1 Samuelsbok 22:2
Alle som hadde problemer, alle som hadde gjeld, og alle som var bitre i sjelen, samlet seg hos ham, og han ble leder for dem. Omtrent fire hundre mann sluttet seg til ham.
Alle som hadde problemer, alle som hadde gjeld, og alle som var bitre i sjelen, samlet seg hos ham, og han ble leder for dem. Omtrent fire hundre mann sluttet seg til ham.
Og hver den som var i nød, hver den som hadde gjeld, og hver den som var misfornøyd, samlet seg om ham; og han ble anfører over dem. Det var omkring fire hundre menn hos ham.
Alle som var i nød, alle som hadde gjeld, og alle som var bitre til sinns, samlet seg om ham. Han ble leder for dem, og det var omkring fire hundre mann hos ham.
Alle som var i nød, alle som var i gjeld, og alle som var bitre til sinns, samlet seg om ham. Han ble anfører for dem; omkring fire hundre mann var sammen med ham.
Alle som var i nød, hadde gjeld, eller var bitre i sjelen, samlet seg til ham. Han ble deres leder, og det var omtrent fire hundre menn som fulgte ham.
Alle som var i nød, i gjeld eller ulykkelige samlet seg om ham, og han ble deres leder. Det var omkring fire hundre mann med ham.
Og alle som var i nød, de som var i gjeld, og de som var misfornøyde, samlet seg til ham; og han ble kaptein over dem. Det var omtrent fire hundre menn med ham.
Alle som var i nød, alle som hadde gjeld, og alle som var misfornøyde, kom til ham. Han ble deres leder, og det var om lag fire hundre menn med ham.
Alle som var i nød, alle som hadde gjeld, og alle som var bitre i hjertet samlet seg rundt ham. Han ble deres leder, og det var omkring fire hundre mann med ham.
Og alle som var i nød, alle som hadde gjeld, og alle som var misfornøyde, samlet seg om ham, og han ble deres leder. Det var omkring fire hundre menn med ham.
Alle som var i nød, alle som var i gjeld, og alle som var misfornøyde, samlet seg hos ham, og han ble deres leder. Rundt fire hundre menn fulgte ham.
Og alle som var i nød, alle som hadde gjeld, og alle som var misfornøyde, samlet seg om ham, og han ble deres leder. Det var omkring fire hundre menn med ham.
Alle som var i nød, alle som var tynget av gjeld, og alle som var bitre i sjelen samlet seg om ham, og han ble deres leder. Omkring fire hundre mann var med ham.
All those who were in distress, in debt, or bitter in spirit gathered to him, and he became their leader. About four hundred men were with him.
Alle som var i nød, alle som hadde gjeld, og alle som var bitre i sinnet samlet seg hos ham, og han ble deres leder. Det var omkring fire hundre menn med ham.
Og hver Mand, som var i Trang, og hver Mand, som havde (nogen) Aagerkarl, (der trængte ham,) og hver Mand, som var beskeligen bedrøvet i Sjælen, samlede sig til ham, og han var Høvedsmand over dem; og der vare ved fire hundrede Mænd hos ham.
And every one that was in distress, and every one that was in debt, and every one that was discontented, gathered themselves unto him; and he became a captain over them: and there were with him about four hundred men.
Alle som var i nød, alle som hadde gjeld, og alle som var misfornøyd, samlet seg omkring ham. Han ble deres leder, og det var omkring fire hundre menn med ham.
And everyone that was in distress, and everyone that was in debt, and everyone that was discontented, gathered to him; and he became a captain over them: and there were with him about four hundred men.
And every one that was in distress, and every one that was in debt, and every one that was discontented, gathered themselves unto him; and he became a captain over them: and there were with him about four hundred men.
Alle som var i nød, alle som hadde gjeld, og alle som var misfornøyde, samlet seg om ham, og han ble leder for dem. Det var omkring fire hundre menn med ham.
Alle som var i nød, alle som hadde gjeld, og alle som var bitre i sjelen, samlet seg hos ham, og han ble deres leder. Det var omkring fire hundre menn med ham.
Og alle som var i nød, alle som var i gjeld, og alle som var misfornøyd, samlet seg hos ham; og han ble deres fører, og det var omtrent fire hundre mann med ham.
And there gathered vnto him all men that were in trouble and det, and sory of hert, and he became their heade, so that there were with him vpon a foure hundreth men.
And there gathered vnto him all men that were in trouble and all men that were in dette, and all those that were vexed in minde, and he was their prince, and there were with him about foure hundreth men.
And there gathered vnto him all men that were in combraunce, and in det, and troubled in their mindes, & he became a captayne ouer them: And there were with him vpon a foure hundred men.
