Høysangen 4:7
Du er helt vakker, min elskede; det er ingen feil ved deg.
Du er helt vakker, min elskede; det er ingen feil ved deg.
Du er helt igjennom vakker, min elskede; ingen lyte er i deg.
Helt og holdent er du vakker, min kjæreste; det finnes ikke noe lyte hos deg.
Helt og holdent vakker er du, min elskede; det finnes ingen lyte hos deg.
Alt ved deg er vakkert, min elskede; du har ingen feil. (Sela)
Du er fullkomment vakker, min elskede; det finnes ingen lyte i deg.
Du er helt vakker, min elskling; det er ingen flekk på deg.
Min venninne! Du er helt vakker, det er ingen feil ved deg.
Du er fullkomment vakker, min kjære, ingen feil finnes i deg.
Du er fullstendig vakker, min kjære; det er ingen plett på deg.
Du er fullkomment vakker, min elskede; du bærer ingen plett.
Du er fullstendig vakker, min kjære; det er ingen plett på deg.
Alt ved deg er vakkert, min kjære, og det er ingen lyte hos deg.
You are altogether beautiful, my love; there is no blemish in you.
Du er alt vakker, min kjæreste, det er ikke en flekk på deg.
MinVeninde! du er aldeles deilig, og der er ingen Lyde paa dig.
Thou art all fair, my love; there is no spot in thee.
Du er alt vakker, min kjære; det finnes ingen feil hos deg.
You are all fair, my love; there is no spot in you.
Thou art all fair, my love; there is no spot in thee.
Alt hos deg er vakkert, min elskede. Det finnes ingen feil hos deg.
Du er helt skjønn, min venn, og det er ingen feil hos deg. Kom fra Libanon, min brud,
Du er helt skjønn, min elskede; det er ingen feil på deg.
Thou art all fair,{H3303} my love;{H7474} And there is no spot{H3971} in thee.
Thou art all fair{H3303}, my love{H7474}; there is no spot{H3971} in thee.
Thou art all fayre (o my loue) & no spott is there in the.
Thou art all faire, my loue, and there is no spot in thee.
Thou art all fayre (O my loue) and no spot is there in thee.
Thou [art] all fair, my love; [there is] no spot in thee.
You are all beautiful, my love. There is no spot in you.
Thou `art' all fair, my friend, And a blemish there is not in thee. Come from Lebanon, O spouse,
Thou art all fair, my love; And there is no spot in thee.
You are all fair, my love; there is no mark on you.
You are all beautiful, my love. There is no spot in you.
You are altogether beautiful, my darling! There is no blemish in you!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13 Min elskede er for meg som en myrraklase som hviler mellom mine bryst.
14 Min elskede er for meg som en klynge hennablomster i En-Gedis vingårder.
15 Se, du er vakker, min elskede; se, du er vakker, dine øyne er som duer.
16 Se, du er vakker, min kjære, ja, deilig: Vårt leie er grønt.
1 Se, du er vakker, min elskede, se, du er vakker; øynene dine er som duer bak sløret ditt. Håret ditt er som en flokk geiter som går nedover Gilead-fjellet.
2 Tennene dine er som en flokk nyklippede sauer som har kommet opp fra vasken. Hver og en har tvillinger, og ingen er skilt fra dem.
3 Leppene dine er som en rød tråd, og munnen din er vakker. Tinningene dine er som et stykke granateple bak sløret ditt.
8 Kom med meg fra Libanon, bruden min, med meg fra Libanon: Se fra toppen av Amana, fra toppen av Senir og Hermon, fra løvehi, fra leopardfjellene.
9 Du har fengslet hjertet mitt, min søster, bruden min; du har fengslet hjertet mitt med ett av dine øyne, med én kjede av halsen din.
10 Hvor vakker er din kjærlighet, min søster, bruden min! Hvor mye bedre er din kjærlighet enn vin! Og duften av dine oljer er bedre enn alle slags krydder!
11 Leppene dine, o bruden min, drypper som en honningkake: Under tungen din er honning og melk; og duften av klærne dine er som duften av Libanon.
12 En lukket hage er min søster, bruden min; en lukket kilde, en forseglet brønn.
4 Din hals er som et elfenbenstårn; dine øyne som bassengene i Hesjbon, ved porten Bath-Rabbim; din nese som tårnet på Libanon som ser mot Damaskus.
