1 Kongebok 22:35
Kampen ble mer intens utover dagen, og kongen ble holdt opp i sin vogn mot arameerne, og bunnen av vognen ble dekket av blodet fra hans sår, og ved kvelden var han død.
Kampen ble mer intens utover dagen, og kongen ble holdt opp i sin vogn mot arameerne, og bunnen av vognen ble dekket av blodet fra hans sår, og ved kvelden var han død.
Kampen ble hard den dagen, og kongen ble holdt oppreist i vognen mot arameerne; ved kveldstid døde han. Blodet rant fra såret og ned i bunnen av vognen.
Kampen tiltok den dagen. Kongen ble holdt oppreist i vognen, vendt mot arameerne, men om kvelden døde han. Blodet fra såret rant ned på vogngulvet.
Striden tiltok den dagen, og kongen ble stående i vognen, vendt mot arameerne. Men om kvelden døde han, og blodet fra såret rant ned i vognkassen.
Kampen raste hele dagen, og kongen sto oppreist i vognen mot arameerne. Men om kvelden døde han; blodet rant ut av såret og ned i vognen.
Kampen ble hardere den dagen, og kongen ble stående oppreist i vognen foran syrerne. Han døde om kvelden, og blodet fra såret fløt ned i bunnen av vognen.
Og kampen ble intens den dagen; og kongen ble støttet opp i sin vogn mot syrerne, og døde om kvelden; blodet rant ut fra såret inn i vognene.
Kampen raste hele dagen, og kongen ble stående i vognen mot arameerne; han døde om kvelden, og blodet fra såret rant ned i vognen.
Striden ble hardere den dagen, og kongen ble støttet opp i vognen mot arameerne og døde om kvelden, mens blodet rant ut av såret i vognen.
Kampen ble hard den dagen, og kongen ble holdt oppe i vognen mot når syrerne, og om kvelden døde han. Blodet rant fra såret inn i vognbunnen.
Slaget ble mer intenst den dagen; kongen ble sittende i sin stridsvogn mot syrerne, og han døde ved kveld, mens blodet strømmet fra såret midt i vognen.
Kampen ble hard den dagen, og kongen ble holdt oppe i vognen mot når syrerne, og om kvelden døde han. Blodet rant fra såret inn i vognbunnen.
Kampen ble hard den dagen, og kongen ble holdt oppe i vognen mot arameerne. Men om kvelden døde han, og blodet fra såret rant ned i vognen.
The battle raged throughout that day, and the king was propped up in his chariot facing the Arameans. But he died that evening, and the blood from his wound ran onto the floor of the chariot.
Kampen ble hard den dagen, og kongen ble stående i sin vogn mot arameerne, men om kvelden døde han, og blodet fra såret rant ned i vognen.
Og Krigen tog til paa den samme Dag, og Kongen blev staaende i Vognen mod de Syrer; og han døde om Aftenen, og Blodet flød af Saaret midt i Vognen.
And the battle increased that day: and the king was stayed up in his chariot against the Syrians, and died at even: and the blood ran out of the wound into the midst of the chariot.
Slaget ble hardere den dagen, og kongen ble holdt oppe i vognen mot syrerne, men han døde om kvelden, og blodet rant ned i vognen fra såret.
And the battle increased that day: and the king was propped up in his chariot against the Syrians, and he died at evening: and the blood ran out of the wound into the bottom of the chariot.
And the battle increased that day: and the king was stayed up in his chariot against the Syrians, and died at even: and the blood ran out of the wound into the midst of the chariot.
Kampen ble hard den dagen; og kongen ble støttet opp i vognen foran syrerne og døde om kvelden. Blodet fra såret rant ned i vognens bunn.
Striden raste hele dagen, og kongen sto i vognen mot arameerne, men om kvelden døde han. Blodet fra såret rant ned i bunnen av vognen.
Men kampen ble mer og mer intens den dagen; kongen ble holdt oppe i vognen mot syrerne, og om kvelden døde han. Blodet rant ut av såret i bunnen av vognen.
And the battle{H4421} increased{H5927} that day:{H3117} and the king{H4428} was stayed up{H5975} in his chariot{H4818} against{H5227} the Syrians,{H758} and died{H4191} at even;{H6153} and the blood{H1818} ran out{H3332} of the wound{H4347} into the bottom{H2436} of the chariot.{H7393}
And the battle{H4421} increased{H5927}{(H8799)} that day{H3117}: and the king{H4428} was stayed up{H5975}{(H8716)} in his chariot{H4818} against{H5227} the Syrians{H758}, and died{H4191}{(H8799)} at even{H6153}: and the blood{H1818} ran out{H3332}{(H8799)} of the wound{H4347} into the midst{H2436} of the chariot{H7393}.
And ye battayll was sore the same daie. And the kinge stode vpo his charet, agaynst the Syrias and dyed in the eueninge, and the bloude ranne from the wounde in to the myddes of the charet.
And the battel encreased that day, and the King stoode still in his charet against the Aramites, and dyed at euen: & the blood ran out of the wound into the middes of the charet.
