Romerbrevet 7:8
Men synden grep anledningen og skapte i meg all slags begjæring ved budet; for uten loven er synden død.
Men synden grep anledningen og skapte i meg all slags begjæring ved budet; for uten loven er synden død.
Men synden, som grep anledningen ved budet, virket i meg all slags begjær; for uten loven er synden død.
Men synden grep anledningen og virket ved budet i meg all slags begjær. For uten lov er synden død.
Men synden tok anledning ved budet og virket i meg all slags begjær. For uten lov er synden død.
Men synden, som fikk anledning ved budet, virket i meg all slags begjær. For uten loven var synden død.
Men synden, som fikk anledning gjennom budet, vekket alle former for begjær i meg. Uten loven var synden død.
Men synd, som utnytter budet, virket i meg all slags begjær; for uten loven var synd død.
Men synden grep anledningen fra budet og vakte all slags begjær i meg; for uten lov er synden død.
Men synden, som tok anledning ved budet, virket i meg all slags begjær. For uten loven var synden død.
Men synden grep anledningen gjennom budet og fremkalte i meg all slags begjær. Uten loven er synden død.
Men synden tok anledning gjennom budet og virket i meg all slags begjær. For uten loven er synden død.
Men synden, som benyttet budet, frambrakte i meg alle slags lyster, for uten loven var synden død.
Men synden grep anledningen ved budet og skapte i meg all slags begjær. For uten loven er synden død.
Men synden grep anledningen ved budet og skapte i meg all slags begjær. For uten loven er synden død.
Men synden grep en mulighet gjennom budet og virket i meg alle slags begjær. For uten loven er synden død.
But sin, seizing the opportunity provided by the commandment, produced in me every kind of coveting. For apart from the law, sin was dead.
Men synden tok anledning av budet og virket i meg all slags begjær. For uten loven er synden død.
Men Synden, som tog Anledning af Budet, virkede al Begjærlighed i mig; thi uden Lov er Synden død.
But sin, taking occasion by the commandment, wught in me all manner of concupiscence. For without the law sin was dead.
Men synden, ved å gripe anledningen gjennom budet, fremkalte i meg all slags begjær. For uten loven var synden død.
But sin, taking opportunity by the commandment, worked in me all kinds of covetousness. For without the law, sin was dead.
But sin, taking occasion by the commandment, wrought in me all manner of concupiscence. For without the law sin was dead.
Men synden, som fikk anledning gjennom budet, frembrakte i meg all slags begjær. For uten loven er synden død.
‘Du skal ikke begjære.’ Men synden, som fikk en anledning gjennom budet, vakte all slags begjær i meg, for uten lov er synden død.
Men synden, som grep anledning gjennom budet, vekket i meg all slags begjær. For uten loven er synden død.
but{G1161} sin,{G266} finding{G2983} occasion,{G874} wrought{G2716} in{G1722} me{G1698} through{G1223} the commandment{G1785} all manner of{G3956} coveting:{G1939} for{G1063} apart{G5565} from the law{G3551} sin{G266} [is] dead.{G3498}
But{G1161} sin{G266}, taking{G2983}{(G5631)} occasion{G874} by{G1223} the commandment{G1785}, wrought{G2716}{(G5662)} in{G1722} me{G1698} all manner of{G3956} concupiscence{G1939}. For{G1063} without{G5565} the law{G3551} sin{G266} was dead{G3498}.
But synne toke an occasion by the meanes of the commaundement and wrought in me all manner of concupiscece. For with out the lawe synne was deed.
But then toke synne occasion at the commaundement, and stered vp in me all maner of lust. For without the lawe synne was deed.
But sinne tooke an occasion by ye commandement, and wrought in me all maner of concupiscence: for without the Lawe sinne is dead.
But sinne, takyng occasion by the commaundement, wrought in me all maner of concupiscence. For without the lawe, sinne was dead.
But sin, taking occasion by the commandment, wrought in me all manner of concupiscence. For without the law sin [was] dead.
But sin, finding occasion through the commandment, produced in me all kinds of coveting. For apart from the law, sin is dead.
`Thou shalt not covet;' and the sin having received an opportunity, through the command, did work in me all covetousness -- for apart from law sin is dead.
but sin, finding occasion, wrought in me through the commandment all manner of coveting: for apart from the law sin [is] dead.
But sin, taking its chance through that which was ordered by the law, was working in me every form of desire: because without the law sin is dead.
But sin, finding occasion through the commandment, produced in me all kinds of coveting. For apart from the law, sin is dead.
But sin, seizing the opportunity through the commandment, produced in me all kinds of wrong desires. For apart from the law, sin is dead.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 Og jeg levde en gang uten loven; men da budet kom, våknet synden til live, og jeg døde.
10 Og budet, som var ment å gi liv, viste seg å gi meg død.
11 For synden, som fant anledning ved budet, bedro meg, og ved det drepte den meg.
12 Så er da loven hellig, og budet hellig, rettferdig og godt.
13 Har da det som var godt, blitt død for meg? På ingen måte. Men synden gjorde dette, slik at den kunne bli åpenbart som synd ved å forvolde meg død gjennom det som var godt; slik at synden kunne bli overmåte syndig ved budet.
