Og da Eliab, hans eldste bror, hørte hva David sa til mennene, ble han sint på David og sa: Hvorfor har du kommet hit? Og hvem har fått ansvaret for de få sauene i ørkenen? Jeg kjenner til ditt hovmod og dine onde hensikter, du har bare kommet for å se striden.
Da den eldste broren hans, Eliab, hørte at han snakket med mennene, ble Eliab brennende sint på David og sa: Hvorfor er du kommet hit? Og hvem har du overlatt de få sauene til i ørkenen? Jeg kjenner din stolthet og ditt onde hjerte; du er kommet ned for å se på kampen.
Da Eliab, hans eldste bror, hørte at han talte med mennene, ble Eliab brennende harm på David og sa: «Hvorfor er du kommet hit ned? Og hvem har du overlatt de få sauene der i ørkenen til? Jeg kjenner ditt overmot og ondskapen i hjertet ditt; du er kommet ned for å se på krigen.»
Da Eliab, hans eldste bror, hørte ham tale med mennene, flammet vreden hans opp mot David, og han sa: «Hvorfor er du kommet hit, og hvem har du overlatt de få sauene der i ørkenen til? Jeg kjenner ditt overmot og ditt onde hjerte. Du er kommet for å se på kampen.»
Da hans eldste bror Eliab hørte hva han sa til mennene, ble han sint på David og sa: 'Hvorfor er du kommet hit? Og hvem har du overlatt de få sauene i ørkenen til? Jeg kjenner ditt overmot og ditt falske hjerte. Du er kommet hit bare for å se på kampen.'
Eliab, hans eldste bror, hørte når han snakket med mennene, og Eliabs vrede ble tent mot David, og han sa: Hvorfor kom du ned hit? Og hvem har du forlatt de få sauene hos i ørkenen? Jeg kjenner din stolthet og ditt hjertes ondskap; du kom bare ned for å se på slaget.
Eliab, hans eldste bror, hørte hva han sa til mennene, og ble sint på David. Han sa: 'Hvorfor kom du hit? Hvem passer sauene dine? Jeg vet at du er stolt og har dårlige intensjoner; du er bare her for å se på striden.'
Da Davids eldre bror Eliab hørte ham snakke med mennene, blusset vreden hans opp mot David, og han sa: "Hvorfor har du kommet hit? Og hvem har du overlatt de få sauene til i ødemarken? Jeg kjenner til din frekkhet og ditt onde hjerte, du kom hit for å se på kampen."
Da Eliab, hans eldste bror, hørte at han snakket med mennene, ble Eliab sint på David og sa: Hvorfor er du kommet ned hit? Til hvem lot du de fåreflokkene være i ørkenen? Jeg kjenner ditt overmot og ditt hjertes ondskap, for å se på kampen er du kommet!
Da Eliab, hans eldste bror, hørte at han snakket med mennene, ble han sint på David og sa: "Hvorfor er du kommet hit ned? Hvem har du overlatt de få sauene i ørkenen til? Jeg kjenner ditt overmot og ditt onde hjerte, for du er kommet for å se kampen."
Da Eliab, hans eldste bror, hørte hvordan han talte til mennene, ble han opprørt og sa: «Hvorfor har du kommet ned hit, og med hvem har du forlatt de få sauene dine i ødemarken? Jeg kjenner ditt hovmod og ondskapen i ditt hjerte – du har kommet ned kun for å se kampen.»
Da Eliab, hans eldste bror, hørte at han snakket med mennene, ble han sint på David og sa: "Hvorfor er du kommet hit ned? Hvem har du overlatt de få sauene i ørkenen til? Jeg kjenner ditt overmot og ditt onde hjerte, for du er kommet for å se kampen."
Da Eliab, Davids eldste bror, hørte ham snakke med mennene, ble han sint på David og sa: «Hvorfor har du kommet ned hit? Og hvem har du overlatt de få sauene i ørkenen til? Jeg kjenner din frekkhet og ditt onde hjerte, for du er kommet for å se på kampen.»
When Eliab, David’s oldest brother, heard him speaking to the men, he became angry with David and said, 'Why have you come down here? And who did you leave those few sheep with in the wilderness? I know your pride and the wickedness of your heart; you came down only to watch the battle.'
Når Eliab, hans eldste bror, hørte ham tale med mennene, ble han rasende på David og sa: "Hvorfor har du kommet hit ned, og med hvem har du overlatt de få sauene i ørkenen? Jeg kjenner din overmot og ditt ondskapshjerte, for du er kommet ned for å se på slaget."
Og hans ældste Broder Eliab hørte, der han talede til Mændene; og Eliabs Vrede optændtes imod David, og han sagde: Hvorfor kom du herned, og hos hvem forlod du det lidet Smaaqvæg i Ørken? jeg, jeg kjender din Hovmodighed og dit Hjertes Ondskab, thi du er kommen ned for at see Krigen.
