1 Samuel 30:6

Norsk oversettelse av BBE

David var i stor nød, for folket snakket om å steine ham, da hver mann var bitter i sjelen over sine sønner og døtre. Men David fant styrke i Herren sin Gud.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    David var dypt fortvilet, for folket snakket om å steine ham; alle var bittre i sjelen, hver og en for sine sønner og døtre. Men David styrket seg i Herren sin Gud.

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    David kom i stor nød, for folket snakket om å steine ham; hele folket var bittre i sjelen, hver mann for sine sønner og sine døtre. Men David styrket seg i Herren sin Gud.

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    David kom i stor nød, for folket talte om å steine ham; hver og en var bitter i sinn for sine sønner og døtre. Men David styrket seg i Herren, sin Gud.

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    David var i stor nød, for folket snakket om å steine ham, fordi alle var bitre over tapet av sine sønner og døtre. Men David styrket seg i Herren, sin Gud.

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    David ble svært bedrøvet, fordi folket talte om å steine ham, da alle folkets sjeler var såret, hver mann for sine sønner og døtre. Men David styrket seg i Herren sin Gud.

  • Norsk King James

    Og David var sterkt fortvilet; for folket talte om å steine ham, fordi de var bedrøvet over sønnene og døtrene sine: men David styrket seg selv i Herren sin Gud.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    David var svært bekymret, for folket snakket om å steine ham. Alle var bitre i sjelen på grunn av sine sønner og døtre. Men David fant styrke i Herren sin Gud.

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    David var meget fortvilet, for folket snakket om å steine ham. Alle var bitre i sjelen over sine sønner og døtre. Men David styrket seg i Herren, sin Gud.

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    David var sterkt bekymret, for folket snakket om å stenke ham, fordi alle var dypt bedrøvet for sine sønner og døtre. Men David styrket seg i Herren sin Gud.

  • o3-mini KJV Norsk

    Da ble David svært bedrøvet, for folket talte om å steinmyrde ham, ettersom hver enkelt var dypt sorget over sine sønner og døtre. Men David fant trøst i Herren, sin Gud.

  • En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

    David var sterkt bekymret, for folket snakket om å stenke ham, fordi alle var dypt bedrøvet for sine sønner og døtre. Men David styrket seg i Herren sin Gud.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    David kom i stor nød fordi folket snakket om å steine ham. Hele folket var i bitre sjeler over sine sønner og døtre, men David tok mot til seg ved Herren sin Gud.

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    David was greatly distressed because the people talked about stoning him. They were all bitter in spirit because of their sons and daughters, but David found strength in the Lord his God.

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    David var i stor nød, for folket talte om å steine ham. Sjelene til hele folket var bitre, hver for sine sønner og døtre. Men David styrket seg i Herren sin Gud.

  • Original Norsk Bibel 1866

    Og David blev saare ængstet, thi Folket havde sagt, at de vilde stene ham, thi det ganske Folks Sjæle vare beskeligen bedrøvede, hver for sine Sønner og for sine Døttre; men David styrkede sig i Herren sin Gud.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    And David was greatly distressed; for the people spake of stoning him, because the soul of all the people was grieved, every man for his sons and for his daughters: but David encouraged himself in the LORD his God.

  • KJV 1769 norsk

    David ble svært urolig, for folket talte om å steine ham, siden hele folket var bedrøvet, hver mann på grunn av sine sønner og døtre. Men David styrket seg i Herren sin Gud.

  • KJV1611 – Modern English

    And David was greatly distressed; for the people spoke of stoning him, because the soul of all the people was grieved, every man for his sons and for his daughters: but David encouraged himself in the LORD his God.

  • King James Version 1611 (Original)

    And David was greatly distressed; for the people spake of stoning him, because the soul of all the people was grieved, every man for his sons and for his daughters: but David encouraged himself in the LORD his God.

  • Norsk oversettelse av Webster

    David var svært engstelig, for folket talte om å steine ham, fordi sjelen til alle folket var bedrøvet, hver mann for sine sønner og døtre. Men David styrket seg i Herren sin Gud.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    David var i stor nød, for folket ønsket å steine ham, siden alle var bitre til sinns over sine sønner og døtre. Men David styrket seg i Herren, sin Gud.