14 For vi vet at loven er åndelig; men jeg er kjødelig, solgt under synd.
15 For det jeg gjør, forstår jeg ikke; for jeg gjør ikke det jeg vil, men det jeg hater, det gjør jeg.
16 Men hvis jeg gjør det jeg ikke vil, samtykker jeg i at loven er god.
17 Så er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
18 For jeg vet at i mitt kjød bor det intet godt, for viljen har jeg, men å fullføre det gode finner jeg ikke.
19 For det gode som jeg vil, det gjør jeg ikke; men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.
20 Men hvis jeg gjør det jeg ikke vil, er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
21 Jeg finner da den loven, at når jeg vil gjøre det gode, ligger det onde nær.
22 For i mitt indre menneske har jeg glede i Guds lov.
23 Men jeg ser en annen lov i mine lemmer, som kjemper mot loven i mitt sinn og tar meg til fange under syndens lov som er i mine lemmer.
24 Jeg elendige menneske! Hvem skal fri meg fra dette dødens legeme?
25 Jeg takker Gud ved Jesus Kristus, vår Herre. Så tjener jeg, med sinnets del, Guds lov; men med kjødets del syndens lov.
5 For da vi levde etter kjødet, virket de syndige lidenskapene, som kom gjennom loven, i våre lemmer for å bære frukt til døden.
6 Men nå er vi løst fra loven, ved at vi er døde for det som holdt oss fanget, så vi tjener i Åndens nyhet og ikke i bokstavens gammelhet.
7 Hva skal vi si da? Er loven synd? Slett ikke. Likevel hadde jeg ikke kjent synden uten ved loven; for jeg hadde ikke visst om begjæringen uten at loven sa: Du skal ikke begjære.
12 Derfor, som synden kom inn i verden ved ett menneske, og døden ved synden, slik nådde døden alle mennesker, fordi alle syndet.
13 For synd var i verden før loven kom, men synd tilregnes ikke der hvor det ikke er noen lov.
1 Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus.
2 For livets Ånds lov har i Kristus Jesus gjort meg fri fra syndens og dødens lov.
3 For det som loven ikke kunne gjøre, siden den var maktesløs på grunn av kjødet, gjorde Gud. Han sendte sin egen Sønn i syndig kjøds liknelse og for syndens skyld, og dømte synden i kjødet,
4 for at lovens krav skulle oppfylles i oss som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden.
15 Når begjæret har unnfanget, føder det synd, og synden, når den er moden, fører til død.
20 Men loven kom til for å gjøre falt større. Og der hvor synden ble stor, ble nåden enda større.
21 For som synden hersket ved døden, skal nåden herske ved rettferdighet til evig liv, ved Jesus Kristus, vår Herre.
15 For loven virker vrede; men der det ikke er noen lov, er det heller ingen overtredelse.
56 Dødens brodd er synden; og syndens kraft er loven:
12 For alle som har syndet uten loven, skal også gå fortapt uten loven, og alle som har syndet under loven, skal dømmes ved loven.
20 for ved lovens gjerninger blir intet kjød rettferdiggjort i hans øyne; for ved loven kommer kunnskap om synd.
14 For synden skal ikke ha herredømme over dere, for dere er ikke under loven, men under nåden.
15 Hva da? Skal vi synde fordi vi ikke er under loven, men under nåden? Slett ikke!
4 Hver den som synder, bryter også loven; og synd er lovbrudd.
19 For jeg er ved loven død for loven, slik at jeg kan leve for Gud.
11 Slik skal også dere regne dere som døde for synden, men levende for Gud i Kristus Jesus.
12 La derfor ikke synden ha herredømme i deres dødelige kropp, så dere lystrer dens lyster.
7 Den som er død, er jo frikjent fra synden.
11 For han som sa: Du skal ikke bedra, sa også: Du skal ikke drepe. Hvis du ikke bedrar, men dreper, er du blitt en lovbryter.
5 Så drep da deres jordiske tilbøyeligheter: utukt, urenhet, begjær, ondt lyst og grådighet, som er avgudsdyrkelse.
1 Hva skal vi da si? Skal vi fortsette å synde, så nåden kan bli større?
8 Vi vet at loven er god hvis en bruker den lovlig,
9 og vet at loven ikke er gitt for den rettferdige, men for lovløse og gjenstridige, for ugudelige og syndere, for uhellige og vanhellige, for fadermordere og mordere av mødre, for drapsmenn,
14 For når hedningene, som ikke har loven, av naturen gjør det loven krever, da er de sin egen lov,
32 de som kjenner Guds dom, at de som gjør slike ting er verdige til døden, ikke bare gjør det samme, men bifaller også dem som gjør dem.
21 Er loven da mot Guds løfter? På ingen måte! For hvis en lov var blitt gitt som kunne gi liv, da ville rettferdigheten virkelig komme av loven.
23 For syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.
17 Men hvis vi, mens vi prøver å bli rettferdiggjort i Kristus, også blir funnet som syndere, er derfor Kristus en tjener for synd? Slett ikke.