(And the battel encreased that day: and the king stoode still in his charet against the Syrians) and died at euen: And the blood ran out of the wounde into the middes of the charet.
And the battle increased that day: and the king was stayed up in his chariot against the Syrians, and died at even: and the blood ran out of the wound into the midst of the chariot.
The battle increased that day: and the king was stayed up in his chariot against the Syrians, and died at even; and the blood ran out of the wound into the bottom of the chariot.
And the battle increaseth on that day, and the king hath been caused to stand in the chariot, over-against Aram, and he dieth in the evening, and the blood of the wound runneth out unto the midst of the chariot,
And the battle increased that day: and the king was stayed up in his chariot against the Syrians, and died at even; and the blood ran out of the wound into the bottom of the chariot.
And the battle increased that day: and the king was stayed up in his chariot against the Syrians, and died at even; and the blood ran out of the wound into the bottom of the chariot.
The battle increased that day. The king was propped up in his chariot facing the Syrians, and died at evening. The blood ran out of the wound into the bottom of the chariot.
While the battle raged throughout the day, the king stood propped up in his chariot opposite the Syrians. He died in the evening; the blood from the wound ran down into the bottom of the chariot.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32 Da lederne for stridsvognene så at han ikke var Israels konge, vendte de tilbake fra å forfølge ham.
33 Og en mann skjøt en pil uten å sikte og traff Israels konge et sted hvor brynjen var festet til klærne; så han sa til vognens styrer: Vri vognen og ta meg bort fra hæren, for jeg er blitt hardt såret.
34 Men slaget ble mer voldsomt etter hvert som dagen gikk; og Israels konge ble holdt oppe i sin krigsvogn mot arameerne til kvelden; og ved solnedgang var han død.
31 Kongen av Aram hadde beordret lederne av sine vognstyrker å ikke angripe noen, verken liten eller stor, bortsett fra Israels konge.
32 Da lederne av vognene så Josjafat, sa de: Det er Israels konge; og de vendte om mot ham for å angripe ham, men Josjafat skrek.
33 Da lederne av vognene så at det ikke var Israels konge, vendte de seg fra å forfølge ham.
34 Men en mann spente en pil uten å sikte og traff kongen av Israel mellom festene på rustningen. Så han sa til sin vognstyrer: Vend og ta meg bort fra hæren, for jeg er hardt såret.
36 Ved solnedgang gikk det et rop gjennom hele hæren: La alle dra tilbake til sine byer og til sitt land, for kongen er død.
37 Da kom de til Samaria og gravla kongens kropp i Samaria.
38 Vognen ble vasket ved dammen i Samaria, der kvinnene badet, og hundene slikket blodet hans, som Herren hadde sagt.
20 Hver av dem slo sin mann i hjel, og arameerne flyktet med Israel etter dem. Ben-Hadad, kongen av Aram, kom unna på en hest sammen med rytterne sine.
21 Israels konge gikk ut og tok både hester og krigsvogner og gjorde stor skade blant arameerne.
22 Da kom profeten til Israels konge og sa til ham: 'Gjør deg sterk og tenk nøye over hva du skal gjøre, for om et år vil kongen av Aram komme opp mot deg igjen.'
28 Han dro sammen med Joram, sønn av Ahab, for å føre krig mot Hazael, kongen av Aram, ved Ramot-Gilead. Joram ble såret av arameerne.
29 Kong Joram vendte tilbake til Jisre'el for å bli frisk etter sårene som bueskytterne hadde gitt ham ved Rama, da han kjempet mot Hazael, kongen av Aram. Ahasja, sønn av Jehoram, kongen av Juda, dro ned for å se Joram, sønn av Ahab, i Jisre'el, fordi han var syk.
30 Nå hadde arameerkongen gitt ordre til lederne for sine stridsvogner og sagt: Angrip verken liten eller stor, men bare Israels konge.
29 De holdt sin posisjon mot hverandre i syv dager. På den syvende dagen begynte kampen, og Israels barn slo ihjel hundre tusen arameiske fotsoldater på én dag.
30 Resten flyktet til Afek, inn i byen, hvor en mur falt over de tjuesyvtusen som var igjen. Ben-Hadad flyktet inn i byen, og inn i et indre rom.
17 Da David fikk vite dette, samlet han hele Israel og krysset Jordan og kom til Helam. Arameerne stilte seg opp mot David og angrep ham.
18 Arameerne flyktet for Israel; David drepte syv hundre stridsvogner og førti tusen fotsoldater, og Sjobak, hærføreren, ble drept der.
5 På deres råd gikk han med Joram, sønn av Ahab, Israels konge, for å kjempe mot Hazael, Arams konge, ved Ramot i Gilead. Og Joram ble såret av bueskytterne.
6 Og han dro tilbake til Jisre’el for å bli frisk av sårene de hadde påført ham ved Rama mens han kjempet mot Hazael, Arams konge. Og Ahazja, Jorams sønn, Judas konge, dro til Jisre’el for å se Joram, sønn av Ahab, fordi han var syk.