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    David var svært bekymret fordi folket snakket om å steine ham; hele folket var bedrøvet, hver for sine sønner og døtre. Men David styrket seg i Herren sin Gud.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    And David{H1732} was greatly{H3966} distressed;{H3334} for the people{H5971} spake{H559} of stoning{H5619} him, because the soul{H5315} of all the people{H5971} was grieved,{H4843} every man{H376} for his sons{H1121} and for his daughters:{H1323} but David{H1732} strengthened{H2388} himself in Jehovah{H3068} his God.{H430}

  • King James Version with Strong's Numbers

    And David{H1732} was greatly{H3966} distressed{H3334}{(H8799)}; for the people{H5971} spake{H559}{(H8804)} of stoning{H5619}{(H8800)} him, because the soul{H5315} of all the people{H5971} was grieved{H4843}{(H8804)}, every man{H376} for his sons{H1121} and for his daughters{H1323}: but David{H1732} encouraged{H2388}{(H8691)} himself in the LORD{H3068} his God{H430}.

  • Coverdale Bible (1535)

    And Dauid was very soroufull, for the people wolde haue stoned him: for ye soule of all the people was in greate heuynes, euery one ouer his sonnes and doughters. Neuertheles Dauid strengthed him selfe in the LORDE his God,

  • Geneva Bible (1560)

    And Dauid was in great sorowe: for the people entended to stone him, because the heartes of all the people were vexed euery man for his sonnes and for his daughters: but Dauid comforted him selfe in the Lorde his God.

  • Bishops' Bible (1568)

    And Dauid was in great cumbraunce: For the people entended to stone him, because the heartes of all ye people were vexed euery man for his sonnes and for his daughters: But Dauid toke a good courage to him in the Lorde his God,

  • Authorized King James Version (1611)

    And David was greatly distressed; for the people spake of stoning him, because the soul of all the people was grieved, every man for his sons and for his daughters: but David encouraged himself in the LORD his God.

  • Webster's Bible (1833)

    David was greatly distressed; for the people spoke of stoning him, because the soul of all the people was grieved, every man for his sons and for his daughters: but David strengthened himself in Yahweh his God.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    and David hath great distress, for the people have said to stone him, for the soul of all the people hath been bitter, each for his sons and for his daughters; and David doth strengthen himself in Jehovah his God.

  • American Standard Version (1901)

    And David was greatly distressed; for the people spake of stoning him, because the soul of all the people was grieved, every man for his sons and for his daughters: but David strengthened himself in Jehovah his God.

  • American Standard Version (1901)

    And David was greatly distressed; for the people spake of stoning him, because the soul of all the people was grieved, every man for his sons and for his daughters: but David strengthened himself in Jehovah his God.

  • World English Bible (2000)

    David was greatly distressed; for the people spoke of stoning him, because the soul of all the people was grieved, every man for his sons and for his daughters: but David strengthened himself in Yahweh his God.

  • NET Bible® (New English Translation)

    David was very upset, for the men were thinking of stoning him; each man grieved bitterly over his sons and daughters. But David drew strength from the LORD his God.