5 Ditt hode er som Karmel, og håret ditt lik purpur; kongen er fanget i de løse lokker.
6 Hvor skjønn og behagelig er du, min elskede, for nytelse!
7 Din barm er som en palme, og dine bryster som dens fruktklaser.
3 Jeg tilhører min elskede, og min elskede er min; han beiter sin flokk blant liljene.
4 Du er vakker, min kjære, som Tirsa, skjønn som Jerusalem, fryktinngytende som en hær med bannere.
5 Vend blikket bort fra meg, for de har overvunnet meg. Håret ditt er som en flokk geiter som ligger langs skråningen av Gilead.
5 De to brystene dine er som to gasellkalver, tvillinger som beiter blant liljene.
6 Inntil dagen blir kjølig og skyggene flykter, vil jeg gå til myrraberget og til røkelsesbakken.
8 Det er min kjære stemme! Se, han kommer hoppende over fjellene, springende over høydene.
9 Min elskede er som en gasell eller en ung hjort; se, han står bak vår vegg, han ser inn gjennom vinduene, han kikker gjennom gitteret.
10 Min elskede talte og sa til meg: Reis deg opp, min kjæreste, du min vakre, og kom bort.
7 Si meg, du som min sjel elsker, hvor du gjeter flokken, hvor du lar den hvile ved middagstid, hvorfor skulle jeg være som en tilslørt ved dine venners flokker?
8 Hvis du ikke vet det, du vakreste blant kvinner, så følg sporene av flokken og gjet dine små ved gjeterens telt.
9 Med en hoppe i faraos vogner har jeg sammenlignet deg, min elskede.
10 Dine kinn er vakre med fletter, din hals med kjeder av perler.
2 La ham kysse meg med kyssene fra sin munn! For din kjærlighet er bedre enn vin.
3 Dine oljer har en herlig duft; ditt navn er som olje som er helt ut; derfor elsker jomfruene deg.
4 Dra meg med deg, vi løper etter deg. Kongen har ført meg inn i sine kamre. Vi vil glede oss og fryde oss over deg, vi vil feire din kjærlighet mer enn vin. Rettelig elsker de deg.
5 Jeg er mørk, men vakker, dere Jerusalems døtre, som Kedars telt, som Salomos tepper.
9 Hva er din elskede mer enn en annen elskede, du vakreste blant kvinner? Hva er din elskede mer enn en annen elskede, siden du ber oss så?
10 Min elskede er lys og rød, den ypperste blant ti tusen.
14 Å, min due, som er i klippens revner, i de skjulte steder på skrenten, la meg se ditt ansikt, la meg høre din stemme; for din stemme er søt, og ditt ansikt er vakkert.
16 Hans munn er usedvanlig søt; ja, han er fullkomment elskelig. Dette er min elskede, og dette er min venn, Jerusalems døtre.
15 Du er en kilde i hagene, en brønn med levende vann, og rennende bekker fra Libanon.
14 Skynd deg, min elskede, og vær som en gasell eller en ung hjort på krydderfjellene.
10 Jeg er min elskedes, og hans ønske er rettet mot meg.
16 Min elskede er min, og jeg er hans; han gjeter blant liljene.
17 Inntil dagen blir sval, og skyggene flyr bort, vend om, min kjære, vær lik en gasell eller en ung hjort på fjellene i Bether.
9 Min due, min plettfrie, er bare én; hun er den eneste av sin mor, den utvalgte for henne som fødte henne. Døtrene så henne og priste henne lykkelig; ja, dronningene og medhustruene lovpriste henne.
10 Hvem er hun som kommer frem som morgenrøden, vakker som månen, klar som solen, fryktinngytende som en hær med bannere?
1 Hvor er din elskede gått, du vakreste blant kvinner? Hvor har han vendt seg, så vi kan søke ham med deg?
2 Du er skjønnere enn menneskenes barn; Nåde er utøst over dine lepper: Derfor har Gud velsignet deg for alltid.
13 Hans kinn er som en krydderhage, som breddene av duftende urter: leppene hans er som liljer, dryppende av flytende myrra.
1 Jeg er kommet inn i min hage, min søster, min brud: Jeg har samlet min myrra med min krydder; Jeg har spist min honningkake med min honning; Jeg har drukket min vin med min melk. Spis, venner! Drikk, ja, drikk rikelig, du elskede.
6 Hvem er denne som kommer opp fra ødemarken som røyksøyler, parfymert med myrra og røkelse, med alle disse krydder fra kjøpmannen?
12 La oss stå opp tidlig og gå til vingårdene; la oss se om vinranken har fått knopper, om blomstringen har åpnet seg, og om granateplene blomstrer: der vil jeg gi deg min kjærlighet.
1 Hvor vakre dine føtter er i sandaler, du prinsesse! Dine runde lår er som juveler, verket av en dyktig håndverker.