And Eliab his eldest brother heard when he spake unto the men; and Eliab's anger was kindled against David, and he said, Why camest thou down hither? and with whom hast thou left those few sheep in the wilderness? I know thy pride, and the naughtiness of thine heart; for thou art come down that thou mightest see the battle.
Eliab, hans eldste bror, hørte når han snakket med mennene, og Eliabs sinne ble opptent mot David. Han sa: Hvorfor er du kommet ned hit? Hvem har du etterlatt de få sauene til i ødemarken? Jeg kjenner ditt overmot og ditt hjertes ondskap, for du er kommet hit for å se kampen.
Eliab his eldest brother heard when he spoke to the men and Eliab's anger burned against David. He said, Why have you come down here? With whom have you left those few sheep in the wilderness? I know your pride and the wickedness of your heart, for you have come down to see the battle.
And Eliab his eldest brother heard when he spake unto the men; and Eliab's anger was kindled against David, and he said, Why camest thou down hither? and with whom hast thou left those few sheep in the wilderness? I know thy pride, and the naughtiness of thine heart; for thou art come down that thou mightest see the battle.
Hans eldste bror Eliab hørte når han talte til mennene, og Eliab ble sint på David og sa: Hvorfor er du kommet ned hit? Og hos hvem har du forlatt de få sauene i ørkenen? Jeg kjenner din overmot og ditt hjertes ondskap, for du er kommet hit for å se på slaget.
Da Eliab, hans eldste bror, hørte hvordan han snakket til mennene, ble Eliab sint på David og sa: "Hvorfor har du kommet ned hit? Hvem har du overlatt de få sauene i ørkenen til? Jeg kjenner ditt hovmod og ditt onde hjerte, for du har kommet ned for å se på krigen."
Eliab, hans eldste bror, hørte at han snakket med mennene, og Eliabs sinne ble vakt mot David, og han sa: Hvorfor er du kommet ned hit? Og hvem har du overlatt de få sauene i ørkenen til? Jeg kjenner ditt overmot og ditt hjertes onde, for du er kommet ned for å se kamp.
And Eliab{H446} his eldest{H1419} brother{H251} heard{H8085} when he spake{H1696} unto the men;{H582} and Eliab's{H446} anger{H639} was kindled{H2734} against David,{H1732} and he said,{H559} Why art thou come down?{H3381} and with whom hast thou left{H5203} those{H2007} few{H4592} sheep{H6629} in the wilderness?{H4057} I know{H3045} thy pride,{H2087} and the naughtiness{H7455} of thy heart;{H3824} for thou art come down{H3381} that thou mightest see{H7200} the battle.{H4421}
And Eliab{H446} his eldest{H1419} brother{H251} heard{H8085}{(H8799)} when he spake{H1696}{(H8763)} unto the men{H582}; and Eliab's{H446} anger{H639} was kindled{H2734}{(H8799)} against David{H1732}, and he said{H559}{(H8799)}, Why camest thou down{H3381}{(H8804)} hither? and with whom hast thou left{H5203}{(H8804)} those{H2007} few{H4592} sheep{H6629} in the wilderness{H4057}? I know{H3045}{(H8804)} thy pride{H2087}, and the naughtiness{H7455} of thine heart{H3824}; for thou art come down{H3381}{(H8804)} that thou mightest see{H7200}{(H8800)} the battle{H4421}.
And Eliab his greater brother herde him talke with the men, and was very wroth agaynst Dauid, and sayde: Wherfore art thou come downe? and why hast thou left a fewe shepe in the wyldernesse? I knowe thy presumptuousnesse well ynough, and the wickednesse of thine hert: for thou art come downe to se the battayll.
And Eliab his eldest brother heard when he spake vnto the men, and Eliab was verie angrie with Dauid, and sayde, Why camest thou downe hither? and with whome hast thou left those fewe sheepe in the wildernesse? I knowe thy pride and the malice of thine heart, that thou art come downe to see the battell.
And Eliab his eldest brother heard when he spake vnto the men, and Eliab was angrye with Dauid, & sayde: Why camest thou downe hyther? and with whom hast thou left those fewe sheepe in the wildernes: I know thy pride and the malice of thyne heart, that thou art come downe to see the battel.
And Eliab his eldest brother heard when he spake unto the men; and Eliab's anger was kindled against David, and he said, Why camest thou down hither? and with whom hast thou left those few sheep in the wilderness? I know thy pride, and the naughtiness of thine heart; for thou art come down that thou mightest see the battle.
Eliab his eldest brother heard when he spoke to the men; and Eliab's anger was kindled against David, and he said, Why are you come down? and with whom have you left those few sheep in the wilderness? I know your pride, and the naughtiness of your heart; for you have come down that you might see the battle.
