1 Kongebok 20:17
Først gikk tjenerne til høvdingene, som ledet avdelingene, ut; og da Ben-Hadad ble informert om det, sa de til ham: 'Menn har kommet ut fra Samaria.'
Først gikk tjenerne til høvdingene, som ledet avdelingene, ut; og da Ben-Hadad ble informert om det, sa de til ham: 'Menn har kommet ut fra Samaria.'
De unge mennene som hørte til provinsfyrstene, gikk ut først. Ben-Hadad sendte folk ut, og de meldte ham: Det er menn som har kommet ut fra Samaria.
De unge mennene hos provinsenes høvdinger dro ut først. Ben-Hadad sendte ut folk, og de meldte ham: "Det har gått folk ut fra Samaria."
De unge mennene hos provinsenes stormenn gikk ut først. Ben-Hadad sendte ut noen, og de meldte til ham: «Menn har gått ut fra Samaria.»
Tjenerne til provinsens ledere gikk først ut. Ben-Hadad sendte ut speidere, og de meldte til ham: «Mennene kommer ut fra Samaria.»
De unge mennene av lederne i provinsene gikk ut først; og Benhadad sendte ut, og de meldte ham, og sa: Det er menn som kommer ut av Samaria.
Og de unge mennene fra prinsene av provinsene gikk ut først; og Benhadad sendte ut, og de fortalte ham og sa: Det har kommet menn ut av Samaria.
De unge krigerne rykket ut først. Benhadad sendte speidere, som rapporterte: «Det kommer folk ut fra Samaria.»
De tjenere som var under provinshøvdingene, gikk først ut. Ben-Hadad sendte noen for å undersøke, og de meldte fra: «Det kommer noen menn ut av Samaria.»
De unge mennene hos provinsens fyrster gikk ut først, og Ben-Hadad sendte bud, og de sa: "Det er folk som kommer ut av Samaria."
De unge mennene fra provinshøvdingene dro ut først; og Benhadad sendte bud, og de meldte til ham at det kom menn ut av Samaria.
De unge mennene hos provinsens fyrster gikk ut først, og Ben-Hadad sendte bud, og de sa: "Det er folk som kommer ut av Samaria."
De unge mennene som sto under provinsens ledere, gikk først ut. Ben-Hadad sendte speidere, og de fortalte ham: "Det kommer folk ut fra Samaria."
The young men of the provincial leaders went out first, and Ben-Hadad sent scouts who reported to him, 'Men have come out from Samaria.'
De unge krigerne under herreførernes kommando dro først ut. Budbringere dro ut og meldte til Ben-Hadad: «Menn drar ut fra Samaria.»
Og Landsfyrsternes Drenge droge først ud; og Benhadad sendte hen, og de gave ham tilkjende og sagde: Der drage Mænd ud af Samaria.
And the young men of the princes of the provinces went out first; and Ben-hadad sent out, and they told him, saying, There are men come out of Samaria.
De unge mennene blant provinsens fyrster gikk først ut, og Ben-Hadad sendte speidere, og de rapporterte til ham: Det er menn som kommer ut fra Samaria.
And the young men of the princes of the provinces went out first; and Benhadad sent out, and they told him, saying, There are men come out of Samaria.
And the young men of the princes of the provinces went out first; and Benhadad sent out, and they told him, saying, There are men come out of Samaria.
De unge mennene av fyrstene i provinsene gikk ut først; og Ben-Hadad sendte ut, og de sa til ham: Det er menn som kommer ut fra Samaria.
De unge mennene i provinsenes ledere gikk ut først, og Ben-Hadad sendte folk, og de meldte: 'Menn har kommet ut fra Samaria.'
De unge mennene blant fyrstene i provinsene kom ut først; og Ben-Hadad sendte ut speidere, som sa: Det er menn som kommer ut fra Samaria.
And the young men{H5288} of the princes{H8269} of the provinces{H4082} went out{H3318} first;{H7223} and Ben-hadad{H1130} sent out,{H7971} and they told{H5046} him, saying,{H559} There are men{H582} come out{H3318} from Samaria.{H8111}
And the young men{H5288} of the princes{H8269} of the provinces{H4082} went out{H3318}{(H8799)} first{H7223}; and Benhadad{H1130} sent out{H7971}{(H8799)}, and they told{H5046}{(H8686)} him, saying{H559}{(H8800)}, There are men{H582} come out{H3318}{(H8804)} of Samaria{H8111}.
And the yonge men of the rulers of the londe wente forth first. Benadab sent forth, & they brought him worde, & sayde: There come men out of Samaria.
So the seruants of the princes of the prouinces went out first: and Ben-hadad sent out, & they shewed him, saying, There are men come out of Samaria.
And the seruauntes of the gouernours of the shyres went out first, and Benhadad sent out, & they shewed him, saying: There are men come out of Samaria.