Henviste vers

  • Sal 56:3-4 : 3 I min frykt vil jeg ha tro på deg. 4 Til Gud vil jeg gi lovprisning for hans ord; i Gud har jeg satt mitt håp; jeg vil ikke frykte hva mennesker kan gjøre mot meg.
  • Sal 56:11 : 11 I Gud har jeg satt mitt håp, jeg vil ikke frykte hva mennesker kan gjøre mot meg.
  • Sal 25:17 : 17 Mitt hjertes plager er økt: fri meg fra min nød.
  • Sal 18:6 : 6 I min nød ropte jeg til Herren, og min rop nådde min Gud: Min stemme nådde hans hørsel i hans hellige tempel, og min bønn kom foran ham, til hans ører.
  • 2 Mos 17:4 : 4 Da ropte Moses til Herren og sa: Hva skal jeg gjøre med dette folket? Snart steiner de meg.
  • Sal 27:1-3 : 1 Herren er mitt lys og min frelse; hvem skulle jeg frykte? Herren er mitt livs styrke; hvem skulle jeg være redd for? 2 Når onde mennesker, ja, mine fiender, kom mot meg for å tilintetgjøre meg, snublet de og ble til skamme. 3 Selv om en hær skulle slå leir mot meg, frykter ikke mitt hjerte. Om krig bryter ut mot meg, er jeg fremdeles trygg i troen.
  • Sal 40:1-2 : 1 Til dirigenten. Av David. En salme. Da jeg ventet stille på Herren, vendte han sitt hjerte mot meg og hørte mitt rop. 2 Han løftet meg opp fra et dypt gjørmehav; han satte mine føtter på en klippe og gjorde mine skritt faste.
  • Sal 116:3-4 : 3 Dødens nett var rundt meg, og underverdenens smerter holdt meg fast; jeg var fylt av trøbbel og sorg. 4 Da ba jeg til Herren og sa: Å, Herre, redd min sjel fra trøbbel.
  • Joh 8:59 : 59 Da tok de opp steiner for å kaste på ham, men Jesus skjulte seg og gikk ut av tempelet.
  • 2 Kor 1:8-9 : 8 For vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om den nød som kom over oss i Asia, at det var mer enn vi kunne bære, så vi til og med mistet håpet om livet: 9 Ja, vi selv hadde allerede fastsatt dødsdommen i oss selv, for at vi ikke skulle stole på oss selv, men på Gud som oppvekker de døde: 10 Han som frelste oss fra en så stor dødsfare, og som vi setter vårt håp til at han fortsatt skal frelse oss;
  • Sal 116:10 : 10 Jeg hadde fortsatt tro, selv da jeg sa, jeg er i stor trøbbel;
  • Sal 62:5 : 5 Min sjel, sett all din lit til Gud, for fra ham kommer mitt håp.
  • Sal 62:8-9 : 8 Sett lit til ham til enhver tid, folk; utøs deres hjerter for ham: Gud er vår trygge tilflukt. (Sela.) 9 Mennesker av lav byrd er ingenting, og menn av høy stilling er ikke som de synes; i vektskålen er de mindre enn et pust.
  • Sal 27:14 : 14 Sett din tillit til Herren; vær sterk og ta mot til deg, ja, sett din tillit til Herren.
  • Sal 34:1-8 : 1 Jeg vil prise Herren til alle tider; hans lovprisning skal alltid være i min munn. 2 Min sjel skal skryte av Herren; de fattige i ånden skal høre det og glede seg. 3 Lovpris Herren med meg; la oss ære hans navn sammen. 4 Jeg søkte Herren, og han hørte meg og befridde meg fra alle mine frykter. 5 Se opp mot ham, så skal dere stråle av glede, og deres ansikter skal ikke skamme seg. 6 Dette fattige menneskets rop nådde Herren, og han reddet ham fra alle hans trengsler. 7 Herrens engel våker alltid over dem som frykter ham, for å beskytte dem. 8 Erfar og se at Herren er god; lykkelig er den som setter sin lit til ham.
  • Hebr 13:6 : 6 Så vi kan si med frimodighet: Herren er min hjelper; jeg skal ikke frykte: hva kan et menneske gjøre meg?
  • Matt 27:22 : 22 Pilatus sier: Hva skal jeg da gjøre med Jesus, som kalles Kristus? De svarte alle: La ham bli korsfestet.
  • 4 Mos 14:10 : 10 Men hele folket truet med å steine dem. Da viste Herrens herlighet seg i sammenkomstens telt for alle Israels barns øyne.
  • 1 Sam 1:10 : 10 Med sorg i sjelen ba hun til Herren mens hun gråt bittert.
  • 2 Kong 4:27 : 27 Da hun kom til Guds mann på fjellet, grep hun om føttene hans. Gehasi prøvde å støte henne bort, men Guds mann sa: «La henne være, for hennes sjel er i nød, og Herren har skjult det for meg, ikke fortalt meg om det.»
  • Job 13:15 : 15 Sannelig, han vil gjøre ende på meg; jeg har ingen håp; men jeg vil ikke gi etter i argumentet foran ham;
  • Sal 62:1 : 1 Til den ledende musikeren. Etter Jedutun. En salme av David. Min sjel, sett all din lit til Gud, for fra ham kommer min frelse.