And Eliab, his eldest brother, heareth when he speaketh unto the men, and the anger of Eliab burneth against David, and he saith, `Why `is' this -- thou hast come down! and to whom hast thou left those few sheep in the wilderness? I have known thy pride, and the evil of thy heart -- for, to see the battle thou hast come down.'
And Eliab his eldest brother heard when he spake unto the men; and Eliab's anger was kindled against David, and he said, Why art thou come down? and with whom hast thou left those few sheep in the wilderness? I know thy pride, and the naughtiness of thy heart; for thou art come down that thou mightest see the battle.
And Eliab his eldest brother heard when he spake unto the men; and Eliab's anger was kindled against David, and he said, Why art thou come down? and with whom hast thou left those few sheep in the wilderness? I know thy pride, and the naughtiness of thy heart; for thou art come down that thou mightest see the battle.
Eliab his eldest brother heard when he spoke to the men; and Eliab's anger was kindled against David, and he said, "Why have you come down? With whom have you left those few sheep in the wilderness? I know your pride, and the naughtiness of your heart; for you have come down that you might see the battle."
When David’s oldest brother Eliab heard him speaking to the men, he became angry with David and said,“Why have you come down here? To whom did you entrust those few sheep in the wilderness? I am familiar with your pride and deceit! You have come down here to watch the battle!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29 Og David svarte: Hva har jeg nå gjort? Var det ikke bare et ord?
19 Nå var Saul og de, og alle Israels menn, i Ela-dalen og kjempet med filisterne.
20 David stod tidlig opp om morgenen, overlot sauene til en gjeter, tok med det han skulle, og dro avgårde som Isai hadde sagt; han kom til linjene der vognene sto, idet hæren gjorde seg klar til strid med krigsrop.
9 Etterpå kom David ut av hulen og ropte etter Saul: Min herre kongen. Når Saul snudde seg, bøyde David seg ned med ansiktet mot jorden og viste ham respekt.
31 Og da de hørte hva David hadde sagt, fortalte de det til Saul, og han sendte bud etter ham.
32 Og David sa til Saul: La ikke noen miste motet på grunn av ham; jeg, din tjener, vil gå ut og kjempe mot denne filisteren.
33 Og Saul sa til David: Du kan ikke gå mot denne filisteren for å kjempe mot ham, for du er bare en gutt, og han har vært en kriger fra sin ungdom av.
34 Men David sa til Saul: Din tjener har vært gjeter for sin fars sauer; og hvis en løve eller en bjørn kom og tok et lam fra flokken,
25 Og Israels menn sa: Har dere sett denne mannen? Han har kommet ut for å håne Israel. Men den mannen som klarer å overvinne ham, skal kongen belønne rikt, gi ham sin datter, og gjøre hans familie fri i Israel.
26 Og David sa til mennene rundt ham: Hva skal gjøres for denne mannen som overvinner denne filisteren og fjerner skammen fra Israel? For hvem er denne uomskårne filister, som har hånet den levende Guds hærer?
27 Og folket ga ham svaret: Slik skal det gjøres for mannen som overvinner ham.
45 Men David sa til filisteren: Du kommer mot meg med sverd og spyd og kastespyd, men jeg kommer mot deg i navnet til Herren, hærskarenes Gud, Israels arméer, som du har hånet.
22 David overleverte forsyningene til forvalteren av hærens utstyr og sprang inn i hæren og kom til sine brødre for å høre hvordan det sto til med dem.
23 Mens han snakket med dem, kom krigeren, filisteren fra Gat, som hette Goliat, ut fra filisternes linjer og sa de samme ordene, og David hørte dem.
13 David sa til den unge mannen som hadde brakt ham nyhetene: Hvor kommer du fra? Og han sa: Jeg er sønn av en fremmed mann; jeg er en amalekitt.
14 David sa til ham: Fryktet du ikke å rekke ut din hånd for å drepe den salvede av Herren?
15 David kalte på en av sine unge menn og sa: Gå nær og ta livet av ham. Og han slo ham i hjel.
16 David sa til ham: Måtte ditt blod være over ditt eget hode; for din egen munn har vitnet mot deg, da du sa: Jeg har drept Herrens salvede.
13 Saul sa til ham: Hvorfor har du lagt planer mot meg med Isais sønn, gitt ham mat og et sverd, og spurt Gud for ham, så han kunne reise seg mot meg og legge seg i bakhold, slik han gjør nå?
41 Filisteren nærmet seg David, og mannen som bar hans skjold gikk foran ham.
42 Og da filisteren så og la merke til David, foraktet han ham, for han var bare en ung gutt, rødhåret og vakker.
43 Og filisteren sa til David: Er jeg en hund, siden du kommer mot meg med staver? Og filisteren forbannet David ved sine guder.