And the young men of the princes of the provinces went out first; and Benhadad sent out, and they told him, saying, There are men come out of Samaria.
The young men of the princes of the provinces went out first; and Ben Hadad sent out, and they told him, saying, There are men come out from Samaria.
And the young men of the heads of the provinces go out at the first, and Ben-Hadad sendeth, and they declare to him, saying, `Men have come out of Samaria.'
And the young men of the princes of the provinces went out first; and Ben-hadad sent out, and they told him, saying, There are men come out from Samaria.
And the young men of the princes of the provinces went out first; and Ben-hadad sent out, and they told him, saying, There are men come out from Samaria.
The young men of the princes of the provinces went out first; and Ben Hadad sent out, and they told him, saying, "Men are coming out from Samaria."
The servants of the district governors led the march. When Ben Hadad sent messengers, they reported back to him,“Men are marching out of Samaria.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18 Han sa: 'Om de har kommet for fred, ta dem levende; om de har kommet for krig, ta dem levende.'
19 Så gikk tjenerne til høvdingene, som ledet avdelingene, ut av byen, og hæren fulgte etter dem.
20 Hver av dem slo sin mann i hjel, og arameerne flyktet med Israel etter dem. Ben-Hadad, kongen av Aram, kom unna på en hest sammen med rytterne sine.
21 Israels konge gikk ut og tok både hester og krigsvogner og gjorde stor skade blant arameerne.
22 Da kom profeten til Israels konge og sa til ham: 'Gjør deg sterk og tenk nøye over hva du skal gjøre, for om et år vil kongen av Aram komme opp mot deg igjen.'
23 Aramæernes tjenere sa til ham: 'Deres gud er en gud av åsene; det er derfor de var sterkere enn vi. Men la oss kjempe mot dem i lavlandet, så vil vi sikkert være sterkere enn de.'
24 Dette må du gjøre: Ta bort kongene fra deres stillinger og sett høvdinger i deres sted.
25 Samle en hær som er lik den som ble ødelagt, hest for hest og vogn for vogn, så skal vi kjempe mot dem i lavlandet, og sikkert vil vi være sterkere enn de.' Han hørte på dem og gjorde slik.
26 Et år senere samlet Ben-Hadad arameerne og dro opp til Afek for å krige mot Israel.
27 Israelittene samlet seg og tok seg til ro; de gikk mot dem. Israels barns leirer var som to små flokker med geiter foran dem, men hele landet var fullt av arameere.
28 En Guds mann kom og sa til Israels konge: 'Så sier Herren: Fordi arameerne har sagt: Herren er en gud av åsene og ikke av dalene, vil jeg gi hele denne store hæren i dine hender, og du skal vite at jeg er Herren.'
9 Så sa han til Ben-Hadads representanter: 'Si til min herre kongen: Alt det du først ba om, skal jeg gjøre; men dette kan jeg ikke gjøre.' Og representantene gikk tilbake med dette svaret.
10 Da sendte Ben-Hadad bud til ham og sa: 'Måtte gudene straffe meg om Samarias støv er nok for hele folket mitt til å fylle hendene sine.'
11 Israels konge svarte: 'Si til ham: Den som tar på seg våpnene, skal ikke skryte som den som tar dem av.'
12 Da Ben-Hadad fikk dette svaret, satt han og drakk med kongene i teltene sine og beordret mennene sine: 'Ta opp stillingene.' Så forberedte de seg til å angripe byen.
13 Da kom en profet til Ahab, Israels konge, og sa: 'Så sier Herren: Har du sett hele denne store hæren? Se, i dag vil jeg gi den i dine hender, og du skal vite at jeg er Herren.'
14 Ahab spurte: 'Ved hvem?' Han svarte: 'Så sier Herren: Ved tjenerne til høvdingene som leder avdelingene.' Da spurte han: 'Hvem skal starte striden?' Han svarte: 'Du.'
15 Så samlet han tjenerne til høvdingene som ledet avdelingene, to hundre og trettito menn; etter dem samlet han hele folket, alle Israels barn, sju tusen.
16 Og midt på dagen gikk de ut. Men Ben-Hadad drakk i teltene med de trettito kongene som hjalp ham.
1 Nå samlet Ben-Hadad, kongen av Aram, hele hæren sin, og trettito konger var med ham, samt hester og krigsvogner; han drog opp og kriget mot Samaria og beleiret byen.
2 Han sendte representanter til Ahab, Israels konge, inne i byen,
3 og sa til ham: 'Så sier Ben-Hadad: Ditt sølv og ditt gull tilhører meg, og dine koner og dine barn er mine.'
30 Resten flyktet til Afek, inn i byen, hvor en mur falt over de tjuesyvtusen som var igjen. Ben-Hadad flyktet inn i byen, og inn i et indre rom.
31 Tjenerne sa til ham: 'Det er sagt at Israels konger er barmhjertige. La oss kle oss i sekkestrie og binde tau rundt hodene våre, og gå til Israels konge; han vil kanskje spare ditt liv.'