  • Hab 3:17-18 : 17 Selv om fikentreet ikke blomstrer, og det ikke er noen frukt på vinrankene, og arbeidet på oliventreet mislykkes, og markene gir ingen mat; og flokken er kuttet bort fra sitt hvilested, og det er ingen buskap i fjøset: 18 Likevel vil jeg glede meg i Herren, min glede vil være i min frelses Gud.
  • Rom 4:18 : 18 Som, uten grunn til håp, i tro holdt fast ved håpet, for at han skulle bli far til mange folkeslag, som det var sagt: Så skal din ætt være.
  • Rom 4:20 : 20 Likevel, han gav ikke opp troen på Guds løfte, men ble styrket i troen, og gav Gud ære.
  • Rom 8:31 : 31 Hva skal vi så si til dette? Er Gud for oss, hvem er da mot oss?
  • 2 Kor 1:6 : 6 Men om vi har trengsler, er det for deres trøst og frelse; eller om vi får trøst, er det for deres trøst, som virker ved at også dere tålmodig bærer de samme lidelser som vi lider.
  • Matt 21:9 : 9 Og folket som gikk foran og de som fulgte etter, ropte høyt: Hosianna, Davids sønn! Velsignet er han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høyeste!
  • 2 Kor 4:8 : 8 Vi har problemer rundt oss på alle sider, men vi er ikke innesperret; ting er vanskelige for oss, men vi ser en vei ut av dem;
  • 2 Kor 7:5 : 5 For da vi kom til Makedonia hadde kroppen vår ingen hvile, men vi var plaget på alle kanter; det var stridigheter utenfor og frykt inni.
  • Sal 118:8-9 : 8 Det er bedre å stole på Herren enn å sette sin lit til mennesker. 9 Det er bedre å stole på Herren enn å sette sin lit til fyrster. 10 Alle nasjoner omringer meg, men i Herrens navn skal jeg slå dem ned. 11 De omringer meg, ja, de omringer meg; men i Herrens navn skal jeg slå dem ned. 12 De omgir meg som bier, men de slokner som ild i tornebusker; for i Herrens navn skal jeg slå dem ned. 13 Du presset meg hardt for å få meg til å falle, men Herren var min hjelper.
  • Ordsp 18:10 : 10 Herrens navn er et sterkt tårn; den rettferdige løper dit og er trygg.
  • Jes 25:4 : 4 Du har vært et fast tilfluktssted for de fattige og undertrykte i deres nød, en ly fra stormen, en skygge fra heten, når de grusommes vrede er som en vinterstorm.
  • Jes 37:14-20 : 14 Da Hiskia tok imot brevet fra budbringernes hender og leste det, gikk han opp til Herrens hus, bredte det ut for Herrens åsyn 15 og ba til Herren og sa: 16 Herre, hærskarenes Gud, Israels Gud, du som troner over kjerubene, du alene er Gud over alle riker på jorden. Du har skapt himmel og jord. 17 Herre, bøy ditt øre ned og hør, åpne dine øyne, Herre, og se! Hør alle ordene som Sankeribs har sendt for å håne den levende Gud. 18 Det er sant, Herre, at Assyrias konger har lagt alle disse landene i ruiner 19 og kastet deres guder i ilden, for de var ingen guder, men menneskehenders verk, tre og stein; derfor har de ødelagt dem. 20 Men frels oss nå, Herre vår Gud, fra hans hånd, så alle kongerikene på jorden kan vite at du alene er Herren.
  • Jer 16:19 : 19 Å Herre, min styrke og mitt sterke tårn, min trygge plass på nødens dag, nasjonene vil komme til deg fra jordens ender, og si: Våre fedres arv er ikke annet enn bedrageri, til og med falske ting som ikke har noen nytte.
  • 2 Sam 17:8 : 8 Videre sa Hushai: Du kjenner din far og hans menn, de er krigere, og deres sinn er bittert, som binner i marken som har mistet ungene sine. Din far er en krigsmann, og han vil ikke hvile med folket om natten.
  • Dom 18:25 : 25 Da sa danittene til ham: Si ikke mer, ellers kan bitre menn angripe deg og koste deg livet og livet til dine folk.
  • Sal 26:1-2 : 1 Av David. Herre, vær min dommer, for min oppførsel har vært rettskaffen. Jeg har satt min lit til Herren, og jeg er ikke i fare for å vakle. 2 Prøv meg, Herre, og test meg; la ilden rense mine tanker og mitt hjerte.
  • Sal 42:5 : 5 Hvorfor er du nedslått, min sjel, og hvorfor stormer det i meg? Sett ditt håp til Gud, for jeg skal igjen prise ham, min frelser og min Gud.
  • Sal 42:7 : 7 Dyp roper til dyp ved lyden av dine fossefall; alle dine brusende bølger går over meg.
  • Sal 42:11 : 11 Hvorfor er du nedslått, min sjel, og hvorfor stormer det i meg? Sett ditt håp til Gud, for jeg skal igjen prise ham, min frelser og min Gud.
  • 1 Mos 32:7 : 7 Jakob ble svært redd og bekymret. Han delte folket, flokkene, storfeet og kamelene i to leirer.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 74%