And every one [that was] in distress, and every one that [was] in debt, and every one [that was] discontented, gathered themselves unto him; and he became a captain over them: and there were with him about four hundred men.
Everyone who was in distress, and everyone who was in debt, and everyone who was discontented, gathered themselves to him; and he became captain over them: and there were with him about four hundred men.
and gather themselves unto him do every man in distress, and every man who hath an exactor, and every man bitter in soul, and he is over them for head, and there are with him about four hundred men.
And every one that was in distress, and every one that was in debt, and every one that was discontented, gathered themselves unto him; and he became captain over them: and there were with him about four hundred men.
And every one that was in distress, and every one that was in debt, and every one that was discontented, gathered themselves unto him; and he became captain over them: and there were with him about four hundred men.
Everyone who was in distress, and everyone who was in debt, and everyone who was discontented, gathered themselves to him; and he became captain over them: and there were with him about four hundred men.
All those who were in trouble or owed someone money or were discontented gathered around him, and he became their leader. He had about four hundred men with him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Så dro David bort derfra og tok tilflukt i en trygg plass ved Adullam. Da hans brødre og hele hans fars hus hørte om det, dro de ned til ham der.
12Så vendte Davids unge menn tilbake og fortalte ham alt hva Nabal hadde sagt.
13Da sa David til sine menn: Spenn sverdene på dere, hver eneste en. Og de spente på seg sverdene, og David gjorde det samme. Rundt fire hundre menn fulgte med David, mens to hundre ble igjen for å passe på utstyret.
21Da David kom til de to hundre mennene som hadde blitt igjen ved Besorbekken fordi de var for utmattet til å følge med, gikk de ut for å møte David og folket med ham, og da David nærmet seg dem, hilste han på dem.
22Da sa de onde og udugelige mennene som hadde vært med David: Fordi de ikke dro med oss, vil vi ikke gi dem noe av byttet vi har tatt, bortsett fra hver manns kone og barn, så de kan ta dem med og dra.
13Da dro David og hans menn, omtrent seks hundre i tallet, ut av Ke'ila og flyttet hvor de kunne. Og da Saul fikk vite at David hadde flyktet ut av Ke'ila, lot han være å dra dit.
16Og noen av Benjamin og Juda kom til David ved hans festning.
17Og David gikk ut til dem og sa: Hvis dere kommer i fred for å hjelpe meg, vil mitt hjerte være forent med deres; men hvis dere har kommet for å overgi meg til dem som søker mitt liv, selv om jeg ikke har gjort noe galt, må våre fedres Gud se det og gi dere straff.
18Da kom ånden over Amasai, som var leder av kapteinene, og han sa: Vi er dine, David, vi er på din side, sønn av Isai: La fred være med deg og fred med dine hjelpere, for Gud er din hjelper. Så tok David dem inn i hæren og gjorde dem til kapteiner over troppene.
19Og noen av folkene fra Manasse kom over til David da han dro med filisterne i krigen mot Saul, men han ga dem ingen hjelp. For filisternes fyrster, etter diskusjon, sendte ham bort og sa: Han vil gå tilbake til sin herre Saul, til vår bekostning.
20Da han dro tilbake til Siklag, kom over til ham blant folkene fra Manasse: Adna, Josjabad, Jediael, Mikaiel, Josjabad, Elihu og Silletai, kapteiner over tusen i Manasses hær.
21Og de hjalp David mot troppene, for de var alle store krigere og kapteiner i hæren.
22Og dag for dag kom flere støttespillere til David, til han hadde en stor hær som Guds hær.
23Dette er antallet av de væpnede menn, klare for krig, som kom til David i Hebron for å gi Sauls rike i hans hender, slik Herren hadde sagt.
1Dette er mennene som kom til David i Siklag mens han fortsatt måtte holde seg skjult på grunn av Saul, sønn av Kis. De var blant de sterke mennene, hans hjelpere i krigen.
15Tre av de tretti krigerne gikk ned til David, til klippen, inn i Adullams festning; og filisternes hær hadde slått leir i Refaim-dalen.
2Så dro David og de seks hundre mennene som var med ham til Akisj, sønn av Maok, kongen i Gat.
1David hadde folket som var med ham talt opp, og han satte over dem høvdinger for tusen og høvdinger for hundre.
2Og David sendte folket ut, en tredjedel under Joabs kommando, en tredjedel under Abisjai, sønn av Seruja, Joabs bror, og en tredjedel under Ittai fra Gat. Og kongen sa til folket: Jeg vil selv dra ut med dere.
13Og tre av de tretti dro ned ved begynnelsen av kornhøsten og kom til David på Adullams sterkning; og flokk av filistere hadde tatt opp sin posisjon i Refaimdalen.
