
5 og fra Jesus Kristus, det trofaste vitne, den førstefødte av de døde, og herskeren over jordens konger. Han som elsker oss og har løst oss fra våre synder med sitt blod.
21 Resten ble drept med sverdet som kom ut av munnen på ham som satt på hesten, og alle fuglene ble mettet med deres kjøtt.
4 Og jeg så troner, og de satte seg på dem, og dom ble gitt dem. Og jeg så sjelene til dem som var blitt halshugget for Jesu vitnesbyrd og for Guds ord, og dem som ikke tilba dyret eller hans bilde, og som ikke tok merket på pannen eller hånden; og de ble levende og regjerte med Kristus i tusen år.
6 Hans kropp var som beryll, hans ansikt skinnet som lyn, hans øyne som flammende fakler, hans armer og føtter som polert bronse, og hans røst var som lyden av en stor mengde.
3 Og han førte meg bort i ånden til en ørken, og jeg så en kvinne som satt på et skarlagensrødt dyr fullt av bespottende navn, med syv hoder og ti horn.
6 Og jeg så midt mellom tronen og de fire livsvesenene og de eldste et Lam stå, som om det hadde blitt slaktet, med syv horn og syv øyne, som er Guds syv ånder utsendt til hele jorden.
2 som har vitnet om Guds ord og Jesu Kristi vitnesbyrd, alt det han så.
7 Og gresshoppene hadde skikkelser som hester gjort klare til krig, og på hodene hadde de som kroner av gull, og ansiktene deres var som menneskeansikter.
7 Og engelen sa til meg: Hvorfor undret du deg? Jeg vil fortelle deg hemmeligheten om kvinnen og dyret som bærer henne, som har de syv hodene og de ti hornene.
9 Og han sa til meg: Skriv, salige er de som er innbudt til Lammets bryllupsmåltid. Og han sa til meg: Dette er Guds sanne ord.
3 Og jeg så ett av hodene som var såret til døden; men det dødelige såret ble leget, og hele jorden undret seg over dyret.
6 Og jeg hørte som lyden av en stor skare, som lyden av mange vann, og som lyden av kraftig torden, som sa: Halleluja! For Herren vår Gud, den Allmektige, regjerer.
3 Hans utseende var som lynet, og hans klær hvite som snø.