    3 Da David og hans menn kom til byen, så de at den var nedbrent, og at deres koner, sønner og døtre var tatt til fange.

    4 Da brast David og folket som var med ham, i gråt, til de ikke hadde mer krefter til å gråte.

    5 Davids to koner, Ahinoam fra Jisre'el og Abigail, Nabals kone fra Karmel, var også tatt til fange.

  • 25 David sa til budbæreren: "Si til Joab: 'La det ikke bekymre deg, for sverdet fortærer den ene som den andre. Forsterk angrepet mot byen og innta den.'" "Sett mot i ham."

  • 71%

    7 David sa til presten Abjatar, sønn av Ahimelek: Kom hit med efoden. Og Abjatar tok efoden til David.

    8 David spurte Herren: Skal jeg forfølge denne røverflokken? Vil jeg innhente dem? Herren svarte: Forfølg dem, for du skal sikkert innhente dem og redde alt.

  • 71%

    1 Så dro David bort derfra og tok tilflukt i en trygg plass ved Adullam. Da hans brødre og hele hans fars hus hørte om det, dro de ned til ham der.

    2 Alle som hadde problemer, alle som hadde gjeld, og alle som var bitre i sjelen, samlet seg hos ham, og han ble leder for dem. Omtrent fire hundre mann sluttet seg til ham.

    3 Derfra dro David til Mispe i Moabs land og sa til Moabs konge: La min far og min mor komme og bo hos deg til jeg ser hva Gud vil gjøre for meg.

  • 71%

    1 David sa til seg selv: En dag vil jeg dø på Sauls hånd. Det eneste jeg kan gjøre er å komme meg bort til filisterland; da vil Saul oppgi håpet om å finne meg i hele Israel, og slik kan jeg unnslippe ham.

    2 Så dro David og de seks hundre mennene som var med ham til Akisj, sønn av Maok, kongen i Gat.

  • 70%

    12 Så vendte Davids unge menn tilbake og fortalte ham alt hva Nabal hadde sagt.

    13 Da sa David til sine menn: Spenn sverdene på dere, hver eneste en. Og de spente på seg sverdene, og David gjorde det samme. Rundt fire hundre menn fulgte med David, mens to hundre ble igjen for å passe på utstyret.

  • 21 Da David kom til de to hundre mennene som hadde blitt igjen ved Besorbekken fordi de var for utmattet til å følge med, gikk de ut for å møte David og folket med ham, og da David nærmet seg dem, hilste han på dem.

  • 9 Etterpå kom David ut av hulen og ropte etter Saul: Min herre kongen. Når Saul snudde seg, bøyde David seg ned med ansiktet mot jorden og viste ham respekt.

  • 23 Men David sa: Dere skal ikke gjøre slik, mine brødre, med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og overgitt denne røverflokken som kom mot oss, i vår hånd.

  • 14 David sa til Gad: Det er en vanskelig beslutning for meg å ta: la oss komme i Herrens hender, for stor er hans barmhjertighet: la meg ikke komme i menneskers hender.

  • 16 Sauls sønn Jonatan dro til David i Horesh og styrket hans hånd i Gud.

  • 30 Mens David gikk opp Oljeberget, gråt han hele veien, med hodet dekket og sine føtter uten sko; og alle folkene som var med ham dekket sine hoder og gikk gråtende opp.

  • 30 Da filisternes fyrster dro i krig, handlet David klokere enn noen av Sauls andre tjenere, slik at han ble høyt æret.

  • 69%

    2 Da spurte David Herren: Skal jeg gå og slåss mot disse filisterne? Og Herren sa til David: Gå, slå filisterne og red Ke'ila fra dem.

    3 Men Davids menn sa til ham: Selv her i Juda er vi redde. Hvordan blir det ikke da om vi går til Ke'ila mot filisternes hærer?

  • 69%

    31 Og da de hørte hva David hadde sagt, fortalte de det til Saul, og han sendte bud etter ham.

    32 Og David sa til Saul: La ikke noen miste motet på grunn av ham; jeg, din tjener, vil gå ut og kjempe mot denne filisteren.