15 Dagen etter tok Hazael et dekk, gjorde det vått, og la det over Ben-Hadads ansikt, slik at han døde. Og Hazael ble konge i hans sted.
14 Nå ble Elisja syk av den sykdommen han skulle dø av: og Joasj, kongen av Israel, kom ned til ham, og gråt over ham og sa: Min far, min far, Israels vogner og hestfolk!
12 Kongen sto opp om natten og sa til tjenerne sine: Dette er det arameerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne; derfor har de forlatt leiren og gjemmer seg i det åpne landet. Når vi kommer ut av byen, vil de ta oss levende og komme inn i byen.
11 Kongen av Aram ble svært urolig og sa til sine tjenere: Hvem av oss bidrar til Israels konge?
1 Nå samlet Ben-Hadad, kongen av Aram, hele hæren sin, og trettito konger var med ham, samt hester og krigsvogner; han drog opp og kriget mot Samaria og beleiret byen.
15 Men kong Joram hadde vendt tilbake til Jisreel for å bli frisk etter sårene som arameerne hadde påført ham da han kjempet mot Hazael, Arams konge.) Og Jehu sa: Hvis dette er deres hensikt, la ingen flykte og dra ut av byen for å gi melding om det i Jisreel.
5 I skumringen sto de opp for å gå til arameernes leir; men da de kom til utkanten av leiren, var det ingen der.
6 For Herren hadde fått arameerne til å høre lyden av vogner, hester og en stor hær, så de sa til hverandre: Sannelig, Israels konge har leid kongene av hetittene og egypterne til å angripe oss.
7 Så i skumringen rømte de og forlot teltene, hestene, eslene og alt de eide; de flyktet for å redde livet.
27 Da Akasja, Judas konge, så dette, flyktet han mot hagehuset. Jehu fulgte etter og sa: Drep ham også. De såret ham i vognen, på oppstigningen til Gur ved Ibleam, og han flyktet til Megiddo og døde der.
17 Da David ble informert om dette, samlet han hele Israel og dro over Jordan og kom til Helam og stilte opp styrkene sine mot dem. Og da Davids styrker sto oppstilt mot arameerne, begynte kampen.
18 Og arameerne flyktet for Israel; og David hogg ned mennene i syv tusen arameiske krigsvogner og førti tusen fotsoldater, og drepte Sjofak, hærens kommandant.
8 På den tiden var kongen av Aram i krig med Israel, og han hadde et møte med sine offiserer og sa: Jeg vil vente i hemmelighet på et bestemt sted.
23 Bueskytterne rettet sine piler mot kong Josjia, og kongen sa til sine tjenere: Ta meg bort, for jeg er hardt såret.
24 Hans tjenere tok ham ut av krigsvognene, satte ham i hans andre vogn og førte ham til Jerusalem, hvor han døde, og de la hans kropp i fedrenes hvilested. Og i hele Juda og Jerusalem var det stor sorg for Josjia.
5 Så overlot Herren, hans Gud, ham i hendene på kongen av Aram; og de beseiret ham, og tok med seg et stort antall av hans folk som fanger til Damaskus. Deretter ble han overgitt i hendene på kongen av Israel, som påførte ham stor ødeleggelse.
24 Så døde Hazael, kongen av Aram; og Ben-Hadad, hans sønn, ble konge i hans sted.
24 Da tok Jehu buen i hånden og med all sin kraft skjøt han en pil som traff Joram mellom armene; pilen gikk ut gjennom hjertet, og han sank død om i vognen.
23 Om våren dro arameernes hær opp mot ham; de kom mot Juda og Jerusalem, drepte alle folket i de høye stillingene og sendte alt byttet de tok til kongen i Damaskus.
24 For selv om arameernes hær var liten, ga Herren dem en svært stor hær i deres hender, fordi de hadde forlatt Herren, sine fedres Gud. Slik gjennomførte de straffen over Joash.
25 Da de dro fra ham, (for han var blitt alvorlig syk,) planla hans tjenere hemmelig mot ham på grunn av blodet til Jojadas sønn, presten, og de drepte ham i sengen hans; og de gravla ham i Davids by, men ikke i kongenes graver.
16 Og midt på dagen gikk de ut. Men Ben-Hadad drakk i teltene med de trettito kongene som hjalp ham.
16 Og han sa til ham: Dette er Herrens ord: Fordi du sendte menn for å spørre Baal-zebub, guden i Ekron, skal du aldri mer stige ned fra sengen du har gått opp i, men døden vil komme til deg.
17 Kongen satte kapteinen, som han støtte seg på, til å ha kontroll ved byporten; men folket trampet ham ihjel der, slik mannen fra Gud hadde sagt da kongen kom ned til ham.
7 Elisha kom til Damaskus mens Ben-Hadad, kongen av Aram, var syk. De sa til ham: Guds mann er kommet hit.
14 Så Joab og folket som var med ham gikk fram i kampen mot arameerne, og de flyktet for ham.
14 De tok to ryttere, og kongen sendte dem etter arameernes hær, med ordene: Gå og se.