6 Da sa David til Ahimelek, hetitten, og Abisjai, sønn av Seruja, Joabs bror: Vil noen av dere gå ned med meg til Sauls leir? Og Abisjai sa: Jeg vil gå med deg.
17 Og David gikk ut til dem og sa: Hvis dere kommer i fred for å hjelpe meg, vil mitt hjerte være forent med deres; men hvis dere har kommet for å overgi meg til dem som søker mitt liv, selv om jeg ikke har gjort noe galt, må våre fedres Gud se det og gi dere straff.
18 Saul sa derfor til sine tjenere: Finn meg en mann som er dyktig til å spille, og la ham komme til meg.
19 Da sendte Saul bud til Isai og sa: Send meg din sønn David, som er med sauene.
5 For han satte livet sitt på spill og beseiret filisteren, og Herren ga hele Israel frelse. Du så det og ble glad: Hvorfor synder du da mot ham som ikke har gjort noe galt, og ønsker å drepe David uten grunn?
14 David var den yngste, og de tre eldste var med Sauls hær.
15 David dro fram og tilbake fra Saul for å ta seg av sin fars sauer i Betlehem.
1 På den tiden samlet filisterne sine styrker for å gå til krig mot Israel. Og Akisj sa til David: Du og dine menn skal helt sikkert gå med meg i kampen.
17 Og Isai sa til sin sønn David: Ta nå med en efa av dette tørre kornet og disse ti brødene til dine brødre, og skynd deg til leiren deres.
57 Da David kom tilbake etter å ha beseiret filisteren, tok Abner ham med til Saul, med filisterens hode i hånden.
58 Og Saul spurte ham: Unge mann, hvem er din far? David svarte: Jeg er sønn av din tjener, Isai fra Betlehem.
15 Og David sa til Abner: Er du ikke en mann med mot? Finnes det noen som deg i Israel? Hvorfor har du da ikke holdt vakt over din herre kongen? For en av folket kom for å drepe kongen, din herre.
17 Og Saul kjente igjen David ved stemmen og sa: Er det din stemme, David, min sønn? Og David sa: Det er min stemme, herre konge.
8 Han tok opp stilling og ropte høyt til Israels hærer: Hvorfor har dere kommet ut for å kjempe? Er jeg ikke en filister, og dere Sauls tjenere? Send ut en mann så han kan møte meg.
8 David spurte Ahimelek: Har du ikke et sverd eller et spyd her? For jeg kom uten mitt sverd og andre våpen, fordi kongens sak krevde hastverk.
55 Da Saul så David gå ut mot filisteren, sa han til Abner, hærens høvding: Abner, hvem er denne unge mannens far? Abner svarte: Så sant du lever, konge, jeg vet det ikke.
19 Hvorfor har du da ikke fulgt Herrens ordre, men kastet deg over byttet og gjort det som er ondt i Herrens øyne?
23 Men David sa: Dere skal ikke gjøre slik, mine brødre, med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og overgitt denne røverflokken som kom mot oss, i vår hånd.
8 David sa til Akisj: Men hva har jeg gjort? Hva har du sett i din tjener fra jeg har vært med deg til denne dag, som skulle hindre meg i å kjempe mot min herres kongefiender?
9 Akisj svarte: Det er sant at i mine øyne er du god som en Guds engel, men likevel har filisternes ledere sagt at du ikke må dra med oss i kampen.
17 Da David så engelen som forårsaket ødeleggelsen blant folket, sa han til Herren: Sannelig, synden er min; jeg har gjort galt: men disse er bare får; hva har de gjort? la din hånd være mot meg og mot min familie.
11 Samuel spurte Isai: Er dette alle dine sønner? Han svarte: Det gjenstår ennå den yngste, men han vokter sauene. Da sa Samuel: Send bud etter ham; for vi setter oss ikke før han er kommet.
1 Så dro David bort derfra og tok tilflukt i en trygg plass ved Adullam. Da hans brødre og hele hans fars hus hørte om det, dro de ned til ham der.
6 Da de kom, så Samuel på Eliab og sa: Sannelig, Herrens utvalgte står her for ham.
8 Da ble Saul veldig sint, for dette ordet var ubehagelig for ham. Han sa: De har gitt David ære for titusener, men meg kun for tusener. Hva mer kan han få enn kongedømmet?
12 David var sønn av en efratitt fra Betlehem i Judea, som het Isai og hadde åtte sønner; han var en gammel mann i Sauls dager, langt oppe i årene.
8 Hvorfor har dere alle lagt planer mot meg? Ingen av dere varslet meg da min sønn inngikk pakt med Isais sønn. Ingen av dere hadde medfølelse med meg eller åpenbarte for meg at min tjener reiste seg mot meg med min sønns hjelp, slik han gjør i dag.
22 Da sa David: Her er kongens spyd! La en av de unge mennene komme over og hente det.