  • 18 David tok alt tilbake som amalekittene hadde tatt med seg; han reddet også sine to koner.

  • 26 Og David sa til mennene rundt ham: Hva skal gjøres for denne mannen som overvinner denne filisteren og fjerner skammen fra Israel? For hvem er denne uomskårne filister, som har hånet den levende Guds hærer?

  • 69%

    13 Da dro David og hans menn, omtrent seks hundre i tallet, ut av Ke'ila og flyttet hvor de kunne. Og da Saul fikk vite at David hadde flyktet ut av Ke'ila, lot han være å dra dit.

    14 David holdt seg i ørkenen, på trygge steder, og ventet i fjellene i ørkenen ved Zif. Og Saul lette etter ham hver dag, men Gud ga ham ikke i Sauls hender.

  • 12 David forsto at Herren hadde stadfestet ham som konge over Israel, og at han hadde gjort kongeriket stort for sitt folk Israels skyld.

  • 17 Og David gikk ut til dem og sa: Hvis dere kommer i fred for å hjelpe meg, vil mitt hjerte være forent med deres; men hvis dere har kommet for å overgi meg til dem som søker mitt liv, selv om jeg ikke har gjort noe galt, må våre fedres Gud se det og gi dere straff.

  • 1 En sang ved festreisen. Herre, husk David og all hans nød;

  • 68%

    1 David laget en sang til Herren med disse ordene, den dagen da Herren fridde ham fra alle hans fiender og fra Sauls hånd:

    2 Han sa: Herren er min klippe, min borg og min frelser, min egen;

  • 14 David sa til ham: Fryktet du ikke å rekke ut din hånd for å drepe den salvede av Herren?

  • 7 David sa til mennene sine: For Herrens skyld, det må aldri bli sagt at jeg løftet hånden mot min herre, Herrens salvede, for Herrens hellige olje er plassert på ham.

  • 12 David tok disse ordene til hjerte og fryktet Akisj, kongen av Gat.

  • 29 Og David svarte: Hva har jeg nå gjort? Var det ikke bare et ord?

  • 3 Men folket sa: Det er bedre at du ikke drar ut, for hvis vi må flykte, bryr de seg ikke om oss, og om halvparten av oss skulle dø, betyr det ingenting for dem. Men du er verdt mer enn ti tusen av oss. Det er bedre at du er klar til å hjelpe oss fra byen.

  • 10 Etter at folket var blitt talt, ble Davids hjerte urolig. David sa til Herren: Stor har min synd vært ved å gjøre dette; men nå, Herre, vær så snill å ta bort din tjeners synd, for jeg har handlet svært tåpelig.

  • 7 David tok festningen som sin bolig, og den ble kalt Davids by.

  • 11 Da ga David og alle mennene som var med ham etter for bitter sorg;

  • 20 Så reiste David seg fra jorden, vasket seg, salvet seg og skiftet klær. Han gikk inn i Herrens hus og tilbad. Deretter gikk han hjem, og ba om mat, og han spiste.

  • 17 Da David så engelen som forårsaket ødeleggelsen blant folket, sa han til Herren: Sannelig, synden er min; jeg har gjort galt: men disse er bare får; hva har de gjort? la din hånd være mot meg og mot min familie.

  • 17 Og David sa til Gud: Var det ikke jeg som ga ordre om at folket skulle telles? Det er jeg som har syndet og gjort stor feil; men disse er bare sauer; hva har de gjort? la din hånd, Herre Gud, løftes mot meg og mot min familie, men ikke mot ditt folk for å sende sykdom over dem.

  • 6 Da Israels menn så hvilken fare de var i, (for folket var urolige,) søkte de dekning i klipper, skoger, berg og huler.

  • 13 Og David sa til Gad: Dette er en vanskelig avgjørelse for meg: la meg komme i Herrens hender, for stor er hans barmhjertighet: la meg ikke komme i menneskers hender.

  • 14 Og i alle sine gjøremål handlet David klokt, for Herren var med ham.

  • 9 Gjennom alle Israels stammer diskuterte folket og sa: Kongen har reddet oss fra våre fiender og fra filisterne; men nå har han flyktet fra landet på grunn av Absalom.

  • 24 Bli ikke redde, men la hjertet være sterkt, alle dere som setter håpet til Herren.