1Da hadde David samtaler med høvdingene over tusen og over hundre, og med hver leder.
2Da Saul kom tilbake fra å kjempe mot filisterne, fikk han nyheten om at David befant seg i ødemarken i En-Gedi.
3Så tok Saul tre tusen av de beste mennene i hele Israel og dro for å lete etter David og hans menn ved fjellene til steinbukkene.
9Så dro David av sted med de seks hundre mennene som var med ham, og de kom til bekken Besor.
10David fortsatte med fire hundre menn, men to hundre av dem var for utmattet til å krysse bekken.
2Og lederne for folket, fra alle Israels stammer, tok plass i Guds forsamling, fire hundre tusen menn til fots, væpnet med sverd.
20Saul og folket som var med ham samlet seg, og de gikk inn i slaget, og hver manns sverd var vendt mot hans sidemann, og det var stor forvirring.
21Hebreerne som tidligere hadde vært med filisterne og gått opp med dem til leiren, sluttet seg nå til israelittene som var med Saul og Jonathan.
26Saul og hans menn gikk på den ene siden av fjellet, og David og hans menn på den andre. David hadde det travelt med å komme bort fra Saul, for Saul og hans menn omsluttet David og hans menn for å ta dem.
2Herrene blant filisterne dro fram med sine hundrer og tusener, og David og mennene hans kom etter med Akisj.
6David var i stor nød, for folket snakket om å steine ham, da hver mann var bitter i sjelen over sine sønner og døtre. Men David fant styrke i Herren sin Gud.
2Så vendte alle Israels menn seg bort fra David og fulgte Seba, sønn av Bikri. Men Judas menn forble tro mot sin konge og fulgte ham fra Jordan til Jerusalem.
17David angrep dem fra skumringen til kvelden dagen etter. Ingen av dem kom unna, unntatt fire hundre unge menn som flyktet på kamelene.
5Og Joab ga David tallet på hele folket; alle Israels menn, i stand til å bære våpen, var én million, hundre tusen menn; og av Juda var det fire hundre og sytti tusen menn, i stand til å bære våpen.
1På den tiden samlet filisterne sine styrker for å gå til krig mot Israel. Og Akisj sa til David: Du og dine menn skal helt sikkert gå med meg i kampen.
2Da dro Saul ned til Zifs ørken, med tre tusen av de beste mennene i Israel for å lete etter David i Zifs ørken.
1David samlet da i Jerusalem alle herskerne i Israel: høvdingene for stammene, lederne for avdelingene som tjenestegjorde hos kongen i veksling, kapteinene over tusener og over hundrer, og de som hadde oppsyn med alle kongens og hans sønners eiendeler og formue, sammen med tjenerne og de store krigerne.
1David samlet alle Israels krigere, i alt tretti tusen mann.
38Alle disse krigere, eksperter i å organisere kampen, kom til Hebron med den fulle hensikt å gjøre David til konge over hele Israel; og hele det øvrige Israel var enige i ønsket om å gjøre David til konge.
4Han førte dem til Moabs konge, og de ble hos ham mens David var på sitt trygge sted.
17Med ham var tusen menn fra Benjamin, og Siba, Sauls tjener, med sine femten sønner og tjue tjenere, skyndte seg til Jordan før kongen.
3David tok også med seg alle sine menn, hver med sin familie, og de bosatte seg i byene rundt Hebron.
32Og hans brødre var to tusen, syv hundre dyktige menn, familieoverhoder, som kong David satte som tilsynsmenn over rubenittene, gadittene, og den halve Manasse stamme, i alt som hadde å gjøre med Gud, og for kongens saker.
8Og Saul kalte folket sammen for å dra i strid og gå ned til Ke'ila for å angripe David og hans menn.
15David sa til ham: Vil du føre meg til denne røverflokken? Han svarte: Sverg ved Gud at du ikke vil drepe meg eller overgi meg til min herre, så skal jeg føre deg ned til dem.
22Disse fire var av Refa'ims etterkommere i Gat, og de ble drept av David og hans tjenere.
8Og det ble igjen krig: David dro ut og kjempet mot filisterne og påførte dem stor skader; de flyktet for ham.
3Men Davids menn sa til ham: Selv her i Juda er vi redde. Hvordan blir det ikke da om vi går til Ke'ila mot filisternes hærer?
18Og hele folket gikk ved hans side; og alle krettittene, alle pelettittene og alle mennene fra Gat, seks hundre menn som hadde fulgt ham fra Gat, gikk foran kongen.
17Og Israels menn, utenom Benjamin, var fire hundre tusen i antall, alle væpnet med sverd; de var alle krigsmenn.