32 De kledde seg i sekkestrie og tau og gikk til Israels konge og sa: 'Din tjener Ben-Hadad sier: La meg beholde livet.' Han svarte: 'Er han fortsatt i live? Han er min bror.'
33 Mennene tok det som et godt tegn og grep raskt hans ord; de sa: 'Ben-Hadad er din bror.' Han svarte: 'Gå og hent ham.' Så kom Ben-Hadad ut til ham, og han fikk ham opp i vognen sin.
34 Ben-Hadad sa til ham: 'Byene som min far tok fra din far vil jeg gi tilbake; og du kan etablere gater for deg selv i Damaskus, som min far gjorde i Samaria.' Ahab sa: 'Ved dette forliket vil jeg la deg gå.' Så inngikk han en avtale med ham og lot ham gå.
5 Senere kom representantene tilbake med dette budskapet fra Ben-Hadad: 'Jeg har sendt bud om at du skal gi meg ditt sølv, ditt gull, dine koner og dine barn.
6 Men i morgen ved denne tiden vil jeg sende mine tjenere til deg, og de skal ransake ditt hus og dine tjeneres hus. Alt som er verdifullt i dine øyne, skal de ta med seg.'
23 Så stelte han i stand et stort måltid for dem, og da de hadde spist og drukket, sendte han dem bort, og de dro tilbake til sin herre. Og arameiske band kom ikke mer inn i Israels land.
24 Etter dette samlet Ben-Hadad, kongen av Aram, hele sin hær og dro opp for å angripe Samaria, og de omringet byen fra alle kanter.
10 Så de gikk til byportvaktene og fortalte dem, og sa: Vi kom til arameernes leirer, og det var ingen der, ingen manns røst, bare hestene og eslene sto bundne, og teltene som de var.
11 Portvaktene ropte ut nyhetene til de som var i kongens hus.
12 Kongen sto opp om natten og sa til tjenerne sine: Dette er det arameerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne; derfor har de forlatt leiren og gjemmer seg i det åpne landet. Når vi kommer ut av byen, vil de ta oss levende og komme inn i byen.
20 Ben-Hadad gjorde som kong Asa sa, og sendte høvdingene i sine hærer mot Israels byer og ødela Ijon, Dan, Abel-Bet-Maaka, hele Kinneret og hele Naftalis land.
7 Elisha kom til Damaskus mens Ben-Hadad, kongen av Aram, var syk. De sa til ham: Guds mann er kommet hit.
5 I skumringen sto de opp for å gå til arameernes leir; men da de kom til utkanten av leiren, var det ingen der.
6 For Herren hadde fått arameerne til å høre lyden av vogner, hester og en stor hær, så de sa til hverandre: Sannelig, Israels konge har leid kongene av hetittene og egypterne til å angripe oss.
2 Da tok Asa sølv og gull fra Herrens hus og kongens skattkammer og sendte det til Ben-Hadad, kongen av Aram i Damaskus, og sa,
16 Og da arameerne så at Israel hadde overvunnet dem, sendte de menn for å hente arameerne som var på den andre siden av elven, med Sjofak, hærføreren til Hadadesers hær, i spissen.
4 Og Ben-Hadad gjorde som kong Asa sa, og sendte hærførerne sine mot Israels byer, og angrep Ijon, Dan, Abel-Majim og alle forrådsbyene i Naftali.
36 Ved solnedgang gikk det et rop gjennom hele hæren: La alle dra tilbake til sine byer og til sitt land, for kongen er død.
30 Nå hadde arameerkongen gitt ordre til lederne for sine stridsvogner og sagt: Angrip verken liten eller stor, men bare Israels konge.
18 Da tok Asa alt sølvet og gullet som var igjen i Herrens hus og i kongens hus, og sendte det med sine tjenere til Ben-Hadad, sønn av Tabrimmon, sønn av Hezion, kongen av Syria, som bodde i Damaskus, og sa,
31 Kongen av Aram hadde beordret lederne av sine vognstyrker å ikke angripe noen, verken liten eller stor, bortsett fra Israels konge.
32 Da lederne av vognene så Josjafat, sa de: Det er Israels konge; og de vendte om mot ham for å angripe ham, men Josjafat skrek.
4 Jeg vil sende ild mot Hazaels hus, som skal fortære Ben-Hadads store palasser.
2 De kom og fortalte Josjafat: En stor hær kommer mot deg fra Edom, fra havet, og nå er de i Hasason-Tamar, det er En-Gedi.
20 Da de kom til Samaria, sa Elisa: Herre, åpne disse menns øyne, så de kan se. Og Herren åpnet deres øyne, og de så at de var midt i Samaria.
27 Og jeg vil sette ild på murene i Damaskus, og brenne opp de store husene til Ben-Hadad.